54. I lov 17. april 1970 nr. 21 om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere skal § 14 annet ledd oppheves.

55. I lov 5. juni 1970 nr. 35 om utlevering for å få iverksatt vedtak om frihetsinngrep truffet av myndighet i annet nordisk land gjøres følgende endringer:

§ 6 første ledd tredje punktum skal lyde:

Dersom vedkommende er lite å bebreide for oversittelse av fristen, kan retten likevel tillate prøving.

§ 6 annet ledd skal lyde:

Om anke og om saksbehandlingen ellers gjelder straffeprosesslovens regler, dog er fristen for anke 3 dager.

§ 7 tredje ledd skal lyde:

Om anke og saksbehandlingen ellers gjelder straffeprosesslovens regler.

56. I lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern gjøres følgende endringer:

§ 20 a første ledd annet og tredje punktum skal lyde:

Departementet kan forlenge denne fristen, og kan også gi oppfriskning for oversittelse av fristen. Reg­lene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 gjelder her så langt de passer.

§ 20 b fjerde punktum skal lyde:

Reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 gjelder så langt de passer.

57. I lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. skal § 73 tredje ledd første punktum lyde:

Retten skal ta avgjerd om tap av arverett etter første og andre ledd i dom.

58. I lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet skal § 46 nr. 2 lyde:

• 2. Er atomulykken skjedd utenfor riket, kan søksmål bare reises i den rettskrets der vedkommende atomanlegg her i riket ligger, eller - når saken gjelder ansvar for innehaver av atomanlegg i utlandet - i samsvar med tvisteloven § 4-3 annet ledd.

59. I lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk gjøres følgende endringer:

§ 5 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Ved overskjønn kommer tvisteloven kapittel 20 til anvendelse for behandlingen i den høyere instans.

§ 37 tredje ledd femte punktum skal lyde:

Ved overskjønn kommer tvisteloven kapittel 20 til anvendelse for behandlingen i den høyere instans.

60. I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten gjøres følgende endringer:

§ 59 skal lyde:

For odelsløysingssaker gjeld føresegnene i tvisteloven, så langt ikkje anna er fastsett i dette kapitlet.

§ 61 første ledd første punktum skal lyde:

Om stemninga gjeld føresegnene i tvisteloven § 9-2.

§ 64 annet punktum skal lyde:

I så fall held saka fram etter dei vanlege reglane i tvisteloven.

§ 65 første ledd første punktum skal lyde:

Når saka ikkje sluttar med frifinningsdom etter § 64 eller med forlik og heving, og domaren ikkje finn grunn til vidare saksførebuing med mekling, fastset han tid og stad for eit rettsmøte til førehaving av løysingssaka.

§ 69 tredje ledd skal lyde:

Har saksøkte motsegner mot løysingskravet, som ikkje er avgjorde tidlegare, held saksførehavinga fram etter dei vanlege reglane for sivile tvistar. Skal retten setjast med meddommarar, kan desse etter loddtrekning takast mellom dei som har vore skjønnsmedlemer i saka.

§ 74 tredje ledd sjuende punktum skal lyde:

Mot oversitjing av fristen etter dette stykket kan det ikkje gjevast oppfrisking.

61. I lov 20. desember 1974 nr. 68 om vegfraktavtaler gjøres følgende endringer:

§ 41 femte ledd skal lyde:

Et krav som er foreldet, kan heller ikke gjøres gjeldende overfor en saksøker eller til motregning under rettergang.

§ 42 tredje ledd skal lyde:

Ved innenriks befordring kan søksmål foruten i rettskrets hvor det etter tvisteloven kapittel 4 er verneting, også reises i rettskrets hvor godset ble overtatt til befordring eller hvor bestemmelsesstedet ligger.

§ 43 annet ledd første punktum skal lyde:

Dom, herunder fraværsdom, avsagt av domstol i en konvensjonsstat, og forlik inngått eller bekreftet for slik domstol, kan fullbyrdes her i riket når dommen eller forliket kan kreves fullbyrdet i den stat der dommen er avsagt eller forliket inngått.

§ 47 første punktum skal lyde:

Bortsett fra når krav mot saksøkeren eller motregningsinnsigelse gjøres gjeldende i søksmål om krav som grunnes på samme fraktavtale, kan søksmål om ansvar for tap, skade eller forsinket utlevering bare reises mot den første eller den siste fraktfører eller mot fraktføreren ved den del av befordringen hvorunder den hending inntraff som voldte tapet, skaden eller forsinkelsen.

62. I lov 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt gjøres følgende endringer:

§ 1 tredje ledd skal lyde:

Reglane i straffeprosesslova og tvisteloven om innkalling og avhøyr av vitne gjeld tilsvarande, når ikkje anna følgjer av denne lova.

§ 3 skal lyde:

Ingen må påleggast å gje vitneforklaring i strid med reglane i straffeprosessloven §§ 117 til 125 eller tvisteloven kapittel 22 (jf likevel barnelova § 21), eller med lovgjevinga i det landet der vitnet er busett.

§ 4 annet ledd skal lyde:

Reglane i straffeprosesslova § 115 første ledd og tvisteloven § 24-5 første alternativ, om avhenting av vitne som ikkje møter, kan ikkje brukast mot vitne så lenge det oppheld seg utanfor Norge.

§ 7 femte ledd skal lyde:

Fastsetting av godtgjersle etter denne lova kan ankast til høgare domstol etter reglane i rettshjelpsloven § 27.

§ 8 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Ein part som ikkje møter og som oppheld seg her i landet, kan avhentas etter reglane i tvisteloven § 23-1 fjerde leden.

§ 8 fjerde ledd skal lyde:

Elles gjeld reglane om partar i tvisteloven og barnelova tilsvarande.

63. I sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 gjøres følgende endringer:

§ 20 nr. 2 annet punktum skal lyde:

Tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 får tilsvarende anvendelse.

§ 50 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 får tilsvarende anvendelse.

64. I lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere m.v. gjøres følgende endringer:

§ 17 nr. 3 skal lyde:

• 3. Kjennelsen kan ankes i samsvar med reglene i straffeprosessloven kapittel 26. Fristen for å anke kjennelsen er 3 dager. Anke har alltid oppsettende virkning.

§ 19 nr. 2 fjerde punktum skal lyde:

Kjennelse om bruk av tvangsmidler kan ankes etter straffeprosessloven kapittel 26.

§ 20 nr. 1 fjerde punktum skal lyde:

Rettens kjennelse om bruk av tvangsmidler kan ankes etter reglene i straffeprosessloven kapittel 26.

65. I lov 10. juni 1977 nr. 71 om anerkjennelse og fullbyrding av nordiske dommer på privatrettens område skal § 8 nr. 1 bokstav c lyde:

• c) en vernetingsavtale som ikke fyller kravene i tvisteloven § 4-6, såframt avgjørelsen gjelder en saksøkt som på avtaletidspunktet hadde alminnelig verneting i Norge og framleis har det.

66. I lov 10. juni 1977 nr. 73 om jernbaneansvar (jernbaneansvarsloven) skal § 7 lyde:

Søksmål kan reises i rettskrets hvor det er verneting etter tvisteloven kapittel 4 II, og dessuten i rettskrets på avreise- eller bestemmelsesstedet.

67. I lov 28. april 1978 nr. 18 om behandling av forbrukertvister gjøres følgende endringer:

§ 11 første ledd annet punktum skal lyde:

Er en sak for domstolene stanset etter § 15 annet ledd, må prosesskriv med begjæring om fortsettelse avgis innen samme frist.

§ 11 annet ledd skal lyde:

Stevning, eventuelt prosesskriv, sendes Forbrukertvistutvalget som videresender dokumentet til ting­rett.

§ 11 fjerde ledd skal lyde:

Ved oversittelse av fristen i første ledd kan Forbrukertvistutvalget etter reglene i forvaltningsloven § 31 vedta at saken tas til (fortsatt) behandling i ting­retten. Vedtaket om fristoversittelsen kan ankes til tingretten.

§ 12 skal lyde:

§ 12. Gjenåpning.

Reglene om gjenåpning i tvisteloven kapittel 31 gjelder tilsvarende for saker ved Forbrukertvistutvalget i den utstrekning de passer.

68. I lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner skal § 4 tredje ledd lyde:

Anerkjennelsesspørsmålet kan også avgjøres av domstolene etter reglene i ekteskapsloven kapittel 5.

69. I lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift skal § 27 tredje ledd lyde:

Rettens leder skal snarest mulig foreta befaring etter at krav om skjønn er innkommet. Med på befaringen skal være representant fra vedkommende kommune og reindriftsetaten, for å bistå rettens leder med faglige vurderinger. Om mulig skal også lederen i vedkommende reinbeitedistrikt være med, foruten den som har krevet skjønn. Er det åpenbart at det ikke er skjedd noen skade voldt av rein kan rettens leder avvise saken av eget tiltak.

70. I lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer gjøres følgende endringer:

§ 10 nr. 3 skal lyde:

• 3. Dersom skyldneren har forlatt landet etter at fordringen oppsto, og fordringshaveren bare kan avbryte foreldelse ved skritt etter § 23, inntrer foreldelse tidligst 1 år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om at skyldneren igjen har alminnelig verneting her i riket, eller om at foreldelsen kan avbrytes ved andre skritt enn etter § 23.

§ 15 nr. 1 nytt fjerde punktum skal lyde:

Foreldelse avbrytes også ved at fornærmede begjærer at påtalemyndigheten fremmer kravet i straffesak etter straffeprosessloven § 427.

§ 15 nr. 2 ny bokstav c skal lyde:

• c) når fornærmede fremmer krav til pådømmelse i straffesak etter straffeprosessloven § 428.

§ 15 nr. 3 første og annet punktum skal lyde:

Er det avtalt at tvist om en fordring skal avgjøres ved voldgift, avbrytes foreldelse når voldgiftsak er innledet etter voldgiftsloven § 23. Er det ellers hjemmel for annen særskilt avgjørelsesmåte, avbrytes foreldelse ved at fordringshaveren gjør det som fra dennes side trengs for å sette saken i gang.

Nåværende § 15 nr. 3 annet punktum blir tredje punktum.

Ny § 15 a skal lyde:

§ 15 a. (Gruppesøksmål)

(1) Ved stevning i gruppesøksmål avbrytes foreldelsen for de krav som faller innenfor rammen av søksmålet. Godkjennes ikke gruppesøksmålet, får avbrytelsen bare virkning for krav hvor det innen én måned etter at avvisningskjennelsen er endelig, er tatt nytt skritt til avbrytelse av foreldelsesfristen.

(2) Ved godkjenning av gruppesøksmål avbrytes foreldelsen for krav som omfattes av godkjenningen, om avbrytelse ikke allerede har skjedd etter første ledd. I gruppesøksmål etter tvisteloven § 35-6 blir avbrytelsen bare virksom dersom fordringshaveren registreres som gruppemedlem.

(3) For den som trer ut som gruppemedlem, fortsetter foreldelsesfristen å løpe fra det tidspunkt retten mottar melding om uttreden.

