-
Muntlig spørsmål
Datert: 30.04.2025
Besvart: 30.04.2025 av energiminister Terje Aasland
Når det er uro internasjonalt, må vi politikere fokusere mer på det vi kan gjøre noe med. Vi må skape mer for å kunne senke skattene for folk og ta de tunge forsvarsløftene i årene som kommer. Tenk om det var én ting vi kunne gjort for å løfte verdiskapingen kraftig. Ville vi ikke da gjort det? I dag står 150 bedrifter i kø for nettilknytning, og 140 bedrifter har fått reservasjon. Den samlede kapasitetskøen på nesten 300 bedrifter utgjør et estimert økt kraftforbruk på 100 TWh i året. Til sammenligning: På fire år med Støre-regjeringen er det gitt konsesjon for ny kraft tilsvarende 0,5 TWh. Under Solberg-regjeringen økte kraftoverskuddet, og hele 16 TWh ny kraftproduksjon kom etter konsesjon. I opposisjon har Høyre foreslått en lang rekke løsninger for mer kraft, raskere nettutvikling og smidigere konsesjonsprosesser. Det er ikke akseptabelt at SMA Mineral i Rana står i kapasitetskø med banebrytende teknologi for utslippskutt. I køen finner vi industribedrifter som Alcoa, Hydro, Kronos Titan og Sydvaranger. Vi finner fiskeoppdrett, akvakultur, en rekke havner, gruveselskaper, fjernvarme, hydrogen, ammoniakk, datasentre, Avinor, legemiddelindustri, bilindustri og – ja –forsvarsindustrien, som kjent. Hvorfor lytter ikke energiministeren til disse bedriftene og deres behov for mer kraft og ønsket om å gjøre Norge mer konkurransedyktig gjennom grønn omstilling?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 30.04.2025
Besvart: 30.04.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide
Jeg vil gjerne stille et spørsmål til utenriksministeren. Det finnes ikke lenger ord som kan beskrive de brutale handlingene Israel begår i Palestina. Sykehus og helseinstitusjoner blir angrepet. Israel har blokkert absolutt all nødhjelp i strid med direkte pålegg fra den internasjonale domstolen. Palestinerne kan heller ikke dyrke sin egen mat, for ifølge en fersk rapport fra FNs nødhjelpskontor har Israel fordrevet dem fra 70 pst. av Gazas landområde og ødelagt deres matforsyning.
Utenriksministeren sier i media at det er for stille om den forferdelige situasjonen vi er vitne til i Gaza. Men så lenge Norge handler med Israel, investerer i Israel og ikke hindrer Israel fra å få tak i våpen, er vi mer enn vitner. Det viktige er hva vi foretar oss.
Siden høsten 2023 har utenriksministerens parti stemt imot over 60 forslag som Rødt har stilt alene eller sammen med andre om å foreta seg noe mot Israels rasering av Palestina. Over 60 ganger har Arbeiderpartiet gjort felles sak med Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti om å skjerme Israel mot konsekvenser. Utenriksministeren sa i sin Midtøsten-redegjørelse i fjor at vi må gjøre det vi selv har makt og mulighet til å gjøre for at dagens uholdbare situasjon ikke skal fortsette. Siden redegjørelsen har Israel brutt våpenhvilen på Gaza, intensivert sin ulovlige bosetting på Vestbredden og nektet å trekke seg ut av Syria og Libanon.
Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Hva er smertegrensen før regjeringen faktisk gjør det den selv har makt og mulighet til og støtter en boikott av Israel – eller finnes det ingen slik smertegrense?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 30.04.2025
Besvart: 30.04.2025 av energiminister Terje Aasland
Spørsmålet går til energiministeren.
Utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon må kuttes dersom vi skal vinne kampen mot klimakrisen, men vi må pålegge oljeselskapene å produsere kraften selv med flytende havvind eller gasskraft som fanger CO2-utslippet og lagrer det.
