År 2006 den 23. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang
i sivile tvister (tvisteloven) gjøres følgende
endringer:
§ 2-4 annet ledd nytt fjerde punktum
skal lyde:
For mindreåriges rett til innsyn i dokumenter
gjelder § 14-1 første ledd.
§ 6-2 første ledd ny bokstav c
skal lyde:
c) saker om patenter, kretsmønstre
til integrerte kretser, planteforedlerretter, varemerker og design,
Nåværende bokstav c til e blir
bokstav d til f.
§ 6-3 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Når en sak skal behandles i forliksrådet
etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7, regnes utleggsbegjæringen
som forliksklage.
Nåværende fjerde ledd blir femte
ledd.
§ 6-4 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Når en sak er tatt til behandling
etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7, regnes nedtegningen
av saksøktes innvendinger som tilsvar.
§ 6-13 første ledd bokstav a skal
lyde:
§ 6-13 første ledd bokstav d skal
lyde:
d) et beløp inntil fire ganger rettsgebyret
for rettshjelp ved forliksklage eller tilsvar og saksforberedelse
ellers, men inntil rettsgebyret dersom klageren i tillegg krever
erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving etter annet ledd,
og
§ 10-4 første ledd skal lyde:
(1) Hvis ikke saken avsluttes på annen måte,
skal den normalt være avsluttet med
dom innen tre måneder etter at stevning ble inngitt.
§ 14-1 første ledd nytt annet og
tredje punktum skal lyde:
Mindreårige parter over 15 år
har samme rett til innsyn. Parter under 15 år kan gis innsyn
når deres alder og modenhet tilsier det, men skal ikke
gjøres kjent med opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.
§ 19-1 annet ledd bokstav b skal lyde:
§ 22-3 første ledd skal lyde:
Det kan ikke føres bevis når dette vil
krenke lovbestemt taushetsplikt for den som har opplysningene som
følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune, familievernkontor, postoperatør,
tilbyder eller installatør av elektronisk kommunikasjonsnett
eller -tjeneste, teknisk kontrollorgan eller statens
lufthavnselskap.
§ 22-5 første ledd skal lyde:
(1) Retten kan ikke ta imot bevis fra prester
i statskirken, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn,
advokater, forsvarere i straffesaker, meklere i ekteskapssaker,
leger, psykologer, apotekere, jordmødre eller sykepleiere om
noe som er betrodd dem i deres stilling. Det samme gjelder underordnede
og medhjelpere som i stillings medfør er kommet til kunnskap om
det som er betrodd de nevnte personer.
§ 28-5 annet ledd første punktum
skal lyde:
Dersom begjæringen om bevissikring er nødvendiggjort
av at en motpart etter § 28-3 annet
ledd uten rimelig grunn har motsatt seg å medvirke til
bevissikring og bevistilgang eller uten rimelig grunn har bestridt
begjæringen, kan plikten etter første ledd helt
eller delvis falle bort.
§ 32-7 annet ledd skal lyde:
(2) Dersom det er fare ved opphold, kan kjennelse som beslutter midlertidig
sikring treffes uten muntlig forhandling.
§ 32-11 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Ved midlertidige forføyninger til sikring av hovedkrav
som bygger på at bestemmelser som ivaretar miljøhensyn,
er overtrådt, og som er besluttet på grunnlag
av at kravet er sannsynliggjort, jf. § 34-2 første
ledd, og etter muntlig forhandling, jf. § 32-7 første ledd,
plikter saksøkeren bare å erstatte skade som nevnt
i første punktum, dersom denne visste
eller burde vite at kravet ikke bestod da sikringen ble besluttet.
§ 36-10 tredje ledd bokstav d skal lyde:
§ 37-3 skal lyde:
1. I lov 20. juli 1893 nr. 2 om Stranding og Vrag gjøres
følgende endringer:
§ 10 annet ledd tredje punktum skal
lyde:
Det kan gis oppfriskning mot oversitting
av fristen.
§ 10 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Gjelder søksmål i samsvar med annet ledd
størrelsen av bergelønn, og er eieren framleis
ukjent, reises det mot staten.
2. I lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse gjøres
følgende endringer:
§ 2 annet til fjerde ledd skal lyde:
Denne skal bestaa av sorenskriveren - eller, hvor der i
tingretten er flere dommere, en av disse - som leder samt
to av forliksrådsmedlemmene efter rækkefølgen
i oppnævnelsen. Er nogen av disse ved forfald eller ugildhet
forhindret fra at gjøre tjeneste, indtræder det tredje forliksrådsmedlemmet og
derefter varamedlemmene.
For tjeneste i retten og for skyss- og kostutgifter i den
forbindelse har forliksrådsmedlemmene krav
på godtgjørelse av staten etter forskrifter gitt
av Kongen. Godtgjørelsen fastsettes av rettens leder.
Fastsettingen kan ankes til lagmannsretten etter
reglene i rettshjelploven § 27.
Rettens leder er tillike dens skriver.
§ 8 første ledd femte punktum skal
lyde:
Udebliver han uden lovligt fravær,
kan Retten, hvor den finder hans Afhørelse nødvendig
til Sagens Oplysning, lade ham afhente ved Politiet enten til samme
eller et senere Retsmøde.
§ 12 annet punktum skal lyde:
Iøvrig gjælder med hensyn til vidner
og sakkyndige samme regler som for sivile tvister.
§ 13 første og annet punktum skal
lyde:
Kan der ikke uden øiensynlig Skade eller Fare
for Vedkommendes Velfærd udsættes med at fatte
Beslutning om Umyndiggjørelse, indtil Undersøgelsen er
tilendebragt, kan Retten eller, om ei heller dennes Beslutning kan
oppebies, dens leder foreløbig beslutte Anordning
af Værgemaal. Denne Beslutning, der ei kan ankes,
forbliver gjældende, indtil Sagen af Retten endelig
er afgjort, hvilket bør ske snarest muligt.
§ 14 første ledd skal lyde:
Rettens avgjørelse træffes ved dom.
§ 15 første ledd skal lyde:
Rettens avgjørelse, hvorved vergemaal besluttes anordnet
eller begjæringen derom avslaaes, kan paaankes til lagmandsret
efter de regler, som gjælder for sivile tvister.
§ 16 skal lyde:
Foruten i de tilfælde, som nævnes i tvisteloven§§ 29-12,
29-13, 30-3 og 30-4, kan anken avgjøres uten
ankeforhandling, hvis den paaankede avgjørelse gaar ut
paa anordning av vergemaal, og ankedomstolen enstemmig
finder det utvilsomt, at den bør ophæves som urigtig
i sit indhold.
§ 17 oppheves.
§ 18 skal lyde:
Blir anken ikke avgjort etter § 16, skjer
den videre behandling etter reglene i tvisteloven kapittel 29 og 30.
§ 21 skal lyde:
Blir en avgjørelse, hvorved vergemaal er besluttet anordnet, ophævet,
kan ankedomstolen bestemme, at det anordnede vergemaal
som foreløbig fremdeles skal forbli i kraft, indtil saken
paany er avgjort.
§ 26 annet og tredje ledd skal lyde:
Ellers kan anke anvendes saavel av den,
hvem erstatningspligt er paalagt - for den umyndiggjorte av vergen
- som av overøvrigheten paa det offentliges vegne, dog
kun paa det grundlag, at erstatningsspørsmaalet er avgjort
i strid med loven.
Øvrige avgjørelser kan ankes
etter reglene som gjelder for sivile tvister.
§ 34 første punktum skal lyde:
Rettens avgjørelse, hvorved vergemaalet ophæves eller
negtes ophævet, træffes ved dom.
3. I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov
gjøres følgende endringer:
§ 3 annet ledd annet punktum skal
lyde:
Dog skal ved anke ogbegjæring
omgjenåpning ikke tages Hensyn
til Bestemmelser, der først er blevne gjældende,
efterat den Afgjørelse blev truffen, i Anledning af hvilken
der ankes eller begjæres gjenåpning.
§ 39 a sjette ledd skal lyde:
Kongen gir forskrifter med nærmere bestemmelser
om gjennomføringen av tvungen omsorg, herunder bestemmelser
om hvilke vedtak som kan overprøves etter reglene i tvisteloven kapittel 36.
§ 110 første ledd skal lyde:
En Dommer, et lagrettemedlem eller et skjønnsmedlem,
der som saadan handler mod bedre Vidende, straffes med Fængsel
indtil 5 Aar.
§ 249 nr. 4 bokstav b skal lyde:
4. I lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes
Sjødygtighed m.v. gjøres følgende endringer:
§ 19 første ledd annet
punktum skal lyde:
Han er i dette øyemed berettiget til å gjøre
seg kjent med sakens akter, å rette begjæringer
til retten, å stille spørsmål til vitnene,
direkte eller gjennom rettens leder, og å gjøre
de protokolltilførsler han måtte finne nødvendig.
§ 28 første ledd første
punktum skal lyde:
Skjønnsmedlemmenes antall er
to.
§ 31 skal lyde:
Det er ikke adgang til overskjønn, anke eller gjenåpning.
5. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres
følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
De alminnelige domstoler er:
1. Høyesterett
2. lagmannsrettene
3. tingrettene
Forliksrådene er meklingsinstitusjoner med begrenset
domsmyndighet som angitt i tvisteloven § 6-10.
§ 4 skal lyde:
Når saksmengden gjør det påkrevd,
kan Høyesterett, for saker som skal avgjøres av
fem dommere, deles i flere avdelinger etter bestemmelse av Kongen. For
saker som skal avgjøres av tre dommere, kan Høyesterett
nedsette ett eller flere utvalg, som betegnes som Høyesteretts
ankeutvalg. Høyesteretts domstolleder leder behandlingen
i avdelinger og utvalg og behandlingen av saker i storkammer eller
plenum, som hun eller han er med i. Ellers ledes behandlingen av eldste
dommer som er med.
§ 5 skal lyde:
I saker som etter lov skal avgjøres av Høyesteretts ankeutvalg,
settes Høyesterett med tre dommere. Det kan bestemmes at
slike saker skal avgjøres i avdeling med fem dommere.
I andre saker enn etter første ledd første
punktum settes Høyesterett med fem dommere.
I særlig tidkrevende saker kan det bestemmes at ytterligere
en eller to dommere følger forhandlingene og deltar i avgjørelsen
i tilfelle forfall.
I saker etter første og annet ledd som er av særlig viktighet,
kan det bestemmes at saken, eller rettsspørsmål
i den, skal avgjøres av Høyesterett i storkammer, satt
med 11 dommere. Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt
på om det oppstår spørsmål om å sette
til side en rettsoppfatning Høyesterett har lagt til grunn
i en annen sak, eller om saken reiser spørsmål om
konflikt mellom lover, provisoriske anordninger eller stortingsbeslutninger
og Grunnloven eller bestemmelser Norge er bundet av i internasjonalt
samarbeid. I helt særlige tilfeller kan det bestemmes at
saken, eller rettsspørsmål i saken, skal avgjøres
av Høyesterett i plenum, som da består av alle
Høyesteretts dommere som ikke er ugilde eller har forfall.
Får noen av rettens medlemmer forfall i saker
etter fjerde ledd, kan retten avgjøre saken så lenge
det er minst fem dommere tilbake. Er det ved avgjørelsen
et like antall dommere, fratrer yngste dommer.
§ 6 skal lyde:
Avgjørelse om at Høyesterett skal ha
en annen sammensetning enn den som følger av § 5
første ledd første punktum, treffes før
saken er fordelt til forberedende dommer, av Høyesteretts
domstolleder. Etter fordeling treffes avgjørelsen av ankeutvalget,
men slik at domstollederen treffer eventuell avgjørelse
om at saken skal behandles i storkammer. eller plenum.
Avgjørelse om at Høyesterett skal ha
en annen sammensetning enn den som følger av § 5
annet ledd, treffes av domstollederen før den muntlige
ankeforhandling er begynt, eller i skriftlige saker før
partene har inngitt sitt siste skriftlige innlegg. Etter dette tidspunkt,
kan to av avdelingens fem dommere kreve at avgjørelsen
skal treffes med en sammensetning etter § 5 fjerde ledd.
Domstollederen avgjør da om retten skal settes med 11 eller
med alle Høyesteretts dommere.
Når det er truffet avgjørelse om at Høyesterett
skal settes i storkammer, kan Høyesteretts domstolleder
i stedet bestemme at avgjørelsen skal treffes av Høyesterett
i plenum. Det skal gjøres hvis minst seks av Høyesteretts
dommere krever det. Vedtak etter første punktum og krav
etter annet punktum må i tilfelle settes fram før
ankeforhandlingen eller den avsluttende skriftlige behandlingen
i den forsterkede rett påbegynnes.
§ 7 skal lyde:
Når Høyesterett skal treffe avgjørelser
som ikke gjelder de enkelte rettssaker, skal fem dommere være med
ved avgjørelsen hvis ikke annet er bestemt ved lov.
I de avgjørelser som er nevnt i § 8 annet
punktum, skal alle dommere være med, men avgjørelse
kan treffes selv om noen av dommerne har forfall.
§ 8 skal lyde:
Høyesteretts domstolleder leder rettens forretninger,
fastsetter tiden for dens møter og for behandlingen av
sakene og fordeler forretningene mellom rettens medlemmer og i tilfelle
dens avdelinger og utvalg. Alminnelige regler om dette kan fastsettes
i en forretningsorden.
Har domstollederen forfall, gjør eldste dommer tjeneste
så lenge ingen annen er oppnevnt.
§ 12 første ledd annet punktum
skal lyde:
Istedenfor førstelagmannen eller en lagmann kan en
av lagdommerne gjøre tjeneste som rettens leder.
§ 14 skal lyde:
I straffesaker sættes lagmandsretten med lagrette eller
med meddommere og i sivile saker med meddommere
i de tilfælde, som straffeprosessloven og tvisteloven bestemmer.
§ 15 første ledd annet punktum
skal lyde:
Både i sivile tvister og straffesaker
må en dommer som etter § 12 første ledd
kan gjøre tjeneste som rettens leder,
alltid være med.
§ 20 annet ledd skal lyde:
Domstoladministrasjonen kan oppnevne en særskilt
dommer til en eller flere bestemte straffesaker eller til å styre
skjønn, ekspropriasjonssaker eller saker som reises under
ett etter tvisteloven§ 4-5
første ledd, når det er påkrevet
fordi saken er vidløftig eller fordi forretningene bør
ledes av samme dommer i flere domssokn. For skjønn, ekspropriasjonssaker
og saker etter tvisteloven§ 4-5
første ledd kan domstoladministrasjonen
oppnevne et varamedlem som skal følge forhandlingene og
tre inn i retten om formannen får forfall.
§ 21 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Retten settes med meddommere i de tilfelle som tvisteloven
og straffeprosessloven bestemmer.
§ 30 skal lyde:
Naar en overordentlig domstol nedsættes eller naar
en særskilt dommer opnævnes efter § 20
til at utføre forretninger i flere domssogn, skal det,
hvis ikke loven gir regler om det, tillike bestemmes, hvilken domstol
skal behandle anke og begjæring om gjenåpning.
§ 33 c annet ledd nytt fjerde punktum skal
lyde:
For Høyesterett fastsetter Kongen antall
dommerstillinger.
§ 36 annet ledd første punktum
skal lyde:
Ved denne prøvelse lægger retten i sivile
tvister og private straffesaker saksøkerens
fremstilling til grund, saalænge det ikke er godtgjort,
at den er urigtig.
§ 37 skal lyde:
Har en domstol tat en sak til behandling, og saken ikke
hører under norsk domsmyndighet, kan vedkommende regjeringsdepartement
paa det offentliges vegne fremsætte indsigelse og
erklære anke til Høiesteret for at faa
saksbehandlingen og avgjørelsen kjendt ugyldig. For denne
anke gjælder ingen tidsfrist eller ankesum.
§ 38 tredje til femte punktum skal lyde:
Dersom den domstol som i tilfelle skal overta saken, motsetter
seg overføring, avgjøres spørsmålet
av den domstol som er nærmest overordnet den domstol som
saken er brakt inn for, eller av Høyesteretts ankeutvalg dersom
saken står for lagmannsretten. Søknad om overføring
har bare oppsettende virkning når retten bestemmer det.
Beslutninger etter denne paragraf kan ikke angripes.
§ 39 oppheves.
§ 43 første ledd annet punktum skal lyde:
I andre saker end straffesaker foregaar bevisoptagelsen
efter reglerne i tvisteloven.
§ 43 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Også i de her nevnte tilfelle gjelder reglene
om bevisopptak i sivile tvister når
ikke annet er bestemt ved lov.
§ 45 første ledd annet punktum
skal lyde:
Anke kan erklæres baade av
parterne og av den ret, som har stillet anmodningen.
§ 46 annet ledd annet punktum skal lyde:
Når hensiktsmessighetsvurderinger tilsier
at flere domstoler er kompetente, avgjør departementet
ved hvilken rett handlingen skal finne sted.
§ 46 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Rettens avgjørelse kan ankes av
vedkommende regjeringsdepartement.
§ 47 annet ledd skal lyde:
Før beslutningen treffes, skal retten i sivile
tvister gi motparten høve til å uttale
seg og i straffesaker påtalemyndigheten, siktede og forsvareren
dersom forsvarer er oppnevnt.
§ 51 a første ledd annet punktum
skal lyde:
Rettens beslutning om at et tolkningsspørsmål skal
eller ikke skal forelegges for EFTA-domstolen, kan ikke angripes ved
anke.
§ 53 første ledd annet punktum
skal lyde:
For meddommere og skjønnsmedlemmer gjelder ikke
krav om statsborgerskap forutsatt at de fyller vilkårene
i § 65.
§ 60 første punktum skal lyde:
Alle dommere unntatt meddommere og skjønnsmedlemmer skal
gi skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle
sine plikter.
§ 63 a tredje ledd nytt annet punktum skal
lyde:
Taushetsplikten gjelder heller ikke om det som er framkommet
i de deler av et saksdokument som allmennheten kan gis innsyn i
etter reglene i tvisteloven kapittel 14.
Overskriften til 4de kapittel skal lyde:
Utvalg av lagrettemedlemmer, meddommere og skjønnsmedlemmer.
§ 71 første ledd annet punktum
skal lyde:
Til hvert av utvalgene velges to ganger så mange meddommere
som det antas at det i løpet av ett år vil falle
rettsdager i sivile tvister og straffesaker med meddommere
fra disse utvalgene.
§ 86 a fjerde ledd skal lyde:
Rettens avgjørelse etter denne paragraf kan ikke angripes.
§ 87 første ledd første
punktum skal lyde:
Meddommere av de særlige utvalg i lagsognet eller
rettskretsen oppnevnes av rettens leder blant
dem som er særlig kyndige i den bedrift eller i den gren
av bedriften som det er spørsmål om, idet reglene
i § 86 a får tilsvarende anvendelse.
§ 91 første ledd første
punktum skal lyde:
Treffer loddet et lagrettemedlem eller en meddommer, som
etter § 106 eller § 107 ville være utelukket
fra å gjøre tjeneste i noen av sakene, eller som
har meldt eller vites å ha gyldig fravær,
skal han forbigås.
§ 91 første ledd fjerde punktum
skal lyde:
Avgjørelsen treffes av rettens leder eller
en annen dommer.
§ 95 første ledd første
punktum skal lyde:
Rettens leder sørger for at
de lagrettemedlemmer eller meddommere som er trukket ut, får
meddelse om det.
§ 95 tredje ledd skal lyde:
Viser det seg at et lagrettemedlem eller en meddommer har
gyldig fravær eller at vedkommende skulle
vært slettet av fortegnelsen etter § 81 første,
annet eller tredje ledd, eller er siktet for en straffbar handling
som kan antas å medføre frihetsstraff eller tap
av offentlig stemmerett, eller melder forfall eller nekter å møte,
trekkes et nytt lagrettemedlem eller ny meddommer i vedkommendes
sted.
§ 97 første punktum skal lyde:
Er antallet av de lagrettemedlemmer som møter og
kan gjøre tjeneste i en sak, mindre enn 12, eller når lagretten
skal settes med flere enn 10 lagrettemedlemmer, mindre enn 14, varamedlemmene
iberegnet, uten at lagrettelisten i sin helhet er ugyldig, tilkaller
rettens leder det nødvendige antall
blant de utvalgsmedlemmer som hurtigst kan komme til stede.
§ 98 skal lyde:
Varamedlemmene for meddommere kan etter
omstendighetene innkalles til rettsmøtet eller varsles
om å holde seg ferdige til å møte. Møter
alle meddommere, kan varamedlemmene straks fritas
for å være til stede.
Uteblir en meddommer, eller må han fratre, kan rettens leder i
ethvert tilfelle tilkalle en av de meddommere som bor nærmest
rettstedet.
§ 99 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Rettens leder lar snarest mulig sette
opp en liste over de lagrettemedlemmer eller meddommere som har
gjort tjeneste.
§ 100 første ledd skal lyde:
Første gang nogen gjør tjeneste som meddommer, skal
rettens leder foreholde ham de pligter, som paahviler
en meddommer, og ta imot hans forsikring om, at han saavel i denne
sak som i alle fremtidige saker vil gi vel agt paa alt, som forhandles
i retten, og at han vil dømme saaledes, som han vet sandest
og rettest at være efter loven og sakens bevisligheter.
§ 101 annet ledd første punktum
skal lyde:
Enhver som er oppført i det seneste manntall for kommunale
valg i domssognet, plikter å gjøre tjeneste som
rettsvitne, herunder vitne ved tvangsforretning og registreringsforretning,
med mindre vedkommende vil være utelukket etter § 110
eller har gyldig fravær.
§ 105 skal lyde:
Hvis et lagrettemedlem, en meddommer eller et retsvidne
har gyldig fravær, pligter han at melde
det i tide.
Til gyldig fravær medregnes
omstendigheter som fører til at vedkommende ikke uten fare
for helbred eller velferd eller uten å forsømme
viktige og uoppsettelige forretninger eller plikter kunne ha møtt.
Som gyldig fravær kan også godtas
særlig lang reisetid eller reiselengde mellom bopel og
rettssted. For lagrettemedlemmer og meddommere regnes ingen andre
offentlige verv som gyldig fravær enn
vervet som medlem av fylkesting, militærtjeneste og tjeneste
ved høyere rett.
§ 105 a første ledd første
punktum skal lyde:
Godtgjørelsen til lagrettemedlem, jordskiftemeddommer og
meddommer fastsettes av rettens leder etter forskrifter
gitt av Kongen.
§ 105 a tredje ledd skal lyde:
Avgjørelser om godtgjørelse etter paragrafen
her kan ankes etter reglene i lov av 21. juli
1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. § 12.
§ 107 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Beslutningen kan ikke angripes.
§ 112 skal lyde:
Naar en enedommer eller leder av retten er
i et tilfælde, som er nævnt i § 106 eller § 107,
skal han selv træffe de nødvendige forføininger.
Andre tjenestemænd som er i et saadant tilfælde, skal
i tide si fra til rettens leder.
§ 113 første ledd annet punktum
skal lyde:
Har retten flere medlemmer, bør han si fra til rettens
leder, som beslutter, hvad der videre skal foretages.
§ 113 annet ledd skal lyde:
Er et lagrettemedlem, et rettsvitne, en protokollfører
eller en annen embets- eller tjenestemann i sådan stilling,
skal han si fra til rettens leder.
§ 115 skal lyde:
Før forhandlingen i den enkelte sak begynner,
skal rettens leder gjøre lagrettemedlemmene
eller meddommerne opmerksom på, at de er utelukket fra å gjøre
tjeneste, hvis de er i noget tilfelle som er nevnt i § 106
eller § 107, eller hvis der for deres vedkommende foreligger
sådanne omstendigheter som omhandlet i § 108,
og han skal opfordre dem og partene til å si fra, hvis
det måtte være tilfellet.
§ 117 skal lyde:
Reises spørsmål om utelukking forut for
det rettsmøte i Høyesterett hvor saken
skal behandles, kan det settes rett til å avgjøre
spørsmålet.
Også i andre domstoler kan spørsmål
om utelukking avgjøres forut for det rettsmøte
hvor saken skal behandles. I så fall kan rettens leder treffe
avgjørelsen alene dersom retten har flere medlemmer, men
det kan også settes alminnelig rett til å avgjøre
spørsmålet på forhånd når
det kan gjøres uten vesentlig ulempe eller utgift. Er det
spørsmål om å utelukke en enedommer eller
domstolens leder eller to av domstolens faste medlemmer,
kan enedommeren eller lederen beslutte at spørsmålet
isteden skal forelegges for den nærmest overordnede domstol,
eller for Høyesteretts ankeutvalg dersom
saken står for lagmannsretten.
§ 119 første ledd skal lyde:
Har en part krevd at alle eller de fleste dommerne ved
en domstol skal vike sete som ugilde til å delta i behandlingen
av en sak, kan den nærmest overordnede domstol, eller Høyesteretts anke
utvalg dersom saken står for lagmannsretten,
etter søknad fra domstolens formann beslutte at saken skal
overføres til en annen domstol av samme orden. Den overordnede domstolens
avgjørelse kan ikke angripes.
§ 120 skal lyde:
Hvis den myndighet, som skal opnævne stedfortræder
for en utelukket tjenestemand, finder, at utelukkelsen savner grund,
kan den anke kjendelsen med opsættende
virkning. Avsiges kjendelsen under hovedforhandling, gjælder
dette bare, naar saken allikevel utsættes.
Ellers kan en kjendelse, som avgjør, at nogen
er ugild, ikke angripes.
En kjendelse, som negter utelukkelse i de tilfælde, som
er nævnt i § 110 tredje led, kan heller ikke angripes.
§ 122 første ledd skal lyde:
Ved retsmøter forstaaes de møter, som
en ret holder til forhandling mellem parter eller for at avhøre parter,
vidner eller sakkyndige eller undersøke realbevis,
eller som loven særskilt har betegnet som retsmøter.
§ 123 første ledd første
punktum skal lyde:
Rettens leder aapner, leder og slutter
forhandlingen.
§ 123 annet ledd skal lyde:
Har retten flere medlemmer, avgjør den samlede ret
indsigelser mot lederens procesledelse.
§ 129 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
Forbud etter annet ledd skal oppheves når det
antas at grunnen til forbudet ikke lenger er til stede og kan ankes av
dem som har vært til stede under forhandlingen.
§ 130 første ledd fjerde punktum
skal lyde:
Enhver kan anke et forbud eller en nektelse
av å oppheve et forbud etter leddet her.
§ 132 annet ledd skal lyde:
Rettens leder kan begrænse
antallet av tilhørere for at hindre, at rummet blir overfyldt.
§ 133 første ledd første
punktum skal lyde:
Rettens leder vaaker over, at forhandlingen
foregaar med orden og værdighet.
§ 133 annet ledd skal lyde:
Naar en part eller hans stedfortræder,
procesfuldmægtig eller forsvarer er tilrettevist, kan retten
beslutte at frata ham ordet, hvis han fremdeles optræder
utilbørlig.
§ 133 fjerde ledd skal lyde:
Naar det regnes like med fravær i saken,
at en part eller hans stedfortræder eller
procesfuldmægtig vises ut eller fratages ordet, bør
han først være gjort opmerksom paa denne følge.
§ 140 annet ledd første punktum
skal lyde:
I rettsferiene løper ikke frister for prosesshandlinger
som er nødvendige for å avverge fraværsavgjørelser.
§ 140 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Beslutningen kan ikke angripes.
Overskriften til 8de kapittel skal lyde:
Frister
§ 145 skal lyde:
Naar denne lov eller lovene om rettergangsmaaten for sivile
tvister og i straffesaker eller loven om tvangsfuldbyrdelse
har fastsat en frist, som maa gives ved indkaldelse til retsmøte
eller til møte for dommer, skal til fristen lægges
den tid, som antagelig vil gaa med til at reise fra opholdsstedet
til retsstedet og til at forberede reisen.
§ 151 tredje ledd oppheves.
§§ 153 til 158 oppheves.
§ 163 a fjerde ledd skal lyde:
Advokater som skal innkalle vitner etter tvisteloven § 13-3 ved
forkynning av vitnestevning, kan forkynne vitnestevningen gjennom
posten, enten i vanlig brev vedlagt mottakskvittering eller i rekommandert brev.
§ 193 annet ledd første punktum
skal lyde:
Forkynnelser og meddelelser om anke mot avgjørelser
som avslutter en sak eller en selvstendig del av en sak, eller om
oppfriskning eller gjenåpning kan ikke
rettes til prosessfullmektigen, med mindre prosessfullmakten uttrykkelig
hjemler det eller tillike bemyndiger til å foreta de nevnte
rettergangsskritt.
§ 195 første ledd annet punktum
skal lyde:
Rettens beslutning kan ikke angripes.
§ 200 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:
Erstatningssøksmål om en tjenestemanns
eller det offentliges ansvar i anledning av rettslige avgjørelser kan
ikke reises uten at
a) avgjørelsen er opphevet eller forandret,
b) avgjørelsen er bortfalt med den virkning at
rettidig anke mot den ikke kunne tas under behandling eller avgjøres,
eller
c) tjenestemannen ved dom er kjent skyldig i straffbart
forhold ved avgjørelsen.
For krav om at staten erstatter sakskostnader på grunn
av feil ved rettens behandling, gjelder tvisteloven § 20-12.
§ 202 første til tredje ledd skal
lyde:
En part som åpenbart uten grunn har anlagt søksmål
eller latt det komme til søksmål eller erklært
anke over dom eller begjært opfriskning
eller gjenåpning, skal pålegges å erstatte
det offentlige helt eller delvis utgiftene ved saken; ved siden
herav kan han straffes med bøter.
Det samme gjælder en partshjelper, stedfortreder, procesfuldmægtig
eller retslig medhjælper.
Straff av bøter kan også ilegges en part, partshjelper, stedfortreder,
prosessfullmektig eller rettslig medhjelper, når han unødig
vidløftiggjør saken, eller når han ved
falske eller åpenbart intetsigende påstander eller
påskudd eller ved annen uredelighet har søkt å hindre
sakens rette oplysning eller å trekke den utilbørlig
i langdrag.
§ 203 skal lyde:
Den, som aapenbart uten grund har erklært anke over
kjennelse eller beslutning, kan straffes med bøter.