§ 19 nr. 1 skal lyde:

• 1. Er forfølgning i samsvar med §§ 15 eller 16 nr. 1 i rett tid innledet mot en av flere skyldnere, skal fordringen anses rettidig påtalt overfor de øvrige når fordringshaveren, før foreldelse er inntrådt, har gitt dem varsel om forfølgningen på den måten som er fastsatt i tvisteloven § 15-9, og senere forfølger sin fordring mot vedkommende innen 1 år etter at saken er avsluttet ved forlik, dom eller på annen måte.

§ 22 nr. 1 nytt femte punktum skal lyde:

Når fornærmede trekker sin begjæring om å få pådømt krav i straffesak, varer virkningen av rettidig påtale etter § 15 i ett år fra fornærmede meddelte domstolen eller påtalemyndigheten om tilbaketrekkingen.

71. I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. gjøres følgende endringer:

§ 6 b tredje og fjerde ledd skal lyde:

I saker etter § 6 første, andre og tredje ledd der både skjønnsmedlemer frå skjønnsmedlemutvalet og jordskiftemeddommarar frå jordskiftemeddommarutvalet tek del, jf. § 9 siste ledd første, andre og tredje punktum, skal alle ha godtgjersle etter reglane for skjønnsmedlemer, jf. lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 20 a.

Ved krav om skjønn etter § 6 første, andre og tredje ledd gjeld tvisteloven §§ 18-1 og 18-2.

§ 9 første ledd skal lyde:

I den einskilde saka er jordskifteretten samansett av ein jordskiftedommar som leiar og 2 oppnemnde jordskiftemeddommarar, og jordskifteoverretten av ein jordskifteoverdommar som leiar og 4 oppnemnde jordskiftemeddommarar.

§ 9 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Jordskiftedommaren nemner opp jordskiftemeddommarane frå dei utvala som er nemnde i § 8, ubunden av kommunegrensene.

§ 9 sjette ledd første punktum skal lyde:

Når nokon av dei oppnemnde ikkje møter, eller ikkje kan gjere teneste, og heller ikkje nokon av dei oppnemnde varamedlemmer kan kome tilstades på rimeleg tid, kan jordskiftedommaren nemne opp andre for møtet.

§ 11 første punktum skal lyde:

Første gongen nokon gjer teneste som jordskiftemeddommar, skal jordskiftedommaren gjere han kjend med dei pliktene ein jordskiftemeddommar har.

§ 12 annet ledd skal lyde:

Jordskiftedommaren kan avvise kravet av eige tiltak etter reglane i tvisteloven § 16-5.

§ 13 første ledd første punktum skal lyde:

Jordskiftedommaren fastset kva tid saka skal behandlast på åstaden.

§ 15 annet punktum skal lyde:

Retten kan sette frist for partane til å leggje fram dei endelege krava sine, jf. tvisteloven § 9-16.

§ 17 fjerde ledd skal lyde:

Dommen skal grunngivast i samsvar med tvisteloven § 19-6.

§ 17 b annet ledd skal lyde:

Reglane om dommar, orskurder og andre rettslege avgjerder i tvisteloven kapittel 19 I-III gjeld tilsvarande for vedtak, med unntak av § 19-4 femte ledd og § 19-5.

§ 18 første punktum skal lyde:

Partar og vitne har plikt til å møte og forklare seg i samsvar med reglane i tvisteloven kapittel 22-24.

§ 22 første ledd skal lyde:

Partane skal få melding om avgjerder under saka. Dommar, orskurder og vedtak som vert sett til påanke, skal forkynnast.

§ 22 tredje ledd første punktum skal lyde:

For rettsboka og føringa av den gjeld reglane i tvisteloven kapittel 13 II og 14.

§ 24 skal lyde:

Så snart råd er etter at saka er rettskraftig, skal jordskiftedommaren ta eit rettskjent utdrag av rettsboka og få dette tinglyst. Alt av varig verdi skal takast med i utdraget. Dersom det er oppretta nye matrikkeleiningar i saka, må dette vere ført inn i matrikkelen før utdraget blir sendt til tinglysing. Etter tinglysinga skal utdraget oppbevarast på jordskiftekontoret.

Så snart saka er rettskraftig, skal jordskiftedommaren gi melding til kommunen i samsvar med lov om eigedomsregistrering.

Når jordskiftedommaren finn grunn til det, kan melding om reglar i medhald av §§ 23 og 60, avgjerd etter § 62 siste ledd og om anna som gjeld rettshøva i skiftefeltet, tinglysast på dei eigedomane det gjeld. Det same gjeld når eit avslutta jordskifte ikkje trår i kraft på grunn av anke.

§ 29 tredje ledd skal lyde:

I samband med jordskifte kan jordskiftedom­maren gi attest for samanslåing i samsvar med lov om eigedomsregistrering § 18.

§ 60 annet ledd første punktum skal lyde:

Blir dom etter § 17 anka til lagmannsrett etter at jordskiftet er avslutta, kan jordskiftedommaren endre vedtak som nemnt i første ledd i tida fram til ankesaka er endeleg avgjort, når føremålet for reglane har falle bort eller kan oppnåast på annan måte enn opphavleg fastsett.

§ 61 annet ledd annet punktum oppheves. Nåværende tredje til sjette punktum blir annet til femte punktum. Tredje til femte punktum skal lyde:

Det same gjeld for vedtak etter § 62 fjerde og femte ledd i saker der jordskifteretten held skjønn etter § 6 første til tredje ledd. I saker som nemnt i § 6 b andre ledd første punktum, kan rettsbruken, sakshandsaminga og erstatningsutmålinga ankast til lagmannsretten. Andre avgjerder av jordskifteretten i saker som nemnt i § 6 første til fjerde ledd, kan berre ankast etter tredje ledd.

§ 61 tredje ledd innledningen skal lyde:

Desse avgjerdene kan ankast til lagmannsretten:

§ 61 tredje ledd bokstav c skal lyde:

• c) Avgjerd om godtgjersle til vitne og sakkunnige m.m. som etter særleg lovregel kan ankast til høgare domstol.

§ 61 tredje ledd bokstav e og f skal lyde:

• e) Avgjerd i spørsmål om oppfrisking mot fristforsøming.

• f) Avgjerd om gjenopning etter § 73 første ledd.

§ 61 tredje ledd bokstav h skal lyde:

• h) Andre avgjerder om saksbehandlinga eller rettsbruken som jordskifteretten i særlege høve fastset kan ankast særskilt.

§ 61 nytt femte ledd skal lyde:

Lagmannsretten skal behandle anke etter andre ledd etter tvisteloven § 29-16 og anke etter tredje ledd etter tvisteloven § 29-15.

§ 62 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde til sjette ledd blir tredje til femte ledd. Tredje ledd skal lyde:

Avgjerder som nemnt i § 61 tredje ledd kan ankast straks. Opplysning om dette, om frist etter § 63 første ledd og at avgjerda ikkje kan ankast seinare, skal takast inn i avgjerda.

§ 63 annet ledd oppheves. Nåværende tredje til sjette ledd blir annet til femte ledd. Annet og tredje ledd skal lyde:

Anke skal givast inn til den jordskifteretten som har tatt den avgjerda som anken gjeld. Jordskiftedommaren skal snarast råd gjere alle interesserte partar kjende med anken.

For anke til lagmannsrett gjeld elles tvisteloven kapittel 29, så langt reglane høver.

§ 64 skal lyde:

Slutting eller iverksetting av jordskiftet må utsettast dersom det i rett tid er anka etter § 61 andre ledd første til fjerde punktum eller etter § 61 fjerde ledd. Overjordskifte kan ikkje fremmast så lenge anke til lagmannsrett som nemnt i første punktum, ikkje er endeleg avgjort.

Om anke etter § 61 tredje ledd skal ha oppsetjande verknad på same måten, skal avgjerast etter tvisteloven § 19-13 andre og tredje ledd.

§ 65 første ledd skal lyde:

Så snart råd er etter at anke til lagmannsrett er endeleg avgjort, skal jordskifteretten halde fram med eller ta opp att og gjere om skiftet i den mon det følgjer av den endelege avgjerda.

§ 70 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Orskurdene som har ført til vedtak om tilbakevising, får rettskraft om dei ikkje blir anka innan fristen er ute.

§ 71 første ledd annet og nytt tredje punktum skal lyde:

Dommar og rettsfastsettande vedtak etter § 17 a kan ankast til lagmannsretten. For andre avgjerder i jordskifteoverretten gjeld reglane i § 61 tredje ledd tilsvarande.

§ 71 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir annet ledd. Annet og nytt tredje ledd skal lyde:

Om fristar, frå kva tid det er høve til anke og om saksbehandlinga gjeld same reglar som for anke i samband med jordskifte.

Lagmannsretten skal behandle anke etter første ledd første og andre punktum etter tvisteloven § 29-16 og anke etter første ledd tredje punktum etter tvisteloven § 29-15.

§ 73 første og annet ledd og tredje ledd første punktum skal lyde:

Avgjerder teke av jordskifteretten eller jordskifteoverretten kan bli gjenopna etter reglane i tvisteloven kapittel 31.

Vidare kan eit jordskifte bli gjenopna dersom føresetnader som er lagde til grunn for skiftet, blir endra på ein slik måte at avgjerande tiltak i skifteplanen ikkje kan gjennomførast og det er tvillaust at vilkåret i § 3 bokstav a ikkje er oppfylt for minst ein part. Det kan likevel ikkje krevjast gjenopning etter dette leddet når fristen etter § 59 for gjennomføring av tiltaket er ute.

Jordskifteretten utfører dei endringar som gjenopning etter første og andre ledd fører med seg.

§ 74 fjerde ledd annet og nytt tredje punktum skal lyde:

For anke til lagmannsrett gjeld reglane i lov 17. desember 1982 nr. 86 § 8 tilsvarande. Når anken etter denne lov skal behandlast etter reglane for anke over dommar, gjeld same lov § 8 første ledd tredje punktum.

§ 74 sjette ledd første punktum skal lyde:

For krav om gjenopning skal ein betale 5 gonger rettsgebyret.

§ 75 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Blir krav om gjenopning tatt til følgje, skal kostnadene utliknast på partane etter nytten av heile skiftet.

§ 81 første ledd skal lyde:

Vederlag for kostnader til sakkunnig hjelp i tvistar blir avgjorde etter reglane i tvisteloven kapittel 20.

§ 81 annet ledd tredje punktum skal lyde:

I sak etter § 6 første, andre eller tredje ledd gjeld lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker §§ 42, 54-54 b og 58 ved avgjerd i jordskifteretten og ved anke jf. § 61.

§ 87 annet punktum skal lyde:

Ved anke gjeld reglane i § 61 andre og fjerde ledd.

§ 97 første ledd første punktum skal lyde:

Etternemnde reglar i tvisteloven gjeld i jordskifte-, rettsutgreiingssaker og grensegangssaker, enten

• a) på tilsvarande måte så langt dei høver, for kapittel 2 og 3, § 4-5 første ledd, kapittel 8 I, § 9-6 første og andre ledd, § 9-16, kapittel 11, § 13-3, § 15-2 første ledd bokstav b, §§ 15-6 til 15-8, kapittel 16 I og III, § 18-1, kapittel 19, kapittel 21-28, § 29-6 og § 29-10 første ledd, eller

• b) slik det er vist til i ymse paragrafar i loven her, for § 9-16, kapittel 13 II og 14, § 16-5, §§ 18-1 og 18-2, kapittel 19 I-III, kapittel 20, kapittel 22-24, kapittel 29 og kapittel 31.