I Trøndelag står vi foran en Melkøya-sak. Det er en svært alvorlig situasjon, hvor vi kan få mangel på kraft, økte strømpriser og økt utbygging i sårbar natur og reindriftens områder – alt på grunn av at oljeselskapene vil elektrifisere plattformene langs trøndelagskysten med strøm fra land.
I fjor høst fikk rettighetshaverne på Haltenbanken lov av energiministeren til å gå videre med planene om å elektrifisere plattformene med strøm fra land. Dette har det kommet sterke advarsler mot, bl.a. fra lederen av Trøndelag Arbeiderparti, Amund Hellesø. Han frykter at forbrukerne og industrien i Trøndelag blir taperne når man tapper Trøndelag for kraft og sender den ut til plattformene.
Tirsdag skal Stortinget behandle et forslag fra SV hvor vi krever at oljeselskapene selv stiller med utslippsfri erstatningskraft til elektrifisering av sokkelen. Statsråden har anbefalt Arbeiderpartiet å stemme imot, noe de også har varslet at de kommer til å gjøre. Hvorfor mener statsråden det er riktig å tappe Trøndelag for kraft, øke strømprisene for innbyggerne og industrien i regionen, øke presset på utbyggingen i natur- og reindriftsområder og trosse de kraftige advarslene som har kommet fra ledende arbeiderpartifolk i Trøndelag?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 30.04.2025
Besvart: 30.04.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide
Da retter jeg spørsmålet til utenriksministeren.
-
Muntlig spørsmål
Datert: 30.04.2025
Besvart: 30.04.2025 av energiminister Terje Aasland
Denne siste runden minner meg litt om forrige onsdag. Da var statsminister Jonas Gahr Støre her, og det var helt umulig å skjønne hva statsministeren egentlig mente om Arbeiderpartiets eget vedtak om danmarkskablene. Det var særdeles krevende.
Norsk historie har jo vært at vi nettopp har sikret nasjonal kontroll på vannkraften. Vi har brukt det til å bygge landet. Vi har sikret nasjonal kontroll på olje- og gassressursene. Vi har tatt tøffe politiske valg, stått i det og ikke bøyd nakken for utenlandske interesser som har ønsket å styre over vår vannkraft og vår olje- og gasspolitikk. Vi har ment at det har tjent norsk industri, norske forbrukere og det norske folk.
De siste årene har det norske folk merket hvor krevende det har vært når man har bygd flere utenlandskabler. Det har skapt mer ustabilitet, høyere strømpriser og veldig mye uro. Derfor har det vært et medlemsdemokrati i Arbeiderpartiet som gjennom landsmøtet vedtok at man ikke skal fornye konsesjonen for de to danmarkskablene, man vil ikke bygge nye danmarkskabler, og det står også i landsmøtevedtaket at man ikke vil bygge flere andre utenlandskabler. Det er et veldig tydelig og klart vedtak.
Så hadde vi en sak her i stortingssalen der Arbeiderpartiet stemte imot det de var for på landsmøtet, for de ville ikke si at man ikke skulle fornye konsesjonen. Og så var statsministeren her forrige onsdag, og jeg er egentlig ganske flink til å forstå Jonas Gahr Støre, og det vil jeg tro Terje Aasland også er, men for oss som satt i salen, var det helt umulig å skjønne hva han mente: Vil regjeringen fornye konsesjonen, eller vil de ikke det?
Da gjentar jeg spørsmålet, som Espen Barth Eide ikke klarte å svare på, og som Jonas Gahr Støre ikke klarte å svare på forrige onsdag. Kanskje alle gode ting er tre. Kan Terje Aasland på vegne av regjeringen si «vi skal ikke fornye konsesjonen for de to danmarkskablene, for vi ønsker lavere og mer stabile strømpriser i Norge»?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 30.04.2025
Besvart: 30.04.2025 av energiminister Terje Aasland
Regjeringen har gjentatt i det uendelige at vi trenger mer kraft og lavere forbruk. Men etter snart fire år med Arbeiderpartiet står vi igjen med løfter, utredninger, pressekonferanser og knapt en eneste ny kilowattime inn i nettet. Regjeringen Støre har på snart fire år godkjent kun 0,5 TWh ny kraftproduksjon. Dette utgjør kun 370 kWh per dag, nok til noen få ekstra runder med tørketrommel, men langt fra tilstrekkelig for å sikre norsk industri konkurransekraft og vekstmuligheter.