Hvis anken efter loven har opsættende
virkning, kan det ogsaa paalægges ham helt eller delvis
at erstatte de omkostninger, som er voldt ved utsættelsen. § 202
andet led faar tilsvarende anvendelse.
§ 205 skal lyde:
Uteblir et vidne uten gyldig fravær,
eller har det forsømt at melde sit fravær i
tide, eller forlater det retsstedet uten tilladelse, før
møtet er slut, kan det straffes med bøter og paalægges
helt eller delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt.
Har vidnet faat ny indkaldelse eller opfordring til at
møte, og det uteblir igjen, kan det ilægges straf
og erstatningsansvar én gang til.
Like med uteblivelse uten gyldig fravær regnes det,
at et vidne maa vises bort, fordi det er beruset.
§ 207 skal lyde:
Unnlater eller nekter et vitne å etterkomme et
pålegg fra retten om å undersøke registrerte
regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, brev eller andre ting
eller å gjøre og ta med seg opptegnelser, regnes det
likt med uteblivelse uten gyldig fravær.
§ 208 skal lyde:
Negter en sakkyndig eller en retstolk at overta hvervet,
og han ikke opgir nogen grund eller bare opgir en grund, som er
forkastet ved retskraftig kjendelse, eller uteblir han fra et retsmøte
uten gyldig fravær eller uten at melde
sit fravær i tide, eller forlater han retsstedet
uten tilladelse, før møtet er slut, eller gjør han
sig skyldig i andet forsømmelig eller utilbørlig forhold,
kan han straffes med bøter og paalægges helt eller
delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt.
§ 209 skal lyde:
Undlater nogen, som ikke er part, at efterkomme et paalæg
fra retten om at fremlægge eller gi tilgang til realbevis,
og han ikke opgir nogen grund eller bare opgir en grund, som er
forkastet ved retskraftig kjendelse, kan han ilægges straf
og erstatningsansvar efter samme regler som for negtet vidnesbyrd.
§ 210 første punktum skal lyde:
Straf og erstatningsansvar efter §§ 205,
206, 207 og 209 kan ogsaa ilægges parter og stedfortredere, naar
de efter tvisteloven § 23-1 eller § 23-2 pligter
at møte, avgi forklaring eller forsikring, eller naar de
efter samme lovs § 26-8 annet ledd pligter
at fremlægge eller gi tilgang til realbevis.
§ 213 første ledd nytt tredje og
fjerde punktum skal lyde:
Forliksrådet kan ikke ilegge straff eller erstatning etter
dette kapitlet. Spørsmål om ansvar i anledning
en sak for forliksrådet kan bringes inn for tingretten.
§ 217 første ledd skal lyde:
Avgjørelser, som ilægger straf eller
erstatning paa den maate, dette kapitel tillater, eller som forkaster
en begjæring om at ilægge erstatning eller straf
i andre tilfælde, end §§ 202 og 203 nævner,
kan ankes. Hvis saken er avgjort ved dom, er
bevisbedømmelsen i hovedsaken bindende for ankedomstolen.
§ 217 tredje ledd skal lyde:
Ankes en kjendelse, som ilægger
nogen straf, fordi han har negtet at efterkomme en retsavgjørelse,
kan ankedomstolen ogsaa prøve rigtigheten
av den avgjørelse, som ikke er efterkommet.
§ 221 annet ledd skal lyde:
Den som vil avlegge prøve, må sende Høyesteretts domstolleder erklæring
fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet om at vedkommende
kan få tillatelse hvis prøven bestås.
Prøven omfatter utføringen av to muntlige saker.
Minst en av disse må være en sivil sak for den
ankende part med mindre Høyesteretts ankeutvalg av
særlige grunner gir tillatelse til annet. For statsadvokat
og fullmektig hos riksadvokaten kan en straffesak godkjennes som
prøvesak selv om vilkårene etter første
ledd nr 1 og 2 ikke er oppfylt. I samme sak kan det bare være
en prøveadvokat, med mindre Høyesteretts ankeutvalg av
særlige grunner gir tillatelse til annet.
§ 223 første ledd skal lyde:
Enhver advokat har rett til å ha en autorisert
fullmektig til å opptre for seg i rettergang. Fullmektigen kan
ikke opptre for Høyesterett, ved saker som behandles muntlig
for lagmannsrett eller ved hovedforhandling for tingrett i saker
om straff for forbrytelser som etter loven kan medføre
fengsel i mer enn 6 år, uten at vedkommende har tillatelse
etter § 221 eller § 220 til å være
advokat ved vedkommende rett. Lagmannsretten kan for den enkelte
sak tillate at en advokat opptrer ved autorisert fullmektig ved
hovedforhandling i andre saker enn saker om straff for forbrytelser
som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år.
I sivile saker kan fullmektigen opptre for Høyesteretts
ankeutvalg når anken gjelder kjennelser og beslutninger
avsagt av lagmannsrettene.
§ 230 første ledd tredje punktum
oppheves. Fjerde punktum blir nytt tredje punktum.
§ 238 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Bestemmelsene i tvisteloven om vitneplikt
og vitneførsel gjelder så langt de passer.
§ 239 tredje ledd fjerde punktum oppheves.
6. I lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges
godtgjørelse m.v. gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd annet punktum
skal lyde:
Det samme gjelder for ledsagere for barn, alvorlig sinnslidende
eller betydelig psykisk utviklingshemmede vitner og for vitner og
sakkyndige som møter eller på annen måte
avgir forklaring for gjenopptakelseskommisjonen, jf straffeprosessloven
kapittel 27.
§ 10 annet ledd skal lyde:
I andre saker end sivile saker og private
straffesaker kan ogsaa sakkyndige, som ikke er opnævnt,
efter omstændighetene tilkjendes saadan godtgjørelse
som ovenfor nævnt.
§ 11 første punktum skal lyde:
Naar en, som ikke er part i en sivil sak maa
fremlægge eller gi adgang til skriftlige bevis eller andre ting,
som er i hans besiddelse, skal vedkommende part erstatte ham de
utgifter, som er forbundet med det.
§ 12 innledningen og nr. 1 og 2 skal lyde:
Avgjørelser om godtgjøring etter denne
lov kan ankes eller påklages på følgende
måte:
1. Avgjørelser truffet av en domstol kan ankes til overordnet
domstol etter reglene i rettshjelploven § 27. Avgjørelser
truffet av Arbeidsretten og gjenopptakelseskommisjonen kan ikke ankes. Avgjørelser
truffet ved norsk konsulrett kan ankes til Borgarting
lagmannsrett.
2. Avgjørelser truffet av Trygderetten kan ankes til Borgarting
lagmannsrett etter reglene i rettshjelploven § 27.
7. I lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og
ekspropriasjonssaker gjøres følgende endringer:
§ 2 første ledd skal lyde:
De bestemmelser, som er git i tvistelovenførste, annen,
fjerde, femte og sjette del, med unntak for kapittel 6 og 16 III,
samt § 9-6, faar tilsvarende anvendelse paa skjønssaker,
forsaavidt dertil er anledning og ikke andet er bestemt ved lov.
§ 3 oppheves.
§ 5 første ledd skal lyde:
Når ikke annet er bestemt ved lov, skal skjønnsforretninger
holdes av tingretten som herunder tiltres av skjønnsmedlemmer.
§ 5 annet ledd annet punktum skal lyde:
Bemyndigelse gis av domstoladministrasjonen eller av domstolens leder etter
bestemmelser gitt av domstoladministrasjonen.
§ 8 første ledd skal lyde:
Begjæring om en skjønnsforretning fremsettes ved prosesskriv eller
muntlig for den rett eller den lensmann som skal styre forretningen.
§ 8 annet ledd annet punktum skal lyde:
Videre bør opplyses om det kreves skjønnsmedlemmer med
særlige kvalifikasjoner og i tilfelle hvilke.
§ 11 skal lyde:
Antall skjønnsmedlemmer skal
være fire når skjønnet styres av en dommer,
og to når det styres av en lensmann, dersom ikke annet
er bestemt ved lov. Skjønn som styres av en dommer, settes
med to skjønnsmedlemmer dersom en av
partene krever det og skjønnsstyreren finner det ubetenkelig.
I særlig vanskelige og omfattende saker settes retten med
seks skjønnsmedlemmer dersom partene
krever det og skjønnsstyreren finner det påkrevet.
I vidtløftige saker kan skjønnsstyreren
bestemme at en eller to varamedlemmer skal følge
forhandlingene for å tre inn i retten om noen av skjønnsmennene får
forfall.
Får høyst et skjønnsmedlem forfall
etter at forhandlingene er begynt i sak, hvor antallet skjønnsmedlemmer er
minst 4, kan de gjenværende medlemmer av retten ved enstemmig
kjennelse beslutte at behandlingen av saken skal fortsette. Slik
beslutning kan bare treffes når det ikke finnes betenkelig
av omsyn til rettens sammensetning, jfr. § 12. Kjennelsen
kan omgjøres dersom det senere likevel finnes betenkelig
av omsyn som nevnt.
Kjennelse ettertredje ledd
første punktum kan bare angripes ved anke som erklæres
innen tre dager. Anken har oppsettende virkning.
§ 12 skal lyde:
Skjønnsmedlemmer tas av det
utvalg som omhandles i § 14 første ledd. Styres
skjønnet av lensmannen, foretar tingretten oppnevnelsen.
Ellers foretas oppnevnelsen av skjønnsstyreren.
Skjønnsmedlemmer oppnevnes
blant dem som har kyndighet i det skjønnet gjelder, med
sikte på å få en sammensetning som sikrer
en allsidig vurdering og tilstrekkelig kjennskap til lokale forhold.
Er det nødvendig for å få skjønnsmedlemmer med særlig
kyndighet på et eller flere områder, kan det oppnevnes medlemmer fra
utvalg i andre fylker eller utenfor utvalgene.
Er partene blitt enige om hvilke skjønnsmedlemmer de
vil ha, skal som regel disse oppnevnes.
§ 13 skal lyde:
Når det etter § 7 eller etter lov om
domstolene § 20 er oppnevnt en særskilt
skjønnsstyrer for en forretning som strekker seg gjennom
flere kretser, skal de samme skjønnsmedlemmer gjøre
tjeneste i alle kretser. Ved rettslig skjønn oppnevnes skjønnsmedlemmer i
så fall av skjønnsstyreren og ved skjønn
som styres av lensmannen, av den tingrett som vedkommende lensmannsdistrikt
hører under.
§ 14 første ledd første
punktum skal lyde:
I hvert fylke skal det være et utvalg av skjønnsmedlemmer som
oppnevnes av fylkestinget etter forslag fra tingrettene og fra kommunestyrene.
§ 14 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Fylkesrådmannen skal sende oppgave over alle skjønnsmedlemmer i
det fylkesvise utvalg til tingrettene og jordskifterettene i fylket
og til vedkommende lagmannsrett.
§ 15 skal lyde:
Sletting av skjønnsmedlemmer fra
utvalget, jf § 14, foretas av fylkesrådmannen
når et skjønnsmedlem flytter
fra fylket eller for øvrig vilkårene for sletting
foreligger etter reglene i domstolloven § 81.
Før avgjørelse treffes, skal vedkommende skjønnsmedlem så vidt
mulig få høve til å uttale seg, og han
skal om mulig gis meddelelse om resultatet. Reglene i domstolloven § 82
om klage over urettelig føring m m i fortegnelsen gjelder
tilsvarende. Klagen går til lagmannsretten. Istedenfor et
skjønnsmedlem som er slettet, oppnevner fylkesrådmannen
en annen.
Beslutning om endringer i skjønnsmedlemutvalget meddeles
tingrettene og jordskifterettene i fylket og vedkommende lagmannsrett.
§ 16 skal lyde:
Ektefeller, foreldre og barn, søsken eller noen, som
er i like så nært svogerskap, må ikke
ta del i samme forretning som bestyrer eller skjønnsmedlemmer.
§ 17 første ledd skal lyde:
Om ugildhet for skjønsbestyrere og skjønnsmedlemmer gjælder
de samme regler som for dommere.
§ 17 annet ledd annet punktum skal lyde:
Istedenfor kjendelse træder en begrundet beslutning
og istedenfor anke klage til retten efter § 31.
§ 18 skal lyde:
Bestyreren sørger for, at de skjønnsmedlemmer, som
skal gjøre tjeneste, faar meddelelse om det.
Så vidt mulig bør skjønnsmedlemmene få tre
dagers varsel hvis de bor i den by hvor forretningen holdes, og
ellers en ukes varsel. I innkallingen skal de gjøres kjent
med hvor lang tid forretningen med skjønnskonferansen kan
antas å ville ta. Skjønnskonferansene bør
holdes i umiddelbar tilknytning til skjønnsforretningen.
Varamedlemmer kan efter omstændighetene
tilsiges til at møte eller til at holde sig færdige
til at møte. Møter alle skjønnsmedlemmene,
kan varamedlemmene straks fritages for at være
tilstede.
Uteblir et skjønnsmedlem, eller
maa medlemmet fratræde, kan bestyreren
i ethvert tilfælde tilkalde et av de skjønnsmedlemmene,
som bor nærmest forretningsstedet.
§ 19 skal lyde:
Hvis et skjønnsmedlem har gyldig
fravær, pligter vedkommende at
melde det i tide.
Til gyldig fravær medregnes
saadanne omstændigheter som, at skjønnsmedlemmet ikke
uten fare for helbred eller velfærd eller uten at forsømme
vigtige og uopsættelige forretninger eller pligter kunde
ha møtt. Av offentlige hverv regnes bare hvervet som medlem avfylkesting samt
militær tjeneste og tjeneste ved høiere ret som
gyldig fravær.
§ 20 skal lyde:
Første gang nogen gjør tjeneste som skjønnsmedlem,
skal bestyreren foreholde medlemmet de pligter, som
paahviler et skjønnsmedlem, og ta imot medlemmets forsikring
om, at medlemmet saavel i denne sak som i alle
fremtidige saker vil utføre sit hverv som skjønnsmedlem samvittighetsfuldt
og efter bedste overbevisning.
§ 20 a skal lyde:
Godtgjørelse til skjønnsmedlemmer fastsettes
av skjønnsbestyreren etter forskrifter gitt av Kongen. Ved
skjønn som styres av en lensmann, kan fastsettingen påklages
til tingretten etter reglene i § 31.
Ved skjønn som holdes av en domstol kan fastsettingen ankes etter
reglene i rettshjelploven § 27.
§ 21 første og annet ledd skal
lyde:
En skjønnsbegjæring som er tatt til følge,
skal straks sendes til forkynning for den annen part med en kort
frist for å gi uttalelse. Retten skal aktivt styre saksforberedelsen
for å oppnå en rask, prosessøkonomisk
og forsvarlig saksbehandling ved å ha kontakt med partene
og gi nødvendig veiledning. Det skal særlig legges
vekt på om det er grunnlag for en minnelig ordning. Etter
utløpet av fristen etter første punktum oppnevnes
skjønnsmedlemmer. Innen en måned etter fristen
skal skjønnsstyreren fastsette tid og sted for hovedforhandling
eller et møte til muntlig saksforberedelse. Hovedforhandlingen
eller saksforberedelsesmøtet skal holdes så snart
som mulig, likevel slik at det som regel gis minst to ukers frist.
Omberammelse som medfører utsetting, kan bare finne sted
når det foreligger særlige grunner. Etter
forhandlinger under muntlig saksforberedelse kan retten avsi skjønn
eller avgjøre tvist som nevnt i § 26 dersom den
har forsvarlig grunnlag for det og partene har samtykket i slik
behandling. Retten kan i samsvar med tvisteloven § 9-9 tredje
og fjerde ledd pålegge partene å avgi skriftlige redegjørelser
som inngår i avgjørelsesgrunnlaget.
Fører ikke saksforberedelsesmøtet til
at saken i sin helhet blir avgjorteller
hevet, fastsettes snarest og senest en måned
deretter tid og sted for hovedforhandling. Retten kan fastsette
et tidspunkt for avslutning av saksforberedelsen.
§ 22 første ledd skal lyde:
Under skjønnsforretningen skal skjønnsstyreren avklare
skjønnsforutsetningene og partenes standpunkter om verdsettingen,
og partene skal gjøre rede for sitt syn og føre
bevis. Saksøkeren gis som regel ordet før saksøkte.
For skjønnsforretningen får tvisteloven §§ 9-11,
9-13 og 9-14 tilsvarende anvendelse. Om innføring i rettsbok
og opptak av forklaringer gjelder tvistelovens regler for hovedforhandling
tilsvarende under skjønnsforretningen. Etter avsluttet
saksforberedelse gjelder reglene i tvisteloven § 9-16
for tilbud av nye bevis.
§ 23 skal lyde:
Har en part fravær i saken,
og det er oplyst eller sandsynlig, at han har gyldig fravær,
skal forretningen utsættes, enten motparten møter
eller ikke møter. Dog skal den fremmes, hvis der er fare
eller uforholdsmæssig ulempe ved ophold, eller hvis motparten
møter, og den som ikke møter har
samtykket i, at forretningen fremmes.
Har saksøkeren fravær i saken,
uten at det er oplyst eller sandsynlig, at han har gyldig fravær,
skal saken avvises, dersom ikke saksøkte møter
og kræver saken fremmet.
Har saksøkte fravær i saken,
uten at det er oplyst eller sandsynlig, at han har gyldig fravær,
men saksøkeren møter, skal forretningen efter
hans forlangende fremmes eller utsættes.
§ 24 skal lyde:
Når skjønnsforretningen styres
av lensmann, kan denne be stedets tingrett om å avgjøre
tvist om bevistilgang.
§ 27 første ledd skal lyde:
I alle avgjørelser under forretningen tar saavel
bestyreren som skjønnsmedlemmene del.
§ 30 skal lyde:
Kjendelser og beslutninger som træffes under en retslig
skjønsforretning kan ikke ankes av parterne uten
i følgende tilfælde:
1. naar de avviser saken eller hæver, stanser
eller utsætter den, eller naar de forkaster en avvisningspaastand
i tilfælde, hvor retsmøtet paa forhaand er begrænset
til avvisningsspørsmaalet;
2. naar de angaar straf-, omkostnings- eller erstatningsansvar
eller tredjemands pligt til at avgi forklaring eller forsikring,
at gi tilgang til realbevis eller at gjøre
tjeneste som sakkyndig.
3. Når kjennelsen tillater fortsatt behandling
av saken i forfallstilfelle, jfr. § 11 tredje og fjerde
ledd.
§ 31 annet ledd annet punktum skal lyde:
Retten kan gi oppfriskning på de
samme vilkår som ville gjelde om avgjørelsen var
truffet under rettergang.
§ 32 tredje og fjerde ledd skal lyde:
For samtykke til fremme av overskjønn
for lagmannsretten gjelder bestemmelsene i tvisteloven § 29-13
første, tredje og femte ledd jf. kapittel
17 tilsvarende så langt de passer.
Når den ene part begjærer overskjønn
over deler av et skjønn, får også den
annen part rett til å begjære overskjønn,
selv om kravet til ankegjenstandens verdi ikke er oppfylt
eller fristen til å begjære overskjønn
er oversittet. Slik aksessorisk begjæring må framsettes innen
den frist som fastsettes etter § 33 a første ledd. Bestemmelsene
i tvisteloven § 29-7 tredje og fjerde ledd gjelder
tilsvarende så langt de passer.
§ 33 skal lyde:
Begjæring om overskjønn må nevne:
1) den rett overskjønnet hører
under, partene i overskjønnssaken og i tilfelle deres lovlige
stedfortredere,
2) det underskjønn som kreves overprøvd,
3) om det er hele underskjønnets avgjørelse
eller bare deler av den som kreves overprøvd,
4) de feil ved avgjørelsen som begjæringen
om overskjønn grunnes på, og
5) de omstendigheter som er avgjørende for retten til å kreve
overskjønn.
§ 33 a første ledd tredje og fjerde
punktum skal lyde:
Så vel i dette tilfelle som når begjæringen
framsettes for tingretten, forkynnes begjæringen
for motparten, og det settes samtidig frist for uttalelse. Fristen bør
normalt være tre uker.
§ 33 a annet ledd og tredje ledd tredje
punktum oppheves. Nåværende tredje ledd første
og annet punktum blir annet ledd.
§ 34 tredje ledd skal lyde:
Under skjønnsforretningen tiltrer skjønnsmedlemmer i
samme antall som ved underskjønnet. Når en part
krever det og rettens leder finner det påkrevet, kan
antallet skjønnsmedlemmer økes
til fire ved overskjønn over skjønn med to skjønnsmedlemmer og
til seks ved overskjønn over skjønn med fire skjønnsmedlemmer. Når
tre dommere deltar, avgjør rettens leder om det skal være
med to eller fire skjønnsmedlemmer.
§ 36 skal lyde:
For øvrig får de regler som foran er
gitt om rettslig skjønn, også anvendelse på overskjønn
så langt de passer. Tvistelovens bestemmelser
om anke i §§ 29-6, 29-10 første
ledd, 29-16 annet til fjerde ledd og 29-19 gjelder tilsvarende
så langt de passer.
§ 37 annet ledd skal lyde:
Er underskjønnet avsagt av feil skjønnsmyndighet, kan
saken fremmes til avgjørelse dersom retten er rett domstol
for overprøving og hensynet til partene ikke tilsier ny
prøving av rett skjønnsmyndighet. Ellers skal
skjønnet oppheves på grunn av feilen. Etterpå sendes
da saken til rett skjønnsmyndighet, eller skjønnet
avvises dersom det ikke er adgang til fortsatt behandling.
§ 38 første ledd skal lyde:
Et overskjønn kan bare ankes på grunn
av feil i rettsanvendelsen eller den saksbehandling som ligger til
grunn for avgjørelsen. Anken behandles etter reglene om
anke over dommer i tvisteloven kapittel 29 eller 30.
§ 39 første punktum skal lyde:
Ved fortsatt behandling av et opphevet skjønn skal skjønnsmyndigheten
sammensettes med annen skjønnsstyrer og andre skjønnsmedlemmer med
mindre partene erklærer at de ikke ønsker dette.
§ 40 skal lyde:
En skjønsforretning kan forlanges gjenåpnet efter reglerne
i tvisteloven kapittel 31. Er skjønet
styrt av en lensmann, settes begjæringen fram for tingretten.
Det, som der er bestemt om dommere og domme, faar tilsvarende
anvendelse paa skjønsmedlemmer og skjøn.
§ 41 annet punktum skal lyde:
Tvisteloven § 19-13 tredje og fjerde
ledd gjelder tilsvarende.
§ 43 første ledd skal lyde:
I andre saker enn de som er nevnt i § 42, avgjøres spørsmålet
om dekning av omkostningene etter reglene i tvisteloven
kapittel 20. Feil begått av en lensmann kan ikke kreves
erstattet etter reglene i tvisteloven § 20-12.
§ 45 første ledd skal lyde:
De bestemmelser, som er git i lov om domstolene § 200
første og annet ledd og § 204, faar
tilsvarende anvendelse paa skjøn, som styres av lensmanden.
§ 48 annet ledd skal lyde:
En kjennelse hvorved saken som følge av en slik tvist
nektes fremmet, er gjenstand for anke etter reglene
for anke over dommer.
§ 49 første ledd skal lyde:
Hvis det oppstår tvist som nevnt i § 48
første ledd under en skjønnsforretning som styres
av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef, skal avgjørelse
som går ut på å nekte saken fremmet,
treffes ved beslutning av bestyreren og skjønnsmedlemmene.
§ 49 tredje ledd skal lyde:
Rettens kjennelse etter annet ledd er gjenstand for anke
etter reglene for anke over dommer.
§ 54 b første ledd skal lyde:
Ved anke fra saksøkerens side
gjelder bestemmelsene i § 54. Tilsvarende gjelder når
det er saksøkte som anker, dersom han
helt eller i det vesentlige får medhold. Ellers avgjøres
spørsmålet om erstatning av saksomkostninger etter
reglene i tvisteloven kapittel 20.
§ 58 første ledd annet punktum
oppheves.
8. I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer
skal § 20 nr. 1 første ledd lyde:
9. I lov 14. august 1918 nr. 2 om utdrag i tvistemål og
straffesaker gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om utdrag i sivile saker og straffesaker.
§ 1 skal lyde:
Når det skal avholdes muntlig ankeforhandling
i Høyesterett, påhviler det den advokat
eller part som først skal ha ordet, å bringe i
stand et utdrag av saken til bruk under bevisførselen. Retten
kan gi pålegg om å bringe i stand utdrag når
det skal holdes rettsmøte etter tvisteloven § 30-9
tredje ledd.
§ 2 første ledd skal lyde:
Utdraget skal i tidsfølgende orden indeholde alle avgjørelser,
paastande, skriftlige fremstillinger om faktiske spørsmål og
skriftlige bevis, som kan være gjenstand for prøvelse
av Høiesteret, samt ankeerklæringen og i tilfælde
senere forberedende indlæg.
§ 4 annet ledd skal lyde:
Indleveringen skal ske inden en frist, som rettens leder fastsætter.
§ 6 første ledd første
punktum skal lyde:
I sivile saker plikter den part som
har istandbragt utdrag, å betale utgiftene ved mangfoldiggjørelsen.
10. I lov 14. august 1918 nr. 4 om rettergangsordningens
ikrafttræden gjøres følgende endringer:
§§ 9, 10, 11, 95, 97, 103
og 105 oppheves.
11. I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard gjøres følgende
endringer:
§ 10 første og annet ledd
skal lyde:
Skjønn i ekspropriasjonssaker avgis av tre skjønnsmedlemmer.
Overskjønn avgis av fem skjønnsmedlemmer og
styres av sysselmannen.
Er saken særlig viktig, kan Kongen etter begjæring
av en part bestemme at en skjønnsstyrer som oppnevnes av
Kongen og to skjønnsmedlemmer skal avgi skjønnet.
Overskjønn avgis i så fall av fem skjønnsmedlemmer og
styres av en skjønnsstyrer som Kongen oppnevner.
§ 11 annet ledd skal lyde:
Skjønnsmedlemmer og
rettsvitner oppnevnes av retten.
12. Lov 26. juni 1926 nr. 2 om forandring i lovgivningen
om Høiesterett oppheves.
13. I lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister gjøres følgende
endringer:
§ 8 annet ledd skal lyde:
Medlem eller underavdeling som etter første ledd ikke
har søksmålsrett, kan heller ikke opptre som partshjelper medmindre
den som har søksmålsrett gir sitt samtykke.
§ 19 nr. 4 annet punktum skal lyde:
Tvisteloven § 22-9 gjelder tilsvarende.
§ 19 nr. 4 tredje og fjerde punktum oppheves.
§ 20 skal lyde:
§ 20. Partenes fravær.
Hvis noen av partene uteblir, og det er oplyst eller sannsynlig,
at han har gyldig fravær, skal saken
utsettes.
Er det ikke oplyst eller sannsynlig, at han har gyldig fravær,
og den annen part møter, kan han kreve saken fremmet. Saken
skal i så fall så vidt gjørlig behandles,
som om den fraværende part hadde vært
til stede.
Hvis ingen part møter, og det
ikke er oplyst eller sannsynlig, at noen av dem har gyldig fravær,
skal saken heves.
§ 21 nr. 1 skal lyde:
§ 26 overskriften og nr. 1 til 3 skal lyde:
Anke.
1. Kjennelse hvorved Arbeidsretten avviser en sak fra
Arbeidsretten eller fra tingrett, kan ankes til Høiesteretts ankeutvalg. Ankefristen er
en måned.
2. Den, som ikke er part, kan anke en
kjennelse eller beslutning som pålegger ham å avgi
forklaring eller forsikring, fremlegge eller gi adgang til skriftlige
bevis eller andre ting eller gjøre tjeneste som sakkyndig,
eller som ilegger ham straff- eller omkostningsansvar. Partene kan anke kjennelser,
som ilegger dem selv straff- og omkostningsansvar efter §§ 41
og 43.
Anken må erklæres straks,
hvis vedkommende er til stede i retten, men ellers senest tre dager,
efterat han har fått meddelelse om avgjørelsen.
Såfremt noen har optrådt som motpart eller kan
betraktes som motpart, bør han underrettes om anken. Den har
opsettende virkning for den ankende.
3. Rettens leder sender uten ophold ankeerklæringen med
de nødvendige dokumenter og utskrifter til Høiesteretts ankeutvalg.
Retten, den ankende og andre, som anken har
betydning for, kan gi skriftlig uttalelse om saken. Påberopes kjennsgjerninger,
som ikke tidligere er nevnt, skal uttalelsen alltid sendes gjennem
retten.
§ 26 b nr. 1 skal lyde:
§ 26 b nr. 3 til 5 skal lyde:
3. Anke over dom i sak som nevnt
i nr. 1 går til Arbeidsretten. For ankeretten gjelder ingen
verdigrense. Anke over kjennelse som avviser
en sådan sak fra tingrett, hører også under
Arbeidsretten.
Ankefristen er en måned.
4. For anke til Arbeidsretten gjelder reglene i tvisteloven
kapittel 29 med de endringer som følger av denne lov.
Anken behandles av Arbeidsretten efter de regler som gjelder
for andre arbeidsrettssaker.
5. For anke over andre kjennelser enn i nr. 3 nevnt og
for anke over beslutninger gjelder reglene i tvisteloven
kapittel 29.
§ 39 overskriften og første ledd
skal lyde:
Anke.
Sådanne kjennelser, som § 26 nr. 2 nevner,
kan ankes efter de regler, som der er gitt.
§ 43 overskriften og nr. 1 skal lyde:
Fravær m.v.
1. Hvis et vidne eller noen, som ellers har fått
særlig pålegg om å møte personlig,
uteblir uten gyldig fravær eller ikke
i tide har meldt forfall eller uten lov forlater møtet
før det er slutt, kan han ved kjennelse under saken ilegges
bøter og pålegges helt eller delvis å erstatte
de omkostninger, som han har voldt.
Uteblir han efter ny innkallelse eller opfordring til å møte,
kan han enda en gang ilegges bøter og omkostningsansvar.
Like med uteblivelse uten gyldig fravær regnes det,
at en sakkyndig uten gyldig grunn nekter å overta sitt
hverv eller forsømmer sin plikt, og at noen må avvises
fordi han møter beruset.