§ 97 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

I dei same sakene gjeld lov 14. mai 2004 nr. 25 om voldgift kapittel 9 tilsvarande så langt dei høver.

§ 97 annet ledd skal lyde:

For rettsutgreiingssak og grensegangssak etter kap. 11 gjeld også tvisteloven § 18-2.

72. I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant skal § 6-4 tredje ledd femte punktum lyde:

I så fall kan retten også fastsette en godtgjørelse for skjønnsmedlemmene som fraviker fra de satsene som ellers gjelder ved skiftetakst.

73. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) skal § 3-13 nr. 3 bokstav b lyde:

• b. som vitneprov eller dokumenttilgang under rettergang.

74. I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende endringer:

§ 16 første ledd nr. 2 skal lyde:

• 2. for den et tvangstiltak retter seg mot i saker om overprøving av administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren etter tvisteloven kap. 36.

§ 23 første ledd skal lyde:

Dersom en part som har fri rettshjelp, vinner saken, skal saksomkostninger etter tvisteloven kap. 20 i tilfelle tilkjennes det offentlige i den utstrekning det er nødvendig for å dekke utgiftene til fri rettshjelp.

§ 27 skal lyde:

§ 27. Anke

Avgjørelser etter denne lov som er truffet av en domstol, kan ankes til overordnet domstol. Avgjørelser truffet av Arbeidsretten kan ikke ankes. Avgjørelser truffet av Trygderetten kan ankes til Borgarting lagmannsrett.

For anke etter første ledd gjelder reglene i tvistemålsloven og domstolloven dersom ikke annet følger av paragrafen her.

For den som har fått underretning om avgjørelsen, er fristen for å erklære anke én måned fra den dag vedkommende mottok underretningen. For andre er fristen én måned fra den dag da vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen, men likevel ikke utover tre måneder fra det tidspunkt avgjørelsen ble truffet.

Domstolen skal tilrettelegge saken for ankedomstolen og gi slik redegjørelse for saken som er nødvendig for ankedomstolen.

Om dekning av sakskostnader av det offentlige gjelder forvaltningsloven § 36 første ledd og tredje ledd første og annet punktum tilsvarende.

75. I lov 6. mars 1981 nr. 5 om barneombud skal § 4 tredje ledd første punktum lyde:

Reglene i tvisteloven §§ 22-1, 22-2, 22-4 til 22-11 får tilsvarende anvendelse for Ombudets rett til å kreve opplysninger.

76. I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern om forurensninger og om avfall (Forurensnings­loven) skal § 64 første ledd første punktum lyde:

Søksmål om erstatning eller krav som gjelder fast eiendom kan samlet reises i enhver rettskrets hvor det er verneting for ett av kravene, såfremt grunnlaget for kravene er det samme eller vesentlig likeartet.

77. I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre gjøres følgende endringer:

§ 14 skal lyde:

For farskapssaker gjeld reglane i dette kapittel, domstolloven og tvisteloven.

§ 15 skal lyde:

Saka skal reisast ved det alminnelege vernetinget til barnet. Lever ikkje barnet eller bur det utanfor riket, skal saka reisast ved det alminnelege vernetinget til mora. Er også ho død eller busett utanfor riket, skal saka reisast ved det alminnelege vernetinget til den oppgjevne faren.

§ 17 tredje ledd skal lyde:

Kjem det fram opplysningar som tyder på at nokon annan kan vere faren, skal retten ved prosesskriv gjere han til saksøkt.

§ 19 annet ledd oppheves.

§ 21 tredje ledd skal lyde:

I farskapssaker kan ingen nekte å svare på spørsmål fordi svaret kan føre til vesentleg tap av sosialt omdøme eller anna vesentleg velferdstap for vedkomande, jf. tvisteloven § 22-9.

§ 24 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Elles gjeld tvangsfullbyrdelsesloven § 13-8 på tilsvarande måte.

I § 28 skal overskriften lyde:

Særreglar for ankesaker

§ 28 annet ledd oppheves.

§ 28 a skal lyde:

§ 28 a. Særreglar om gjenopning

Dersom det ikkje låg føre ein DNA-analyse i saka, kan ei rettskraftig avgjerd krevjast gjenopna utan omsyn til vilkåra i tvisteloven§§ 31-3 til 31-6. Vert det kravd gjenopning, skal retten gje pålegg om blodprøve og DNA-analyse. Når DNA-analysen ligg føre, gjeld regelen i § 25 første stykket.

I andre farskapssaker gjeld ikkje fristen i tviste­loven § 31-6 andre stykket for å krevje gjenopning av saka.

Nytt kapittel 4 A skal lyde:

Kapittel 4 A. Rettargang i andre slektskapssaker enn farskapssaker.

§ 29 a. Verkeområdet og tilhøvet til allmenne rettargangsreglar

Reglane i dette kapitlet gjeld sak for domstolane om ein slektskap i rett opp- eller nedstigande line (slektskapssak), anna enn farskap.

I ei slektskapssak kan andre tvistar berre takast opp når dei følgjer av slektskapen eller slektskapssaka.

Reglane i domstolloven og tvisteloven gjeld så langt ikkje anna er sagt.

§ 29 b. Kven som kan vere part i slektskapssak

Berre dei som det er påstått er i slekt, kan reise slektskapssak seg imellom. Saka må reisast mot den eller dei som er påstått nærast i slekt.

For å vareta offentlege interesser har fylkestrygdekontoret rett til å møte i ei slektskapssak og til å anke eller krevje gjenopning av saka. Retten skal gje melding til fylkestrygdekontoret om saka og om nokon av partane ikkje møter.

Dersom nokon som påstår å vere lengre ute i slekt har reist sak, har livsarvingane etter ein slektning som ikkje lenger er i live, rett til å gå inn i saka og til å anke eller krevje gjenopning av saka.

Døyr ein part før dom er sagt, kan dei næraste slektningane i rett opp- eller nedstigande line til den avlidne halde fram med saka. Døyr ein part etter at dom er sagt, kan dei som er nemnde i første punktum, dødsbuet eller arvingar om dommen rører ved interessene deira, anke eller krevje at saka vert gjenopna.

§ 29 c. Stillinga til verja

Verja kan ikkje reise slektskapssak for ein umyndig som har fylt 15 år, utan samtykke frå den umyndige med mindre den umyndige er alvorleg psykisk sjuk eller utviklingshemma.

§ 29 d. Utvida rettskraft

Rettskraftig dom i ei slektskapssak gjeld for og mot alle og skal leggjast til grunn i alle høve der slektskapen har noko å seie.

Er saka reist mellom nokon som det er påstått er lengre ut i slekt, gjeld dommen berre mot ein nærare slektning eller livsarvingane hans eller hennar dersom vedkommande er gått inn i saka eller varsla om ho.

Det same gjeld for den som sjølv krev å vere forelder eller den som slektskapssaka gjeld.

§ 29 e. Gjenopning

Fristen for gjenopning av saka etter tvisteloven § 31-6 andre ledd gjeld ikkje i slektskapssaker.

§ 55 tredje ledd skal lyde:

Saka må bringast inn for den fylkesmannen der barnet har alminneleg verneting på den tida saka vert reist.

§ 57 første og annet punktum skal lyde:

Sak etter § 56 må reisast for den domstolen der barnet har alminneleg verneting på den tida saka vert reist. Dersom saka gjeld søsken med ulikt alminneleg verneting, kan felles sak for barna reisast der eitt av barna har alminneleg verneting.

§ 59 tredje ledd skal lyde:

Domstolloven og tvisteloven gjeld for retten si handsaming av saker etter kapitlet her, så langt ikkje anna følgjer av reglane her.

Overskriften til § 62 skal lyde:

Anke over avgjerder under saksførebuinga

§ 62 første ledd første punktum skal lyde:

Rettens val av tiltak etter § 61 første stykket kan ikkje ankast.

78. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:

§ 3 tredje ledd skal lyde:

De krav som er nevnt i første og annet ledd anses som sivile krav og behandles etter reglene i kap 29.

§ 6 nr. 1 skal lyde:

• 1) anke i saker som er behandlet ved tingretten og

§ 6 nr. 2 oppheves. Nåværende nr. 3 blir nr. 2.

§ 7 nytt annet punktum skal lyde:

Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres av Høyesteretts ankeutvalg.

§ 8 skal lyde:

Med samtykke av Høyesteretts ankeutvalg kan en anke over dom som hører under lagmannsrett, bringes direkte inn for Høyesterett når anken gjelder et spørsmål av betydning utenfor den foreliggende sak, eller det er særlig viktig å få saken hurtig avgjort.

Søknad om samtykke fremsettes sammen med ankeerklæringen og sendes med sakens dokumenter til ankeutvalget. Før samtykke gis, skal motparten ha fått adgang til å uttale seg.

§ 9 oppheves.

§ 13 første ledd tredje punktum skal lyde:

En avgjørelse om å foreta eller unnlate forening av forfølging mot samme person for flere straffbare handlinger kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.

§ 30 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Ved dom avgjøres også anke over dom når saken ikke blir avvist, eller når anken ikke blir avvist eller nektet fremmet.

§ 31 annet ledd skal lyde:

Bare protokollføreren har adgang til å overvære rådslagningen og stemmegivningen om ikke rettens leder gir særlig tillatelse til andre som av hensyn til sin juridiske utdanning eller av liknende grunner ønsker å være til stede.

§ 32 skal lyde:

Lederen leder forhandlingene, stiller spørsmålene og teller opp stemmene. Avstemningen foregår muntlig i den rekkefølge lederen fastsetter.

En dommer som er blitt overstemt, skal ta del i de følgende avstemninger som saken gir grunn til, om ikke annet er bestemt ved lov.

I Høyesterett foregår stemmegivningen offentlig i den orden rettens leder bestemmer. Lederen stemmer alltid sist. Hver av dommerne grunngir den avgjørelsen han stemmer for.

§ 39 tredje ledd første punktum skal lyde:

Rettens leder skriver dommen, om ikke retten bestemmer noe annet.

§ 43 første ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:

Etter at det har vært holdt rådslagning og stemmegivning etter § 31, kan retten enstemmig beslutte at bare rettens leder behøver å være til stede når dommen blir avsagt. I så fall underskrives dommen av de øvrige dommerne før rettens leder avsier dommen ved underskriving eller avlesing.

§ 47 skal lyde:

Mot beslutninger etter §§ 44-46 kan anke bare erklæres på grunn av feil ved saksbehandlingen eller fordi en retting går videre enn loven hjemler.

Når det er begjært retting etter §§ 44 eller 45, løper ingen frist for anke over dommen før spørsmålet er avgjort. Er det anket, skal den overordnede domstol underrettes.

Er det foretatt retting etter § 45, løper en ny frist for anke over dommen. Dette skal siktede gis opplysning om når rettingen blir forkynt.

§ 52 annet ledd skal lyde:

Retten sørger for at en kjennelse snarest mulig blir meddelt siktede eller andre som den angår. Er det adgang til anke, skal retten gi vedkommende opplysning om frist og fremgangsmåte.

§ 52 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:

Forsvareren kan anke avgjørelsen på den siktedes vegne.