Kontrasten er slående. Norges kraftoverskudd i et normalår ligger på 15 til 18 TWh, mens bedriftene i kø representerer et potensielt forbruk på rundt 100 TWh. Bedrifter som SMA Mineral, Alcoa, Hydro og mange andre venter på krafttilgang som kan skape arbeidsplasser og verdier. Denne situasjonen hemmer ikke bare næringsutvikling, men den svekker også Norges langsiktige økonomiske sikkerhet.
I stedet for å satse på løsninger som gir mer kraft, foreslår regjeringen norgespris, en strømstøtte uten kostnadsoverslag. THEMA Consulting anslår at ordningen kan koste staten over 20 mrd. kr i året mot slutten av tiåret. De pengene kunne finansiert store mengder ny kraftproduksjon.
Vi har altså en regjering som heller vil kjøpe seg tid enn å løse selve problemet, og det er ikke en ansvarlig energipolitikk. Spørsmålet mitt er om statsråden er tilfreds med å ha godkjent 0,5 TWh ny kraft på tre år, og mener han at det er bærekraftig å bruke over 20 mrd. kr i året på å subsidiere et kraftmarked som regjeringen ikke har styrt?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 30.04.2025
Besvart: 07.05.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen
Om hvorvidt regjeringen vil innhente en ny faglig vurdering av sivilbeskyttelsesloven sett opp mot Grunnloven
-
Spørretimespørsmål
Datert: 30.04.2025
Besvart: 07.05.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Om hva som er grunnen til at regjeringen ikke klarer å få ned ventetidene for pasientene ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF
-
Spørretimespørsmål
Datert: 30.04.2025
Besvart: 07.05.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Om statsråden deler bekymringen for elevenes skolehverdag, trolig lavere gjennomføring og ikke minst de samfunnsmessige omkostningene knyttet til skolenedleggelser
-
Spørretimespørsmål
Datert: 30.04.2025
Besvart: 07.05.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Om hva statsråden vil gjøre for å sikre at næringsdrift fortsatt skal være hovedregelen i fastlegeordningen i fremtiden
-
Spørretimespørsmål
Datert: 30.04.2025
Besvart: 07.05.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Om statsråden vil opprettholde det spesialpedagogiske utrednings- og observasjonstilbudet som nå utføres av lærerne på Solberg skole
-
Spørretimespørsmål
Datert: 30.04.2025
Besvart: 07.05.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Om når regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en sak om et arbeidsfradrag for unge
-
Spørretimespørsmål
Datert: 24.04.2025
Besvart: 07.05.2025 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung
Om statsråden vil gjøre noe for å bedre mobildekningen, og herunder legge press på operatørene
-
Spørretimespørsmål
Datert: 24.04.2025
Fremsatt av: Marie Sneve Martinussen (R)
Besvart: 07.05.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Om regjeringen vil slå tydelig fast at den ikke vil innføre kuttene som ligger i forslaget fremsatt av regjeringens postutvalg
-
Spørretimespørsmål
Datert: 24.04.2025
Besvart på vegne av: Næringsministeren
Besvart: 30.04.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Finland har lagt planar for etablering av 300 sokalla beredskapsbutikkar innan 2028, butikkar som skal kunne fungere sjølv om straumforsyninga er nede, ved at styresmaktene stiller med reservegeneratorar. Slik beredskapstenking der ein i større grad sikrar at ein har fleire mindre beredskapslager kringom i heile landet, bør også vurderast i Noreg, og Senterpartiet meiner det må etablerast beredskapsbutikkar tilsvarande dei ein har i Finland.