§ 44 skal lyde:
§ 44. Ansvar for anke.
For åpenbartgrunnløsanke kan
Høiesteretts ankeutvalg ilegge bøter
og omkostningsansvar.
14. I lov 21. februar 1930 om skifte gjøres
følgende endringer:
§ 22 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i tvisteloven første, annen,
fjerde, femte og sjette del, med unntak for kapittel 5, 6 og 16 III,
samt § 9-6 får, for så vidt
de passer, og ikke annet er bestemt, tilsvarende anvendelse på tvister
for tingretten under offentlig skiftebehandling, dog således at
det med hensyn til bevis og bevisførsel gjelder samme
regler som under hovedforhandling i tvistemål. For adgangen
til å opptre som prosessfullmektig gjelder tvisteloven § 3-3
første til fjerde ledd. Ved behandling av tvister
i søksmåls former og ved anke gjelder tvisteloven § 3-3
første til tredje ledd.
§ 23 skal lyde:
Rettens avgjørelser er dommer når
de avgjør en rettstvist. De er kjennelser når
avgjørelsen efter lov om domstolene eller tvisteloven vilde
ha vært kjennelse om avgjørelsen var truffet under
søksmål.
§ 24 skal lyde:
Før retten avsier en dom efter § 23 første
punktum, skal den så vidt mulig gi den eller
dem som den angår, anledning til å uttale sig
enten muntlig eller skriftlig.
I forhold til loddeiere kan oplesning av dommen i skiftesamling
tre istedenfor forkynnelse.
§ 25 skal lyde:
Retten avgjør om en avgjørelse som
er avsagt under behandlingen av boet, skal legges til grunn for
den videre behandling før den er blitt rettskraftig.
§§ 26 og 27 oppheves.
§ 28 skal lyde:
Fristen for anke overfor en avgjørelse
som ikke skal forkynnes eller meddeles vedkommende regnes fra den
dag avgjørelsen blev truffet. Skal en avgjørelse meddeles
vedkommende, regnes fristen for anke fra den
dag meddelelsen er avsendt, såfremt den gis i brev.
Oppfriskning mot forsømmelse
av frister eller rettsmøter under skiftebehandling gis
ikke efterat boet er utloddet. Efter dette tidspunkt kan gjenåpning ikke kreves.
§ 29 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i § 20 får tilsvarende
anvendelse når rettens avgjørelser angripes ved anke.
Retten opnevner i disse tilfelle en prosessfullmektig
hvis der ikke er bestyrer som saken overlates til.
§ 30 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Rettens beslutning om å samtykke i eller henvise til
søksmålsbehandling kan ikke angripes ved
anke.
§ 31 annet ledd annet punktum skal lyde:
Men ellers kommer de almindelige regler om søksmål
i tvisteloven til anvendelse, hvis ikke annet følger
av bestemmelsene i denne lov.
§ 31 fjerde ledd skal lyde:
Rettens beslutninger efter denne paragraf kan ikke angripes ved
anke.
§ 35 skal lyde:
Boets deling foretas ved utlodning, som fastsettes ved
kjennelse.
§ 40 første ledd skal lyde:
Fristen for å anke over kjennelse om
utlodning er en måned regnet fra utlodningsdagen. For slik
anke gjelder reglene om ankesumgrense i tvisteloven § 29-13
tilsvarende.
§ 88 annet ledd annet punktum skal lyde:
Bestemmelsene i tvisteloven §§ 32-5
til 32-8 og 34-2 til 34-7 får tilsvarende anvendelse.
§ 91 f annet ledd skal lyde:
Kjennelsen er gjenstand for anke.
§ 96 skal lyde:
For fordringer som er fastslått ved dom eller
annet tvangsgrunnlag overfor avdøde eller samtlige ansvarlige
loddeiere eller som er avgjort av retten i medhold av § 95,
kan tvangsfullbyrdelse søkes både i de under rettens
forvaltning stående midler og i loddeiernes formue
for øvrig.
§ 125 annet ledd skal lyde:
Skiftetakst hører under tingretten som herunder tiltres
av skjønnsmedlemmer. Dommeren styrer
og deltar i taksten dersom noen gjør gjeldende rett til
på skifte å overta eiendom i kraft av odels- eller åsetesrett eller
dommeren ellers finner grunn til det. I så fall settes
retten med to eller fire skjønnsmedlemmer etter dommerens
bestemmelse. Ellers holdes taksten av tre skjønnsmedlemmer alene,
med påfølgende avhjemling i rettsmøte.
§ 125 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Ved overtakst deltar fire skjønnsmedlemmer.
§ 125 fjerde ledd femte punktum skal lyde:
Spørsmålet om betaling av omkostningene
ved overtaksten avgjøres etter reglene i tvisteloven
kapittel 20.
15. I lov 12. juni 1931 nr. 1 i henhold til konvensjonen
mellem Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende
vassdragsretten av 11 mai 1929 gjøres følgende
endringer:
§ 18 nr. 1 første punktum
skal lyde:
§ 27 første punktum skal lyde:
Den som har tillatelse til et foretagende og som ikke har
bopel her i riket kan av vedkommende departement pålegges å opnevne
en av dette godkjent fullmektig som skal være bosatt innen
riket og som på hans vegne svarer for domstolene og andre
myndigheter og mottar meddelelser i sivile tvister og
andre anliggender som vedrører foretagendet.
16. I lov 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten
i riksrettssaker gjøres følgende endringer:
§ 9 annet ledd skal lyde:
Retten kan dog beslutte at et bevis skal føres
gjennem særskilt bevisoptagelse, som i så fall
foretas ved tingretten på vedkommende sted efter reglene
i tvisteloven. Anke mot tingrettens
avgjørelser går til Riksretten.
§ 9 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Dette utvalg som velges av retten skal i tilfelle ha tre
medlemmer, derav én høiesterettsdommer, som tjenestegjør
som leder, og to medlemmer av Lagtinget.
§ 10 tredje ledd første punktum
skal lyde:
For øvrig gjelder om vidneplikten og plikten til å gjøre
tjeneste som sakkyndig, og om fremgangsmåten ved innkallelse
og avhøring av vidner og sakkyndige, reglene i
tvisteloven.
17. I lov 27. mai 1932 nr. 2 om veksler skal § 71 første
ledd lyde:
Vekselforeldelsen avbrytes
ved at stevning er sendt til retten eller i tilfelle klage
til forliksrådet, eller ved at vekselkravet under rettssak
gjøres gjeldende til motregning, eller for øvrig
inndras i saken (jf. tvisteloven § 15-1 )
eller
ved at vekselfordringen anmeldes i skyldnerens bo dersom
dette behandles av offentlige myndigheter eller
ved at den mot hvem søksmål (motregningskrav) som
foran omtalt er reist, gir en formann varsel om søksmålet
(tvisteloven § 15-9 ). Den som har mottatt sådan
innvarsling, kan avbryte foreldelsen ved likeledes å gi
sin formann prosessvarsel.
18. I lov 27. mai 1932 nr. 3 om chekker skal § 53 første
ledd lyde:
Sjekkforeldelse avbrytes
ved at stevning er sendt til retten eller i tilfelle klage
til forliksrådet, eller ved at sjekkravet under rettssak
gjøres gjeldende til motregning, eller for øvrig inndras
i saken (jf. tvisteloven § 15-1 ) eller
ved at chekkfordringen anmeldes i skyldnerens bo dersom
dette behandles av offentlige myndigheter eller
ved at den mot hvem søksmål (motregningskrav) som
foran omtalt er reist, gir en formann varsel om søksmålet
(tvisteloven § 15-9). Den som har mottatt sådan
innvarsling, kan avbryte foreldelsen ved likeledes å gi
sin formann prosessvarsel.
19. I lov 17. juni 1932 nr. 2 om enkelte bestemmelser
om fremmede konsulers rettsstilling skal § 1 første
ledd bokstav b annet punktum lyde:
Tvistelovens regler om bevisopptak
i rettssak får i så fall anvendelse.
20. I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing gjøres følgende
endringer:
§ 3 skal lyde:
Avgjørelser av registerføreren kan ankes av
enhver som har rettslig interesse.
For anke etter første ledd
gjelder reglene i tvisteloven og domstolloven
dersom ikke annet følger av § 10. Anken hører
under lagmannsretten i det lagdømme der registerføreren
har sete, og behandles etter reglene om anke over kjennelser
og beslutninger. Reglene i tvisteloven § 29-3 om begrensninger
i ankegrunnene gjelder ikke.
§ 9 første ledd annet punktum skal
lyde:
Den som har forlangt tinglysingen, skal straks i rekommandert
brev underrettes om nektelsen og grunnen til den samt om adgangen
til anke og fristen for det.
§ 10 første ledd første
punktum skal lyde:
For den som har fått underretning etter § 9,
er fristen for å anke en måned
fra den dag da underretningen ble sendt.
§ 10 annet og tredje ledd skal lyde:
Om oversitting av ankefristen gjelder
forvaltningsloven § 31 tilsvarende, jf. likevel §§ 10
a og 10 b.
Registerføreren skal tilrettelegge saken for ankedomstolen og
gi slik redegjørelse for saken som er nødvendig
for ankedomstolen.
§ 10 a skal lyde:
Erklæres anke over at et dokument
er nektet tinglyst etter utløpet av fristen etter § 10
første ledd første punktum eller i tilfelle tredje
punktum, kan anken ikke tas til følge
dersom dette kan medføre tap for noen som i god tro har
fått dagbokført et dokument etter at det dokument
som ble nektet tinglyst, var innført i dagboken.
Er det senere dagbokførte dokument en pantobligasjon
som følger reglene for omsetningsgjeldsbrev, kan en
anke heller ikke tas til følge dersom dette kan medføre
tap for noen som i god tro har ervervet obligasjonen etter utløpet
av fristen i § 10 første ledd første
punktum. Innehaveren av en slik pantobligasjon som er dagbokført
etter det dokument som anken gjelder, plikter
etter pålegg av registerføreren å innlevere obligasjonen
til påtegning om anken eller til oppbevaring
under saken. Registerføreren kan nedlegge forbud mot at
innehaveren avhender obligasjonen før påtegning
er gitt eller anken er endelig avgjort. Anken kan
ikke tas til følge uten at obligasjonen er gitt påtegning
eller oppbevares hos registerføreren eller på annen
betryggende måte.
§ 10 b skal lyde:
Anke over at en pantobligasjon som følger
reglene for omsetningsgjeldsbrev, er blitt tinglyst, kan ikke tas til
følge dersom obligasjonen etter utløpet av fristen
i § 10 første ledd første punktum er
ervervet av noen i god tro.
Innehaveren av obligasjonen plikter etter pålegg av
registerføreren å innlevere den til påtegning
om anken eller til oppbevaring under saken. § 10
a annet ledd tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.
21. I lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering
for militærpersoner skal § 30 nr. 2 lyde:
2. Rikstrygdeverket kan, når
det finnes nødvendig for avgjørelsen av en sak
etter denne lov la innhente forklaringer gjennom bevissikring etter reglene i
tvisteloven § 28-3 tredje ledd og § 28-4 eller
ved politiet. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett
hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller
realbevis skal undersøkes.
22. I lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering
for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner skal § 39 nr.
2 lyde:
2. Rikstrygdeverket kan, når
det finnes nødvendig for avgjørelsen av en sak
etter denne lov la innhente forklaringer gjennom bevissikring etter reglene i
tvisteloven § 28-3 tredje ledd og § 28-4 eller
ved politiet. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett
hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller
realbevis skal undersøkes.
23. I lov 2. mai 1947 nr. 1 um prisereglar og prisedomstolar
gjøres følgende endringer:
§ 6 skal lyde:
Prisedomstol er i fyrste instans tingretten.
§ 8 skal lyde:
For sakfyrehavinga gjeld reglane i tvisteloven, med
dei avvik som er fastsett i denne lov.
§ 9 første ledd skal lyde:
Fylkesmannen avgjer kven som skal føra saki for staten,
anten ein advokat eller ein embetsmann i påtalemakti.
§ 11 annet ledd oppheves.
§ 12 tredje ledd første punktum skal lyde:
Last som ikkje toler liggja, kan retten taka
ved skal seljast gjennom namsmyndigheten etter reglane om tvangssal
så langt dei høver eller på annen forsvarleg
måte.
§ 13 første punktum skal lyde:
Når skip eller last vert oreigna eller selde etter
reglane i § 12 andre til fjorde leden, skal retten setja
salssumen inn i Noregs Bank eller um det ikkje let seg gjera, setja
pengane fast på annan måte etter beste skyn.
24. I lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige
rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold gjøres
følgende endringer:
§ 13 skal lyde:
Anke over kjennelse eller beslutning har
ikke i noe tilfelle oppsettende virkning med mindre vedkommende
rett eller ankedomstolen bestemmer det.
§ 14 skal lyde:
Når forholdene er slik som nevnt i § 7
og det på grunn av særlige forhold vil medføre
uforholdsmessig eller skadelig forsinkelse av rettergangen å bringe
saker inn for Høyesterett, kan Kongen
med virkning for hele riket eller for deler av det bestemme at lagmannsretten
skal gjøre tjeneste som domstol i siste instans. Slik bestemmelse
har den virkning at adgangen til å anvende anke
mot avgjørelser av lagmannsrett faller bort,
og avgjørelser som allerede er truffet, blir endelige,
selv om anke er erklært.
25. I lov 3. desember 1951 nr. 2 om pensjonstrygd for
skogsarbeidere skal § 39 tredje ledd lyde:
Tvister som måtte
oppstå mellom trygdekontorer innbyrdes om krav og forpliktelser
etter denne lov, avgjøres av Rikstrygdeverket.
26. I lov 21. mars 1952 nr. 1 om avståing
av grunn m.v. til drift av ikke mutbare mineralske forekomster skal § 10
første ledd lyde:
Ved skjønn etter denne lov skal
sakkyndige skjønnsmedlemmer oppnevnes
hvis oppnevningsmyndigheten finner det ønskelig.
27. I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving
av skatt skal § 48 nr. 5 femte punktum lyde:
Det kan gis oppfriskning mot
oversittelse av fristen på de vilkår som er fastsatt
i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.
28. I lov 29. mai 1953 nr. 1 om rett til handverkarar
o.a. til å selja ting som ikkje vert henta skal § 4 første
punktum lyde:
Er det reist sak om eit spørsmål
som har noko å seia for retten til å selja eller
kasta tingen, kan retten ikkje nyttast før saka er
endeleg avgjort.
29. I lov 17. juli 1953 nr. 2 om erstatning for krigsskade
på eiendom og interesse gjøres følgende endringer:
§ 6 fjerde ledd annet punktum skal
lyde:
Reglene i tvisteloven §§ 28-3
til 28-5 gjelder tilsvarende.
§ 12 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Oppfriskning kan gis etter reglene i tvisteloven §§ 16-12
til 16-14.
30. I lov 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret skal § 34
femte ledd lyde:
Kongen kan bestemme at skjønnet
i stedet skal avgis av de nemnder som er oppnevnt etter lov om militære
rekvisisjoner av 29. juni 1951, § 13, jfr. § 14,
eller at to skjønnsmedlemmer som fylkesmannen
oppnevner til disse, skal være medlemmer av de nemnder som
oppnevnes etter denne paragraf.
31. I lov 26. november 1954 nr. 3 om stønad
ved krigsskade på person skal § 37 nr. 2 lyde:
32. I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kreditinstitusjoner,
forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. skal § 5
annet ledd lyde:
Som ledd i sitt tilsynsarbeid kan Kredittilsynet kreve bevissikring ved
domstolene etter domstolloven § 44. Krav
om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres,
bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.For øvrig
gjelder tvisteloven § 28-3 tredje ledd og § 28-4.
33. I lov 14. desember 1956 nr. 7 om forsynings- og
beredskapstiltak skal § 7 annet og tredje ledd lyde:
Skjønnsnemnd som nevnt i første
ledd skal ha 1 leder og 4 medlemmer, som alle
med personlige varamedlemmer oppnevnes av Høyesteretts domstolleder. Lederen
og varamedlem for lederen skal ha utøvet virksomhet
som embetsdommer. De øvrige medlemmer og varamedlemmer skal
fylle vilkårene etter domstollovens § 53.
Nemndas avgjørelser er ikke gjenstand for overskjønn,
men kan påankes til Høyesterett på grunn
av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. For øvrig
gjelder skjønnslovens regler om rettslige skjønn
så langt de passer når ikke annet framgår
av denne lov.
34. I lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister
skal § 25 første ledd nr. 2 annen del lyde:
To av medlemmene med varamedlemmer skal oppnevnes
etter innstilling fra det departement som statens lønnssaker
hører under, og de to andre medlemmer med varamedlemmer skal
oppnevnes etter forslag fra de forhandlingsberettigede hovedsammenslutninger
i samsvar med reglene i lov om arbeidstvister § 11 nr.
1 annet og tredje punktum, nr. 2 og nr. 3.
35. I lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd
skal § 45 lyde:
Rikstrygdeverket kan, dersom det finner
det nødvendig for avgjørelsen av en sak etter
denne lov, innhente forklaring gjennom bevissikring etter
reglene i tvisteloven § 28-3 tredje ledd og § 28-4.
Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres,
bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.
36. I lov 18. desember 1959 nr. 1 om mortifikasjon
av skuldbrev m.v. gjøres følgende endringer:
§ 4 første og annet ledd
skal lyde:
I mortifikasjonssak som høyrer under norsk domstol,
gjeld vernetingsreglane i denne lova og i tvisteloven §§ 4-3,
4-4 og 4-7.
Krav om mortifikasjon lyt søkjaren bera fram for tingretten
i den rettskrinsen der han har det alminnelege vernetinget
sitt, men der dokumentet er underskrive, om søkjaren
ikkje har alminneleg verneting i riket. Når
to eller fleire som har rett eller skyldnad etter eit dokument,
saman krev mortifikasjon, kan kravsmålet berast fram for
retten i den rettskrinsen der ein av dei har alminneleg
verneting.
§ 4 fjerde ledd skal lyde:
Kravsmål om mortifikasjon av atkomstdokument til
leigerett til bustad med tilhøyrande dokument kan berast
fram anten for retten i den rettskrinsen der søkjaren har det
alminnelege vernetinget sitt eller for retten i rettskrinsen
der bustaden er.
§ 6 annet ledd annet punktum skal lyde:
Reglane i tvisteloven om opptak
av prov i rettssak, gjeld då på tilsvarande
måte så langt dei høver.
§ 8 annet ledd skal lyde:
Melder nokon seg før fristen er ute og gjer motmæle
mot at dokumentet vert mortifisert, held saka fram etter dei vanlege
reglane i tvisteloven.
§ 14 annet punktum oppheves.
37. I lov 3. mars 1961 nr. 1 om utlevering av lovbrytere
til Danmark, Finnland, Island og Sverige gjøres følgende
endringer:
§ 11 tredje til femte punktum skal
lyde:
Kjennelsen kan ankes i samsvar med reglene
i straffeprosessloven kap 26. Fristen for å anke beslutningen
er dog 3 dager. Anke har alltid oppsettende virkning.
§ 16 første ledd fjerde punktum
skal lyde:
Kjennelsen kan ankes etter straffeprosessloven kap
26.
38. I lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker gjøres følgende
endringer:
§ 21 b annet ledd skal lyde:
Første ledd gjelder tilsvarende dersom Patentstyret
antar at en eldre søknad som blir gjenopptatt etter § 19
tredje ledd eller tatt under behandling etter § 60, ville
utgjort registreringshinder for en yngre søknad som allerede
er imøtekommet.
§ 44 skal lyde:
Retten sender Patentstyret utskrift av dommer i
sivil sak som er reist etter loven her.
§ 60 første ledd første
punktum skal lyde:
Dersom en som søker om registrering av et varemerke,
oversitter en frist fastsatt i eller i medhold av kapittel 2 slik
at søknaden av den grunn ikke kan imøtekommes,
skal søknaden på begjæring likevel
tas under behandling såfremt det godtgjøres
at søkeren selv og i tilfelle også dennes fullmektig
har utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves.
§ 60 tredje ledd første og annet
punktum skal lyde:
Patentstyrets sjef bestemmer hvem som skal avgjøre
begjæringer etter første ledd.
Avslag på begjæringen kan påklages
til Patentstyrets annen avdeling.
39. I lov 23. mars 1961 nr. 1 om forsvunne personer
m.v. gjøres følgende endringer:
§ 1 annet ledd skal lyde:
Kjennelsen kan foruten av den som avgjørelsen går
imot, ankes av påtalemyndigheten som
skal få melding om en avgjørelse om godtaking
av beviset.
§ 6 første ledd annet punktum skal
lyde:
Saken reises i den rettskrets hvor den forsvunne hadde
sitt alminnelige verneting.
§ 9 skal lyde:
Dom i sak om dødsformodning kan påankes
og begjæres gjenåpnet av enhver
som etter § 5 er eller ville ha vært rett saksøker,
av vergen eller fullmektigen til den forsvunne samt av påtalemyndigheten.
40. I lov 5. mai 1961 om grannegjerde gjøres
følgende endringer:
§ 16 tredje ledd annet punktum skal
lyde:
Om skjønskostnaden elles gjeld det som er fastsett i tvisteloven
kapittel 20.
§ 17 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Føresegna i tvisteloven § 19-13
tredje og fjerde stykket gjeld tilsvarande.
41. I lov 16. juni 1961 nr. 15 om rettshøve
mellom grannar skal § 16 femte ledd annet punktum lyde:
Når avgjerda er endeleg, skal leiaren
av retten tinglysa opplysning om erstatningsskyldnaden
eller vederlagsskyldnaden og panteretten.
42. I lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann
for forvaltningen skal § 7 annet og tredje ledd lyde:
Reglene i tvisteloven kapittel
22, med unntak for §§ 22-2, 22-6 og 22-7, får
tilsvarende anvendelse for Ombudsmannens rett til å kreve
opplysninger.
Ombudsmannen kan kreve bevisopptak ved domstolene etter
reglene i domstolslovens § 43 annet ledd. Rettsmøtene
er ikke offentlige.
43. I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver gjøres følgende endringer:
§ 28 fjerde ledd tredje punktum
skal lyde:
Opplysningsplikt som påhviler noen som ikke er eller
ikke antas å være, yter eller mottaker av avgiftspliktige
midler, eller loddeier i boet, er begrenset som bestemti
tvisteloven §§ 22-9 til 22-11.
§ 37 annet punktum skal lyde:
Skjønnsbestyreren kan gi oppfriskning mot
oversittelse av fristen.
44. I lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste
av overbevisningsgrunner gjøres følgende endringer:
§ 5 tredje ledd skal lyde:
Saken behandles etter reglene i tvisteloven for
så vidt ikke annet følger av bestemmelsene nedenfor.
§ 6 annet ledd skal lyde:
Hvis den vernepliktige uten gyldig fraværunnlater å møte når
han er innkalt til å møte personlig i retten,
kan retten bestemme at han skal hentes av politiet til samme eller
et senere rettsmøte.
§ 7 skal lyde:
Erklæring om anke og begjæring
om gjenåpning kan uansett avgjørelsens
utfall fremsettes av staten.
Gjenåpning kan kreves
så lenge plikten til militær eller sivil verneplikt
er til stede, og også på grunn av forhold som
først er oppstått etter at saken er avgjort ved
rettskraftig dom. Tvisteloven § 31-6 gjelder
ikke.
Er fritaking innvilget, kan avgjørelsen omgjøres hvis
det foreligger slike omstendigheter som kan begrunne gjenåpning.
Reglene i §§ 4 flg. gjelder i så fall tilsvarende.
§ 8 annet ledd første punktum skal
lyde:
Har den vernepliktige erklært anke eller begjært gjenåpning uten
at resultatet blir endret til hans fordel, kan retten beslutte at
han helt eller delvis skal erstatte omkostningene ved behandlingen
i høyere instans eller ved gjenåpning,
hvis retten finner at han ikke hadde rimelig grunn til å anvende
vedkommende rettsmiddel.
§ 9 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Departementet avgjør i det enkelte tilfellet hvorvidt
begjæring om gjenåpning av
dom i sak om fritaking skal ha tilsvarende virkninger.
45. I vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 gjøres
følgende endringer:
§ 31 a fjerde ledd fjerde punktum
skal lyde:
Avgjørelsen treffes ved kjennelse og kan ankes.
§ 47 annet ledd skal lyde:
Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevissikring utenfor
rettssak etter reglene i tvisteloven § 28-3 tredje
ledd og § 28-4. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett
hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller
realbevis skal undersøkes.
46. I lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige gjøres følgende
endringer:
§ 6 tredje ledd annet punktum skal
lyde:
Avgjerda kan ankast.
§ 15 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Avgjerda høyrer under tingretten og skal takast
i orskurd som kan ankast.
47. I lov 25. juni 1965 nr. 1 om forpakting gjøres følgende
endringer:
§ 11 tredje ledd annet punktum skal
lyde:
Skjønnsmedlemene bør
så langt råd er vere dei same ved dei to skjønna.
§ 12 første ledd annet og tredje
punktum skal lyde:
Leiaren av skjønnet fastset
tid og stad for forretninga og kallar inn partane. Dersom ein part
ikkje møter, og det er opplyst eller truleg at han har
gyldig fråvere, skal forretninga til
vanleg utsettast.
§ 12 annet og tredje ledd skal lyde:
Skjønnsmedlemene skal gå over
eigedomen og gi ei skriftleg utgreiing om dei einskilde jorde, gjerde, grøfter,
vegar, bruer, vassleidningar m.m. Dei skal òg gje skriftleg
utgreiing om forpaktarbustad eller husvære, driftsbygningar
og andre bygningar eller innretningar som forpaktinga omfattar.
Over skjønnsforretninga skal det utferdast eit dokument
som blir underskrive av skjønnsmedlemene.
Rettkjend utskrift av forretninga skal snarast sendast til kvar
av partane.
Vidare skal skjønnsmedlemene i
tilfelle halde takst over buskap i samsvar med § 14 og
over reiskap i samsvar med § 15.
48. I lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll gjøres
følgende endringer:
§ 8 nr. 3 bokstav b skal lyde:
§ 39 første ledd første
punktum skal lyde:
I midlertidige forføyninger til sikring av immaterialrettigheter
etter tvisteloven § 34-7 skal det angis hvilke
varer tollvesenet skal holde tilbake og i hvor lang tid tollvesenet
skal søke å avdekke slike varer.
§ 39 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
Er forføyningen besluttet uten innkalling til
muntlig forhandling, kan vareeieren og enhver annen som er rammet
av forføyningen, kreve etterfølgende muntlig forhandling
som nevnt i tvisteloven § 32-8.
§ 39 sjette ledd annet punktum skal lyde:
I tilfeller som nevnt i tvisteloven § 34-6 kan
tollvesenet anmode retten om å treffe avgjørelse
om at forføyningen er falt bort.
49. I lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten
gjøres følgende endringer:
§ 8 annet ledd femte punktum skal
lyde:
Er det på tale å utelukke Trygderettens
leder eller to av Trygderettens faste medlemmer kan Trygderettens
leder beslutte at saken skal forelegges for Høyesteretts ankeutvalg.
§ 15 nr. 2 annet punktum og nytt tredje
punktum skal lyde:
Forklaring kan foruten av retten selv, opptas av en av
dens medlemmer, saksforberedere, ved de alminnelige domstoler etter reglene
om bevissikring i tvisteloven § 28-3 tredje ledd og § 28-4 eller
ved politiet. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett
hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller
realbevis skal undersøkes.
§ 15 nr. 3 annet og tredje punktum skal
lyde:
For øvrig plikter enhver å avgi forklaring og
gi tilgang til gjenstander mv. som kan utgjøre bevis,
med de begrensninger som er nevnt i tvisteloven §§ 22-1
til 22-12. Den som opptar forklaringer etter reglene i
nr. 2, kan gi fritak som nevnt i tvisteloven § 22-8 annet ledd
og påbud som nevnt i tvisteloven § 22-10
annet punktum.
§ 15 nr. 4 oppheves, og nåværende
nr. 5-7 blir nr. 4-6. Nr. 4 første ledd skal lyde:
§ 15 nr. 6 skal lyde:
§ 18 skal lyde:
En part har rett til å la seg bistå av
prosessfullmektig etter samme regler som fastsatt i tvisteloven
kapittel 3 i søksmål for lagmannsrett
og for tingrett.
§ 23 annet ledd skal lyde:
Søksmål kan av partene bringes inn uten
forliksmegling for lagmannsretten i det lagdømme hvor den ankende
part for Trygderetten har sitt alminnelige verneting.
§ 23 tredje ledd fjerde punktum oppheves.
§ 23 femte ledd annet punktum skal lyde:
Det kan gis oppfriskning mot oversitting
av søksmålsfristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12
til 16-14.
§ 25 fjerde ledd skal lyde:
Rettens avgjørelser om saksomkostninger kan ankes separat.
Bestemmelsene i tvisteloven §§ 20-9 og 20-10 gjelder
tilsvarende. Ankedomstol er den lagmannsrett
som er nevnt i § 23 andre ledd i loven her. Ankefristen er én
måned fra den dag vedkommende mottok underretning
om avgjørelsen.
50. I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten
i forvaltningssaker gjøres følgende endringer:
§ 4 første ledd bokstav
b skal lyde:
b) saker som forvaltningsorganet selv behandler
eller avgjør i medhold av rettspleielovene (straffeprosesslovene,
domstolloven, tvisteloven, voldgiftsloven, tvangsfullbyrdelsesloven,
skjønnsloven) eller lover som knytter seg til disse lovene (konkursloven,
skifteloven og gjeldsordningsloven), eller jordskifteloven eller
rettsgebyrloven.
§ 27 tredje ledd tredje og fjerde punktum
skal lyde:
Er det etter § 27 b i loven her eller etter særskilt lovbestemmelse
et vilkår for søksmål at klageadgangen
er nyttet, eller at søksmålet anlegges innen en
viss frist, skal parten i underretningen om vedtaket også gjøres
oppmerksom på dette. I motsatt fall kommer slike vilkår
for søksmål ikke til anvendelse overfor parten.
Ny § 27 b skal lyde:
§ 27 b (vilkår for å reise
sak for domstolene om
vedtaket).