§ 67 første ledd skal lyde:

Politiet kan etterforske og reise siktelse i alle saker, herunder begjære rettens avgjørelse om bruk av tvangsmidler etter kap 14-17 og anke slike avgjørelser.

§ 68 første ledd skal lyde:

Den myndighet som har besluttet tiltale, gjør vedtak om anke over dom.

§ 68 fjerde og femte ledd skal lyde:

Anke mot kjennelse om avvisning erklæres av den som har myndighet til å anke en dom. Den som utfører saken, erklærer anke over øvrige kjennelser og beslutninger.

Riksadvokaten gjør vedtak om å begjære gjenåpning.

§ 74 sjette ledd skal lyde:

Ellers kan en forfølging bare tas opp på ny ved omgjøring av overordnet myndighet etter § 75 annet ledd, ved avgjørelse i klagesak etter § 59 a eller når vilkårene for gjenåpning er oppfylt.

§ 78 annet ledd annet punktum skal lyde:

Rettens fastsetting kan ankes etter reglene i rettshjelploven § 27.

§ 88 første ledd første punktum skal lyde:

Dersom en siktet som er stevnet i samsvar med § 42 annet ledd jf domstolloven § 159 a eller § 86 og § 87 første eller tredje ledd, uteblir fra rettsmøtet eller fra fremmøteforkynnelsen uten at det er opplyst at han har gyldigfravær, kan retten beslutte at han skal pågripes for straks å fremstilles eller for å holdes fengslet inntil han kan bli fremstilt.

§ 91 første ledd og annet ledd første punktum skal lyde:

Rettens leder spør siktede om han er villig til å forklare seg og oppfordrer ham i så fall til å forklare seg sannferdig.

Siktede avhøres først av rettens leder.

§ 93 annet ledd skal lyde:

Nekter siktede å svare, eller forklarer han seg forbeholdent, kan rettens leder gjøre ham oppmerksom på at dette kan bli ansett for å tale mot ham.

§ 107 c fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Advokaten skal videre gis adgang til å uttale seg om sivile krav som tilkommer fornærmede også når kravet fremmes av påtalemyndigheten.

§ 112 skal lyde:

Vitne som antar at det har gyldig fraværsgrunn, skal uten ugrunnet opphold meddele dette til retten.

§ 115 første ledd første punktum skal lyde:

Retten kan bestemme at et vitne som uteblir eller forlater rettsstedet uten gyldig fravær, skal avhentes til samme eller senere rettsmøte.

§ 115 tredje ledd første punktum skal lyde:

Er det grunn til å frykte at et vitne vil utebli uten gyldig fravær fra en hovedforhandling som han er lovlig innkalt til, og uteblivelse vil føre til en ikke uvesentlig forsinkelse av saken, kan retten straks treffe beslutning etter første ledd.

§ 118 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Denne redegjørelsen skal meddeles partene.

§ 121 første punktum skal lyde:

Selv om forholdet ikke går inn under § 119, kan retten frita et vitne for å svare på spørsmål om noe som er blitt betrodd det under sjelesorg, sosialt hjelpearbeid, medisinsk behandling, rettshjelp i medhold av domstolloven § 218 annet ledd eller liknende virksomhet.

§ 123 første ledd skal lyde:

Et vitne kan nekte å svare på spørsmål når svaret vil kunne utsette vitnet eller noen det står i slikt forhold til som nevnt i § 122 første eller annet ledd for straff. Retten kan likevel pålegge et vitne å forklare seg når det er rimelig etter en samlet vurdering av sakens art, forklaringens betydning for sakens opplysning og følgene for vitnet av å gi forklaring. Retten kan frita for forklaring ved vesentlig tap av sosialt omdømme eller vesentlig velferdstap av annen art for vitnet eller noen av dets nærmeste etter § 122 første eller annet ledd når det ut fra en vurdering av sakens art, forklaringens betydning for sakens opplysning og forholdene ellers ville være urimelig å pålegge vitnet å forklare seg.

§ 125 første, annet og tredje ledd skal lyde:

Redaktøren av et trykt skrift kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller kilde for opplysninger i det. Det samme gjelder spørsmål om hvem som er kilde for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet.

Samme rett som redaktøren har andre som har fått kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri.

Når vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysningen gis og den er av vesentlig betydning for sakens oppklaring, kan retten etter en samlet vurdering likevel pålegge vitnet å oppgi navnet. Dersom forfatteren eller kilden har avdekket forhold som det var av samfunnsmessig betydning å få gjort kjent, kan vitnet bare når det finnes særlig påkrevd pålegges å oppgi navnet.

§ 125 femte ledd skal lyde:

Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for kringkastingssjef og for medarbeidere i kringkasting eller annen medievirksomhet som i hovedtrekk har samme formål som aviser og kringkasting.

§ 128 første ledd første punktum skal lyde:

Før avhøringen skal rettens leder formane vitnene til å forklare den fulle sannhet uten å skjule noe.

§ 130 skal lyde:

Rettens leder spør vitnet om navn, fødselsdato, stilling, bopel og forhold til siktede og fornærmede. Er det særlig grunn til det, spørres vitnet også om andre omstendigheter som kan ha innflytelse på bedømmelsen av forklaringen.

I stedet for bopel kan vitnet oppgi arbeidssted. Oppgir vitnet arbeidsstedet, kan rettens leder dersom det er behov for det, i tillegg pålegge vitnet å oppgi bopelen skriftlig til retten. Er det fare for at vitnet eller noen som vitnet står i et slikt forhold til som nevnt i § 122, kan bli utsatt for en forbrytelse som krenker livet, helsen eller friheten, eller for vesentlig velferdstap av annen art, kan lederen beslutte at opplysning om bopelen eller arbeidsstedet bare skal opplyses skriftlig til retten.

§ 130 a femte ledd annet punktum skal lyde:

I tingretten tar rettens leder avgjørelsen.

§ 131 skal lyde:

Før forklaring avgis, spør rettens leder vitnet: «Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe?» Til dette svarer vitnet stående: «Det forsikrer jeg på ære og samvittighet.»

§ 135 skal lyde:

Hver part avhører de vitner som er innkalt etter hans begjæring. Når han er ferdig med å avhøre et vitne, kan motparten avhøre det videre, og deretter kan ytterligere spørsmål fra begge sider rettes til vitnet, om rettens leder tillater det. Når partene er ferdige med sin avhøring, kan rettens medlemmer stille spørsmål.

Møter verken påtalemyndighet eller forsvarer, foretar rettens leder avhøringen. Dersom enten påtalemyndighet eller forsvarer ikke møter, foretar rettens leder avhøring i hans sted.

Vitner som retten har innkalt av eget tiltak, avhøres av rettens leder, når han ikke finner grunn til å overlate avhøringen til partene.

§ 136 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Rettens leder skal overta avhøringen dersom den foregår på en utilfredsstillende måte eller andre grunner taler for det.

§ 187 første ledd første punktum skal lyde:

Er siktede i varetektsfengsel når det avsies ubetinget dom på frihetsstraff eller dom som forkaster anke over slik dom, kan han fortsatt holdes fengslet i inntil 4 uker etter domsavsigelsen om ikke retten treffer annen bestemmelse.

§ 187 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Blir det på stedet avgitt erklæring om anke over dom, eller om at det vil bli innstilt på slik anke, kan den rett som har avsagt dommen, når særlige grunner taler for det, ved kjennelse bestemme at siktede kan holdes fengslet i et bestemt tidsrom.

§ 213 annet ledd annet punktum skal lyde:

Retten kan bestemme at beslag av bevismidler skal opprettholdes også etter at det foreligger rettskraftig dom i saken, såfremt og så lenge det er grunn til å regne med at saken kan bli begjært gjenåpnet eller andre særlige forhold tilsier det.

§ 217 annet ledd skal lyde:

En avgjørelse av retten kan ikke ankes av siktede.

§ 230 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:

Påtalemyndigheten kan beslutte at en mistenkt eller et vitne skal avhentes for straks å fremstilles dersom den mistenkte eller vitnet har fått innkallingen lovlig forkynt for seg eller på annen måte har fått kjennskap til innkallingen, og har uteblitt uten gyldig fravær.

§ 242 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Forsvareren kan anke et avslag om innsyn etter første punktum på den siktedes vegne.

§ 242 a tredje ledd annet punktum skal lyde:

Den siktede og hans forsvarer kan bare gjøres kjent med prosesskriv fra påtalemyndigheten og delta i rettsmøter i den utstrekning det kan skje uten at opplysninger som er begjært unntatt fra innsyn, gjøres kjent.

§ 242 a femte ledd tredje punktum skal lyde:

Rettens avgjørelse etter paragrafen her kan ikke brukes som ankegrunn ved anke over dom.

§ 261 første ledd første og annet punktum skal lyde:

Begjæring om gjenåpning av sak som er avgjort ved forelegg, settes frem for tingretten. Begjæringen må angi grunnlaget for gjenåpning og de bevis som vil bli påberopt.

§ 261 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Rettens beslutning kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.

§ 261 fjerde ledd første til tredje punktum skal lyde:

Retten avgjør ved kjennelse om gjenåpning skal tillates. Reglene i § 54 kommer ikke til anvendelse. Blir gjenåpning besluttet, behandles saken av tingretten.

§ 262 første ledd tredje punktum skal lyde:

Rettens leder kan om han finner behov for det, be om utlån av sakens dokumenter.

§ 264 femte ledd tredje punktum skal lyde:

Forsvareren kan anke et avslag om innsyn etter første punktum på den tiltaltes vegne.

§ 266 første ledd tredje punktum skal lyde:

Dens avgjørelse kan ikke ankes.

§ 272 annet ledd skal lyde:

Slik beslutning kan ikke ankes.

§ 272 femte ledd annet punktum skal lyde:

Er spørsmålet etter anke avgjort i høyere instans, kan avgjørelsen ikke omgjøres under hovedforhandlingen uten på grunnlag av nye opplysninger.

§ 272 a tredje ledd annet punktum skal lyde:

Rettens beslutning om ikke å omgjøre en kjennelse kan ikke ankes.

§ 274 første ledd annet punktum skal lyde:

I tingretten tar rettens leder avgjørelsen.

§ 276 annet ledd annet punktum skal lyde:

Beslutningen kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.

§ 276 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Domstolens leder avgjør hvem som skal være rettens leder.

§ 276 femte ledd skal lyde:

I vidløftige saker kan rettens leder bestemme at ett eller to varamedlemmer for meddommerne skal følge forhandlingene og tre inn i retten om noen får forfall.

§ 277 annet ledd skal lyde:

I andre saker hvor det er behov for det, kan rettens leder beslutte å oppnevne fagkyndige meddommere etter reglene i domstolloven § 87 eller § 88.

§ 278 annet ledd første punktum skal lyde:

Rettens leder sørger for at forhandlingen så vidt mulig blir gjennomført uten avbrytelse.

§ 281 første ledd nr. 2 skal lyde:

• 2. er uteblitt uten at det er opplyst eller sannsynliggjort at han har gyldig fravær eller

§ 282 første ledd første punktum skal lyde:

Den som er domfelt når hovedforhandling er fremmet etter § 281 første ledd nr. 2, kan begjære saken behandlet på ny, når han gjør sannsynlig at han hadde gyldig fravær og at det ikke kan legges ham til last at han har unnlatt å melde fra i tide.