Korleis stiller statsråden seg til etablering av eit system med beredskapsbutikkar i Noreg?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 24.04.2025
Besvart: 30.04.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Nok ein gong planlegg sjukehusa i Nord-Noreg å stenge fødeavdelingar om sommaren. Gravide kvir seg og er redde for å ikkje nå fram til sjukehuset i tide. Sommaren er den travlaste tida for fødslar. Sommarstengde fødeavdelingar vil ifølgje leiar i Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup, gi auka risiko for dei gravide kvinnene. Ho viser til at brannstasjonar og akuttmottak ikkje blir sommarstengde, men fødeavdelingar stenger altså dørene.
Vil statsråden gripe inn og hindre sommarstengde fødetilbod?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 24.04.2025
Besvart: 30.04.2025 av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen
Naturskadeordningen dekker eksempelvis skade på jordbruksareal, skogbruksareal, veier som ligger utenfor fem dekar fra bolighus/hytte, broer og betongkaier. Den statlige naturskadeerstatningen dekker reparasjon av det som er skadet, tilbake til samme standard som før skaden. Etter ekstremværet «Hans» har bønder i flere regioner opplevd omfattende og langvarig saksbehandling av sin naturskade.
Hva er status på utbetaling av erstatning, og hva vil statsråden gjøre for å forbedre ordningen slik at man raskere kan behandle og gi erstatning for framtidige naturskader?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 24.04.2025
Besvart: 30.04.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Viser til skriftlig spørsmål nr. 909 (2024–2025) om synskrav for førerkort. Statsråden svarte at man trengte mer tid til å vurdere den nye forskningen, og nå har det gått over tre måneder hvor personer kanskje urettmessig står uten førerkort og har en vanskeligere hverdag.
Hva har skjedd siden jeg sist stilte spørsmål om dette, og har statsråden noe estimat på når personer som urettmessig har blitt fratatt førerkort av helsemessige årsaker, kan få ta en rettferdig prøve og bevise deres kjøreevne?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 23.04.2025
Besvart: 30.04.2025 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland
Om den nye statsråden vil vurdere sanksjoner mot Israel innenfor forskning og høyere utdanning
-
Muntlig spørsmål
Datert: 23.04.2025
Besvart: 23.04.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre
Det er en real og alvorlig ventetidskrise i norske sykehus. Ventetidene har nesten bare gjort én ting under denne regjeringen, og det er å øke. Ferske tall fra Folkehelseinstituttet viser at ventetiden for påbegynt helsehjelp har økt med 20 dager fra 2021 til samme tid i 2025. Påbegynt helsehjelp er det som ifølge regjeringen selv er en god indikator på sykehusenes evne til å håndtere pasienter som er henvist til sykehus. Altfor mange opplever å ikke få operasjonen eller behandlingen de trenger. Altfor mange går med store smerter eller plager og blir lenge borte fra jobb. Jeg tror at både statsministeren og jeg vet at det å bli syk selvfølgelig er verst for dem som er syk, men det er også vanskelig for alle rundt – barn, foreldre, søsken og venner.
Denne regjeringen har gjort ventetidsløftet til sitt viktigste helsepolitiske prosjekt. Det kan jeg forstå all den tid pasienter må vente lenger på hjelp. Etter snart ett år kan ventetidsløftet oppsummeres slik:
Da statsministeren ble utfordret på utfordringene de ansatte opplever knyttet til ventetidsløftet i Stortingets spørretime for én måned siden, svarte han ved å peke på at helseministeren har inngått bredt forankrede avtaler med dem som jobber i sykehusene, og at dette er «vår måte å jobbe på». Bare noen dager senere gikk Sykepleierforbundet ut mot ventetidsløftet og sa at de mener overtidsbruken knyttet til ventetidsløftet er ulovlig.
Hvem er det som ikke snakker sant – Sykepleierforbundet eller Arbeiderpartiet?