Det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, kan bestemme
at søksmål om gyldigheten av forvaltningsvedtak
eller krav om erstatning som følge av vedtaket ikke skal
kunne reises uten at vedkommende part har nyttet sin adgang til å klage
over vedtaket, og at klagen er avgjort av den høyeste klageinstans
som står åpen. Søksmål skal
likevel i alle tilfelle kunne reises når det er gått
6 måneder fra klage første gang ble framsatt,
og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens
avgjørelse ikke foreligger.
51. I lov 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v.
for boliger gjøres følgende endringer:
§ 14 fjerde ledd tredje punktum
skal lyde:
Tvisteloven § 18-3 tredje ledd gjelder
tilsvarende.
§ 15 annet ledd annet punktum skal lyde:
Retten kan gi oppfriskning for oversittelse
av fristen.
§ 15 femte ledd tredje punktum skal lyde:
Tvisteloven § 18-3 tredje ledd gjelder
tilsvarende.
52. I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter gjøres
følgende endringer:
§ 22 annet ledd annet punktum skal
lyde:
Er søknaden henlagt eller avslått, skal
dokumentene likevel ikke holdes tilgjengelige med mindre søkeren
begjærer gjenopptakelse, påklager avgjørelsen
eller begjærer søknaden tatt under behandling i
medhold av § 72 eller § 73.
§ 50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Begjæring om foregrepet tvangskraft må fremsettes
før forhandlingene forut for dommen er avsluttet.
§ 52 femte ledd oppheves.
§ 53 annet ledd skal lyde:
Søksmålsfristene i § 52 fjerde ledd
kommer tilsvarende til anvendelse på søksmål
som her omhandlet.
§ 72 første ledd første
punktum skal lyde:
Dersom en patentsøker, bortsett fra
i de tilfelle som er nevnt i annet ledd, har oversittet en frist
fastsatt i eller i medhold av denne lov, og som følge av
dette har lidt rettstap, skal saken likevel tas under behandling såfremt
han godtgjør at han og hans fullmektig har
utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves.
§ 72 annet ledd annet punktum skal lyde:
Begjæringen må likevel
være framsatt og årsavgiften betalt senest seks
måneder etter fristens utløp.
§ 73 første ledd innledningen skal
lyde:
Har søkeren i de tilfelle som er omhandlet i §§ 31 eller
38, sendt dokument eller avgift med postoperatør og sendingen
ikke kommer frem til Patentstyret i rett tid, skal søknaden
tas under behandling dersom handlingen blir foretatt innen
to måneder fra søkeren innså eller burde
ha innsett at fristen var overskredet, likevel senest innen ett år
fra fristens utløp, og
§ 73 annet ledd skal lyde:
Vil søkeren kreve søknaden tatt
under behandling etter første ledd, må han
innen den frist som der er nevnt, fremsette skriftlig begjæring
om det til Patentstyret.
§ 74 første ledd skal lyde:
Er en patentsøknad som etter § 22 er
tilgjengelig for enhver, henlagt eller avslått eller er
et patent bortfalt, og får søkeren saken
tatt under behandling på grunn av hva som foreskrives
i § 72 eller § 73, skal Patentstyret utferdige
kunngjøring om det.
§ 75 første punktum skal lyde:
Patentstyrets sjef bestemmer hvem som skal avgjøre begjæringer i
henhold til §§ 72 og 73.
53. I lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning gjøres
følgende endringer:
Ny § 3-8 skal lyde:
§ 3-8 (adgang til ny sak)
Et avsluttet oppgjør om menerstatning eller erstatning
for tap i framtidig erverv eller utgifter, kan kreves opptatt til
ny behandling hvis en forverring av skadelidtes helse rokker ved
det som ble lagt til grunn for oppgjøret, og det er klar
sannsynlighetsovervekt for at dette vil gi rett til en vesentlig
høyere erstatning.
§ 3-9 tredje punktum skal lyde:
Når det finnes grunn til det, kan tingretten i
den rettskrets der skadelidte har alminnelig verneting,
etter begjæring av en part ved kjennelse helt eller delvis omgjøre
terminbeløp til engangserstatning.
§ 3-10 tredje ledd skal lyde:
Avgjørelse etter denne paragraf treffes ved kjennelse
av tingretten i den rettskrets der skadelidte har sitt alminnelige
verneting med mindre spørsmålet bringes
inn for den dømmende rett eller Pasientskadenemnda til
avgjørelse i samband med avgjørelsen av erstatningskravet
eller ved kjennelse forut for dette.
54. I lov 17. april 1970 nr. 21 om retten til oppfinnelser
som er gjort av arbeidstakere skal § 14 annet ledd
oppheves.
55. I lov 5. juni 1970 nr. 35 om utlevering for å få iverksatt
vedtak om frihetsinngrep truffet av myndighet i annet nordisk land
gjøres følgende endringer:
§ 6 første ledd tredje
punktum skal lyde:
Dersom vedkommende er lite å bebreide
for oversittelse av fristen, kan retten likevel tillate prøving.
§ 6 annet ledd skal lyde:
Om anke og om saksbehandlingen ellers
gjelder straffeprosesslovens regler, dog er fristen for anke 3 dager.
§ 7 tredje ledd skal lyde:
Om anke og saksbehandlingen ellers gjelder
straffeprosesslovens regler.
56. I lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern gjøres følgende
endringer:
§ 20 a første ledd annet
og tredje punktum skal lyde:
Departementet kan forlenge denne fristen, og kan også gi oppfriskning for
oversittelse av fristen. Reglene i tvisteloven §§ 16-12
til 16-14 gjelder her så langt de passer.
§ 20 b fjerde punktum skal lyde:
Reglene i tvisteloven §§ 16-12
til 16-14 gjelder så langt de passer.
57. I lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. skal § 73 tredje
ledd første punktum lyde:
Retten skal ta avgjerd
om tap av arverett etter første og andre ledd
i dom.
58. I lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet
skal § 46 nr. 2 lyde:
2. Er atomulykken skjedd utenfor
riket, kan søksmål bare reises i den rettskrets
der vedkommende atomanlegg her i riket ligger, eller - når
saken gjelder ansvar for innehaver av atomanlegg i utlandet - i
samsvar med tvisteloven § 4-3 annet ledd.
59. I lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk gjøres følgende
endringer:
§ 5 tredje ledd annet punktum skal
lyde:
Ved overskjønn kommer tvisteloven kapittel
20 til anvendelse for behandlingen i den høyere
instans.
§ 37 tredje ledd femte punktum skal lyde:
Ved overskjønn kommer tvisteloven kapittel
20 til anvendelse for behandlingen i den høyere
instans.
60. I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten
gjøres følgende endringer:
§ 59 skal lyde:
For odelsløysingssaker gjeld føresegnene
i tvisteloven, så langt ikkje anna er
fastsett i dette kapitlet.
§ 61 første ledd første
punktum skal lyde:
Om stemninga gjeld føresegnene i tvisteloven § 9-2.
§ 64 annet punktum skal lyde:
I så fall held saka fram etter dei vanlege reglane
i tvisteloven.
§ 65 første ledd første
punktum skal lyde:
Når saka ikkje sluttar med frifinningsdom etter § 64
eller med forlik og heving, og domaren ikkje finn grunn til vidare
saksførebuing med mekling, fastset han tid og
stad for eit rettsmøte til førehaving av løysingssaka.
§ 69 tredje ledd skal lyde:
Har saksøkte motsegner mot løysingskravet,
som ikkje er avgjorde tidlegare, held saksførehavinga fram etter
dei vanlege reglane for sivile tvistar. Skal
retten setjast med meddommarar, kan desse etter loddtrekning takast
mellom dei som har vore skjønnsmedlemer i
saka.
§ 74 tredje ledd sjuende punktum skal lyde:
Mot oversitjing av fristen etter dette stykket kan det
ikkje gjevast oppfrisking.
61. I lov 20. desember 1974 nr. 68 om vegfraktavtaler
gjøres følgende endringer:
§ 41 femte ledd skal lyde:
Et krav som er foreldet, kan heller ikke gjøres gjeldende overfor
en saksøker eller til motregning under rettergang.
§ 42 tredje ledd skal lyde:
Ved innenriks befordring kan søksmål
foruten i rettskrets hvor det etter tvisteloven kapittel
4 er verneting, også reises i rettskrets hvor
godset ble overtatt til befordring eller hvor bestemmelsesstedet
ligger.
§ 43 annet ledd første punktum
skal lyde:
Dom, herunder fraværsdom, avsagt
av domstol i en konvensjonsstat, og forlik inngått eller
bekreftet for slik domstol, kan fullbyrdes her i riket når
dommen eller forliket kan kreves fullbyrdet i den stat der dommen
er avsagt eller forliket inngått.
§ 47 første punktum skal lyde:
Bortsett fra når krav mot saksøkeren eller
motregningsinnsigelse gjøres gjeldende i søksmål
om krav som grunnes på samme fraktavtale, kan søksmål
om ansvar for tap, skade eller forsinket utlevering bare reises
mot den første eller den siste fraktfører eller
mot fraktføreren ved den del av befordringen hvorunder den
hending inntraff som voldte tapet, skaden eller forsinkelsen.
62. I lov 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt gjøres
følgende endringer:
§ 1 tredje ledd skal lyde:
Reglane i straffeprosesslova og tvisteloven om innkalling
og avhøyr av vitne gjeld tilsvarande, når ikkje
anna følgjer av denne lova.
§ 3 skal lyde:
Ingen må påleggast å gje vitneforklaring
i strid med reglane i straffeprosessloven §§ 117
til 125 eller tvisteloven kapittel 22 (jf likevel
barnelova § 21), eller med lovgjevinga i det landet der
vitnet er busett.
§ 4 annet ledd skal lyde:
Reglane i straffeprosesslova § 115 første
ledd og tvisteloven § 24-5 første alternativ,
om avhenting av vitne som ikkje møter, kan ikkje brukast
mot vitne så lenge det oppheld seg utanfor Norge.
§ 7 femte ledd skal lyde:
Fastsetting av godtgjersle etter denne lova kan ankast til
høgare domstol etter reglane i rettshjelpsloven § 27.
§ 8 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Ein part som ikkje møter og som oppheld seg her i
landet, kan avhentas etter reglane i tvisteloven § 23-1
fjerde leden.
§ 8 fjerde ledd skal lyde:
Elles gjeld reglane om partar i tvisteloven og
barnelova tilsvarande.
63. I sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 gjøres
følgende endringer:
§ 20 nr. 2 annet punktum skal lyde:
Tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 får
tilsvarende anvendelse.
§ 50 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 får
tilsvarende anvendelse.
64. I lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere
m.v. gjøres følgende endringer:
§ 17 nr. 3 skal lyde:
§ 19 nr. 2 fjerde punktum skal lyde:
Kjennelse om bruk av tvangsmidler kan ankes etter
straffeprosessloven kapittel 26.
§ 20 nr. 1 fjerde punktum skal lyde:
Rettens kjennelse om bruk av tvangsmidler kan ankes etter
reglene i straffeprosessloven kapittel 26.
65. I lov 10. juni 1977 nr. 71 om anerkjennelse og fullbyrding
av nordiske dommer på privatrettens område skal § 8
nr. 1 bokstav c lyde:
66. I lov 10. juni 1977 nr. 73 om jernbaneansvar (jernbaneansvarsloven)
skal § 7 lyde:
Søksmål kan reises
i rettskrets hvor det er verneting etter tvisteloven kapittel
4 II, og dessuten i rettskrets på avreise- eller
bestemmelsesstedet.
67. I lov 28. april 1978 nr. 18 om behandling av forbrukertvister
gjøres følgende endringer:
§ 11 første ledd annet
punktum skal lyde:
Er en sak for domstolene stanset etter § 15 annet ledd,
må prosesskriv med begjæring
om fortsettelse avgis innen samme frist.
§ 11 annet ledd skal lyde:
Stevning, eventuelt prosesskriv, sendes
Forbrukertvistutvalget som videresender dokumentet til tingrett.
§ 11 fjerde ledd skal lyde:
Ved oversittelse av fristen i første
ledd kan Forbrukertvistutvalget etter reglene i forvaltningsloven § 31
vedta at saken tas til (fortsatt) behandling i tingretten.
Vedtaket om fristoversittelsen kan ankes til tingretten.
§ 12 skal lyde:
§ 12. Gjenåpning.
Reglene om gjenåpning i tvisteloven
kapittel 31 gjelder tilsvarende for saker ved Forbrukertvistutvalget
i den utstrekning de passer.
68. I lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske
skilsmisser og separasjoner skal § 4 tredje ledd lyde:
Anerkjennelsesspørsmålet
kan også avgjøres av domstolene etter reglene
i ekteskapsloven kapittel 5.
69. I lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift skal § 27 tredje
ledd lyde:
Rettens leder skal
snarest mulig foreta befaring etter at krav om skjønn er
innkommet. Med på befaringen skal være representant
fra vedkommende kommune og reindriftsetaten, for å bistå rettens
leder med faglige vurderinger. Om mulig skal også lederen
i vedkommende reinbeitedistrikt være med, foruten den som
har krevet skjønn. Er det åpenbart at det ikke
er skjedd noen skade voldt av rein kan rettens leder avvise
saken av eget tiltak.
70. I lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer
gjøres følgende endringer:
§ 10 nr. 3 skal lyde:
3. Dersom skyldneren har forlatt landet etter at
fordringen oppsto, og fordringshaveren bare kan avbryte foreldelse
ved skritt etter § 23, inntrer foreldelse tidligst 1 år
etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde ha skaffet seg
kunnskap om at skyldneren igjen har alminnelig verneting her
i riket, eller om at foreldelsen kan avbrytes ved andre skritt enn
etter § 23.
§ 15 nr. 1 nytt fjerde punktum skal lyde:
Foreldelse avbrytes også ved at fornærmede
begjærer at påtalemyndigheten fremmer kravet i
straffesak etter straffeprosessloven § 427.
§ 15 nr. 2 ny bokstav c skal lyde:
§ 15 nr. 3 første og annet punktum
skal lyde:
Er det avtalt at tvist om en fordring skal avgjøres ved
voldgift, avbrytes foreldelse når voldgiftsak er innledet
etter voldgiftsloven § 23. Er det ellers hjemmel for annen
særskilt avgjørelsesmåte, avbrytes foreldelse
ved at fordringshaveren gjør det som fra dennes side trengs
for å sette saken i gang.
Nåværende § 15 nr. 3 annet
punktum blir tredje punktum.
Ny § 15 a skal lyde:
§ 15 a. (Gruppesøksmål)
(1) Ved stevning i gruppesøksmål avbrytes
foreldelsen for de krav som faller innenfor rammen av søksmålet.
Godkjennes ikke gruppesøksmålet, får
avbrytelsen bare virkning for krav hvor det innen én måned
etter at avvisningskjennelsen er endelig, er tatt nytt skritt til
avbrytelse av foreldelsesfristen.
(2) Ved godkjenning av gruppesøksmål
avbrytes foreldelsen for krav som omfattes av godkjenningen, om
avbrytelse ikke allerede har skjedd etter første ledd.
I gruppesøksmål etter tvisteloven § 35-6
blir avbrytelsen bare virksom dersom fordringshaveren registreres
som gruppemedlem.
(3) For den som trer ut som gruppemedlem, fortsetter foreldelsesfristen å løpe
fra det tidspunkt retten mottar melding om uttreden.
§ 19 nr. 1 skal lyde:
1. Er forfølgning i samsvar med §§ 15
eller 16 nr. 1 i rett tid innledet mot en av flere skyldnere, skal fordringen
anses rettidig påtalt overfor de øvrige når
fordringshaveren, før foreldelse er inntrådt, har
gitt dem varsel om forfølgningen på den måten
som er fastsatt i tvisteloven § 15-9,
og senere forfølger sin fordring mot vedkommende innen
1 år etter at saken er avsluttet ved forlik, dom eller på annen
måte.
§ 22 nr. 1 nytt femte punktum skal lyde:
Når fornærmede trekker sin begjæring
om å få pådømt krav i straffesak,
varer virkningen av rettidig påtale etter § 15
i ett år fra fornærmede meddelte domstolen eller
påtalemyndigheten om tilbaketrekkingen.
71. I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a.
gjøres følgende endringer:
§ 6 b tredje og fjerde ledd skal
lyde:
I saker etter § 6 første, andre og tredje
ledd der både skjønnsmedlemer frå skjønnsmedlemutvalet og jordskiftemeddommarar
frå jordskiftemeddommarutvalet tek del, jf. § 9
siste ledd første, andre og tredje punktum, skal alle ha
godtgjersle etter reglane for skjønnsmedlemer,
jf. lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 20
a.
Ved krav om skjønn etter § 6 første,
andre og tredje ledd gjeld tvisteloven §§ 18-1
og 18-2.
§ 9 første ledd skal lyde:
I den einskilde saka er jordskifteretten samansett av ein
jordskiftedommar som leiar og 2 oppnemnde jordskiftemeddommarar,
og jordskifteoverretten av ein jordskifteoverdommar som leiar og
4 oppnemnde jordskiftemeddommarar.
§ 9 fjerde ledd første punktum
skal lyde:
Jordskiftedommaren nemner opp jordskiftemeddommarane
frå dei utvala som er nemnde i § 8, ubunden av
kommunegrensene.
§ 9 sjette ledd første punktum
skal lyde:
Når nokon av dei oppnemnde ikkje møter,
eller ikkje kan gjere teneste, og heller ikkje nokon av dei oppnemnde
varamedlemmer kan kome tilstades på rimeleg tid, kan jordskiftedommaren nemne
opp andre for møtet.
§ 11 første punktum skal lyde:
Første gongen nokon gjer teneste som jordskiftemeddommar,
skal jordskiftedommaren gjere han kjend med dei
pliktene ein jordskiftemeddommar har.
§ 12 annet ledd skal lyde:
Jordskiftedommaren kan avvise kravet av eige tiltak etter
reglane i tvisteloven § 16-5.
§ 13 første ledd første
punktum skal lyde:
Jordskiftedommaren fastset kva tid saka
skal behandlast på åstaden.
§ 15 annet punktum skal lyde:
Retten kan sette frist for partane til å leggje
fram dei endelege krava sine, jf. tvisteloven § 9-16.
§ 17 fjerde ledd skal lyde:
Dommen skal grunngivast i samsvar med tvisteloven § 19-6.
§ 17 b annet ledd skal lyde:
Reglane om dommar, orskurder og andre rettslege avgjerder
i tvisteloven kapittel 19 I-III gjeld tilsvarande
for vedtak, med unntak av § 19-4 femte ledd og § 19-5.
§ 18 første punktum skal lyde:
Partar og vitne har plikt til å møte
og forklare seg i samsvar med reglane i tvisteloven kapittel
22-24.
§ 22 første ledd skal lyde:
Partane skal få melding om avgjerder under saka. Dommar,
orskurder og vedtak som vert sett til påanke,
skal forkynnast.
§ 22 tredje ledd første punktum
skal lyde:
For rettsboka og føringa av den gjeld
reglane i tvisteloven kapittel 13 II og 14.
§ 24 skal lyde:
Så snart råd er etter at saka er rettskraftig,
skal jordskiftedommaren ta eit rettskjent utdrag
av rettsboka og få dette tinglyst. Alt av varig verdi skal
takast med i utdraget. Dersom det er oppretta nye matrikkeleiningar
i saka, må dette vere ført inn i matrikkelen før
utdraget blir sendt til tinglysing. Etter tinglysinga skal utdraget
oppbevarast på jordskiftekontoret.
Så snart saka er rettskraftig, skal jordskiftedommaren gi
melding til kommunen i samsvar med lov om eigedomsregistrering.
Når jordskiftedommaren finn
grunn til det, kan melding om reglar i medhald av §§ 23
og 60, avgjerd etter § 62 siste ledd og om anna som gjeld
rettshøva i skiftefeltet, tinglysast på dei eigedomane
det gjeld. Det same gjeld når eit avslutta jordskifte ikkje
trår i kraft på grunn av anke.
§ 29 tredje ledd skal lyde:
I samband med jordskifte kan jordskiftedommaren gi
attest for samanslåing i samsvar med lov om eigedomsregistrering § 18.
§ 60 annet ledd første punktum
skal lyde:
Blir dom etter § 17 anka til
lagmannsrett etter at jordskiftet er avslutta, kan jordskiftedommaren
endre vedtak som nemnt i første ledd i tida fram til ankesaka er
endeleg avgjort, når føremålet for reglane
har falle bort eller kan oppnåast på annan måte
enn opphavleg fastsett.
§ 61 annet ledd annet punktum oppheves.
Nåværende tredje til sjette punktum blir annet
til femte punktum. Tredje til femte punktum skal lyde:
Det same gjeld for vedtak etter § 62 fjerde
og femte ledd i saker der jordskifteretten held skjønn
etter § 6 første til tredje ledd. I saker som
nemnt i § 6 b andre ledd første punktum,
kan rettsbruken, sakshandsaminga og erstatningsutmålinga
ankast til lagmannsretten. Andre avgjerder av jordskifteretten i
saker som nemnt i § 6 første til fjerde ledd, kan
berre ankast etter tredje ledd.
§ 61 tredje ledd innledningen skal lyde:
Desse avgjerdene kan ankast til lagmannsretten:
§ 61 tredje ledd bokstav c skal lyde:
§ 61 tredje ledd bokstav e og f skal lyde:
§ 61 tredje ledd bokstav h skal lyde:
§ 61 nytt femte ledd skal lyde:
Lagmannsretten skal behandle anke etter andre ledd
etter tvisteloven § 29-16 og anke etter tredje ledd etter
tvisteloven § 29-15.
§ 62 tredje ledd oppheves. Nåværende
fjerde til sjette ledd blir tredje til femte ledd. Tredje ledd skal
lyde:
Avgjerder som nemnt i § 61 tredje ledd kan ankast straks.
Opplysning om dette, om frist etter § 63 første ledd
og at avgjerda ikkje kan ankast seinare, skal takast inn i avgjerda.
§ 63 annet ledd oppheves. Nåværende
tredje til sjette ledd blir annet til femte ledd. Annet og tredje
ledd skal lyde:
Anke skal givast inn til den jordskifteretten
som har tatt den avgjerda som anken gjeld. Jordskiftedommaren skal
snarast råd gjere alle interesserte partar kjende med anken.
For anke til lagmannsrett gjeld elles tvisteloven kapittel
29, så langt reglane høver.
§ 64 skal lyde:
Slutting eller iverksetting av jordskiftet må utsettast
dersom det i rett tid er anka etter § 61 andre ledd første
til fjerde punktum eller etter § 61 fjerde ledd. Overjordskifte kan
ikkje fremmast så lenge anke til lagmannsrett som
nemnt i første punktum, ikkje er endeleg avgjort.
Om anke etter § 61 tredje ledd skal
ha oppsetjande verknad på same måten, skal avgjerast
etter tvisteloven § 19-13 andre og tredje ledd.
§ 65 første ledd skal lyde:
Så snart råd er etter at anke
til lagmannsrett er endeleg avgjort, skal jordskifteretten
halde fram med eller ta opp att og gjere om skiftet i den mon det
følgjer av den endelege avgjerda.
§ 70 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Orskurdene som har ført til vedtak om tilbakevising,
får rettskraft om dei ikkje blir anka innan
fristen er ute.
§ 71 første ledd annet og nytt
tredje punktum skal lyde:
Dommar og rettsfastsettande vedtak etter § 17
a kan ankast til lagmannsretten. For andre avgjerder
i jordskifteoverretten gjeld reglane i § 61 tredje ledd tilsvarande.
§ 71 annet ledd oppheves. Nåværende
tredje ledd blir annet ledd. Annet og nytt tredje ledd skal lyde:
Om fristar, frå kva tid det er høve til anke
og om saksbehandlinga gjeld same reglar som for anke
i samband med jordskifte.
Lagmannsretten skal behandle anke etter første ledd
første og andre punktum etter tvisteloven § 29-16 og
anke etter første ledd tredje punktum etter tvisteloven § 29-15.
§ 73 første og annet ledd og tredje
ledd første punktum skal lyde:
Avgjerder teke av jordskifteretten eller jordskifteoverretten
kan bli gjenopna etter reglane i tvisteloven kapittel 31.
Vidare kan eit jordskifte bli gjenopna dersom
føresetnader som er lagde til grunn for skiftet, blir endra på ein
slik måte at avgjerande tiltak i skifteplanen ikkje kan
gjennomførast og det er tvillaust at vilkåret i § 3
bokstav a ikkje er oppfylt for minst ein part. Det kan likevel ikkje
krevjast gjenopning etter dette leddet når
fristen etter § 59 for gjennomføring av tiltaket
er ute.
Jordskifteretten utfører dei endringar som gjenopning etter
første og andre ledd fører med seg.
§ 74 fjerde ledd annet og nytt tredje punktum
skal lyde:
For anke til lagmannsrett gjeld reglane i lov 17. desember
1982 nr. 86 § 8 tilsvarande. Når anken
etter denne lov skal behandlast etter reglane for anke over dommar,
gjeld same lov § 8 første ledd tredje punktum.
§ 74 sjette ledd første punktum
skal lyde:
For krav om gjenopning skal ein betale
5 gonger rettsgebyret.
§ 75 fjerde ledd første punktum
skal lyde:
Blir krav om gjenopning tatt til følgje,
skal kostnadene utliknast på partane etter nytten av heile
skiftet.
§ 81 første ledd skal lyde:
Vederlag for kostnader til sakkunnig hjelp i tvistar blir
avgjorde etter reglane i tvisteloven kapittel 20.
§ 81 annet ledd tredje punktum skal lyde:
I sak etter § 6 første, andre eller tredje
ledd gjeld lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker §§ 42,
54-54 b og 58 ved avgjerd i jordskifteretten og ved anke
jf. § 61.
§ 87 annet punktum skal lyde:
Ved anke gjeld reglane i § 61 andre og
fjerde ledd.
§ 97 første ledd første
punktum skal lyde:
Etternemnde reglar i tvisteloven gjeld
i jordskifte-, rettsutgreiingssaker og grensegangssaker, enten
a) på tilsvarande måte så langt
dei høver, for kapittel 2 og 3, § 4-5
første ledd, kapittel 8 I, § 9-6 første
og andre ledd, § 9-16, kapittel 11, § 13-3, § 15-2
første ledd bokstav b, §§ 15-6 til 15-8,
kapittel 16 I og III, § 18-1, kapittel 19, kapittel 21-28, § 29-6
og § 29-10 første ledd, eller
b) slik det er vist til i ymse paragrafar i loven her, for § 9-16,
kapittel 13 II og 14, § 16-5, §§ 18-1
og 18-2, kapittel 19 I-III, kapittel 20, kapittel 22-24, kapittel
29 og kapittel 31.
§ 97 første ledd nytt annet punktum
skal lyde:
I dei same sakene gjeld lov 14. mai 2004 nr. 25
om voldgift kapittel 9 tilsvarande så langt dei høver.
§ 97 annet ledd skal lyde:
For rettsutgreiingssak og grensegangssak etter kap. 11
gjeld også tvisteloven § 18-2.
72. I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant skal § 6-4 tredje
ledd femte punktum lyde:
I så fall kan retten også fastsette
en godtgjørelse for skjønnsmedlemmene som
fraviker fra de satsene som ellers gjelder ved skiftetakst.
73. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
(ligningsloven) skal § 3-13 nr. 3 bokstav b lyde:
74. I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp
gjøres følgende endringer:
§ 16 første ledd nr. 2 skal lyde:
§ 23 første ledd skal lyde:
Dersom en part som har fri rettshjelp, vinner saken, skal
saksomkostninger etter tvisteloven kap. 20 i tilfelle
tilkjennes det offentlige i den utstrekning det er nødvendig
for å dekke utgiftene til fri rettshjelp.
§ 27 skal lyde:
§ 27. Anke
Avgjørelser etter denne lov som er truffet av
en domstol, kan ankes til overordnet domstol.
Avgjørelser truffet av Arbeidsretten kan ikke ankes. Avgjørelser
truffet av Trygderetten kan ankes til Borgarting lagmannsrett.
For anke etter første ledd
gjelder reglene i tvistemålsloven og domstolloven dersom
ikke annet følger av paragrafen her.
For den som har fått underretning om avgjørelsen, er
fristen for å erklære anke én måned
fra den dag vedkommende mottok underretningen. For andre er fristen én
måned fra den dag da vedkommende har fått eller
burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen, men likevel
ikke utover tre måneder fra det tidspunkt avgjørelsen
ble truffet.
Domstolen skal tilrettelegge saken for ankedomstolen og
gi slik redegjørelse for saken som er nødvendig
for ankedomstolen.
Om dekning av sakskostnader av det offentlige gjelder forvaltningsloven § 36
første ledd og tredje ledd første og annet punktum
tilsvarende.
75. I lov 6. mars 1981 nr. 5 om barneombud skal § 4
tredje ledd første punktum lyde:
Reglene i tvisteloven §§ 22-1,
22-2, 22-4 til 22-11 får tilsvarende anvendelse
for Ombudets rett til å kreve opplysninger.
76. I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern om forurensninger
og om avfall (Forurensningsloven) skal § 64
første ledd første punktum lyde:
Søksmål om erstatning
eller krav som gjelder fast eiendom kan samlet
reises i enhver rettskrets hvor det er verneting for ett av kravene,
såfremt grunnlaget for kravene er det samme eller vesentlig
likeartet.
77. I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre gjøres
følgende endringer:
§ 14 skal lyde:
For farskapssaker gjeld reglane i dette kapittel, domstolloven
og tvisteloven.
§ 15 skal lyde:
Saka skal reisast ved det alminnelege vernetinget til
barnet. Lever ikkje barnet eller bur det utanfor riket, skal saka
reisast ved det alminnelege vernetinget til mora.
Er også ho død eller busett utanfor riket, skal saka
reisast ved det alminnelege vernetinget til den oppgjevne
faren.
§ 17 tredje ledd skal lyde:
Kjem det fram opplysningar som tyder på at nokon
annan kan vere faren, skal retten ved prosesskriv gjere
han til saksøkt.
§ 19 annet ledd oppheves.
§ 21 tredje ledd skal lyde:
I farskapssaker kan ingen nekte å svare på spørsmål
fordi svaret kan føre til vesentleg tap av sosialt omdøme
eller anna vesentleg velferdstap for vedkomande, jf. tvisteloven § 22-9.