§ 282 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Avgjørelsen kan tas av rettens leder.

§ 282 fjerde ledd femte punktum skal lyde:

Avgjørelsen kan tas av rettens leder.

§ 282 femte ledd skal lyde:

Uteblir domfelte ved den nye hovedforhandling uten at det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær, heves saken, og den avsagte dom blir stående ved makt.

§ 283 første ledd annet punktum skal lyde:

Bevisopptaket foretas av rettens leder.

§ 288 annet ledd nr. 2 siste punktum skal lyde:

• 2. Kjennelsen trenger ikke grunner og kan ikke ankes.

§ 289 første ledd annet punktum skal lyde:

Rettens leder spør så tiltalte om han erkjenner seg skyldig, og oppfordrer ham til å følge forhandlingen med oppmerksomhet.

§ 297 første ledd annet punktum skal lyde:

Opplesing kan alltid skje når tiltalte uteblir uten gyldig fravær i sak hvor forelegg er utferdiget eller som bare gjelder inndragning.

Overskriften til kapittel 23 skal lyde:

Anke over dommer

§ 306 tredje ledd skal lyde:

Når det gjelder dom av lagmannsrett i sak som er behandlet med lagrette, kan det til skade for siktede heller ikke ankes over lovanvendelsen vedkommende skyldspørsmålet, med mindre anken grunnes på at den protokollerte redegjørelsen fra rettens leder om rettssetningene har vært uriktig.

§ 315 tredje ledd skal lyde:

Ved prøving av saksbehandlingen er ankedomstolen ikke bundet av avgjørelser truffet etter anke over kjennelser og beslutninger. Likevel er lagmannsretten bundet av den rettsoppfatning som ligger til grunn for avgjørelse i Høyesteretts ankeutvalg.

§ 320 skal lyde:

Ved anke til Høyesterett treffer Høyesteretts ankeutvalg avgjørelser etter §§ 317-319.

§ 321 sjette ledd skal lyde:

Nektelse etter paragrafen her eller avslag på begjæring om omgjøring av slik nektelse kan ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. For øvrig kan avgjørelser etter paragrafen her ikke ankes eller brukes som ankegrunn.

§ 323 første ledd første punktum skal lyde:

Anke til Høyesterett kan ikke fremmes uten samtykke av Høyesteretts ankeutvalg.

§ 325 annet punktum skal lyde:

Henvisningsavgjørelsen kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.

§ 327 annet ledd skal lyde:

Avgjørelser som nevnt i § 54, med unntak av bevisopptak etter § 338 annet ledd, kan under saksforberedelsen for Høyesterett treffes av den dommer som forbereder ankeforhandlingen eller etter dennes innstilling av Høyesteretts ankeutvalg.

§ 329 tredje ledd skal lyde:

Om utarbeidelse av utdrag gjelder lov 14. august 1918 nr. 2 om utdrag i sivile saker og straffesaker.

§ 332 første ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:

I vidløftige saker kan rettens leder bestemme at ett eller flere varamedlemmer for meddommerne skal følge forhandlingene og tre inn i retten om noen av meddommerne får forfall. I saker hvor det er behov for det, kan rettens leder beslutte at to av meddommerne skal være fagkyndige.

§ 333 femte ledd skal lyde:

Beslutning om skriftlig behandling kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.

§ 336 første ledd første punktum skal lyde:

Er siktede stevnet i samsvar med § 335 første punktum og uteblir uten at det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær, skal hans anke over bevisbedømmelsen avvises.

§ 336 tredje ledd skal lyde:

Skal retten ikke prøve bevisene under skyldspørsmålet, kan saken alltid fremmes i siktedes fravær, med mindre han er innkalt eller skal innkalles til ankeforhandlingen og det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær.

§ 336 fjerde ledd første punktum skal lyde:

En ankesak kan heves dersom det har gått mer enn to år siden siktede erklærte anke og ankeforhandling ikke er holdt fordi det har vært umulig å innkalle siktede eller fordi siktede har hatt gyldig fravær.

§ 336 fjerde ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:

Ankefristen løper fra det tidspunktet kjennelsen er avsagt. Dersom siktede har forsvarer, har også forsvareren rett til å anke kjennelsen.

§ 337 første ledd første punktum skal lyde:

Kjennelse om avvisning etter § 336 første ledd første punktum kan omgjøres dersom siktede gjør sannsynlig at han hadde gyldig fravær og at det ikke kan legges ham til last at han har unnlatt å melde fra i tide.

§ 337 annet ledd første punktum skal lyde:

Begjæring om omgjøring må fremsettes innen utløpet av ankefristen.

§ 338 annet ledd skal lyde:

Begjæring om bevisopptak fremsettes for Høyesteretts ankeutvalg, som avgjør om begjæringen skal tas til følge.

§ 345 annet ledd skal lyde:

Dersom retten i andre tilfelle ikke finner grunn til å endre eller oppheve den påankede dom, forkastes anken. I motsatt fall avsier retten ny dom dersom de nødvendige forutsetninger er til stede; ellers oppheves den angrepne dom.

§ 346 oppheves.

§ 355 annet ledd første punktum skal lyde:

I vidløftige saker kan rettens leder beslutte at 11 eller 12 lagrettemedlemmer skal følge forhandlingene.

§ 355 tredje ledd skal lyde:

Før forhandlingen begynner, bringer rettens leder på det rene om noen av lagrettemedlemmene eller varamedlemmene er ugilde, jf domstolsloven § 115.

§ 359 skal lyde:

Rettens leder gjør lagrettens medlemmer kjent med gangen i rettsforhandlingene og lagrettens oppgaver og ansvar. Han skal særskilt foreholde lagrettens medlemmer at de inntil lagrettekjennelsen er endelig avgitt, ikke må ha samtale eller forbindelse med noen annen enn retten når det gjelder saken, og at de ikke uten tillatelse av rettens leder må forlate rådslagningsrommet etter at de har trukket seg tilbake for å svare på de spørsmål som er stilt.

§ 360 første ledd skal lyde:

Deretter spør rettens leder lagrettens medlemmer: «Forsikrer du at du vil gi vel akt på alt som forhandles i retten og svare på de spørsmål som blir forelagt deg, slik som du vet sannest og rettest å være etter loven og bevisene i saken?» Lagrettens medlemmer skal stående og hver for seg svare: «Det forsikrer jeg.»

§ 361 første ledd første punktum skal lyde:

Under ledelse av rettens leder velger lagretten ved lukkede sedler en ordfører.

§ 363 annet ledd første punktum skal lyde:

Rettens leder utarbeider spørsmålene og forelegger dem for partene.

§ 368 første og annet ledd skal lyde:

Når spørsmålene er fastsatt, leser rettens leder dem opp. Hvert lagrettemedlem får en avskrift av spørsmålene.

Rettens leder gjennomgår i et kort foredrag bevisene i saken og forklarer spørsmålene og de rettssetninger som skal legges til grunn.

§ 369 første ledd annet punktum skal lyde:

Den skal ta med seg spørsmålsskriftet som rettens leder har undertegnet.

§ 370 annet ledd skal lyde:

Finner lagretten at den trenger ytterligere klargjøring av spørsmålene, av de rettssetninger som skal legges til grunn, eller av den fremgangsmåte som skal følges, eller finner den at spørsmålene bør forandres eller nye spørsmål stilles, vender den tilbake til rettssalen for at rettens leder kan foreta det som er påkrevd. Lagretten kan tilkalle rettens leder for å få veiledning vedrørende de spørsmål som er nevnt i første punktum.

§ 376 a tredje ledd annet punktum skal lyde:

Beslutningen kan ankes på grunn av feil ved saksbehandlingen eller lovanvendelsen.

§ 376 d skal lyde:

Når ny behandling er besluttet etter § 376 c, kan tiltalte ikke dømmes etter strengere straffebestemmelser enn han ville blitt dømt etter dersom lagrettens kjennelse i den første behandlingen av saken var lagt til grunn, med mindre vilkårene for gjenåpning foreligger.

I kapittel 26 skal overskriften lyde:

Anke over kjennelser og beslutninger

§ 377 første ledd skal lyde:

Kjennelse eller beslutning kan ankes etter dette kapittel av enhver som avgjørelsen rammer, med mindre den kan ankes etter kapittel 23 eller vedkommende kan bruke den som ankegrunn mot en dom eller den etter sin art eller etter særskilt lovregel er uangripelig.

§ 378 innledningen skal lyde:

Kjennelser og beslutninger under hovedforhandlingen kan ikke ankes uten i følgende tilfelle:

§ 379 skal lyde:

Ankefristen er to uker, når ikke annet er bestemt. Reglene i § 310 tredje ledd og § 318 første ledd gjelder tilsvarende.

Anke fra den som er pålagt å gi forklaring eller forsikring, underkaste seg gransking, utlevere bevis eller gjøre tjeneste som sakkyndig, må erklæres straks om vedkommende er til stede i retten, og ellers innen tre dager.

§ 380 skal lyde:

Anke erklæres skriftlig eller muntlig for den rett hvis avgjørelse angripes. Reglene i § 312 annet ledd og § 319 annet ledd gjelder tilsvarende.

Anke over avgjørelser om hvorvidt en siktet skal varetektsfengsles, skal behandles snarest mulig.

§ 381 skal lyde:

Finner retten anken grunnet, skal den forandre sin avgjørelse, såfremt det er adgang til det. Ellers oversender den uten opphold erklæringen med tilhørende dokumenter til ankedomstolen.

Finner retten at det ikke er adgang til å anke, eller at anken er erklært for sent, skal den gjøre den ankende oppmerksom på det, men saken oversendes likevel, om ikke anken blir tatt tilbake.

Senest ved oversendelsen gir retten motparten melding om anken, såfremt noen har opptrådt som motpart eller kan betraktes som motpart. Melding gis likevel ikke når påtalemyndigheten anker et avslag på begjæring om bruk av tvangsmiddel, såfremt det er fare for at slik melding vil forspille formålet med forføyningen.

§ 382 skal lyde:

Anke har ikke oppsettende virkning uten når loven bestemmer det, eller den rett hvis avgjørelse angripes eller ankedomstolen bestemmer det.

Anke fra tredjemann som er pålagt å avgi forklaring eller forsikring, utlevere bevis eller gjøre tjeneste som sakkyndig, har oppsettende virkning for ham.

§ 383 første ledd skal lyde:

Den ankende og andre som anken har betydning for, kan inngi skriftlig uttalelse om saken. Det samme kan den rett som har truffet den angrepne avgjørelse.

§ 384 første punktum skal lyde:

Ankedomstolen kan innhente ytterligere opplysninger og beslutte bevisopptak.

§ 385 skal lyde:

Anken avgjøres ved kjennelse uten muntlig forhandling.

Finnes anken grunnet, treffer ankedomstolen ny avgjørelse når den har grunnlag for det; ellers oppheves den angrepne avgjørelse. Fører anken ikke fram, forkastes den.

Er det påberopt feil ved saksbehandlingen, gjelder reglene i § 343 tilsvarende. Foreligger det en saksbehandlingsfeil som ikke er påberopt, kan ankedomstolen etter omstendighetene oppheve den ankede avgjørelsen såfremt den antar at feilen kan ha innvirket på avgjørelsens innhold, eller feilen hører til dem som er nevnt i § 343 annet ledd.

I stedet for å oppheve etter reglene i tredje ledd kan ankedomstolen selv treffe avgjørelse i saken når det nødvendige grunnlag er til stede og retten finner det ubetenkelig.

§ 386 skal lyde:

Når anken er avgjort, sendes saksdokumentene med kjennelsen til påtalemyndigheten, som sørger for melding til siktede eller andre som kjennelsen angår og til den rett som har truffet den angrepne avgjørelse.

§ 387 skal lyde:

Når særlige grunner taler for det, kan retten beslutte å holde muntlig forhandling om anken og herunder avhøre parter og vitner eller foreta annen umiddelbar bevisførsel. Rettens beslutning kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn. Føring av rettsboken under den muntlige forhandling foregår etter reglene i § 21.

Holdes muntlig forhandling, skal siktede alltid ha forsvarer når anken berører ham. Retten kan oppnevne prosessfullmektig for en tredjemann som er part i ankesaken etter dette kapittel. For prosessfullmektigen gjelder reglene i kap 9 så langt de passer.

Når det etter første ledd blir holdt muntlig forhandling i Høyesteretts ankeutvalg eller i Høyesterett etter beslutning etter domstolloven § 5 første eller fjerde ledd, gjelder de samme begrensninger for bevisførselen som følger av § 340 i denne lov.

§ 387 a skal lyde:

Dersom ankeutvalget enstemmig finner det klart at en anke til Høyesteretts ankeutvalg ikke kan føre frem, kan det avvise eller forkaste anken uten annen begrunnelse enn en henvisning til bestemmelsen her. Avgjørelsen kan omgjøres til gunst for siktede når særlige grunner foreligger.

En anke fra påtalemyndigheten, som ikke er til gunst for siktede, kan utvalget på tilsvarende måte avvise når det enstemmig finner at anken gjelder spørsmål av mindre betydning eller at det ellers ikke er grunn til at anken tas under behandling.

§ 388 skal lyde:

Lagmannsrettens avgjørelse av en anke over en kjennelse eller beslutning kan ikke ankes videre uten i følgende tilfelle:

• 1. når den avviser en sak fra den underordnede rett fordi saken ikke hører under domstolene, eller fordi den allerede er rettskraftig avgjort,

• 2. når anken gjelder saksbehandlingen ved lagmannsretten,

• 3. når anken gjelder tolking av en lovforskrift,

• 4. når anken gjelder avgjørelse om vitneplikt etter § 125.

Dersom Høyesteretts ankeutvalg enstemmig finner at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre forhold tilsier at en anke mot lagmannsrettens avgjørelse av en ankesak tas under behandling, kan det avvise anken. Avgjørelsen om avvisning treffes ved beslutning, som kan omgjøres til gunst for siktede når særlige grunner foreligger.

Overskriften til kapittel 27 skal lyde:

Gjenåpning

§ 389 skal lyde:

En sak som er avgjort ved rettskraftig dom, kan etter begjæring av en part gjenåpnes til ny prøving når vilkårene i §§ 390-393 foreligger. Er dommen avsagt av lagmannsretten og den omfatter bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, kan saken gjenåpnes selv om dommen ikke er rettskraftig.

Reglene i §§ 307-309 gjelder tilsvarende.

Avgjørelse om inndragning eller mortifikasjon kan gjenåpnes særskilt når vilkårene etter tvisteloven § 31-3 første ledd bokstav a til d og §§ 31-4 og 31-5 er oppfylt. Om behandlingen av saken gjelder reglene i dette kapittel.

§ 390 skal lyde:

Gjenåpning kan kreves når en dommer eller et lagrettemedlem som har deltatt i behandlingen av saken, etter loven var utelukket fra dommerstillingen eller ugild, og det er grunn til å anta at dette kan ha hatt betydning for avgjørelsen.

Gjenåpning kan likevel ikke kreves av en part som har eller kunne ha gjort feilen gjeldende under saken.

§ 391 innledningen skal lyde:

Til gunst for siktede kan gjenåpning kreves:

§ 391 nr. 2 bokstav b skal lyde:

• b. saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen er i strid med en folkerettslig regel som Norge er bundet av, hvis det er grunn til å anta at saksbehandlingsfeilen kan ha innvirket på avgjørelsens innhold, og gjenåpning er nødvendig for å bøte på den skade som feilen har medført.

§ 392 første ledd skal lyde:

Selv om vilkårene i §§ 390 eller 391 ikke er til stede, kan gjenåpning til gunst for siktede besluttes når Høyesterett har fraveket en lovtolking som den tidligere har lagt til grunn, og som dommen bygger på.

§ 393 første ledd innledningen skal lyde:

Til skade for siktede kan påtalemyndigheten kreve gjenåpning:

§ 393 annet ledd skal lyde:

Dersom den straffbare handling som påstås forøvd, etter loven ikke kan medføre fengsel i mer enn 3 år, kan gjenåpning bare finne sted på det grunnlag at siktede har gjort seg skyldig i straffbart forhold med hensyn til saken.

§ 394 skal lyde:

Begjæringen settes frem for kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (gjenopptakelseskommisjonen). Begjæringen må angi den avgjørelsen som angripes, grunnlaget for gjenåpning og bevis av betydning for saken.

Dersom særlige grunner taler for det, kan kommisjonen bestemme at en avgjørelse som retter seg mot en avdød person, skal gjenåpnes uten at noen har begjært det.

§ 395 tredje ledd skal lyde:

Kommisjonens avgjørelser kan bare ankes eller brukes som ankegrunn der det er uttrykkelig sagt i loven. Avgjørelsen treffes med alminnelig flertall hvis den ikke tas av kommisjonens leder eller nestleder.

§ 397 første ledd skal lyde:

Kommisjonen har plikt til å veilede den som begjærer gjenåpning, slik at han eller hun kan vareta sitt tarv best mulig. Kommisjonen skal av eget tiltak vurdere om siktede har behov for veiledning.

§ 397 tredje ledd første punktum skal lyde:

Gjelder begjæringen en avgjørelse som etter sin art ikke kan gjenåpnes, eller inneholder den ingen grunn som etter loven kan føre til gjenåpning, kan kommisjonen uten nærmere behandling forkaste begjæringen etter reglene om kjennelse.

§ 398 a annet ledd femte punktum skal lyde:

Avgjørelsen treffes med alminnelig flertall, og kan bringes inn for lagmannsretten etter reglene om anke over kjennelser og beslutninger.

§ 399 første punktum skal lyde:

Reglene om kjennelse gjelder for kommisjonens avgjørelse av om gjenåpning skal tillates.

§ 400 første ledd første punktum skal lyde:

Er gjenåpning besluttet, skal saken henvises til ny fullstendig behandling ved en domstol som er sideordnet den rett som har avsagt den angrepne dom.

§ 400 annet ledd første og annet punktum skal lyde:

Er dommen som skal gjenåpnes avsagt av ting­retten, sender kommisjonen sin avgjørelse til lagmannsretten, som peker ut en tingrett med tilgrensende rettskrets til å behandle begjæringen. Er dommen avsagt av lagmannsretten, sender kommisjonen sin avgjørelse til Høyesteretts ankeutvalg, som peker ut en lagmannsrett med tilgrensende rettskrets til å behandle begjæringen.

§ 400 sjette ledd skal lyde:

Beslutninger etter paragrafen her kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.

§ 401 skal lyde:

Overfor kjennelse som avviser en sak, eller som avviser en anke over dom, kommer reglene om gjenåpning av dommer til anvendelse så langt de passer. Det samme gjelder for beslutning som nekter en anke over dom fremmet.

Overskriften til sjuende del skal lyde:

Private straffesaker og sivile krav

§ 407 femte ledd fjerde punktum skal lyde:

For øvrig gjelder reglene om anke over dom fra en saksøker.

§ 410 annet ledd skal lyde:

Ellers kan saksøkeren opptre personlig eller ved prosessfullmektig etter reglene i tvisteloven kapittel 3.

§ 419 første ledd skal lyde:

Om megling og forlik i retten gjelder tvisteloven kapittel 8 I og 19 IV.

§ 419 tredje ledd første punktum skal lyde:

Uteblir saksøkeren fra rettsmøte som nevnt i § 412 tredje ledd eller § 414 eller fra hovedforhandlingen, uten at det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær, og heller ikke noen prosessfullmektig møter for ham, betraktes han som trådt tilbake.

§ 420 annet punktum skal lyde:

Begjæring om omgjøring må fremsettes innen utløpet av fristen for å anke kjennelsen.

§ 421 første ledd første punktum skal lyde:

Vil saksøkeren anke dommen til lagmannsrett, må han anta en advokat til å utføre saken.

§ 422 første punktum skal lyde:

Møter ingen advokat for saksøkeren ved sakens behandling i Høyesterett eller lagmannsretten eller under rettsmøte som nevnt i § 412 siste ledd eller § 414, og det ikke er opplyst eller sannsynlig at det foreligger gyldig fravær, avvises saken.

§ 423 første punktum skal lyde:

Når saksøkte anker dommen i sak som ikke gjelder ærekrenkelse, overtar påtalemyndigheten forfølgningen og sørger for at ankeerklæringen blir forkynt for saksøkeren.

§ 424 første ledd skal lyde:

Når saksøkte anker dommen i sak om ærekrenkelse, gjelder reglene i § 421 og § 422 første og annet punktum tilsvarende for ham.

§ 425 skal lyde:

Når en anke over dom er avvist etter § 422 eller § 424 første ledd, eller saken er hevet etter § 424 annet ledd, gjelder reglene i § 420 tilsvarende.

Overskriften til kapittel 29 skal lyde:

Sivile krav

§ 427 første ledd første punktum skal lyde:

I offentlig sak kan påtalemyndigheten på begjæring fremme sivile krav som nevnt i § 3.

§ 427 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Når sivilt krav fremmes mot en annen enn siktede, får vedkommende stilling som part for dette spørsmåls vedkommende.

§ 427 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:

Er dette ikke gjort, kan det sivilekravet bare fremmes i den utstrekning saksøkte samtykker eller retten finner at han likevel har hatt gode nok muligheter til å forberede sitt forsvar.

§ 428 første ledd første punktum skal lyde:

Den som har et sivilt krav som nevnt i § 3, kan selv fremme dette i forbindelse med offentlig sak, såfremt hovedforhandling blir holdt.

§ 429 skal lyde:

I private straffesaker kan saksøkeren gjøre sivile krav gjeldende på samme måte som påstand om straff.

§ 431 skal lyde:

Retten kan bestemme at forhandlingen om et sivilt krav skal utsettes til straffesaken er pådømt.

§ 432 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:

Når en sak avgjøres ved tilståelsesdom, kan sivile krav bare pådømmes i den utstrekning retten finner dem utvilsomme.

Om frist for oppfyllelse m.m. gjelder reglene i tvisteloven § 19-7.

Den som mener å ha ytterligere krav enn det han har fått dom for etter første eller annet ledd, kan reise sak om restkravet etter reglene i tvisteloven.