§ 24 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Elles gjeld tvangsfullbyrdelsesloven § 13-8
på tilsvarande måte.
I § 28 skal overskriften lyde:
Særreglar for ankesaker
§ 28 annet ledd oppheves.
§ 28 a skal lyde:
§ 28 a. Særreglar om gjenopning
Dersom det ikkje låg føre ein
DNA-analyse i saka, kan ei rettskraftig avgjerd krevjast gjenopna utan
omsyn til vilkåra i tvisteloven§§ 31-3
til 31-6. Vert det kravd gjenopning,
skal retten gje pålegg om blodprøve og DNA-analyse.
Når DNA-analysen ligg føre, gjeld regelen i § 25
første stykket.
I andre farskapssaker gjeld ikkje fristen i tvisteloven § 31-6
andre stykket for å krevje gjenopning av saka.
Nytt kapittel 4 A skal lyde:
Kapittel 4 A. Rettargang i andre slektskapssaker enn farskapssaker.
§ 29 a. Verkeområdet og tilhøvet
til allmenne rettargangsreglar
Reglane i dette kapitlet gjeld sak for domstolane om ein
slektskap i rett opp- eller nedstigande line (slektskapssak), anna
enn farskap.
I ei slektskapssak kan andre tvistar berre takast opp når
dei følgjer av slektskapen eller slektskapssaka.
Reglane i domstolloven og tvisteloven gjeld så langt
ikkje anna er sagt.
§ 29 b. Kven som kan vere part
i slektskapssak
Berre dei som det er påstått er i slekt,
kan reise slektskapssak seg imellom. Saka må reisast mot
den eller dei som er påstått nærast i
slekt.
For å vareta offentlege interesser har fylkestrygdekontoret
rett til å møte i ei slektskapssak og til å anke
eller krevje gjenopning av saka. Retten skal gje melding til fylkestrygdekontoret
om saka og om nokon av partane ikkje møter.
Dersom nokon som påstår å vere
lengre ute i slekt har reist sak, har livsarvingane etter ein slektning
som ikkje lenger er i live, rett til å gå inn
i saka og til å anke eller krevje gjenopning av saka.
Døyr ein part før dom er sagt, kan dei
næraste slektningane i rett opp- eller nedstigande line
til den avlidne halde fram med saka. Døyr ein part etter
at dom er sagt, kan dei som er nemnde i første punktum, dødsbuet
eller arvingar om dommen rører ved interessene deira, anke
eller krevje at saka vert gjenopna.
§ 29 c. Stillinga til verja
Verja kan ikkje reise slektskapssak for ein umyndig som
har fylt 15 år, utan samtykke frå den umyndige
med mindre den umyndige er alvorleg psykisk sjuk eller utviklingshemma.
§ 29 d. Utvida rettskraft
Rettskraftig dom i ei slektskapssak gjeld for og mot alle
og skal leggjast til grunn i alle høve der slektskapen
har noko å seie.
Er saka reist mellom nokon som det er påstått
er lengre ut i slekt, gjeld dommen berre mot ein nærare slektning
eller livsarvingane hans eller hennar dersom vedkommande er gått
inn i saka eller varsla om ho.
Det same gjeld for den som sjølv krev å vere
forelder eller den som slektskapssaka gjeld.
§ 29 e. Gjenopning
Fristen for gjenopning av saka etter tvisteloven § 31-6
andre ledd gjeld ikkje i slektskapssaker.
§ 55 tredje ledd skal lyde:
Saka må bringast inn for den fylkesmannen der barnet
har alminneleg verneting på den tida
saka vert reist.
§ 57 første og annet punktum skal
lyde:
Sak etter § 56 må reisast for den domstolen
der barnet har alminneleg verneting på den
tida saka vert reist. Dersom saka gjeld søsken med ulikt alminneleg verneting,
kan felles sak for barna reisast der eitt av barna har alminneleg
verneting.
§ 59 tredje ledd skal lyde:
Domstolloven og tvisteloven gjeld for
retten si handsaming av saker etter kapitlet her,
så langt ikkje anna følgjer av reglane her.
Overskriften til § 62 skal lyde:
Anke over avgjerder under saksførebuinga
§ 62 første ledd første
punktum skal lyde:
Rettens val av tiltak etter § 61 første
stykket kan ikkje ankast.
78. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i
straffesaker gjøres følgende endringer:
§ 3 tredje ledd skal lyde:
De krav som er nevnt i første og annet ledd anses som sivile krav
og behandles etter reglene i kap 29.
§ 6 nr. 1 skal lyde:
§ 6 nr. 2 oppheves. Nåværende
nr. 3 blir nr. 2.
§ 7 nytt annet punktum skal lyde:
Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres
av Høyesteretts ankeutvalg.
§ 8 skal lyde:
Med samtykke av Høyesteretts ankeutvalg kan
en anke over dom som hører under lagmannsrett,
bringes direkte inn for Høyesterett når anken
gjelder et spørsmål av betydning utenfor den foreliggende
sak, eller det er særlig viktig å få saken
hurtig avgjort.
Søknad om samtykke fremsettes sammen med ankeerklæringen
og sendes med sakens dokumenter til ankeutvalget.
Før samtykke gis, skal motparten ha fått adgang
til å uttale seg.
§ 9 oppheves.
§ 13 første ledd tredje punktum skal lyde:
En avgjørelse om å foreta eller unnlate
forening av forfølging mot samme person for flere straffbare handlinger
kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.
§ 30 første ledd nytt annet punktum
skal lyde:
Ved dom avgjøres også anke over
dom når saken ikke blir avvist, eller når anken
ikke blir avvist eller nektet fremmet.
§ 31 annet ledd skal lyde:
Bare protokollføreren har adgang til å overvære rådslagningen
og stemmegivningen om ikke rettens leder gir
særlig tillatelse til andre som av hensyn til sin juridiske
utdanning eller av liknende grunner ønsker å være
til stede.
§ 32 skal lyde:
Lederen leder forhandlingene, stiller
spørsmålene og teller opp stemmene. Avstemningen
foregår muntlig i den rekkefølge lederen fastsetter.
En dommer som er blitt overstemt, skal ta del i de følgende
avstemninger som saken gir grunn til, om ikke annet er bestemt ved
lov.
I Høyesterett foregår stemmegivningen
offentlig i den orden rettens leder bestemmer. Lederen stemmer alltid
sist. Hver av dommerne grunngir den avgjørelsen han stemmer
for.
§ 39 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Rettens leder skriver dommen, om ikke
retten bestemmer noe annet.
§ 43 første ledd tredje og fjerde
punktum skal lyde:
Etter at det har vært holdt rådslagning
og stemmegivning etter § 31, kan retten enstemmig beslutte
at bare rettens leder behøver å være
til stede når dommen blir avsagt. I så fall underskrives
dommen av de øvrige dommerne før rettens leder avsier
dommen ved underskriving eller avlesing.
§ 47 skal lyde:
Mot beslutninger etter §§ 44-46 kan anke bare
erklæres på grunn av feil ved saksbehandlingen
eller fordi en retting går videre enn loven hjemler.
Når det er begjært retting etter §§ 44
eller 45, løper ingen frist for anke over dommen før
spørsmålet er avgjort. Er det anket, skal den
overordnede domstol underrettes.
Er det foretatt retting etter § 45, løper
en ny frist for anke over dommen. Dette skal
siktede gis opplysning om når rettingen blir forkynt.
§ 52 annet ledd skal lyde:
Retten sørger for at en kjennelse snarest mulig
blir meddelt siktede eller andre som den angår. Er det
adgang til anke, skal retten gi vedkommende opplysning om
frist og fremgangsmåte.
§ 52 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:
Forsvareren kan anke avgjørelsen
på den siktedes vegne.
§ 67 første ledd skal lyde:
Politiet kan etterforske og reise siktelse i alle saker,
herunder begjære rettens avgjørelse om bruk av tvangsmidler
etter kap 14-17 og anke slike avgjørelser.
§ 68 første ledd skal lyde:
Den myndighet som har besluttet tiltale, gjør
vedtak om anke over dom.
§ 68 fjerde og femte ledd skal lyde:
Anke mot kjennelse om avvisning erklæres
av den som har myndighet til å anke en dom. Den som
utfører saken, erklærer anke over øvrige
kjennelser og beslutninger.
Riksadvokaten gjør vedtak om å begjære gjenåpning.
§ 74 sjette ledd skal lyde:
Ellers kan en forfølging bare tas opp på ny
ved omgjøring av overordnet myndighet etter § 75
annet ledd, ved avgjørelse i klagesak etter § 59
a eller når vilkårene for gjenåpning er
oppfylt.
§ 78 annet ledd annet punktum skal lyde:
Rettens fastsetting kan ankes etter
reglene i rettshjelploven § 27.
§ 88 første ledd første
punktum skal lyde:
Dersom en siktet som er stevnet i samsvar med § 42
annet ledd jf domstolloven § 159 a eller § 86
og § 87 første eller tredje ledd, uteblir
fra rettsmøtet eller fra fremmøteforkynnelsen
uten at det er opplyst at han har gyldigfravær,
kan retten beslutte at han skal pågripes for straks å fremstilles
eller for å holdes fengslet inntil han kan bli fremstilt.
§ 91 første ledd og annet ledd
første punktum skal lyde:
Rettens leder spør siktede
om han er villig til å forklare seg og oppfordrer ham i
så fall til å forklare seg sannferdig.
Siktede avhøres først av rettens leder.
§ 93 annet ledd skal lyde:
Nekter siktede å svare, eller forklarer han seg
forbeholdent, kan rettens leder gjøre
ham oppmerksom på at dette kan bli ansett for å tale
mot ham.
§ 107 c fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Advokaten skal videre gis adgang til å uttale
seg om sivile krav som tilkommer fornærmede
også når kravet fremmes av påtalemyndigheten.
§ 112 skal lyde:
Vitne som antar at det har gyldig fraværsgrunn, skal
uten ugrunnet opphold meddele dette til retten.
§ 115 første ledd første
punktum skal lyde:
Retten kan bestemme at et vitne som uteblir eller forlater
rettsstedet uten gyldig fravær, skal
avhentes til samme eller senere rettsmøte.
§ 115 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Er det grunn til å frykte at et vitne vil utebli
uten gyldig fravær fra en hovedforhandling
som han er lovlig innkalt til, og uteblivelse vil føre
til en ikke uvesentlig forsinkelse av saken, kan retten straks treffe beslutning
etter første ledd.
§ 118 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Denne redegjørelsen skal meddeles partene.
§ 121 første punktum skal lyde:
Selv om forholdet ikke går inn under § 119,
kan retten frita et vitne for å svare på spørsmål
om noe som er blitt betrodd det under sjelesorg, sosialt hjelpearbeid, medisinsk
behandling, rettshjelp i medhold av domstolloven § 218
annet ledd eller liknende virksomhet.
§ 123 første ledd skal lyde:
Et vitne kan nekte å svare på spørsmål
når svaret vil kunne utsette vitnet eller noen det står
i slikt forhold til som nevnt i § 122 første eller
annet ledd for straff. Retten kan likevel pålegge
et vitne å forklare seg når det er rimelig etter
en samlet vurdering av sakens art, forklaringens betydning for sakens
opplysning og følgene for vitnet av å gi forklaring.
Retten kan frita for forklaring ved vesentlig tap av sosialt omdømme
eller vesentlig velferdstap av annen art for vitnet eller noen av
dets nærmeste etter § 122 første eller annet
ledd når det ut fra en vurdering av sakens art, forklaringens
betydning for sakens opplysning og forholdene ellers ville være
urimelig å pålegge vitnet å forklare
seg.
§ 125 første, annet og tredje ledd
skal lyde:
Redaktøren av et trykt skrift kan nekte å svare
på spørsmål om hvem som er forfatter
til en artikkel eller melding i skriftet eller kilde for
opplysninger i det. Det samme gjelder spørsmål
om hvem som er kilde for andre opplysninger som
er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet.
Samme rett som redaktøren har andre som har fått kjennskap
til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid
for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri.
Når vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysningen
gis og den er av vesentlig betydning for sakens oppklaring, kan
retten etter en samlet vurdering likevel pålegge vitnet å oppgi
navnet. Dersom forfatteren eller kilden har avdekket
forhold som det var av samfunnsmessig betydning å få gjort
kjent, kan vitnet bare når det finnes særlig påkrevd
pålegges å oppgi navnet.
§ 125 femte ledd skal lyde:
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for
kringkastingssjef og for medarbeidere i kringkasting eller
annen medievirksomhet som i hovedtrekk har samme formål
som aviser og kringkasting.
§ 128 første ledd første
punktum skal lyde:
Før avhøringen skal rettens leder formane
vitnene til å forklare den fulle sannhet uten å skjule
noe.
§ 130 skal lyde:
Rettens leder spør vitnet om
navn, fødselsdato, stilling, bopel og forhold til siktede
og fornærmede. Er det særlig grunn til det, spørres
vitnet også om andre omstendigheter som kan ha innflytelse
på bedømmelsen av forklaringen.
I stedet for bopel kan vitnet oppgi arbeidssted. Oppgir
vitnet arbeidsstedet, kan rettens leder dersom det
er behov for det, i tillegg pålegge vitnet å oppgi
bopelen skriftlig til retten. Er det fare for at vitnet eller noen
som vitnet står i et slikt forhold til som nevnt i § 122,
kan bli utsatt for en forbrytelse som krenker livet, helsen eller
friheten, eller for vesentlig velferdstap av annen art, kan lederen beslutte
at opplysning om bopelen eller arbeidsstedet bare skal opplyses
skriftlig til retten.
§ 130 a femte ledd annet punktum skal lyde:
I tingretten tar rettens leder avgjørelsen.
§ 131 skal lyde:
Før forklaring avgis, spør rettens leder vitnet: «Forsikrer du at du vil
forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe?» Til
dette svarer vitnet stående: «Det forsikrer jeg på ære
og samvittighet.»
§ 135 skal lyde:
Hver part avhører de vitner som er innkalt etter hans
begjæring. Når han er ferdig med å avhøre
et vitne, kan motparten avhøre det videre, og deretter
kan ytterligere spørsmål fra begge sider rettes
til vitnet, om rettens leder tillater det. Når
partene er ferdige med sin avhøring, kan rettens medlemmer
stille spørsmål.
Møter verken påtalemyndighet eller forsvarer, foretar
rettens leder avhøringen. Dersom enten
påtalemyndighet eller forsvarer ikke møter, foretar
rettens leder avhøring i hans sted.
Vitner som retten har innkalt av eget tiltak, avhøres
av rettens leder, når han ikke finner
grunn til å overlate avhøringen til partene.
§ 136 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Rettens leder skal overta avhøringen
dersom den foregår på en utilfredsstillende måte
eller andre grunner taler for det.
§ 187 første ledd første
punktum skal lyde:
Er siktede i varetektsfengsel når det avsies ubetinget
dom på frihetsstraff eller dom som
forkaster anke over slik dom, kan han fortsatt holdes fengslet i
inntil 4 uker etter domsavsigelsen om ikke retten
treffer annen bestemmelse.
§ 187 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Blir det på stedet avgitt erklæring om
anke over dom, eller om at det vil bli innstilt
på slik anke, kan den rett som har avsagt
dommen, når særlige grunner taler for det, ved
kjennelse bestemme at siktede kan holdes fengslet i et bestemt tidsrom.
§ 213 annet ledd annet punktum skal lyde:
Retten kan bestemme at beslag av bevismidler skal opprettholdes
også etter at det foreligger rettskraftig dom i saken,
såfremt og så lenge det er grunn til å regne
med at saken kan bli begjært gjenåpnet eller andre
særlige forhold tilsier det.
§ 217 annet ledd skal lyde:
En avgjørelse av retten kan ikke ankes av
siktede.
§ 230 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:
Påtalemyndigheten kan beslutte at en mistenkt
eller et vitne skal avhentes for straks å fremstilles dersom
den mistenkte eller vitnet har fått innkallingen lovlig
forkynt for seg eller på annen måte har fått kjennskap
til innkallingen, og har uteblitt uten gyldig fravær.
§ 242 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Forsvareren kan anke et avslag om innsyn
etter første punktum på den siktedes vegne.
§ 242 a tredje ledd annet punktum skal lyde:
Den siktede og hans forsvarer kan bare gjøres kjent
med prosesskriv fra påtalemyndigheten
og delta i rettsmøter i den utstrekning det kan skje uten
at opplysninger som er begjært unntatt fra innsyn, gjøres kjent.
§ 242 a femte ledd tredje punktum skal lyde:
Rettens avgjørelse etter paragrafen her kan ikke brukes
som ankegrunn ved anke over dom.
§ 261 første ledd første
og annet punktum skal lyde:
Begjæring om gjenåpning av
sak som er avgjort ved forelegg, settes frem for tingretten. Begjæringen må angi
grunnlaget for gjenåpning og de bevis
som vil bli påberopt.
§ 261 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Rettens beslutning kan ikke ankes eller brukes som
ankegrunn.
§ 261 fjerde ledd første til tredje
punktum skal lyde:
Retten avgjør ved kjennelse om gjenåpning skal tillates.
Reglene i § 54 kommer ikke til anvendelse. Blir gjenåpning besluttet,
behandles saken av tingretten.
§ 262 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Rettens leder kan om han finner behov
for det, be om utlån av sakens dokumenter.
§ 264 femte ledd tredje punktum skal lyde:
Forsvareren kan anke et avslag om innsyn
etter første punktum på den tiltaltes vegne.
§ 266 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Dens avgjørelse kan ikke ankes.
§ 272 annet ledd skal lyde:
Slik beslutning kan ikke ankes.
§ 272 femte ledd annet punktum skal lyde:
Er spørsmålet etter anke avgjort
i høyere instans, kan avgjørelsen ikke omgjøres
under hovedforhandlingen uten på grunnlag av nye opplysninger.
§ 272 a tredje ledd annet punktum skal lyde:
Rettens beslutning om ikke å omgjøre
en kjennelse kan ikke ankes.
§ 274 første ledd annet punktum
skal lyde:
I tingretten tar rettens leder avgjørelsen.
§ 276 annet ledd annet punktum skal lyde:
Beslutningen kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.
§ 276 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Domstolens leder avgjør hvem som skal være
rettens leder.
§ 276 femte ledd skal lyde:
I vidløftige saker kan rettens leder bestemme
at ett eller to varamedlemmer for meddommerne skal følge forhandlingene
og tre inn i retten om noen får forfall.
§ 277 annet ledd skal lyde:
I andre saker hvor det er behov for det, kan rettens leder beslutte å oppnevne
fagkyndige meddommere etter reglene i domstolloven § 87
eller § 88.
§ 278 annet ledd første punktum
skal lyde:
Rettens leder sørger for at
forhandlingen så vidt mulig blir gjennomført uten
avbrytelse.
§ 281 første ledd nr. 2 skal lyde:
§ 282 første ledd første
punktum skal lyde:
Den som er domfelt når hovedforhandling er fremmet
etter § 281 første ledd nr. 2, kan begjære
saken behandlet på ny, når han gjør sannsynlig
at han hadde gyldig fravær og at det
ikke kan legges ham til last at han har unnlatt å melde
fra i tide.
§ 282 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Avgjørelsen kan tas av rettens leder.
§ 282 fjerde ledd femte punktum skal lyde:
Avgjørelsen kan tas av rettens leder.
§ 282 femte ledd skal lyde:
Uteblir domfelte ved den nye hovedforhandling uten at det
er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær,
heves saken, og den avsagte dom blir stående ved makt.
§ 283 første ledd annet punktum
skal lyde:
Bevisopptaket foretas av rettens leder.
§ 288 annet ledd nr. 2 siste punktum skal
lyde:
§ 289 første ledd annet punktum
skal lyde:
Rettens leder spør så tiltalte
om han erkjenner seg skyldig, og oppfordrer ham til å følge
forhandlingen med oppmerksomhet.
§ 297 første ledd annet punktum
skal lyde:
Opplesing kan alltid skje når tiltalte uteblir
uten gyldig fravær i sak hvor forelegg
er utferdiget eller som bare gjelder inndragning.
Overskriften til kapittel 23 skal lyde:
Anke over dommer
§ 306 tredje ledd skal lyde:
Når det gjelder dom av lagmannsrett i sak som
er behandlet med lagrette, kan det til skade for siktede heller
ikke ankes over lovanvendelsen vedkommende skyldspørsmålet,
med mindre anken grunnes på at den protokollerte redegjørelsen
fra rettens leder om rettssetningene har vært
uriktig.
§ 315 tredje ledd skal lyde:
Ved prøving av saksbehandlingen er ankedomstolen
ikke bundet av avgjørelser truffet etter anke
over kjennelser og beslutninger. Likevel er lagmannsretten bundet
av den rettsoppfatning som ligger til grunn for avgjørelse
i Høyesteretts ankeutvalg.
§ 320 skal lyde:
Ved anke til Høyesterett treffer Høyesteretts ankeutvalg avgjørelser
etter §§ 317-319.
§ 321 sjette ledd skal lyde:
Nektelse etter paragrafen her eller avslag på begjæring
om omgjøring av slik nektelse kan ankes på grunnlag
av feil i saksbehandlingen. For øvrig kan avgjørelser
etter paragrafen her ikke ankes eller brukes som
ankegrunn.
§ 323 første ledd første
punktum skal lyde:
Anke til Høyesterett kan ikke fremmes uten samtykke
av Høyesteretts ankeutvalg.
§ 325 annet punktum skal lyde:
Henvisningsavgjørelsen kan ikke ankes eller
brukes som ankegrunn.
§ 327 annet ledd skal lyde:
Avgjørelser som nevnt i § 54, med unntak
av bevisopptak etter § 338 annet ledd, kan under saksforberedelsen
for Høyesterett treffes av den dommer som forbereder ankeforhandlingen
eller etter dennes innstilling av Høyesteretts ankeutvalg.
§ 329 tredje ledd skal lyde:
Om utarbeidelse av utdrag gjelder lov 14. august 1918 nr.
2 om utdrag i sivile saker og straffesaker.
§ 332 første ledd tredje og fjerde
punktum skal lyde:
I vidløftige saker kan rettens leder bestemme
at ett eller flere varamedlemmer for meddommerne skal følge
forhandlingene og tre inn i retten om noen av meddommerne får
forfall. I saker hvor det er behov for det, kan rettens leder beslutte
at to av meddommerne skal være fagkyndige.
§ 333 femte ledd skal lyde:
Beslutning om skriftlig behandling kan ikke ankes eller
brukes som ankegrunn.
§ 336 første ledd første
punktum skal lyde:
Er siktede stevnet i samsvar med § 335 første punktum
og uteblir uten at det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær,
skal hans anke over bevisbedømmelsen avvises.
§ 336 tredje ledd skal lyde:
Skal retten ikke prøve bevisene under skyldspørsmålet,
kan saken alltid fremmes i siktedes fravær, med mindre
han er innkalt eller skal innkalles til ankeforhandlingen og det
er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær.
§ 336 fjerde ledd første punktum
skal lyde:
En ankesak kan heves dersom det har gått mer enn to år
siden siktede erklærte anke og ankeforhandling ikke er
holdt fordi det har vært umulig å innkalle siktede
eller fordi siktede har hatt gyldig fravær.
§ 336 fjerde ledd tredje og fjerde punktum
skal lyde:
Ankefristen løper fra det tidspunktet
kjennelsen er avsagt. Dersom siktede har forsvarer, har også forsvareren
rett til å anke kjennelsen.
§ 337 første ledd første
punktum skal lyde:
Kjennelse om avvisning etter § 336 første
ledd første punktum kan omgjøres dersom siktede
gjør sannsynlig at han hadde gyldig fravær og
at det ikke kan legges ham til last at han har unnlatt å melde
fra i tide.
§ 337 annet ledd første punktum
skal lyde:
Begjæring om omgjøring må fremsettes
innen utløpet av ankefristen.
§ 338 annet ledd skal lyde:
Begjæring om bevisopptak fremsettes for Høyesteretts ankeutvalg,
som avgjør om begjæringen skal tas til følge.
§ 345 annet ledd skal lyde:
Dersom retten i andre tilfelle ikke finner grunn til å endre
eller oppheve den påankede dom, forkastes anken. I
motsatt fall avsier retten ny dom dersom de nødvendige
forutsetninger er til stede; ellers oppheves den angrepne dom.
§ 346 oppheves.
§ 355 annet ledd første punktum skal lyde:
I vidløftige saker kan rettens leder beslutte
at 11 eller 12 lagrettemedlemmer skal følge forhandlingene.
§ 355 tredje ledd skal lyde:
Før forhandlingen begynner, bringer rettens leder på det
rene om noen av lagrettemedlemmene eller varamedlemmene er ugilde,
jf domstolsloven § 115.
§ 359 skal lyde:
Rettens leder gjør lagrettens
medlemmer kjent med gangen i rettsforhandlingene og lagrettens oppgaver
og ansvar. Han skal særskilt foreholde lagrettens medlemmer
at de inntil lagrettekjennelsen er endelig avgitt, ikke må ha
samtale eller forbindelse med noen annen enn retten når
det gjelder saken, og at de ikke uten tillatelse av rettens leder må forlate
rådslagningsrommet etter at de har trukket seg tilbake
for å svare på de spørsmål som
er stilt.
§ 360 første ledd skal lyde:
Deretter spør rettens leder lagrettens
medlemmer: «Forsikrer du at du vil
gi vel akt på alt som forhandles i retten og svare på de
spørsmål som blir forelagt deg, slik
som du vet sannest og rettest å være
etter loven og bevisene i saken?» Lagrettens medlemmer
skal stående og hver for seg svare: «Det forsikrer
jeg.»
§ 361 første ledd første
punktum skal lyde:
Under ledelse av rettens leder velger
lagretten ved lukkede sedler en ordfører.
§ 363 annet ledd første punktum
skal lyde:
Rettens leder utarbeider spørsmålene
og forelegger dem for partene.
§ 368 første og annet ledd skal
lyde:
Når spørsmålene er fastsatt,
leser rettens leder dem opp. Hvert lagrettemedlem
får en avskrift av spørsmålene.
Rettens leder gjennomgår i
et kort foredrag bevisene i saken og forklarer spørsmålene
og de rettssetninger som skal legges til grunn.
§ 369 første ledd annet punktum
skal lyde:
Den skal ta med seg spørsmålsskriftet
som rettens leder har undertegnet.
§ 370 annet ledd skal lyde:
Finner lagretten at den trenger ytterligere klargjøring
av spørsmålene, av de rettssetninger som skal
legges til grunn, eller av den fremgangsmåte som skal følges,
eller finner den at spørsmålene bør forandres eller
nye spørsmål stilles, vender den tilbake til rettssalen
for at rettens leder kan foreta det som er påkrevd.
Lagretten kan tilkalle rettens leder for å få veiledning
vedrørende de spørsmål som er nevnt i
første punktum.
§ 376 a tredje ledd annet punktum skal lyde:
Beslutningen kan ankes på grunn
av feil ved saksbehandlingen eller lovanvendelsen.
§ 376 d skal lyde:
Når ny behandling er besluttet etter § 376
c, kan tiltalte ikke dømmes etter strengere straffebestemmelser
enn han ville blitt dømt etter dersom lagrettens kjennelse
i den første behandlingen av saken var lagt til grunn,
med mindre vilkårene for gjenåpning foreligger.
I kapittel 26 skal overskriften lyde:
Anke over kjennelser og beslutninger
§ 377 første ledd skal lyde:
Kjennelse eller beslutning kan ankes etter dette kapittel av
enhver som avgjørelsen rammer, med mindre den kan ankes
etter kapittel 23 eller vedkommende kan bruke den som
ankegrunn mot en dom eller den etter sin art
eller etter særskilt lovregel er uangripelig.
§ 378 innledningen skal lyde:
Kjennelser og beslutninger under hovedforhandlingen kan
ikke ankes uten i følgende tilfelle:
§ 379 skal lyde:
Ankefristen er to uker, når
ikke annet er bestemt. Reglene i § 310 tredje ledd og § 318
første ledd gjelder tilsvarende.
Anke fra den som er pålagt å gi
forklaring eller forsikring, underkaste seg gransking, utlevere
bevis eller gjøre tjeneste som sakkyndig, må erklæres
straks om vedkommende er til stede i retten, og ellers innen tre dager.
§ 380 skal lyde:
Anke erklæres skriftlig eller
muntlig for den rett hvis avgjørelse angripes. Reglene
i § 312 annet ledd og § 319 annet ledd gjelder
tilsvarende.
Anke over avgjørelser om hvorvidt
en siktet skal varetektsfengsles, skal behandles snarest mulig.
§ 381 skal lyde:
Finner retten anken grunnet, skal den
forandre sin avgjørelse, såfremt det er adgang
til det. Ellers oversender den uten opphold erklæringen
med tilhørende dokumenter til ankedomstolen.
Finner retten at det ikke er adgang til å anke,
eller at anken er erklært for sent,
skal den gjøre den ankende oppmerksom
på det, men saken oversendes likevel, om ikke anken blir
tatt tilbake.
Senest ved oversendelsen gir retten motparten melding om anken,
såfremt noen har opptrådt som motpart eller kan
betraktes som motpart. Melding gis likevel ikke når påtalemyndigheten anker et
avslag på begjæring om bruk av tvangsmiddel, såfremt
det er fare for at slik melding vil forspille formålet
med forføyningen.
§ 382 skal lyde:
Anke har ikke oppsettende virkning uten
når loven bestemmer det, eller den rett hvis avgjørelse
angripes eller ankedomstolen bestemmer det.
Anke fra tredjemann som er pålagt å avgi
forklaring eller forsikring, utlevere bevis eller gjøre
tjeneste som sakkyndig, har oppsettende virkning for ham.
§ 383 første ledd skal lyde:
Den ankende og andre som anken har
betydning for, kan inngi skriftlig uttalelse om saken. Det samme kan
den rett som har truffet den angrepne avgjørelse.
§ 384 første punktum skal lyde:
Ankedomstolen kan innhente ytterligere
opplysninger og beslutte bevisopptak.
§ 385 skal lyde:
Anken avgjøres ved kjennelse
uten muntlig forhandling.