§ 433 skal lyde:

Etter at hovedforhandling er begynt, kan begjæring om pådømmelse av det sivile kravet ikke tas tilbake uten at kravet samtidig frafalles, med mindre saksøkte eller retten samtykker.

§ 434 første ledd innledningen skal lyde:

Ved anke over dom i straffesaken kan partene kreve ny behandling også av de sivile krav dersom vilkårene i §§ 427 til 433 er oppfylt og anken gjelder

§ 434 tredje, fjerde og femte ledd skal lyde:

Ved gjenåpning av straffesak kan en part på samme vilkår som nevnt i første ledd kreve ny behandling av de sivile krav dersom fristen i tvisteloven § 31-6 ikke er utløpt.

Begjæring om behandling av sivile krav sammen med straffesaken må sammen med opplysning om de bevis som vil bli ført, settes fram så tidlig at den annen part har tilstrekkelig tid til å forberede seg på behandlingen.

Dersom et sivilt krav ikke avgjøres i straffesaken, skal retten sørge for at melding om dette blir forkynt for den som har krevd ny behandling av spørsmålet. Parten skal samtidig orienteres om adgangen til fortsatt behandling etter tvistelovens regler og om fristen i tredje punktum. Parten må innen én måned etter at slik melding ble forkynt for ham, gi retten melding om at han krever fortsatt behandling av det sivile kravet. Om slikt krav ikke fremsettes, skal denne delen av saken heves.

§ 435 skal lyde:

Særskilt anke mot avgjørelsen av sivile krav finner sted etter tvistelovens regler. Det samme gjelder gjenåpning.

§ 436 annet ledd første punktum skal lyde:

Når avgjørelsen ved anke eller begjæring om gjenåpning fra siktede går ham imot, gjelder regelen i første ledd tilsvarende.

§ 438 tredje ledd skal lyde:

Dersom en sak som har blitt gjenåpnet ender med frifinnelse, og særlige grunner gjør det rimelig, kan retten helt eller delvis tilkjenne andre enn siktede dekning av omkostninger som knytter seg til tiltak som har hatt vesentlig betydning for at saken ble gjenåpnet.

§ 439 første ledd skal lyde:

Når fornærmede under en offentlig forfølging selv fremmer sivile krav, gjelder bestemmelsene om erstatning for saksomkostninger i tvisteloven kapittel 20 tilsvarende for omkostninger vedkommende disse krav.

§ 440 første ledd skal lyde:

I privat sak etter denne lov gjelder bestemmelsene om erstatning for saksomkostninger i tvisteloven kapittel 20 tilsvarende.

§ 442 annet punktum og nytt tredje punktum skal lyde:

Ellers kan det ankes på det grunnlag at omkostningsavgjørelsen er avgjort i strid med loven. Slik anke behandles etter reglene i kapittel 26.

§ 444 annet ledd skal lyde:

En domfelt har også rett til erstatning for økonomisk tap som skyldes fullbyrdet straff som overstiger den straff som idømmes etter gjenåpning.

§ 449 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Saken behandles etter reglene i tvisteloven.

§ 450 annet ledd skal lyde:

Om sakskostnader ved behandling for retten gjelder reglene i tvisteloven kapittel 20, likevel slik at saksøkeren kan pålegges å erstatte statens sakskostnader bare dersom søksmålet var grunnløst.

§ 450 tredje ledd oppheves.

§ 452 annet ledd skal lyde:

Angripes en rettskraftig dom ved anke eller er en begjæring om gjenåpning tatt til følge, kan den rett som skal behandle saken, ved kjennelse beslutte at fullbyrding helt eller delvis skal utstå.

§ 470 første ledd første punktum skal lyde:

Rettens leder eller en dommer skal i tilstrekkelig tid før hovedforhandlingen i saken ta ut militære meddommere ved loddtrekking fra de listene som er nevnt i § 468.

79. I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer:

§ 2 annet ledd første punktum skal lyde:

Den som har begjært forretningen eller vedkommende rettergangsskritt dekker også alle utgifter til meddommere, skjønnsmedlemmer, sakkyndige, vitner, oversettelser, særlige undersøkelser og andre sideutgifter.

§ 2 annet ledd nye tredje, fjerde og femte punktum skal lyde:

Når retten har funnet det nødvendig med oversettelser til og fra samisk, dekkes utgiftene av staten. Sideutgifter som må ses som en følge av at saken har prinsipiell betydning for den ene parten, kan denne parten pålegges å betale. Godtgjøring til rettsmekler og hjelper som er fastsatt etter tvisteloven § 8-4 tredje ledd dekkes med lik andel av partene.

§ 3 nye sjette og sjuende ledd skal lyde:

Er det ikke betalt tilstrekkelig forskudd når erklæring om et rettergangsskritt blir satt fram, skal retten sette en kort frist for betalingen. Skjer betaling ikke innen utløpet av denne fristen, skal erklæringen avvises med mindre reglene i § 5 får anvendelse. Skjer betaling innen utløpet av fristen, har det ikke betydning for bedømmelsen av spørsmålet om når erklæringen ble satt fram, at betaling først fant sted etterpå.

Ved manglende betaling for rettergangsskritt som skal betales av en part etter § 2 annet ledd femte punktum, kan rettergangsskrittet likevel foretas. § 5 annet ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

§ 4 første punktum skal lyde:

Gebyrplikten for sivile tvister, skjønn, tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring inntrer når saken er ført inn i sakslisten og for overprøving ved høyere instans innføring i denne saksliste.

§ 5 nye annet og tredje ledd skal lyde:

Hvis en part som har begjært et rettergangsskritt, har fått henstand etter første ledd eller slik henstand kan påregnes, skal domstolen tillate at vedkommende rettergangsskritt foretas. I andre tilfeller kan domstolen tillate at et rettergangsskritt foretas dersom den parten som har begjært det, ikke kan betale straks, og det vil være til skade eller vesentlig ulempe for parten om rettergangsskrittet ikke foretas. Krever rettergangsskrittet utbetalinger, kan pengene legges ut av det offentlige.

Når rettergangsskritt er foretatt med henstand, skal retten sette en frist for betalingen. Inntil betaling har skjedd, eller fristen er utløpt, skal retten bare foreta slike skritt i saken som den finner nødvendige. Skjer betaling ikke innen utløpet av fristen, avsies fraværsavgjørelse etter tvisteloven § 16-9 eller § 16-10.

§ 5 a innledningen og nr. 1, 4 og 5 skal lyde:

Avgjørelser etter denne lov eller etter bestemmelser gitt i medhold av denne lov kan ankes eller påklages på følgende måte:

• 1. Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i kapittel 2, 3, 4 og 5 hos en domstol kan ankes til overordnet domstol etter de regler som gjelder for anke i forbindelse med forretningen. Avgjørelser truffet av Arbeidsretten kan ikke ankes.

• 4. Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i kapittel 6 og 7 kan ankes eller påklages etter de regler som gjelder for overprøving av tinglysings- og registreringsavgjørelser under forretningen.

• 5. Avgjørelser etter § 27 a kan ankes etter de regler som gjelder for anke mot avgjørelser under vedkommende forretning.

§ 5 b første og annet ledd skal lyde:

Anke eller klage etter § 5 a har ikke oppsettende virkning.

For anke eller klage etter § 5 a betales ikke gebyr. For anke mot en domstols avgjørelse av en anke eller en klage etter § 5 a betales 6 ganger rettsgebyret.

§ 7 skal lyde:

For behandling av en sak ved forliksrådet betales rettsgebyret selv om forliksklagen senere blir trukket tilbake eller avvist. Dersom samme sak bringes inn for forliksrådet på ny etter å ha vært behandlet i utenrettslig tvistenemnd som omhandlet i tvisteloven § 6-2 annet ledd bokstav c, betales ikke nytt gebyr.

Trekkes en forliksklage før pålegg om tilsvar eller innkalling er sendt innklagede, påløper ikke gebyr. Betalt gebyr tilbakebetales.

Blir en forliksklage avvist på grunn av mang­lende gebyrbetaling, påløper ikke gebyr.

§ 8 første ledd tredje punktum oppheves. Nåværende fjerde til sjette punktum blir tredje til femte punktum.

§ 8 annet ledd første punktum skal lyde:

Det betales inngangsgebyr som for særskilt sak når saksøkte har brakt inn krav til pådømming, og for regressøksmål.

§ 8 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:

For ny behandling etter at begjæring om oppfriskning mot fraværsavgjørelse eller gjenåpning er tatt til følge, betales også som for særskilt sak.

§ 8 tredje ledd skal lyde:

Er avgjørelse i en sak opphevet og sendt til videre behandling fra ankeinstansen, betales ikke nytt gebyr for behandlingen.

§ 8 femte ledd annet punktum skal lyde:

Trekkes saken tilbake eller forlik inngås på et senere tidspunkt eller under hovedforhandling, eller fraværsdom avsies, betales halvparten av fullt gebyr.

§ 8 sjuende og nye åttende og niende ledd skal lyde:

For behandling av anke mot kjennelser og beslutninger og krav om gjenåpning betales 6 ganger rettsgebyret. Blir anken avvist, nektet fremmet eller hevet, betales 2 ganger rettsgebyret. Blir anke avvist på grunn av manglende gebyrbetaling, betales ikke gebyr. For anke til tingrett over beslutninger i forliksrådet betales 2 ganger rettsgebyret. For anke over avgjørelser om avslag på fri sakførsel etter lov om fri rettshjelp § 27 betales ikke gebyr.

For saker som behandles etter tvisteloven kapittel 10 betales 3,5 ganger rettsgebyret. Ved anke mot slik dom gjelder første ledd, men slik at det bare betales 4 ganger rettsgebyret hvis lagmannsretten opphever dommen etter tvisteloven § 29-12 annet ledd.

Når saken først har vært behandlet i forliksrådet, reduseres betalingen etter første ledd første punktum og etter åttende ledd med rettsgebyret.

§ 10 nr. 12 skal lyde:

• 12. sak etter tvisteloven kapittel 36 om administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren, jfr. også lov om fri rettshjelp § 16 første ledd nr. 2.

§ 11 første ledd annet punktum skal lyde:

Ved gebyrberegningen tas ikke med dager da bare skjønnsmedlemmene er samlet til gransking eller verdsettelse.

§ 14 første ledd siste punktum skal lyde:

Det betales ikke gebyr etter første punktum når det første gang fremmes ny begjæring om utlegg for krav som er fastslått i dom, kjennelse eller rettsforlik etter behandling i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7 med mindre den opprinnelige utleggssaken ble fortsatt etter tvangs­fullbyrdelses­loven § 7-7 tredje ledd.

§ 23 a skal lyde:

For anke mot tinglysings- og registreringsavgjørelser betales 6 ganger rettsgebyret.

§ 27 a skal lyde:

For følgende særlige anker betales 6 ganger rettsgebyret:

• 1. anke etter rettshjelploven § 27 eller etter bestemmelser som viser til rettshjelploven § 27.

• 2. anke mot avgjørelser under notarialforretninger.

80. I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres følgende endringer:

§ 19 nr. 4 første punktum skal lyde:

• 4. For søksmål gjelder domstolloven og tvisteloven, med de særregler som følger av denne paragraf og arbeidsmiljøloven §§ 17-1 fjerde ledd, 17-6 og 17-7.