Finnes anken grunnet, treffer ankedomstolen ny avgjørelse
når den har grunnlag for det; ellers
oppheves den angrepne avgjørelse. Fører anken ikke
fram, forkastes den.
Er det påberopt feil ved saksbehandlingen, gjelder reglene
i § 343 tilsvarende. Foreligger det en saksbehandlingsfeil
som ikke er påberopt, kan ankedomstolen etter
omstendighetene oppheve den ankede avgjørelsen såfremt
den antar at feilen kan ha innvirket på avgjørelsens
innhold, eller feilen hører til dem som er nevnt i § 343
annet ledd.
I stedet for å oppheve etter reglene i tredje
ledd kan ankedomstolen selv treffe avgjørelse
i saken når det nødvendige grunnlag er til stede
og retten finner det ubetenkelig.
§ 386 skal lyde:
Når anken er avgjort, sendes
saksdokumentene med kjennelsen til påtalemyndigheten, som
sørger for melding til siktede eller andre som kjennelsen
angår og til den rett som har truffet den angrepne avgjørelse.
§ 387 skal lyde:
Når særlige grunner taler for det, kan
retten beslutte å holde muntlig forhandling om anken og
herunder avhøre parter og vitner eller foreta annen umiddelbar bevisførsel.
Rettens beslutning kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.
Føring av rettsboken under den muntlige forhandling foregår
etter reglene i § 21.
Holdes muntlig forhandling, skal siktede alltid ha forsvarer
når anken berører ham. Retten
kan oppnevne prosessfullmektig for en tredjemann som
er part i ankesaken etter dette kapittel. For
prosessfullmektigen gjelder reglene i kap 9 så langt de
passer.
Når det etter første ledd blir
holdt muntlig forhandling i Høyesteretts ankeutvalg eller
i Høyesterett etter beslutning etter domstolloven § 5
første eller fjerde ledd, gjelder de samme begrensninger
for bevisførselen som følger av § 340
i denne lov.
§ 387 a skal lyde:
Dersom ankeutvalget enstemmig finner
det klart at en anke til Høyesteretts ankeutvalg ikke
kan føre frem, kan det avvise eller forkaste anken uten
annen begrunnelse enn en henvisning til bestemmelsen her. Avgjørelsen
kan omgjøres til gunst for siktede når særlige
grunner foreligger.
En anke fra påtalemyndigheten,
som ikke er til gunst for siktede, kan utvalget på tilsvarende
måte avvise når det enstemmig finner at anken gjelder
spørsmål av mindre betydning eller at det ellers
ikke er grunn til at anken tas under behandling.
§ 388 skal lyde:
Lagmannsrettens avgjørelse av en anke over
en kjennelse eller beslutning kan ikke ankes videre
uten i følgende tilfelle:
1. når den avviser en sak fra den underordnede
rett fordi saken ikke hører under domstolene, eller fordi
den allerede er rettskraftig avgjort,
2. når anken gjelder saksbehandlingen
ved lagmannsretten,
3. når anken gjelder tolking
av en lovforskrift,
4. når anken gjelder avgjørelse
om vitneplikt etter § 125.
Dersom Høyesteretts ankeutvalg enstemmig
finner at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende
sak eller andre forhold tilsier at en anke mot lagmannsrettens
avgjørelse av en ankesak tas under behandling,
kan det avvise anken. Avgjørelsen om
avvisning treffes ved beslutning, som kan omgjøres til gunst
for siktede når særlige grunner foreligger.
Overskriften til kapittel 27 skal lyde:
Gjenåpning
§ 389 skal lyde:
En sak som er avgjort ved rettskraftig dom, kan etter begjæring
av en part gjenåpnes til ny prøving
når vilkårene i §§ 390-393 foreligger.
Er dommen avsagt av lagmannsretten og den omfatter bevisbedømmelsen
under skyldspørsmålet, kan saken gjenåpnes selv om
dommen ikke er rettskraftig.
Reglene i §§ 307-309 gjelder tilsvarende.
Avgjørelse om inndragning eller mortifikasjon kan gjenåpnes særskilt
når vilkårene etter tvisteloven § 31-3
første ledd bokstav a til d og §§ 31-4
og 31-5 er oppfylt. Om behandlingen av saken gjelder
reglene i dette kapittel.
§ 390 skal lyde:
Gjenåpning kan kreves når
en dommer eller et lagrettemedlem som har deltatt i behandlingen
av saken, etter loven var utelukket fra dommerstillingen eller ugild,
og det er grunn til å anta at dette kan ha hatt betydning
for avgjørelsen.
Gjenåpning kan likevel ikke
kreves av en part som har eller kunne ha gjort feilen gjeldende
under saken.
§ 391 innledningen skal lyde:
Til gunst for siktede kan gjenåpning kreves:
§ 391 nr. 2 bokstav b skal lyde:
b. saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen
er i strid med en folkerettslig regel som Norge er bundet av, hvis
det er grunn til å anta at saksbehandlingsfeilen kan ha
innvirket på avgjørelsens innhold, og gjenåpning er
nødvendig for å bøte på den
skade som feilen har medført.
§ 392 første ledd skal lyde:
Selv om vilkårene i §§ 390 eller
391 ikke er til stede, kan gjenåpning til
gunst for siktede besluttes når Høyesterett har
fraveket en lovtolking som den tidligere har lagt til grunn, og
som dommen bygger på.
§ 393 første ledd innledningen
skal lyde:
Til skade for siktede kan påtalemyndigheten kreve gjenåpning:
§ 393 annet ledd skal lyde:
Dersom den straffbare handling som påstås
forøvd, etter loven ikke kan medføre fengsel i
mer enn 3 år, kan gjenåpning bare
finne sted på det grunnlag at siktede har gjort seg skyldig
i straffbart forhold med hensyn til saken.
§ 394 skal lyde:
Begjæringen settes frem for kommisjonen for gjenopptakelse
av straffesaker (gjenopptakelseskommisjonen). Begjæringen
må angi den avgjørelsen som angripes, grunnlaget
for gjenåpning og bevis av betydning
for saken.
Dersom særlige grunner taler for det, kan kommisjonen
bestemme at en avgjørelse som retter seg mot en avdød
person, skal gjenåpnes uten at noen
har begjært det.
§ 395 tredje ledd skal lyde:
Kommisjonens avgjørelser kan bare ankes
eller brukes som ankegrunn der det er uttrykkelig sagt
i loven. Avgjørelsen treffes med alminnelig flertall hvis den
ikke tas av kommisjonens leder eller nestleder.
§ 397 første ledd skal lyde:
Kommisjonen har plikt til å veilede den som begjærer gjenåpning,
slik at han eller hun kan vareta sitt tarv best mulig. Kommisjonen
skal av eget tiltak vurdere om siktede har behov for veiledning.
§ 397 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Gjelder begjæringen en avgjørelse som
etter sin art ikke kan gjenåpnes, eller
inneholder den ingen grunn som etter loven kan føre til gjenåpning,
kan kommisjonen uten nærmere behandling forkaste begjæringen
etter reglene om kjennelse.
§ 398 a annet ledd femte punktum skal lyde:
Avgjørelsen treffes med alminnelig flertall, og kan
bringes inn for lagmannsretten etter reglene om anke over
kjennelser og beslutninger.
§ 399 første punktum skal lyde:
Reglene om kjennelse gjelder for kommisjonens avgjørelse
av om gjenåpning skal tillates.
§ 400 første ledd første
punktum skal lyde:
Er gjenåpning besluttet, skal
saken henvises til ny fullstendig behandling ved en domstol som
er sideordnet den rett som har avsagt den angrepne dom.
§ 400 annet ledd første og annet
punktum skal lyde:
Er dommen som skal gjenåpnes avsagt
av tingretten, sender kommisjonen sin avgjørelse
til lagmannsretten, som peker ut en tingrett med tilgrensende rettskrets
til å behandle begjæringen. Er dommen avsagt av
lagmannsretten, sender kommisjonen sin avgjørelse til Høyesteretts ankeutvalg,
som peker ut en lagmannsrett med tilgrensende rettskrets til å behandle
begjæringen.
§ 400 sjette ledd skal lyde:
Beslutninger etter paragrafen her kan ikke ankes eller
brukes som ankegrunn.
§ 401 skal lyde:
Overfor kjennelse som avviser en sak, eller som avviser
en anke over dom, kommer reglene om gjenåpning av
dommer til anvendelse så langt de passer. Det samme gjelder
for beslutning som nekter en anke over dom fremmet.
Overskriften til sjuende del skal lyde:
Private straffesaker og sivile krav
§ 407 femte ledd fjerde punktum skal lyde:
For øvrig gjelder reglene om anke over
dom fra en saksøker.
§ 410 annet ledd skal lyde:
Ellers kan saksøkeren opptre personlig eller ved prosessfullmektig
etter reglene i tvisteloven kapittel 3.
§ 419 første ledd skal lyde:
Om megling og forlik i retten gjelder tvisteloven kapittel
8 I og 19 IV.
§ 419 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Uteblir saksøkeren fra rettsmøte som
nevnt i § 412 tredje ledd eller § 414
eller fra hovedforhandlingen, uten at det er opplyst eller sannsynlig
at han har gyldig fravær, og heller
ikke noen prosessfullmektig møter for ham, betraktes han
som trådt tilbake.
§ 420 annet punktum skal lyde:
Begjæring om omgjøring må fremsettes
innen utløpet av fristen for å anke kjennelsen.
§ 421 første ledd første
punktum skal lyde:
Vil saksøkeren anke dommen til
lagmannsrett, må han anta en advokat til å utføre
saken.
§ 422 første punktum skal lyde:
Møter ingen advokat for saksøkeren ved
sakens behandling i Høyesterett eller lagmannsretten eller under
rettsmøte som nevnt i § 412 siste ledd eller § 414,
og det ikke er opplyst eller sannsynlig at det foreligger gyldig fravær,
avvises saken.
§ 423 første punktum skal lyde:
Når saksøkte anker dommen i
sak som ikke gjelder ærekrenkelse, overtar påtalemyndigheten
forfølgningen og sørger for at ankeerklæringen
blir forkynt for saksøkeren.
§ 424 første ledd skal lyde:
Når saksøkte anker dommen i
sak om ærekrenkelse, gjelder reglene i § 421 og § 422
første og annet punktum tilsvarende for ham.
§ 425 skal lyde:
Når en anke over dom er avvist
etter § 422 eller § 424 første
ledd, eller saken er hevet etter § 424 annet ledd, gjelder
reglene i § 420 tilsvarende.
Overskriften til kapittel 29 skal lyde:
Sivile krav
§ 427 første ledd første
punktum skal lyde:
I offentlig sak kan påtalemyndigheten på begjæring
fremme sivile krav som nevnt i § 3.
§ 427 fjerde ledd første punktum
skal lyde:
Når sivilt krav fremmes mot
en annen enn siktede, får vedkommende stilling som part
for dette spørsmåls vedkommende.
§ 427 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
Er dette ikke gjort, kan det sivilekravet bare
fremmes i den utstrekning saksøkte samtykker eller retten finner
at han likevel har hatt gode nok muligheter til å forberede
sitt forsvar.
§ 428 første ledd første
punktum skal lyde:
Den som har et sivilt krav som nevnt
i § 3, kan selv fremme dette i forbindelse med offentlig
sak, såfremt hovedforhandling blir holdt.
§ 429 skal lyde:
I private straffesaker kan saksøkeren gjøre sivile krav
gjeldende på samme måte som påstand om
straff.
§ 431 skal lyde:
Retten kan bestemme at forhandlingen om et sivilt krav
skal utsettes til straffesaken er pådømt.
§ 432 annet, tredje og fjerde ledd skal
lyde:
Når en sak avgjøres ved tilståelsesdom,
kan sivile krav bare pådømmes
i den utstrekning retten finner dem utvilsomme.
Om frist for oppfyllelse m.m. gjelder reglene i tvisteloven § 19-7.
Den som mener å ha ytterligere krav enn det han har
fått dom for etter første eller annet ledd, kan
reise sak om restkravet etter reglene i tvisteloven.
§ 433 skal lyde:
Etter at hovedforhandling er begynt, kan begjæring
om pådømmelse av det sivile kravet ikke
tas tilbake uten at kravet samtidig frafalles, med mindre saksøkte
eller retten samtykker.
§ 434 første ledd innledningen
skal lyde:
Ved anke over dom i straffesaken kan
partene kreve ny behandling også av de sivile krav
dersom vilkårene i §§ 427 til 433 er
oppfylt og anken gjelder
§ 434 tredje, fjerde og femte ledd skal
lyde:
Ved gjenåpning av straffesak
kan en part på samme vilkår som nevnt i første
ledd kreve ny behandling av de sivile krav dersom
fristen i tvisteloven § 31-6 ikke
er utløpt.
Begjæring om behandling av sivile krav sammen med
straffesaken må sammen med opplysning om de bevis som vil
bli ført, settes fram så tidlig at den annen part
har tilstrekkelig tid til å forberede seg på behandlingen.
Dersom et sivilt krav ikke avgjøres
i straffesaken, skal retten sørge for at melding om dette
blir forkynt for den som har krevd ny behandling av spørsmålet. Parten
skal samtidig orienteres om adgangen til fortsatt behandling etter tvistelovens regler
og om fristen i tredje punktum. Parten må innen én
måned etter at slik melding ble forkynt for ham, gi retten
melding om at han krever fortsatt behandling av det sivile
kravet. Om slikt krav ikke fremsettes, skal denne delen
av saken heves.
§ 435 skal lyde:
Særskilt anke mot avgjørelsen av sivile krav
finner sted etter tvistelovens regler. Det samme
gjelder gjenåpning.
§ 436 annet ledd første punktum
skal lyde:
Når avgjørelsen ved anke eller begjæring
om gjenåpning fra siktede går
ham imot, gjelder regelen i første ledd tilsvarende.
§ 438 tredje ledd skal lyde:
Dersom en sak som har blitt gjenåpnet ender
med frifinnelse, og særlige grunner gjør det rimelig,
kan retten helt eller delvis tilkjenne andre enn siktede dekning
av omkostninger som knytter seg til tiltak som har hatt vesentlig
betydning for at saken ble gjenåpnet.
§ 439 første ledd skal lyde:
Når fornærmede under en offentlig forfølging
selv fremmer sivile krav, gjelder bestemmelsene
om erstatning for saksomkostninger i tvisteloven kapittel
20 tilsvarende for omkostninger vedkommende disse krav.
§ 440 første ledd skal lyde:
I privat sak etter denne lov gjelder bestemmelsene om erstatning
for saksomkostninger i tvisteloven kapittel 20 tilsvarende.
§ 442 annet punktum og nytt tredje punktum
skal lyde:
Ellers kan det ankes på det
grunnlag at omkostningsavgjørelsen er avgjort i strid med
loven. Slik anke behandles etter reglene i kapittel 26.
§ 444 annet ledd skal lyde:
En domfelt har også rett til erstatning for økonomisk
tap som skyldes fullbyrdet straff som overstiger den straff som
idømmes etter gjenåpning.
§ 449 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Saken behandles etter reglene i tvisteloven.
§ 450 annet ledd skal lyde:
Om sakskostnader ved behandling for retten gjelder reglene
i tvisteloven kapittel 20, likevel slik at saksøkeren
kan pålegges å erstatte statens sakskostnader bare
dersom søksmålet var grunnløst.
§ 450 tredje ledd oppheves.
§ 452 annet ledd skal lyde:
Angripes en rettskraftig dom ved anke eller er en begjæring
om gjenåpning tatt til følge,
kan den rett som skal behandle saken, ved kjennelse beslutte at fullbyrding
helt eller delvis skal utstå.
§ 470 første ledd første
punktum skal lyde:
Rettens leder eller en dommer skal i tilstrekkelig tid
før hovedforhandlingen i saken ta ut militære
meddommere ved loddtrekking fra de listene som er nevnt i § 468.
79. I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres
følgende endringer:
§ 2 annet ledd første punktum
skal lyde:
Den som har begjært forretningen eller vedkommende
rettergangsskritt dekker også alle utgifter til meddommere, skjønnsmedlemmer,
sakkyndige, vitner, oversettelser, særlige undersøkelser
og andre sideutgifter.
§ 2 annet ledd nye tredje, fjerde og femte
punktum skal lyde:
Når retten har funnet det nødvendig med
oversettelser til og fra samisk, dekkes utgiftene av staten. Sideutgifter
som må ses som en følge av at saken har prinsipiell
betydning for den ene parten, kan denne parten pålegges å betale.
Godtgjøring til rettsmekler og hjelper som er fastsatt
etter tvisteloven § 8-4 tredje ledd dekkes med lik andel
av partene.
§ 3 nye sjette og sjuende ledd skal lyde:
Er det ikke betalt tilstrekkelig forskudd når
erklæring om et rettergangsskritt blir satt fram, skal
retten sette en kort frist for betalingen. Skjer betaling ikke innen
utløpet av denne fristen, skal erklæringen avvises
med mindre reglene i § 5 får anvendelse. Skjer
betaling innen utløpet av fristen, har det ikke betydning for
bedømmelsen av spørsmålet om når
erklæringen ble satt fram, at betaling først fant
sted etterpå.
Ved manglende betaling for rettergangsskritt som skal betales
av en part etter § 2 annet ledd femte punktum, kan rettergangsskrittet
likevel foretas. § 5 annet ledd tredje punktum gjelder
tilsvarende.
§ 4 første punktum skal lyde:
Gebyrplikten for sivile tvister, skjønn,
tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring inntrer når saken
er ført inn i sakslisten og for overprøving ved
høyere instans innføring i denne saksliste.
§ 5 nye annet og tredje ledd skal lyde:
Hvis en part som har begjært et rettergangsskritt, har
fått henstand etter første ledd eller slik henstand kan
påregnes, skal domstolen tillate at vedkommende rettergangsskritt
foretas. I andre tilfeller kan domstolen tillate at et rettergangsskritt
foretas dersom den parten som har begjært det, ikke kan
betale straks, og det vil være til skade eller vesentlig
ulempe for parten om rettergangsskrittet ikke foretas. Krever rettergangsskrittet
utbetalinger, kan pengene legges ut av det offentlige.
Når rettergangsskritt er foretatt med henstand, skal
retten sette en frist for betalingen. Inntil betaling har skjedd,
eller fristen er utløpt, skal retten bare foreta slike
skritt i saken som den finner nødvendige. Skjer betaling
ikke innen utløpet av fristen, avsies fraværsavgjørelse
etter tvisteloven § 16-9 eller § 16-10.
§ 5 a innledningen og nr. 1, 4 og 5 skal
lyde:
Avgjørelser etter denne lov eller etter bestemmelser
gitt i medhold av denne lov kan ankes eller påklages
på følgende måte:
1. Avgjørelser som gjelder forretninger
som nevnt i kapittel 2, 3, 4 og 5 hos en domstol kan ankes til overordnet
domstol etter de regler som gjelder for anke i
forbindelse med forretningen. Avgjørelser truffet av Arbeidsretten
kan ikke ankes.
4. Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt
i kapittel 6 og 7 kan ankes eller påklages
etter de regler som gjelder for overprøving av tinglysings-
og registreringsavgjørelser under forretningen.
5. Avgjørelser etter § 27 a kan ankes etter
de regler som gjelder for anke mot avgjørelser
under vedkommende forretning.
§ 5 b første og annet ledd skal
lyde:
Anke eller klage etter § 5
a har ikke oppsettende virkning.
For anke eller klage etter § 5
a betales ikke gebyr. For anke mot en domstols
avgjørelse av en anke eller en klage
etter § 5 a betales 6 ganger rettsgebyret.
§ 7 skal lyde:
For behandling av en sak ved forliksrådet betales rettsgebyret selv
om forliksklagen senere blir trukket tilbake eller avvist. Dersom
samme sak bringes inn for forliksrådet på ny etter å ha
vært behandlet i utenrettslig tvistenemnd som omhandlet
i tvisteloven § 6-2 annet ledd bokstav c, betales
ikke nytt gebyr.
Trekkes en forliksklage før pålegg om
tilsvar eller innkalling er sendt innklagede, påløper
ikke gebyr. Betalt gebyr tilbakebetales.
Blir en forliksklage avvist på grunn av manglende gebyrbetaling,
påløper ikke gebyr.
§ 8 første ledd tredje punktum
oppheves. Nåværende fjerde til sjette punktum
blir tredje til femte punktum.
§ 8 annet ledd første punktum skal lyde:
Det betales inngangsgebyr som for særskilt
sak når saksøkte har brakt inn krav til pådømming,
og for regressøksmål.
§ 8 annet ledd nytt tredje punktum skal
lyde:
For ny behandling etter at begjæring om oppfriskning
mot fraværsavgjørelse eller gjenåpning
er tatt til følge, betales også som for særskilt
sak.
§ 8 tredje ledd skal lyde:
Er avgjørelse i en sak opphevet og sendt
til videre behandling fra ankeinstansen, betales ikke
nytt gebyr for behandlingen.
§ 8 femte ledd annet punktum skal lyde:
Trekkes saken tilbake eller forlik inngås på et
senere tidspunkt eller under hovedforhandling, eller fraværsdom avsies,
betales halvparten av fullt gebyr.
§ 8 sjuende og nye åttende og niende
ledd skal lyde:
For behandling av anke mot kjennelser og beslutninger og
krav om gjenåpning betales 6 ganger rettsgebyret. Blir
anken avvist, nektet fremmet eller hevet, betales 2 ganger rettsgebyret.
Blir anke avvist på grunn av manglende gebyrbetaling, betales
ikke gebyr. For anke til tingrett over beslutninger i forliksrådet
betales 2 ganger rettsgebyret. For anke over avgjørelser
om avslag på fri sakførsel etter lov om fri rettshjelp § 27
betales ikke gebyr.
For saker som behandles etter tvisteloven kapittel 10 betales
3,5 ganger rettsgebyret. Ved anke mot slik dom gjelder første
ledd, men slik at det bare betales 4 ganger rettsgebyret hvis lagmannsretten
opphever dommen etter tvisteloven § 29-12 annet ledd.
Når saken først har vært behandlet
i forliksrådet, reduseres betalingen etter første
ledd første punktum og etter åttende ledd med
rettsgebyret.
§ 10 nr. 12 skal lyde:
§ 11 første ledd annet punktum
skal lyde:
Ved gebyrberegningen tas ikke med dager da bare skjønnsmedlemmene er
samlet til gransking eller verdsettelse.
§ 14 første ledd siste punktum
skal lyde:
Det betales ikke gebyr etter første punktum når det
første gang fremmes ny begjæring om utlegg for krav
som er fastslått i dom, kjennelse eller rettsforlik etter
behandling i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7
med mindre den opprinnelige utleggssaken ble fortsatt etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7 tredje
ledd.
§ 23 a skal lyde:
For anke mot tinglysings- og registreringsavgjørelser
betales 6 ganger rettsgebyret.
§ 27 a skal lyde:
For følgende særlige anker betales
6 ganger rettsgebyret:
80. I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 19 nr. 4 første punktum
skal lyde:
§ 19 nr. 5 annet ledd annet punktum skal
lyde:
Rettens avgjørelse etter foregående punktum
kan ikke angripes.
81. I lov 8. juni 1984 nr. 55 om linjekonferanser m.v.
gjøres følgende endringer:
§ 5 første ledd bokstav
b skal lyde:
§ 7 annet ledd skal lyde:
Reises det tvist mot en konferanse som har et linjerederi
med alminnelig verneting her i riket som medlem,
kan forkynnelse foregå for linjerederiet.
§ 8 skal lyde:
Et internasjonalt meglingsforslag som er bindende vedtatt,
anses som utenlandsk offentlig forlik i forhold til reglene i tvisteloven § 19-16 og
tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 annet ledd bokstav f.
82. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og
konkurs gjøres følgende endringer:
§ 3 annet ledd skal lyde:
Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 3 tredje
og femte ledd og § 5 annet ledd gjelder
tilsvarende.
§ 4 tredje ledd annet og tredje punktum
skal lyde:
En kjennelse som tar begjæringen til følge,
kan ikke angripes ved anke. En kjennelse som
avslår begjæringen, kan ankes innen
tre dager.
§ 10 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Retten kan gi oppfriskning under de
samme vilkår som om avgjørelsen var tatt under
rettergang.
§ 16 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:
Rettens avgjørelse av spørsmålet
om forlengelse av fristen kan ikke ankes.
§ 31 annet ledd femte punktum skal lyde:
I særlige tilfeller kan retten fravike satsene
for godtgjørelse av skjønnsmedlemmer som
ellers gjelder ved skiftetakst.
§ 39 skal lyde:
§ 39. Skyldnerens møteplikt
Skyldneren plikter å være til stede på fordringshavermøter
og et eventuelt avstemningsmøte, hvis ikke skyldneren har
gyldig fravær eller har fått
tillatelse av gjeldsnemnda til å være fraværende.
§ 46 annet ledd femte punktum skal lyde:
Skyldneren plikter å være til stede i
møtet dersom han eller hun ikke har gyldig fravær,
eller har fått rettens tillatelse til å være
fraværende.
§ 46 fjerde ledd skal lyde:
Rettens avgjørelse etter denne paragraf er ikke gjenstand
for anke.
§ 47 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Avgjørelsen tas i forbindelse med avgjørelsen
av spørsmålet om stadfestelse og kan bare ankes sammen med
denne.
Overskriften i § 52 skal lyde:
Stadfestelseskjennelsen. Anke
§ 52 annet og tredje ledd skal lyde:
En kjennelse som stadfester akkorden, kan ankes av
skyldneren og av enhver fordringshaver som vil bli bundet av akkorden.
Skyldneren vedblir å stå under gjeldsnemndas tilsyn
inntil kjennelsen er blitt rettskraftig.
Dersom tingretten eller ankeinstansen nekter stadfestelse,
skal den samtidig treffe de avgjørelser som er nevnt i § 57.
§ 54 annet ledd annet og tredje punktum
skal lyde:
En kjennelse som tar begjæringen til følge,
kan innen tre dager ankes av skyldneren. En
kjennelse som avslår begjæringen, kan ikke ankes.
§ 57 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Ved anke over kjennelsen gjelder § 72
annet ledd tilsvarende.
§ 67 annet ledd skal lyde:
Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 3 tredje
og femte ledd og § 5 annet ledd gjelder
tilsvarende.
§ 71 overskriften og første ledd
første punktum skal lyde:
Utsettelse av rettsmøtet. Utveksling
av prosesskriv
Retten kan ved kjennelse utsette behandlingen av en konkursbegjæring
til et senere rettsmøte når den finner det nødvendig
for at det kan bli innhentet ytterligere opplysninger, fordi det
er grunn til å tro at skyldneren har gyldig fravær,
eller av andre lignende grunner.
§ 71 annet og tredje ledd skal lyde:
Dersom retten finner at en begjæring om åpning av
konkurs reiser faktiske eller rettslige spørsmål
som bør utredes nærmere, kan den ved kjennelse
beslutte at partene skal gis adgang til å inngi prosesskriv.
Fristen for å inngi prosesskriv må normalt
ikke være over fire dager, og samtlige prosesskriv bør
være kommet inn til retten innen to uker.
Rettens avgjørelser etter denne paragraf kan ikke angripes
ved anke.
Overskriften i § 72 skal lyde:
Kjennelse om konkursåpning. Anke
§ 72 annet ledd skal lyde:
Ved anke over kjennelse om åpning
av konkurs skal også boet være part. Anken har
ikke oppsettende virkning, men før en kjennelse om åpning
av konkurs er blitt rettskraftig, bør det som regel ikke
foretas andre disposisjoner over skylderens eiendeler enn de som
trengs for å hindre tap for boet.
§ 75 første ledd første
punktum skal lyde:
Er begjæring om konkurs fremsatt, kan tingretten eller
den domstol som etter anke behandler begjæringen,
på anmodning av en fordringshaver eller etter eget tiltak
bestemme at skyldnerens rådighet over eiendeler som omfattes
av beslagsretten i konkurs, helt eller delvis skal oppheves inntil
konkursbegjæringen er avgjort, dersom det finnes sannsynlig
at skyldneren ellers ville forføye over eiendelene til
skade for fordringshaverne.
§ 75 femte ledd tredje punktum skal lyde:
Anke har ikke oppsettende virkning med
mindre retten bestemmer det.
§ 76 tredje ledd skal lyde:
Dersom krav etter første og annet ledd bringes
inn for retten, treffer den sin avgjørelse ved dom som
er gjenstand for anke.
§ 82 skal lyde:
§ 82. Anke
Rettens avgjørelser etter § 77 annet
ledd og §§ 78 til 80 kan ikke angripes ved anke.
§ 83 fjerde ledd skal lyde:
Rettens avgjørelser etter første ledd
kan ikke angripes ved anke.
§ 97 tredje punktum skal lyde:
Avgjørelsen har bare virkning for spørsmålet
om fordringshaverens stemmerett og kan ikke ankes.
§ 103 skal lyde:
§ 103. Skyldnerens plikt til å møte
på
skiftesamlinger
Skyldneren plikter å være til stede på alle
skiftesamlinger når denne ikke har gyldig fravær eller
har fått tillatelse av bostyreren til å være
fraværende.
§ 105 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
En avgjørelse om frihetsinnskrenkninger som er tatt
uten muntlig forhandling, kan ikke ankes særskilt.
§ 117 a fjerde ledd tredje punktum skal
lyde:
Rettens avgjørelse kan ikke ankes.
§ 124 første ledd tredje og fjerde
punktum skal lyde:
En kjennelse som nekter behandling, kan ankes innen
tre dager. Går kjennelsen ut på at forslaget skal behandles,
er den ikke gjenstand for anke.
§ 125 første ledd fjerde punktum
skal lyde:
Rettens kjennelse kan ankes av skyldneren
og enhver fordringshaver som vil bli bundet av akkorden.
§ 132 annet ledd skal lyde:
Dersom en utlodning blir påklaget eller anket,
kan retten bestemme at utbetaling skal skje i den utstrekning utlodningen
antas ikke å ville bli berørt av klagen eller anket.
§ 143 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Anke kan gis oppsettende virkning av
den rett som har fått sin kjennelse anket,
eller av ankedomstolen.
§ 145 femte ledd skal lyde:
Skyldneren kan bringe sitt krav etter § 76 inn
for tingretten etter denne lov, eller ved ordinært søksmål etter tvistelovens regler.
§ 146 første ledd annet punktum
skal lyde:
I andre tilfeller hører behandlingen under tingretten
i den rettskrets hvor skyldneren har sitt alminnelige verneting.
§ 148 tredje ledd skal lyde:
Ved behandlingen av rettstvister er dommeren inhabil i
samme utstrekning som i sivile saker.
§ 149 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i tvisteloven første, fjerde,
femte og sjette del, kapittel 8 og §§ 9-6, 9-11
og 9-16 får tilsvarende anvendelse så langt
de passer og ikke annet er bestemt. Med hensyn til vitners og sakkyndiges
møteplikt gjelder samme regler som under hovedforhandling
i sivile tvister.
§ 149 annet ledd første punktum
skal lyde:
For adgangen til å opptre som prosessfullmektig under
gjeldsforhandling og konkurs gjelder tvisteloven § 3-3
første til fjerde ledd.
§ 149 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Ved begjæring om konkurs, ved behandling av tvister
ved allmennprosess etter tvisteloven og ved anke gjeldertvisteloven § 3-3
første til tredje ledd.
§ 149 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Retten kan ved konkursbehandling i særlige tilfeller
beslutte bevisopptak etter tvisteloven kapittel 27 til avklaring
av boets rettigheter eller forpliktelser.
§ 150 skal lyde:
§ 150. Tingrettens avgjørelser
Foruten i de tilfeller som domstolloven og tvisteloven bestemmer,
er tingrettens avgjørelser kjennelser når denne
lov kaller dem så eller de avgjør en rettstvist som
ikke skal avgjøres ved dom.
§ 152 første ledd annet punktum
skal lyde:
Etter at partene har fått anledning til å uttale
seg, kan retten bestemme at anke over kjennelse i tvist om anmeldte
fordringer skal behandles etter reglene om anke over kjennelser.
§ 152 tredje ledd skal lyde:
Overfor kjennelser som åpner konkurs, kan gjenåpning kreves
etter reglene for dommer i tvisteloven kapittel 31.
§ 153 skal lyde:
§ 153. Frister for rettsmidler
Fristen for anke er en måned,
hvis ikke annet følger av §§ 4 tredje
ledd, 54 annet ledd og 124 første ledd.
Fristene for anke over en avgjørelse
som ikke skal forkynnes eller meddeles vedkommende, regnes fra den
dag avgjørelsen ble tatt. Skal avgjørelsen meddeles
vedkommende, regnes fristen fra den dag meddelelsen er avsendt.
For utlodninger regnes fristen alltid fra utlodningsdagen. For anke over
kjennelser som nevnt i §§ 52 annet ledd og 125
første ledd regnes fristen fra avsigelsen.
Etter at stadfestelse av tvangsakkord eller sluttutlodning
er blitt rettskraftig, kan oppfriskning mot forsømmelser
under bobehandlingen ikke gis og gjenåpning ikke
kreves.
§ 154 overskriften og første ledd
skal lyde:
Behandling av tvist ved allmennprosess
En tvist som hører under tingretten etter
denne lov, kan behandles ved allmennprosess, dersom denne behandlingsformen
anses mest hensiktsmessig på grunn av rettsspørsmålets
art eller de opplysninger som kreves, og retten gir samtykke.
§ 154 fjerde og femte ledd skal lyde:
Skal en tvist behandles ved allmennprosess,
fastsetter retten hvem som skal reise søksmålet,
og innen hvilken frist det må anlegges.
Megling i forliksrådet foretas ikke. Ellers gjelder reglene
for allmennprosess hvis ikke annet følger av bestemmelsene
i denne lov.
§ 154 sjuende ledd skal lyde:
Rettens beslutninger etter denne paragraf kan ikke angripes
ved anke.
§ 155 første og nytt annet punktum
skal lyde:
Tvisteloven § 16-16 første ledd
bokstav c gjelder tilsvarende hvor skyldneren er part
i en voldgiftssak i Norge som er begynt før konkursåpningen. Gjelder saken
krav mot skyldneren, kan boet trekkes inn som part dersom kravet
gjøres gjeldende mot boet.
Nåværende § 155 annet
punktum blir tredje punktum.
83. Lov 7. juni 1985 nr. 51om utmarkskommisjon for
Nordland og Troms oppheves.
84. I plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 gjøres
følgende endringer:
§ 58 første ledd skal lyde:
Søksmål for å prøve
lovligheten av refusjonsvedtaket må anlegges innen 2 måneder
fra det er meddelt. Det kan ikke gis oppfriskning for
fristoversittelse.
§ 60 annet ledd skal lyde:
Lederen i skjønnsretten med
personlig varamedlem oppnevnes av departementet,
de øvrige medlemmer med varamedlem oppnevnes
av tingretten. Oppnevningen gjelder for 4 år. Lederen og dennes
varamedlem skal ha de egenskaper som er foreskrevet for tingrettsdommere.
85. I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn
og andre forretningskjennetegn mv. skal § 3-8
fjerde ledd tredje punktum lyde:
Det kan ikke gis oppfriskning mot
oversittelse av søksmålsfristen, som skal nevnes
i meldingen om vedtaket.
86. I lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper
og komandittselskaper skal § 2-41 annet ledd annet punktum
lyde:
Rettens avgjørelse treffes ved
kjennelse som kan ankes.
87. I lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre
samiske rettsforhold gjøres følgende endringer:
§ 3-4 første ledd nr. 1
skal lyde:
1. Enhver har rett til å inngi prosesskriv med
bilag, skriftlige bevis eller andre skriftlige henvendelser på samisk.
Skal domstolen formidle henvendelsen til en motpart, sørger
den for oversettelse til norsk. Oversettelse kan unnlates dersom
motparten samtykker.
§ 3-4 første ledd nr. 4 og 5 skal
lyde:
4. Når en part begjærer det, kan
rettens leder bestemme at forhandlingsspråket
skal være samisk. Nr. 3 andre punktum gjelder tilsvarende.
5. Er forhandlingsspråket samisk, kan rettens leder bestemme
at også rettsboken skal føres på samisk.
Domstolen sørger for oversettelse til norsk.
88. I lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet
og annen inndriving av forfalte pengekrav skal § 23
første ledd annet punktum lyde:
Gjelder tvisten fordringshaverens krav
på å få dekket kostnadene ved inndrivingen,
kan den likevel bringes inn etter tvistelovens regler
til behandling for de alminnelige domstolene sammen med hovedkravet.
89. I lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær
disiplinærmyndighet skal § 36 første
punktum lyde:
Søksmål etter tvisteloven kan
bare reises når klageadgangen er uttømt.
90. I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang
til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:
§ 36 første ledd skal lyde:
Utlending kan kreve at opplysninger som ikke kan fremlegges
på annen tilfredsstillende måte i sak etter loven,
innhentes ved rettslig avhør etter fremgangsmåten
i tvisteloven kapittel 28 om bevissikring utenfor rettssak.
Utlendingsmyndighetene har tilsvarende adgang. Retten avgjør
om bevissikring er nødvendig.
§ 42 femte ledd fjerde punktum skal lyde:
Dersom retten tar til følge begjæring
om å holde rettslig avhør etter § 36
i sak hvor utlending har krav på fritt rettsråd,
skal også utgiftene til juridisk bistand under bevissikring dekkes
etter lov om fri rettshjelp.
91. I lov 8. juli 1988 nr. 72 om anerkjennelse og fullbyrding
av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar m v og om
tilbakelevering av barn skal § 14 første
punktum lyde:
Begjæring om fullbyrding av
en avgjørelse som nevnt i § 6 skal være
ledsaget av en kopi av avgjørelsen, og dersom det framgår
at avgjørelsen er truffet under saksøktes fravær
i saken, et dokument som viser om saksøkte har
fått forkynt eller på annen tilbørlig måte
er blitt gjort kjent med stevningen eller tilsvarende dokument.
92. I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende
endringer:
§ 7 bokstav e annet ledd femte og
sjette punktum skal lyde:
Kjennelsen kan ankes av den som avgjørelsen
går mot. Er bevisene godtatt, skal retten gi melding til
fylkesmannen, som kan anke kjennelsen.
§ 25 nytt tredje ledd skal lyde:
Har bevillingsvedtaket vært gjenstand for klage, regnes
ikke vedtaket som endelig før etter utløpet av søksmålsfristen
i § 29 femte ledd.
I kapittel 5 skal ny § 25 a lyde:
§ 25 a. Virkeområde
Reglene i dette kapitlet kommer til anvendelse i saker:
a) om separasjon og skilsmisse som reises for
fylkesmannen, eller
b) om et ekteskap består eller ikke består,
om oppløsning av ekteskap og om separasjon som reises for
domstolene (ekteskapssak).
For spørsmål som bringes inn i saken
etter § 30 d første ledd bokstav a og c, gjelder § 30
b om norske domstolers kompetanse og § 30 c om verneting
tilsvarende. For spørsmål som bringes inn i saken
etter § 30 d første ledd bokstav b, gjelder barnelova § 82 om
norske domstolers kompetanse og denne lov § 30 c
om verneting tilsvarende.
Ny § 28 skal lyde:
§ 28. Partsrettigheter for umyndig ektefelle
mv.
Sak for fylkesmannen om separasjon eller skilsmisse og
ekteskapssak for domstolene reises av eller mot en ektefelle personlig
også når han eller hun er umyndig. Når
sak er reist, kan vergen opptre til støtte for den umyndige.
Vergen skal varsles om saken av fylkesmannen. Er sak reist for domstolene,
skal stevning også forkynnes for vergen.
En verge kan fremme sak på vegne av en ektefelle som
mangler rettslig handleevne, dersom det er påtrengende
nødvendig av hensyn til denne ektefellen. Disse sakene
behandles i alle tilfeller av domstolene, som også avgjør
om det er grunnlag for saksanlegget.
Dersom en myndig ektefelle har fått oppnevnt hjelpeverge
i medhold av vergemålsloven §§ 90 a flg., og
det faller innenfor hjelpevergens oppdrag å opptre i eller
fremme sak om separasjon eller skilsmisse eller ekteskapssak, gjelder
reglene i første og annet ledd tilsvarende for hjelpevergen.
For behandling av spørsmål om bidrag
og andre økonomiske spørsmål i forbindelse
med ekteskapssak gjelder tvisteloven § 2-3. Dette gjelder
også for en hjelpeverge hvis det faller innenfor hjelpevergens oppdrag å tre
inn i saken.
§ 29 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum
skal lyde:
Begjæring om oppreisning for oversittelse av klagefristen
må settes fram så snart som mulig, og senest én
måned etter at klagefristen løp ut. Er det gitt
skilsmissebevilling, er oppreisning utelukket dersom en av ektefellene
i mellomtiden har inngått nytt ekteskap.
Nåværende tredje og fjerde punktum
blir femte og sjette punktum.
§ 29 fjerde ledd skal lyde:
Dør en av partene under saken, gjelder § 30
f tilsvarende ved klage over fylkesmannens avgjørelser.
§ 29 nytt femte ledd skal lyde:
Søksmål om gyldigheten av et vedtak om
separasjon eller skilsmisse kan bare reises når parten
fullt ut har benyttet sin adgang til å klage over avgjørelsen. Søksmål
må reises innen én måned etter det endelige vedtaket
ble forkynt for parten, og må rettes både mot staten
ved departementet og den andre ektefellen. Er det gitt skilsmissebevilling,
kan det ikke gis oppfriskning for oversittelse av søksmålsfristen
dersom den ene av ektefellene i mellomtiden har inngått
nytt ekteskap. § 30 e annet ledd gjelder tilsvarende. Inngår
en av ektefellene ekteskap etter at søksmål er
reist, skal saken heves.
§ 30 skal lyde:
§ 30. Partene i en ekteskapssak
Ekteskapssak kan bare reises for domstolene av en av ektefellene
selv eller av den som påstår å være
eller ikke være saksøktes ektefelle, når
ikke annet framgår av loven.
Reises slik sak av den ene ektefellen, stevnes den andre
ektefellen som motpart. Blir saken reist av andre, stevnes begge
ektefeller som motparter. Blir sak om oppløsning reist
på grunn av tidligere ekteskap, skal også ektefellen
i det tidligere ekteskapet stevnes som motpart.
Nye §§ 30 a til 30 f skal
lyde:
§ 30 a. Fylkesmannens adgang til å opptre
for å ivareta offentlige interesser
I saker som anlegges for å få dom for
at et ekteskap består eller ikke består, eller
for å få det oppløst etter § 24
første ledd, kan fylkesmannen opptre for å ivareta
offentlige interesser. Retten skal gi ham melding om saken. Fylkesmannen
kan erklære anke og begjære gjenåpning.
Ellers er inntreden i saken bare tillatt etter § 30 f.
§ 30 b. Når ekteskapssak
kan anlegges i Norge
Dersom ikke annet er fastsatt ved overenskomst med fremmed
stat, kan ekteskapssak reises ved norsk domstol:
a) når saksøkte har bopel i
riket, eller
b) når saksøkeren har bopel i riket og
enten har bodd her de siste to år eller tidligere har hatt
bopel her, eller
c) når saksøkeren er norsk statsborger
og det godtgjøres at hun eller han på grunn av
sitt statsborgerskap ikke vil kunne reise sak i det land hvor vedkommende
har bopel, eller
d) når begge ektefeller er norske statsborgere
og saksøkte ikke motsetter seg at saken reises for norsk
domstol, eller
e) når det blir søkt om skilsmisse på grunnlag
av separasjon som er meddelt her i riket, i løpet av de fem
foregående år.
§ 30 c. Verneting
Ekteskapssak anlegges ved saksøktes alminnelige verneting
etter tvisteloven § 4-4. I saker som
nevnt i § 30 annet ledd annet og tredje punktum, anlegges
saken der en av de saksøkte har alminnelig verneting.
Hører saken under norsk domsmyndighet uten at saksøkte
har alminnelig verneting i riket, kan saken anlegges i den rettskrets
hvor ektefellene hadde sin siste felles bopel eller saksøkeren
har bopel.
Blir saken reist av fylkesmannen, kan den anlegges i den
rettskretsen hvor en av ektefellene kunne vært saksøkt.
§ 30 d. Inndragning av andre krav
i en ekteskapssak
I ekteskapssak kan også behandles:
a) spørsmål om bidrag,
b) spørsmål etter barnelova om felles
barn,
c) spørsmål etter ekteskapslovens øvrige
bestemmelser med mindre det er begjært offentlig skifte, og
d) krav som er en følge av søksmålet.
Hvis ikke spørsmål som nevnt i første
ledd bokstav a og b er trukket inn i saken, skal retten av eget tiltak
undersøke om partene er uenige om slike spørsmål,
og i tilfelle treffe avgjørelse i saken. Det gjelder likevel
ikke hvis partene er enige om å holde spørsmålet
utenfor, eller den ene parten uteblir, og den møtende ønsker å holde
spørsmålet utenfor, eller hvis en av partene er
bosatt utenfor riket.
Når spørsmål etter barnelova
om felles barn trekkes inn i saken etter første ledd, får
saksbehandlingsreglene i barnelova kap. 7 anvendelse for behandlingen
av disse spørsmålene.
Ellers kan en ekteskapssak bare forenes med sivile tvister om
andre rettsforhold så langt vilkårene i tvisteloven § 15-1
er til stede, og kun i den utstrekning retten tillater det.
§ 30 e. Rettskraft, oppfriskning
og gjenåpning
En rettskraftig dom om spørsmål som nevnt
i § 25 a første ledd bokstav b (ekteskapssak),
virker for og mot alle og legges til grunn i alle forhold hvor spørsmålet
har betydning. Går dommen ut på skilsmisse eller
på separasjon, gjelder det samme selv om dommen ikke er
rettskraftig, hvis ikke annet er bestemt.
Er et ekteskap erklært for ikke å bestå,
eller er det oppløst, er oppfriskning for oversittelse
av ankefristen og gjenåpning utelukket hvis en av ektefellene
har inngått nytt ekteskap før avgjørelsen
om oppfriskning eller henvisning til hovedforhandling er forkynt
for ham eller henne.
§ 30 f. Parten dør. Barns
og arvingers rett til å tre inn i saken
Dør en part før dom er avsagt i en sak
om hans eller hennes eget ekteskap, heves saken. Gjelder saken oppløsning
av ekteskap etter § 24 første ledd eller spørsmålet
om et ekteskap består, eller om en separasjon er uten rettsvirkning
etter § 20 annet ledd, kan den likevel fortsettes så vel
av som mot den avdødes barn eller arvinger hvis avgjørelsen
har rettslig betydning.
Dør parten etter at dom er avsagt, kan under samme
betingelse anke og gjenåpning anvendes av eller mot barna
eller arvingene hvis dommen går ut på oppløsning
av ekteskapet eller på separasjon, eller saken gjelder
spørsmålet om ekteskapet består, eller
om en separasjon er uten rettsvirkning etter § 20 annet
ledd.
Har flere søksmåls- eller ankeberettigede
trådt inn i saken, må de opptre i fellesskap.
Har en enkelt trådt inn, kan andre søksmåls-
eller ankeberettigede slutte seg til.
§ 57 første ledd bokstav c tredje
punktum skal lyde:
Kravet avgjøres ved dom av
den tingretten som delingen hører under.
§ 57 første ledd bokstav c fjerde
punktum oppheves. Femte og sjette punktum blir fjerde og femte punktum
og skal lyde:
Reglene om behandling av skiftetvister gjelder så langt
de passer. En dom om deling skal tinglyses etter reglene
for ektepakter.
§ 91 første punktum skal lyde:
Er det etter at separasjon er krevd eller søksmål om
skilsmisse er reist, grunn til å frykte at en ektefelle vil
unndra eiendeler fra delingen eller på annen måte gjøre
det vanskelig å oppfylle den andre ektefellens rettigheter
etter kapitlene 12 til 14, kan vedkommende ektefelle kreve midlertidig
forføyning etter tvisteloven kapittel 32 og 34.
§ 93 første ledd første
punktum skal lyde:
Dersom det pågår sak om kravet eller sak
for domstolene etter kapittel 5, treffes midlertidig avgjørelse etter § 92
av den retten som behandler saken.
93. I lov 20. juli 1991 nr. 67 om overføring
av domfelte skal § 9 tredje punktum lyde:
Avgjørelse etter gyldighetskonvensjonen
art. 39 nr. 2 første punktum treffes ved kjennelse, som
kan ankes etter reglene om anke over dommer.
94. I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester
m.v. gjøres følgende endringer:
§ 4A-12 første ledd første
punktum skal lyde:
Vedtak i klagesak etter § 4A-11 annet ledd kan bringes
inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36.
§ 4A-12 fjerde og femte ledd oppheves.
§ 9-8 tredje ledd skal lyde:
Om vitneplikt og vitneførsel og om plikt til å tilby dokumentbevis,
gjelder bestemmelsene i tvisteloven så langt
de passer.
§ 9-9 første ledd annet punktum
skal lyde:
Vedtaket skal begrunnes etter reglene i tvisteloven om
begrunnelse av dommer.
§ 9-10 skal lyde:
§ 9-10. Overprøving av fylkesnemndas
vedtak.
Nemndas vedtak kan bringes inn for tingretten etter reglene
i tvisteloven kapittel 36 av den private part eller av kommunen.
Kommunen er part i saken. Om adgangen for et barn til å reise
søksmål gjelder § 8-3 annet
ledd.
Fristen for å reise søksmål
er to måneder fra den dag den som har rett til å reise
søksmål, fikk melding om vedtaket. Det kan gis
oppfriskning etter tvisteloven mot oversittelse av fristen.
Kommunen dekker sine egne omkostninger i saken.
§ 9-10 a oppheves.
95. I lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefiske og innlandsfisk
m.v. skal § 27 tredje ledd fjerde punktum lyde:
Reglene i tvisteloven §§ 16-12
til 16-14 gjelder så langt de passer.
96. I lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger
gjøres følgende endringer:
§ 1-7 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder tilsvarende for
varsel om bevisopptak etter tvisteloven § 27-3 annet
ledd første punktum og for øvrig for
andre underretninger til parter i forbindelse med rettergang.
§ 1-8 tredje ledd skal lyde:
Ved anvendelse av rettsmidler (anke, oppfriskning, gjenåpning )
mot bruksberettigede som nevnt i første ledd gjelder bestemmelsene
i denne paragraf tilsvarende, slik at de ordinære rettsmiddelfrister
alltid forlenges med syv dager, jfr. § 1-7 annet ledd.
97. I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse
og midlertidig sikring gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om tvangsfullbyrdelse.
I § 1-1 fjernes ordene «og midlertidig
sikring».
§ 1-2 første ledd annet punktum oppheves.
I annet ledd fjernes ordene «eller sikres etter kapittel
14».
I følgende bestemmelser fjernes uttrykket «eller
midlertidig sikring»:
§§ 1-3 første ledd, 1-6 tredje ledd,
2-1 annet ledd, 2-2 tredje ledd og 3-7 i nåværende
tredje ledd.
I følgende bestemmelser fjernes uttrykket «og
midlertidig sikring»:
§§ 1-5 første til tredje ledd, 1-6
første ledd første og annet punktum, 1-7 første
og annet punktum, 2-8 første ledd og 3-6 første
ledd.
§ 1-8 femte ledd skal lyde:
Med en persons alminnelige verneting menes i denne loven
den rettskrets eller det namsmannsdistrikt hvor vedkommende har
bopel eller slik tilknytning som nevnt i tvisteloven § 4-4
tredje til femte ledd. Den som har bopel i flere rettskretser eller
namsmannsdistrikter, har alminnelig verneting i alle disse.
§ 1-9 bokstav b til d skal lyde:
b) Et krav som gjelder bruksrett eller servitutt
over løsøre, anses for å være
både der løsøregjenstanden er og der
rettighetshaveren har alminnelig verneting. Dersom
rettighetshaveren ikke har alminnelig verneting i
riket, anses kravet dessuten for å være der eieren
av løsøret har alminnelig verneting.
c) Et krav som er knyttet til verdipapir, anses for å være
der verdipapiret er.
d) Et krav av annen art anses for å være
der kravshaveren har alminnelig verneting.
Dersom kravshaveren ikke har alminnelig verneting i
riket, anses et krav som en bestemt person er forpliktet til å oppfylle,
for å være der den forpliktede har alminnelig
verneting. Dersom rettighetshaveren ikke har alminnelig
verneting i riket, anses en immaterialrettighet som er
registrert i et særskilt register, for å være
der den registrerte fullmektig har alminnelig verneting.
Finnes ingen registrert fullmektig med alminnelig verneting i
riket, anses immaterialrettigheten for å være
der registeret føres.
§ 2-7 annet punktum skal lyde:
Om oppfriskning for oversittelse av
frist for å klage til tingretten etter § 5-16
gjelder tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 tilsvarende.
§ 2-12 skal lyde:
Om rettsmidler mot rettens avgjørelser gjelder tvisteloven
sjette del og kapittel 17. Gjenåpning kan bare
begjæres når avgjørelsen rettskraftig
avgjør et krav, eller hever eller avviser en sak, eller
når det ellers er bestemt i denne lov.
§ 3-2 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 gjelder
tilsvarende.
§ 3-3 første punktum skal lyde:
Tvisteloven kapittel 20 gjelder for
partenes ansvar for sakskostnader ved rettens behandling av tvister
og klage etter § 5-16 og ved rettsmidler mot rettens avgjørelser.
§§ 3-4, 3-5 og 3-7 annet ledd oppheves.
Nåværende §§ 3-6 og 3-7 blir §§ 3-4
og 3-5. Nåværende § 3-7 tredje ledd blir § 3-5
annet ledd.
§ 4-1 annet ledd bokstav a skal lyde:
§ 4-1 annet ledd bokstav g skal lyde:
§ 4-1 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:
(3) Når krav på erstatning for sakskostnader
i rettergang er fastsatt i et alminnelig tvangsgrunnlag etter annet
ledd bokstav a, b, d og e, omfatter grunnlaget også forsinkelsesrente
av kravet etter forsinkelsesrenteloven.
(4) Et alminnelig eller særlig tvangsgrunnlag
for krav på forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven gir
for den del av kravet som har oppstått etter grunnlaget,
fordringshaveren rett til dekning etter den rentesats som gjelder
etter §§ 3 og 4 i loven. Er det ikke sannsynliggjort
om grunnlaget gir rett til alminnelig forsinkelsesrente eller forsinkelsesrente
i forbrukerforhold, beregnes kravet etter laveste sats.
Nåværende tredje ledd blir femte
ledd.
§ 4-6 skal lyde:
§ 4-6 Hvem som kan begjære tvangsfullbyrdelse
Tvangsfullbyrdelse kan bare begjæres av den som i
tvangsgrunnlaget er nevnt som berettiget, herunder gruppemedlem
som er omfattet av avgjørelse i gruppesøksmål, eller
som lovlig har ervervet kravet.
Når tvangsgrunnlaget er avgjørelse i
gruppesøksmål etter tvisteloven § 35-7,
og slutningen angir framgangsmåten for direkte oppfyllelse
overfor gruppemedlemmene, kan tvangsfullbyrdelse også begjæres av
den som var grupperepresentant i saken.
§ 5-1 første ledd og annet ledd
første punktum skal lyde:
Om partsevne, prosessdyktighet og
stedfortredere gjelder tvisteloven kapittel 2 tilsvarende.
Om prosessfullmektig gjelder tvisteloven kapittel 3 tilsvarende.
§ 5-1 annet ledd annet punktum oppheves.
Nåværende tredje til femte punktum blir annet
til fjerde punktum. Fjerde punktum skal lyde:
For prosessfullmektig etter tredje punktum gjelder
tvisteloven § 12-1 på tilsvarende måte
som for advokater.
§ 5-8 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Dersom saksøkeren uteblir uten at det er opplyst eller
sannsynlig at vedkommende har gyldig fravær, kan
saken heves.
§ 5-15 annet punktum skal lyde:
Om retting av namsmannens avgjørelser gjelder tvisteloven § 19-8
første ledd tilsvarende.
§ 6-1 første ledd skal lyde:
Tvisteloven første, fjerde og femte del,
med unntak for kapittel 4, 16 III og IV og 20, samt kapittel 8 gjelder
for tingretten.
§ 6-1 tredje ledd skal lyde:
Om rettsbøker for tingrettens rettsmøter
gjelder tvisteloven kapittel 13 II og 14. Om innføring
i rettsbok og opptak av forklaringer gjelder samme regler som under
hovedforhandling.
§ 6-2 skal lyde:
Inkassobevillingshaver hos en inkassator
som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter
inkassoloven, kan være prosessfullmektig
etter samme regler som advokater under tvangsfullbyrdelse i inkassooppdrag
som inkassatoren har for parten. Videre kan den som har rett til å drive
rettshjelpsvirksomhet etter domstolloven § 218 annet ledd
nr. 1 til 3, være prosessfullmektig under tvangsfullbyrdelse
i rettshjelpsoppdrag som vedkommende har for parten. For
prosessfullmektig etter annet punktum gjelder tvisteloven § 12-1
på tilsvarende måte som for advokater. Reglene
i første til tredje punktum gjelder ikke ved behandling
av tvister ved allmennprosess.
§ 6-3 første ledd første
punktum skal lyde:
Tingrettens avgjørelser treffes ved kjennelse
når fullbyrdelsen nektes fremmet, heves eller utsettes,
ved avgjørelse av tvist eller når det ellers er
bestemt i tvisteloven eller loven her.
§ 6-5 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Rettens avgjørelser etter denne paragrafen kan ikke angripes.
§ 6-6 overskriften og første ledd
første punktum skal lyde:
Behandling av tvister ved allmennprosess.
Reiser saksøkte innvending mot at tvangsfullbyrdelsen
gjennomføres, kan retten beslutte at tvisten skal behandles ved
allmennprosess dersom det er hensiktsmessig på grunn av
de faktiske og rettslige spørsmål som tvisten
reiser.
§ 6-6 annet og tredje ledd skal lyde:
Partene i tvisten skal gis adgang til å uttale
seg før retten beslutter at en tvist skal behandles ved
allmennprosess. I beslutningen skal retten fastsette innen
hvilken frist søksmålet må reises. Beslutningen
kan ikke angripes.
Ved behandling ved allmennprosess kan
det krav innvendingen bygger på, bringes inn til avgjørelse dersom
kravet kan bringes inn for norsk domstol. Megling i forliksrådet
foretas ikke.
§ 7-3 første ledd skal lyde:
Begjæring om utlegg skal settes fram for namsmannen
i det distriktet der saksøkte har alminnelig verneting.
§ 7-3 annet ledd første punktum
bokstav a og d og annet punktum skal lyde:
a) det er sannsynlig at det ikke vil være
tilstrekkelige eller hensiktsmessige formuesgoder å ta
utlegg i i det distrikt der saksøkte har alminnelig verneting,
d) saksøkte ikke har kjent alminnelig
verneting i riket,
For saksøkte som har kjent alminnelig
verneting i riket, kan utleggstrekk bare besluttes av
namsmannen i det distrikt der saksøkte har alminnelig
verneting.
§ 7-5 annet ledd første punktum
skal lyde:
En begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav
f skal i tillegg oppfylle kravene til forliksklager i tvisteloven § 6-3.
§ 7-7 nytt tredje ledd skal lyde:
Avsluttes en sak som er behandlet i forliksrådet etter
annet ledd, med en kjennelse eller dom i forliksrådet som
pålegger innklagede en betalingsplikt overfor klageren,
kan klageren innen en måned etter utløpet av dennes
frist for å overprøve avgjørelsen
uten oppfriskning ved begjæring til namsmannen
kreve at utleggssaken skal fortsette. Avsluttes saken med
rettsforlik i forliksrådet, kan slikt krav fremmes innen
en måned etter at forliket er inngått.
§ 7-12 første ledd femte punktum
skal lyde:
Tvisteloven kapittel 22 gjelder tilsvarende.
Overskriften til § 7-23 skal lyde:
Endring av utleggstrekk og skifte av arbeidsgiver
eller alminnelig verneting.
§ 8-20 annet ledd femte punktum skal lyde:
Søksmålet reises for tingretten for den
rettskrets der namsmannen har sitt kontor, eller for den domstol som
saken hører under etter tvisteloven.