§ 19 nr. 5 annet ledd annet punktum skal lyde:

Rettens avgjørelse etter foregående punktum kan ikke angripes.

81. I lov 8. juni 1984 nr. 55 om linjekonferanser m.v. gjøres følgende endringer:

§ 5 første ledd bokstav b skal lyde:

• b) reises mot en part som har alminnelig verneting her;

§ 7 annet ledd skal lyde:

Reises det tvist mot en konferanse som har et linjerederi med alminnelig verneting her i riket som medlem, kan forkynnelse foregå for linjerederiet.

§ 8 skal lyde:

Et internasjonalt meglingsforslag som er bindende vedtatt, anses som utenlandsk offentlig forlik i forhold til reglene i tvisteloven § 19-16 og tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 annet ledd bokstav f.

82. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs gjøres følgende endringer:

§ 3 annet ledd skal lyde:

Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 3 tredje og femte ledd og § 5 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 4 tredje ledd annet og tredje punktum skal lyde:

En kjennelse som tar begjæringen til følge, kan ikke angripes ved anke. En kjennelse som avslår begjæringen, kan ankes innen tre dager.

§ 10 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Retten kan gi oppfriskning under de samme vilkår som om avgjørelsen var tatt under rettergang.

§ 16 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:

Rettens avgjørelse av spørsmålet om forlengelse av fristen kan ikke ankes.

§ 31 annet ledd femte punktum skal lyde:

I særlige tilfeller kan retten fravike satsene for godtgjørelse av skjønnsmedlemmer som ellers gjelder ved skiftetakst.

§ 39 skal lyde:

§ 39. Skyldnerens møteplikt

Skyldneren plikter å være til stede på fordringshavermøter og et eventuelt avstemningsmøte, hvis ikke skyldneren har gyldig fravær eller har fått tillatelse av gjeldsnemnda til å være fraværende.

§ 46 annet ledd femte punktum skal lyde:

Skyldneren plikter å være til stede i møtet dersom han eller hun ikke har gyldig fravær, eller har fått rettens tillatelse til å være fraværende.

§ 46 fjerde ledd skal lyde:

Rettens avgjørelse etter denne paragraf er ikke gjenstand for anke.

§ 47 første ledd tredje punktum skal lyde:

Avgjørelsen tas i forbindelse med avgjørelsen av spørsmålet om stadfestelse og kan bare ankes sammen med denne.

Overskriften i § 52 skal lyde:

Stadfestelseskjennelsen. Anke

§ 52 annet og tredje ledd skal lyde:

En kjennelse som stadfester akkorden, kan ankes av skyldneren og av enhver fordringshaver som vil bli bundet av akkorden. Skyldneren vedblir å stå under gjeldsnemndas tilsyn inntil kjennelsen er blitt rettskraftig.

Dersom tingretten eller ankeinstansen nekter stadfestelse, skal den samtidig treffe de avgjørelser som er nevnt i § 57.

§ 54 annet ledd annet og tredje punktum skal lyde:

En kjennelse som tar begjæringen til følge, kan innen tre dager ankes av skyldneren. En kjennelse som avslår begjæringen, kan ikke ankes.

§ 57 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Ved anke over kjennelsen gjelder § 72 annet ledd tilsvarende.

§ 67 annet ledd skal lyde:

Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 3 tredje og femte ledd og § 5 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 71 overskriften og første ledd første punktum skal lyde:

Utsettelse av rettsmøtet. Utveksling av prosesskriv

Retten kan ved kjennelse utsette behandlingen av en konkursbegjæring til et senere rettsmøte når den finner det nødvendig for at det kan bli innhentet ytterligere opplysninger, fordi det er grunn til å tro at skyldneren har gyldig fravær, eller av andre lignende grunner.

§ 71 annet og tredje ledd skal lyde:

Dersom retten finner at en begjæring om åpning av konkurs reiser faktiske eller rettslige spørsmål som bør utredes nærmere, kan den ved kjennelse beslutte at partene skal gis adgang til å inngi prosesskriv. Fristen for å inngi prosesskriv må normalt ikke være over fire dager, og samtlige prosesskriv bør være kommet inn til retten innen to uker.

Rettens avgjørelser etter denne paragraf kan ikke angripes ved anke.

Overskriften i § 72 skal lyde:

Kjennelse om konkursåpning. Anke

§ 72 annet ledd skal lyde:

Ved anke over kjennelse om åpning av konkurs skal også boet være part. Anken har ikke oppsettende virkning, men før en kjennelse om åpning av konkurs er blitt rettskraftig, bør det som regel ikke foretas andre disposisjoner over skylderens eiendeler enn de som trengs for å hindre tap for boet.

§ 75 første ledd første punktum skal lyde:

Er begjæring om konkurs fremsatt, kan tingretten eller den domstol som etter anke behandler begjæringen, på anmodning av en fordringshaver eller etter eget tiltak bestemme at skyldnerens rådighet over eiendeler som omfattes av beslagsretten i konkurs, helt eller delvis skal oppheves inntil konkursbegjæringen er avgjort, dersom det finnes sannsynlig at skyldneren ellers ville forføye over eiendelene til skade for fordringshaverne.

§ 75 femte ledd tredje punktum skal lyde:

Anke har ikke oppsettende virkning med mindre retten bestemmer det.

§ 76 tredje ledd skal lyde:

Dersom krav etter første og annet ledd bringes inn for retten, treffer den sin avgjørelse ved dom som er gjenstand for anke.

§ 82 skal lyde:

§ 82. Anke

Rettens avgjørelser etter § 77 annet ledd og §§ 78 til 80 kan ikke angripes ved anke.

§ 83 fjerde ledd skal lyde:

Rettens avgjørelser etter første ledd kan ikke angripes ved anke.

§ 97 tredje punktum skal lyde:

Avgjørelsen har bare virkning for spørsmålet om fordringshaverens stemmerett og kan ikke ankes.

§ 103 skal lyde:

§ 103. Skyldnerens plikt til å møte på skiftesamlinger

Skyldneren plikter å være til stede på alle skiftesamlinger når denne ikke har gyldig fravær eller har fått tillatelse av bostyreren til å være fraværende.

§ 105 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:

En avgjørelse om frihetsinnskrenkninger som er tatt uten muntlig forhandling, kan ikke ankes særskilt.

§ 117 a fjerde ledd tredje punktum skal lyde:

Rettens avgjørelse kan ikke ankes.

§ 124 første ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:

En kjennelse som nekter behandling, kan ankes innen tre dager. Går kjennelsen ut på at forslaget skal behandles, er den ikke gjenstand for anke.

§ 125 første ledd fjerde punktum skal lyde:

Rettens kjennelse kan ankes av skyldneren og enhver fordringshaver som vil bli bundet av akkorden.

§ 132 annet ledd skal lyde:

Dersom en utlodning blir påklaget eller anket, kan retten bestemme at utbetaling skal skje i den utstrekning utlodningen antas ikke å ville bli berørt av klagen eller anket.

§ 143 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Anke kan gis oppsettende virkning av den rett som har fått sin kjennelse anket, eller av ankedomstolen.

§ 145 femte ledd skal lyde:

Skyldneren kan bringe sitt krav etter § 76 inn for tingretten etter denne lov, eller ved ordinært søksmål etter tvistelovens regler.

§ 146 første ledd annet punktum skal lyde:

I andre tilfeller hører behandlingen under tingretten i den rettskrets hvor skyldneren har sitt alminnelige verneting.

§ 148 tredje ledd skal lyde:

Ved behandlingen av rettstvister er dommeren inhabil i samme utstrekning som i sivile saker.

§ 149 første ledd skal lyde:

Bestemmelsene i tvisteloven første, fjerde, femte og sjette del, kapittel 8 og §§ 9-6, 9-11 og 9-16 får tilsvarende anvendelse så langt de passer og ikke annet er bestemt. Med hensyn til vitners og sakkyndiges møteplikt gjelder samme regler som under hovedforhandling i sivile tvister.

§ 149 annet ledd første punktum skal lyde:

For adgangen til å opptre som prosessfullmektig under gjeldsforhandling og konkurs gjelder tvisteloven § 3-3 første til fjerde ledd.

§ 149 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Ved begjæring om konkurs, ved behandling av tvister ved allmennprosess etter tvisteloven og ved anke gjeldertvisteloven § 3-3 første til tredje ledd.

§ 149 tredje ledd første punktum skal lyde:

Retten kan ved konkursbehandling i særlige tilfeller beslutte bevisopptak etter tvisteloven kapittel 27 til avklaring av boets rettigheter eller forpliktelser.

§ 150 skal lyde:

§ 150. Tingrettens avgjørelser

Foruten i de tilfeller som domstolloven og tvisteloven bestemmer, er tingrettens avgjørelser kjennelser når denne lov kaller dem så eller de avgjør en rettstvist som ikke skal avgjøres ved dom.

§ 152 første ledd annet punktum skal lyde:

Etter at partene har fått anledning til å uttale seg, kan retten bestemme at anke over kjennelse i tvist om anmeldte fordringer skal behandles etter reglene om anke over kjennelser.

§ 152 tredje ledd skal lyde:

Overfor kjennelser som åpner konkurs, kan gjenåpning kreves etter reglene for dommer i tvisteloven kapittel 31.

§ 153 skal lyde:

§ 153. Frister for rettsmidler

Fristen for anke er en måned, hvis ikke annet følger av §§ 4 tredje ledd, 54 annet ledd og 124 første ledd.

Fristene for anke over en avgjørelse som ikke skal forkynnes eller meddeles vedkommende, regnes fra den dag avgjørelsen ble tatt. Skal avgjørelsen meddeles vedkommende, regnes fristen fra den dag meddelelsen er avsendt. For utlodninger regnes fristen alltid fra utlodningsdagen. For anke over kjennelser som nevnt i §§ 52 annet ledd og 125 første ledd regnes fristen fra avsigelsen.

Etter at stadfestelse av tvangsakkord eller sluttutlodning er blitt rettskraftig, kan oppfriskning mot forsømmelser under bobehandlingen ikke gis og gjenåpning ikke kreves.

§ 154 overskriften og første ledd skal lyde:

Behandling av tvist ved allmennprosess

En tvist som hører under tingretten etter denne lov, kan behandles ved allmennprosess, dersom denne behandlingsformen anses mest hensiktsmessig på grunn av rettsspørsmålets art eller de opplysninger som kreves, og retten gir samtykke.

§ 154 fjerde og femte ledd skal lyde:

Skal en tvist behandles ved allmennprosess, fastsetter retten hvem som skal reise søksmålet, og innen hvilken frist det må anlegges.

Megling i forliksrådet foretas ikke. Ellers gjelder reglene for allmennprosess hvis ikke annet følger av bestemmelsene i denne lov.

§ 154 sjuende ledd skal lyde:

Rettens beslutninger etter denne paragraf kan ikke angripes ved anke.

§ 155 første og nytt annet punktum skal lyde:

Tvisteloven § 16-16 første ledd bokstav c gjelder tilsvarende hvor skyldneren er part i en voldgiftssak i Norge som er begynt før konkursåpningen. Gjelder saken krav mot skyldneren, kan boet trekkes inn som part dersom kravet gjøres gjeldende mot boet.

Nåværende § 155 annet punktum blir tredje punktum.