§ 8-21 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Søksmålet reises for tingretten for den
rettskrets der namsmannen har sitt kontor, eller for den domstol som
saken hører under etter tvisteloven.
§ 8-21 annet ledd femte punktum skal lyde:
Søksmålet reises for tingretten for den
rettskrets der namsmannen har sitt kontor, eller for den domstol som
saken hører under etter tvisteloven.
§ 9-12 annet ledd annet punktum skal lyde:
Tvisteloven kapittel 17 og § 29-13 første
ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
§ 9-12 fjerde ledd skal lyde:
Foretar retten ny verdsetting, skal to skjønnsmedlemmer ta
del i verdsettingen. Når en part krever det og retten anser
det påkrevd, skal fire skjønnsmedlemmer delta.
Overskriften til § 9-13 skal lyde:
Begrensning iankeadgangen.
§ 10-9 fjerde ledd første punktum
skal lyde:
Reiser saksøkeren søksmål til
innkreving, skal saksøkeren underrette saksøkte
om søksmålet med oppfordring om å tre
inn i saken som partshjelper.
§ 11-3 annet og tredje ledd skal lyde:
Begjæring om tvangsdekning i skip og luftfartøy skal
settes fram for tingretten i den krets der skipet eller luftfartøyet
er eller ventes å komme i nær fremtid. Dersom
begjæringen gjelder tvangsbruk av norsk skip eller luftfartøy,
skal begjæringen isteden settes fram for tingretten ved alminnelig
verneting til den som er registrert som eier, eller til
en representant som kan motta søksmål på vedkommendes
vegne.
Begjæring om tvangsdekning i akvakulturtillatelsen
skal settes fram for tingretten ved det alminnelige vernetinget til
den som er registrert som innehaver, eller ved den rettskrets hvor
akvakulturtillatelsen er registrert dersom innehaver av tillatelsen
ikke har alminnelig verneting i Norge.
§ 11-33 første ledd fjerde punktum
skal lyde:
Er det begjært oppfriskning mot
oversittelse av fristen for å påanke stadfestelseskjennelsen
før skjøte er utstedt, skal utstedelsen utstå til
angrepet er rettskraftig avgjort.
§ 11-34 annet ledd skal lyde:
Ankefristen er en måned regnet fra avsigelsen. Det
kan ikke begjæres oppfriskning for oversittelse
av ankefristen etter at skjøte er registrert eller kjøpesummen
er utbetalt. Begjæres det oppfriskning etter
at skjøte er utstedt, skal retten straks sørge
for at det anmerkes i realregisteret at stadfestelsen er angrepet.
§ 11-35 sjette ledd annet punktum skal lyde:
For øvrig gjøres krav etter fjerde og
femte ledd gjeldende ved ordinært søksmål
etter tvistelovens regler.
§ 11-37 første punktum skal lyde:
Fordelingskjennelsen kan angripes ved anke og gjenåpning.
§ 11-38 første ledd femte punktum
skal lyde:
Er det begjært oppfriskning mot
oversittelse av fristen for å anke stadfestelseskjennelsen
før kjøpesummen er utbetalt, skal utbetalingen
utstå til angrepet er rettskraftig avgjort.
§ 11-39 annet ledd femte punktum skal lyde:
Søksmålet reises for den tingrett som
har behandlet tvangssalget eller for den domstol som saken hører under
etter tvisteloven.
§ 11-40 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Søksmålet reises for den tingrett som
behandlet tvangssalget eller for den domstol som saken hører under
etter tvisteloven.
§ 11-40 annet ledd femte punktum skal lyde:
Søksmålet reises for den tingrett som
behandlet tvangssalget eller for den domstol som saken hører under
etter tvisteloven.
§ 13-3 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Begjæring om tvangsfullbyrdelse av andre krav settes
fram for tingretten i det distrikt hvor saksøkte har alminnelig
verneting.
Tredje del, kapittel 14 og 15 oppheves. Nåværende fjerde
del blir tredje del. Nåværende kapittel 16 blir kapittel
14. §§ 16-1 til 16-3 blir §§ 14-1
til 14-3.
98. I lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen
gjeldsordning for privatpersoner gjøres følgende endringer:
§ 3-1 fjerde ledd annet punktum
skal lyde:
Namsmyndighetens avgjørelse om å åpne
gjeldsforhandling på vilkår kan også påklages
eller ankes av skyldneren.
§ 3-7 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Klage og anke etter denne paragraf har
oppsettende virkning.
§ 5-1 femte ledd første punktum
skal lyde:
Dersom det benyttes rettsmidler mot en avgjørelse om å nekte
stadfestelse av tvungen gjeldsordning eller dersom en kjennelse
om tvungen gjeldsordning blir opphevet av ankeinstansen,
skal gjeldsforhandlingsperioden anses å løpe inntil
rettskraftig avgjørelse foreligger i saken.
§ 5-4 annet ledd tredje punktum skal lyde:
En kjennelse som nekter stadfestelse kan bare ankes av
skyldneren.
99. I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester
gjøres følgende endringer:
§ 7-1 (i) oppheves.
§ 7-1 (j) og (k) blir § 7-1 (i) og (j).
Ny § 7-6 skal lyde:
§ 7-6. Rettslig prøving av fylkesnemndas
vedtak
Nemndas vedtak kan bringes inn for tingretten etter reglene
i tvisteloven kapittel 36 av den private part eller av kommunen.
Kommunen er part i saken. Om adgangen for et barn til å reise
søksmål gjelder § 6-3 annet
ledd.
Fristen for å reise søksmål
er to måneder fra den dag den som har rett til å reise
søksmål, fikk melding om vedtaket. Det kan gis
oppfriskning mot oversittelse av søksmålsfristen.
Kommunen dekker sine egne kostnader med saken.
100. I lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte
skal § 4 første ledd fjerde punktum lyde:
Anke over beslutningen
har ikke oppsettende virkning.
101. I lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett
skal § 26 første ledd annet punktum lyde:
Nærmere bestemmelser om søknader
om planteforedlerrett, om behandlingen av dem, om offentlighet for
dokumentene i den enkelte sak og om å få sin
sak tatt under behandling ved oversittelse av frister
m.m. gis i forskrift.
102. I lov 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap
skal § 5 lyde:
Uavhengig av bestemmelsen i ekteskapsloven § 30
b kan sak om oppløsning av registrert partnerskap
som er inngått her i landet, alltid reises for norsk domstol.
103. I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart gjøres følgende
endringer:
§ 3-21 fjerde ledd skal lyde:
De innskrenkninger i adgangen til å ta anke til
følge som er fastsatt i tinglysingslovens §§ 10
a og 10 b, gjelder tilsvarende ved klage over registreringsmyndighetens
avgjørelser.
§ 3-22 annet ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder beslutning om en midlertidig forføyning
i medhold av tvisteloven kapittel 32 og 34.
§ 7-18 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Regelen om oppfriskning i tvisteloven §§ 16-12
til 16-14 gjelder tilsvarende.
§ 10-28 annet ledd nr. 2 skal lyde:
§ 10-36 annet ledd skal lyde:
Blir søksmål reist mot bare den ene fraktfører
og vil denne gjøre regresskrav gjeldende
mot den annen, kan han dra regresskravet inn i saken i samsvar med tvisteloven § 15-2
annet og tredje ledd uten hensyn til om det hører
under norsk domsmyndighet.
§ 12-17 skal lyde:
§ 12-17. Bevissikring
Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevissikring utenfor
rettssak etter reglene i tvisteloven § 28-3 tredje
ledd og § 28-4. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett
hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller
realbevis skal undersøkes.
§ 13-2 fjerde ledd skal lyde:
Reglene i første og andre ledd får anvendelse
i den grad de ikke kommer i konflikt med lov 26. juni 1992 nr. 86
om tvangsfullbyrdelse, tvisteloven sjuende del og
Overenskomst om innføring av visse ensartede regler om
arrest i luftfartøyer av 29. mai 1933.
147. I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid
og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres
følgende endringer:
§ 17-1 første ledd skal
lyde:
I søksmål om rettigheter eller plikter
etter denne lov gjelder domstolloven og tvisteloven,
med de særregler som går fram av dette kapittel.
§ 17-1 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Rettens avgjørelse etter forrige punktum kan ikke angripes.
Overskriften til § 17-5 skal lyde:
Fristforlengelse og oppfriskning ved oppsigelse under
sykdom, svangerskap, foreldrepermisjon, militærtjeneste
mv.
§ 17-5 tredje ledd skal lyde:
Ved oppsigelse under permisjon ved svangerskap, fødsel,
adopsjon eller omsorg for små barn etter §§ 12-1
til 12-6 eller under permisjon ved militærtjeneste mv.
etter § 12-12 kan retten gi oppfriskning for
oversittelse av fristene for å kreve forhandlinger eller
for søksmål, dersom arbeidstaker krever det og
retten finner det rimelig.
§ 17-7 første ledd skal lyde:
Under hovedforhandling og under ankeforhandling
i lagmannsrett settes retten med to
meddommere.
104. Lov 25. mars 1994 nr. 6 om granskingskommisjon
for gransking av påstander om ulovlig overvåking
av norske borgere oppheves.
105. I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten
gjøres følgende endringer:
§ 19 tredje ledd første
punktum skal lyde:
Klage som gis etter utløpet av klagefristen,
kan tas til behandling etter reglene i forvaltningsloven § 31,
jf likevel paragrafen her fjerde ledd.
§ 19 fjerde ledd skal lyde:
Reglene i tinglysingsloven §§ 10 a og
10 b om enkelte innskrenkinger i adgangen til å ta en
anke til følge gjelder tilsvarende.
§ 19 femte ledd annet punktum skal lyde:
Forvaltningsloven § 27 b annet punktum gjelder likevel
tilsvarende.
§ 19 sjette ledd skal lyde:
Vedkommende forvaltningsorgan kan bestemme at
mulig søksmål må reises innen 3 uker
fra det tidspunkt da melding om fristfastsettingen kom fram til vedkommende
part. Ved oversittelse av fristen kan retten likevel tillate søksmålet
fremmet dersom særlige grunner taler for det og det ikke foreligger
forhold som er til hinder for å ta en klage til følge,
jf paragrafen her fjerde ledd.
§ 35 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Kjennelsen kan ankes.
§ 35 femte ledd første punktum
skal lyde:
Melder noen seg før fristens utløp og
påstår å ha bedre rett til skipet enn
saksøkeren, fortsetter saken etter de vanlige regler i tvisteloven.
§ 91 første ledd skal lyde:
Reglene her gjelder for arrest i skip etter tvisteloven
kapittel 32 og 33. Reglene gjelder tilsvarende for midlertidig
forføyning etter tvisteloven kapittel 32 og 34 når
forføyningen går ut på tilbakehold av
et skip.
§ 91 annet ledd annet punktum skal lyde:
For disse tilfellene gjelder reglene i tvisteloven
kapittel 32 til 34 fullt ut.
§ 95 annet ledd første punktum
skal lyde:
Et skip som er arrestert etter tvisteloven § 33-2 tredje ledd,
må ikke forlate det sted det ligger før tvangssalg
er holdt eller tvangsbruk iverksatt.
§ 95 tredje ledd skal lyde:
For realregistrerte skip som er arrestert etter tvisteloven § 33-2
første ledd eller holdt tilbake etter tvisteloven
kapittel 34, kan det gis pålegg som nevnt i annet
ledd og for øvrig iverksettes tiltak som der bestemt dersom
retten finner det nødvendig for å sikre arresten.
§ 98 overskriften og innledningen skal lyde:
Forholdet til tvangsfullbyrdelsesloven og tvisteloven
For øvrig gjelder reglene i tvangsfullbyrdelsesloven
og tvisteloven sjuende del, herunder reglene om
§ 117 annet punktum skal lyde:
Søksmålet reises i den rettskrets hvor
partrederiet har alminnelig verneting.
§ 118 første ledd annet og tredje
punktum skal lyde:
Er det uenighet om stedet for salget, avgjøres spørsmålet
av tingretten ved partrederiets alminnelige verneting.
Avgjørelsen treffes i form av kjennelse, som kan ankes.
§ 118 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Avgjørelsen hører under tingretten og
treffes i form av kjennelse, som kan ankes.
§ 231 annet ledd skal lyde:
Reglene i tvisteloven får tilsvarende
anvendelse med mindre annet følger av kapitlet her.
§ 234 fjerde ledd skal lyde:
Kjennelsen kan ankes.
§ 245 annet punktum skal lyde:
Gjenåpning kan bare finne sted
for så vidt gjelder retten til ansvarsbegrensning.
§ 454 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Retten skal forene sakene til felles behandling og avgjørelse
i den utstrekning det er adgang til det, jf tvisteloven § 15-6
første punktum.
§ 474 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Videre kan foretas besiktelse av skipet og det sted der
hendelsen fant sted, og foretas annen undersøkelse av
realbevis for så vidt det hensiktsmessig kan
skje i forbindelse med vitneavhøringen.
§ 476 fjerde ledd annet til fjerde punktum
skal lyde:
Godtgjørelsen fastsettes av rettens leder.
Fastsettelsen kan ankes til lagmannsretten etter
reglene i rettshjelploven § 27. For fastsettelser foretatt
av norsk konsulrett i utlandet er Borgarting lagmannsrett ankeinstans.
§ 481 første ledd første
punktum skal lyde:
Avhøringen av skipsføreren og de andre
vitnene finner sted etter reglene i tvisteloven §§ 21-5
og 21-10 og kapittel 22 og 24 for så vidt ikke
annet er bestemt i det følgende.
§ 481 annet ledd første punktum
skal lyde:
Rettens leder foretar avhøringen,
dersom denne ikke finner å kunne overlate den til sjøfartsinspektøren eller
en annen representant for påtalemyndigheten eller til rederen,
lasteierne, assurandørene eller andre interesserte.
§ 481 tredje ledd skal lyde:
Undersøkelse av realbevis finner
sted etter reglene i tvisteloven kapittel 26 og 27.
§ 488 skal lyde:
§ 488. Rettens sammensetning m.m.
Skjønnsmedlemmenes antall er
to. Dersom rettens leder finner det ønskelig,
skal antallet være fire.
Skjønnsmedlemmene gis så vidt
mulig en dags varsel.
I særlige tilfelle kan lederen unnlate å delta
i skjønnet og overlate til skjønnsmedlemmene å holde det
alene med påfølgende avhjemling i rettsmøte.
§ 490 skal lyde:
§ 490. Avhør, dokumentasjon, gransking
Skjønnsmedlemmene har rett
til å stille spørsmål til de personer
som blir avhørt.
Forklaringer som blir gitt under skjønnet, skal dokumenteres
for så vidt en part eller annen fremmøtt
interessert krever det, eller retten antar at forklaringene har
betydning for vurderingen av en skades årsak eller omfang
eller ansvarsforholdet, eller retten ellers finner grunn til det. Dokumentasjonen
foretas etter reglene i tvisteloven § 13-9 første
ledd.
I den utstrekning det er forsvarlig og ikke uforenlig med lederens deltakelse
i skjønnsavgjørelsen, kan lederen overlate
den nærmere gransking til skjønnsmedlemmene alene,
dersom det ville kreve uforholdsmessig lang tid for lederen å delta
fullt ut i hele granskingsarbeidet.
§ 491 første ledd skal lyde:
Det er ikke adgang til overskjønn, anke eller gjenåpning.
106. I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme
sykdommer gjøres følgende endringer:
§ 5-7 annet ledd annet punktum skal
lyde:
Reglene i tvisteloven om dommers innhold
og begrunnelse gjelder tilsvarende.
§ 5-9 skal lyde:
§ 5-9. Overprøving av tvangsvedtak
Smittevernnemndas vedtak kan bringes inn for tingretten
etter reglene i tvisteloven kapittel 36. Dette gjelder også hastevedtak
etter § 5-8.
Søksmål kan reises av den vedtaket retter
seg mot eller vedkommendes nærmeste, av fylkeslegen eller statens
helsetilsyn. En mindreårig kan opptre som part og gjøre
partsrettigheter gjeldende dersom vedkommende er fylt 12 år
og forstår hva saken gjelder.
107. I lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste skal § 5 femte
ledd annet punktum lyde:
Tvisteloven §§ 22-1
og 22-3 gjelder ikke.
108. I lov 25. august 1995 nr. 57 om pakkereiser skal § 10-6
tredje ledd lyde:
Departementet kan ved forskrift også fastsette regler
om konsekvensene av at nemndas virksomhet opphører.
109. I lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet
skal § 8-6 fjerde ledd lyde:
Ved oversittelse av fristen
i annet ledd kan klageinstansen etter reglene i forvaltningsloven § 31
vedta at tingretten tar saken til behandling. Vedtak om fristoversittelsen
kan ankes til tingretten.
110. I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste
gjøres følgende endringer:
§ 36 annet ledd skal lyde:
Er kravet sett fram seinare, kan Kongen gje oppfrisking om
oversitjinga er orsakande. Når innløysingsvilkåra
vert fastsett ved skjønn etter § 37 andre ledd,
høyrer også spørsmål om oppfrisking under skjønnet.
§ 43 annet ledd annet punktum skal lyde:
Det skal vere to skjønnsmedlemmer både
ved skjønn og overskjønn.
111. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 21-4
femte ledd lyde:
Trygdens organer har videre rett til å innhente nødvendige
opplysninger ved bevissikring etter reglene
i tvisteloven § 28-3 tredje ledd og § 28-4 eller
ved politiet. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor
de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis
skal undersøkes.
112. I lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner skal § 16
femte ledd lyde:
Rettens avgjørelser etter tredje
og fjerde ledd er kjennelser og kan ankes etter tvistelovens regler.
113. I lov 13. juni 1997 nr. 37 om salg av tidsparter
i fritidsbolig skal § 4 annet ledd lyde:
Forbrukeren kan ikke vedta annet verneting
for tvist om forhold som er regulert i denne lov enn de lovbestemte,
med unntak av sitt alminnelige verneting.
114. I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper gjøres
følgende endringer:
§ 5-12 første ledd fjerde
punktum skal lyde:
Rettens avgjørelse etter tredje punktum kan ikke ankes.
§ 18-3 annet og tredje ledd skal lyde:
Kjennelser og beslutninger som tingretten
treffer etter denne loven, kan ankes.
Anke etter annet ledd kan ikke grunnes
på at avgjørelsen er uhensiktsmessig
eller uheldig. Dette gjelder ikke kjennelse etter §§ 5-25
til 5-27 og § 8-4.
115. I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper
gjøres følgende endringer:
§ 5-12 annet ledd tredje punktum
skal lyde:
Rettens avgjørelse kan ikke ankes.
§ 18-3 annet og tredje ledd skal lyde:
Kjennelser og beslutninger som tingretten
treffer etter denne loven, kan ankes.
Anke etter annet ledd kan ikke grunnes
på at avgjørelsen er uhensiktsmessig
eller uheldig. Dette gjelder ikke kjennelse etter §§ 5-25
til 5-27 og § 8-4.
116. I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel
gjøres følgende endringer:
§ 12-2b annet ledd fjerde punktum
skal lyde:
Anke over beslutningen har ikke oppsettende
virkning.
§ 14-2 tredje ledd sjette punktum skal lyde:
Saken følger lov om mekling og rettergang
i sivile tvister.
117. I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass skal § 5 første
ledd bokstav b lyde:
118. I lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale
selskaper gjøres følgende endringer:
§ 34 fjerde ledd annet punktum skal
lyde:
Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse som kan ankes.
§ 34 sjette ledd tredje punktum skal lyde:
Deltaker hvis representanter ikke representerer flertallet
i sak om fordeling av likvidasjonsutbytte, kan bringe spørsmålet
om fordelingen inn for tingretten som fastsetter fordelingen i kjennelse
som kan ankes.
119. I lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler gjøres
følgende endringer:
§ 12-2 tredje ledd femte punktum
skal lyde:
Retten kan gi oppfriskning for oversittelse
av frist som nevnt i annet punktum.
§ 12-2 fjerde ledd sjette punktum skal lyde:
Partene kan anke kjennelsen innen fjorten
dager.
§ 12-2 femte ledd skal lyde:
Blir saken brakt inn for retten etter tredje ledd, kan retten
avgjøre spørsmålet om ansvar for kostnadene med
takstnemnd etter tvisteloven kapittel 20.
§ 12-3 annet punktum skal lyde:
Saksbehandlingsreglene i tvisteloven kapittel
32 og 34 gjelder tilsvarende.
§ 12-5 annet og tredje punktum skal lyde:
Departementet kan fastsette regler om saklig myndighetsområde,
oppnevning, sammensetning, organisering, saksbehandling, vedtak,
tvangskraft, sakskostnader, gebyr, gjenåpning,
forholdet til voldgiftsklausuler, bransjenemnder og de alminnelige
domstolene og andre forhold av betydning for tvisteløsningen.
Departementet kan også bestemme at reglene
i § 12-2 ikke skal gjelde i områder hvor Husleietvistutvalget gjelder.
§ 13-2 annet ledd bokstav e fjerde punktum
skal lyde:
For dommer forkynt etter lovens ikrafttredelse gjelder ankefristene i tvisteloven § 29-5.
120. I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler
og finansoppdrag (finansavtaleloven) skal § 4 fjerde ledd
annet punktum lyde:
Bestemmelsen i første punktum
er likevel ikke til hinder for tvangsfullbyrdelse etter
tvangsfullbyrdelsesloven eller midlertidig sikring etter tvisteloven.
121. I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring
av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) gjøres følgende
endringer:
§ 6-4 annet ledd annet punktum skal
lyde:
Enhver har plikt til å møte for kommisjonen
som vitne eller sakkyndige etter reglene itvisteloven
kapittel 24 og 25.
§ 6-4 åttende ledd nytt annet punktum
skal lyde:
Har saken vært prøvd for retten etter
reglene i tvisteloven kapittel 36, kan det ikke framsettes slik
klage for kontrollkommisjonen før det er gått
minst seks måneder etter at dommen ble rettskraftig.
§ 7-1 første punktum skal lyde:
Kontrollkommisjonens vedtak i sak om videre undersøkelse,
etablering eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern etter §§ 3-8
og 3-9, kan av pasienten eller vedkommendes nærmeste bringes
inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36.
122. I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven)
skal § 8-5 annet punktum lyde:
Reglene i tvisteloven kapittel
22 får tilsvarende anvendelse for ombudets rett
til å kreve opplysninger.
123. I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell (helsepersonelloven)
oppheves § 71 annet ledd første punktum. Nåværende
annet punktum blir annet ledd.
124. I lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser
skal § 8 annet ledd første punktum lyde:
Ved begjæring om midlertidig
forføyning mot overtredelser under anskaffelsesprosedyrer
innenfor sektorene vannforsyning, energi, transport og telekommunikasjon
kan det heller ikke før kontrakt er inngått, besluttes
midlertidige forføyninger som nevnt i tvisteloven § 34-3
første ledd.
125. I lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt
og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted
(angrerettloven) skal § 4 annet ledd lyde:
Dersom ikke annet følger av
lov, kan forbrukeren ikke vedta annet verneting enn de lovbestemte,
med unntak av sitt alminnelige verneting.
126. I lov 26. april 2002 nr. 12 om notarius publicus
skal § 5 overskriften og første til femte ledd
lyde:
Anke
Dersom ikkje anna er fastsett i eller i medhald av lov,
kan avgjerd under notarialforretningar ankast til lagmannsretten.
For anke gjeld reglane i tvisteloven og
domstollova dersom ikkje anna følgjer av andre til sjette
leddet.
Anken høyrer under lagmannsretten
i lagdømet der notarius publicus har sete. For avgjerd
teken av norsk notarius publicus i utlandet er Borgarting lagmannsrett ankeinstans.
For avgjerd teken av Sysselmannen på Svalbard som notarius
publicus, er Hålogaland lagmannsrett ankeinstans.
For den som har fått underretning om avgjerda,
er fristen for å anke avgjerda ein månad
frå den dag vedkomande mottok meldinga. For andre er fristen
ein månad frå den dag då vedkomande har
fått eller burde ha skaffa seg kjennskap til avgjerda,
likevel ikkje ut over tre månader frå tidspunktet
avgjerda blei teken.
Er fristen for anke gått ut,
gjeld forvaltningslova § 31 tilsvarande.
Notarius publicus skal leggje saka til rette for ankeinstansen og
gjere greie for saka på forsvarleg måte.
127. I lov 3. mai 2002 nr. 13 om utenrikstjenesten skal § 20
annet ledd første punktum lyde:
Utsendt utenrikstjenestemann, andre utsendinger og
utsendt administrativt personell, som oppholder seg utenlands i
norsk statstjeneste har alminnelig verneting i
Oslo hvis vedkommende ikke har bopel annet sted i riket.
128. I lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med
motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) skal § 34
lyde:
Styringsorgan som har gjort
vedtak etter denne lova, kan fastsetje at fristen for å reise
søksmål skal vere to månader frå det
kom fram melding om vedtaket til vedkommande part.
129. I lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting
og kommunestyrer (valgloven) gjøres følgende endringer:
I § 15-5 skal overskriften lyde:
Beregning av frister. Oversittelse
§ 15-5 fjerde ledd skal lyde:
(4) Melding, erklæring eller klage som
gis etter utløpet av frist etter denne lov, kan
bare tas til behandling hvis fristoversittingen
skyldes forhold den som plikter å overholde fristen, ikke
hadde herredømme over og heller ikke kunne forutse.
130. I lov 14. mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design
(designloven) gjøres følgende endringer:
§ 36 fjerde ledd skal lyde:
Avgjørelsen om å avvise eller avslå et
krav om
1. gjenopptakelse etter § 19 fjerde ledd,
2. unntak fra offentlighet etter §§ 21
fjerde ledd, 27 sjette ledd og 38 femte ledd,
3. innsyn i dokumenter i saker etter loven her,
4. fornyelse av en designregistrering etter § 24,
eller
5. at en sak skal tas under behandling etter § 50,
kan påklages til Patentstyrets
annen avdeling av den som har fremsatt kravet.
§ 39 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Det kan ikke gis oppfriskning mot oversittelse
av søksmålsfristen.
§ 48 skal lyde:
Retten skal sende Patentstyret utskrift av dommer i sivil
sak etter loven her.
I § 50 skal overskriften lyde:
Fristoversitting
§ 50 første ledd første
punktum skal lyde:
Den som overfor Patentstyret har oversittet en frist fastsatt
i eller i medhold av bestemmelsene i kapittel 2, 4 eller 6, og som
følge av dette har lidt rettstap, skal når denne
krever det, likevel få en sak tatt under behandling hvis
det godtgjøres at vedkommende selv og eventuelt fullmektigen
har vist den aktsomhet som med rimelighet kan forventes.
§ 50 annet ledd annet punktum skal lyde:
Heller ikke kan klage på avgjørelser
som nevnt i § 36 annet ledd, tas til behandling
dersom fristen i § 37 er oversittet.
131. I lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag (bustadbyggjelagslova)
gjøres følgende endringer:
§ 5-12 første ledd tredje
punktum skal lyde:
Har tingretten innkalla generalforsamlinga, skal retten
peike ut den som skal opne møtet, og den avgjerda kan ikke ankast.
§ 12-2 annet og tredje ledd skal lyde:
(2) Orskurdar og vedtak som tingretten gjer etter lova
her, kan ankast.
(3) Anke etter andre ledd kan ikkje
grunnast på at avgjerda er utenleg eller
uheldig. Dette gjeld ikkje orskurd etter §§ 5-24
til 5-26.
132. I lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova)
skal § 13-2 annet og tredje ledd lyde:
(2) Orskurdar og vedtak som
retten gjer etter lova her, kan ankast.
(3) Ein ankeetter andre ledd kan
ikkje grunnast på at avgjerda er utenleg
eller uheldig. Dette gjeld ikkje orskurd etter §§ 7-14
til 7-16.
133. I lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon
(ekomloven) gjøres følgende endringer:
§ 11-1 annet ledd annet punktum
skal lyde:
Forvaltningsloven § 27 b gjelder
ikke.
§ 11-2 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Forvaltningsloven § 27 b gjelder
ikke.
§ 11-3 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Forvaltningsloven § 27 b gjelder
ikke.
134. I lov 12. september 2003 nr. 94 om overtakelse
av formuesposisjoner mv. ved endret ansvarsfordeling i matforvaltningen
skal § 6 femte ledd lyde:
Utgiftene til nemndas virksomhet dekkes
i forhold til bestemmelsene i tvisteloven kapittel 20.
135. I lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom
foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven)
gjøres følgende endringer:
§ 25 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Anke over beslutningen har ikke oppsettende
virkning.
§ 29 fjerde ledd sjette punktum skal lyde:
Tvisteloven gjelder så langt
den passer.
136. I lov 14. mai 2004 nr. 25 om voldgift gjøres følgende
endringer:
§ 6 tredje ledd første
punktum skal lyde:
Reglene i tvisteloven gjelder for domstolenes
befatning med saken dersom ikke annet fremgår av loven
her.
§ 6 tredje ledd siste punktum skal lyde:
Søksmål om å sette til side
en voldgiftsdom etter kapittel 9 behandles etter de alminnelige
reglene i tvisteloven.
§ 8 skal lyde:
§ 8 Midlertidig sikring
Domstolene kan beslutte bruk av midlertidig sikring etter tvisteloven
kapittel 32 til 34 selv om en tvist hører under
voldgift.
§ 13 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Oppnevningen kan ikke ankes.
§ 15 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Kjennelsen kan ikke ankes.
§ 16 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Kjennelsen kan ikke ankes.
137. I lov 10. desember 2004 nr. 82 om internasjonal
jernbanetrafikk og om samtykke til at Norge tiltrer Protokoll av
3. juni 1999 om endring av Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk
(COTIF) av 9. mai 1980 (COTIF-loven) gjøres følgende
endringer:
§ 4 første ledd første
punktum skal lyde:
Dommer, fraværsdommer og rettsforlik,
som er avsagt av en kompetent domstol i en konvensjonsstat med grunnlag
i overenskomsten, og som etter konvensjonsstatens rett gir adgang
til tvangsfullbyrdelse, kan fullbyrdes her i riket.
§ 5 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Enhver transportør som ønsker å gjøre
sin regressrett gjeldende kan reise søksmål ved
domstol i Norge om en av transportørene som har deltatt
i transporten har alminnelig verneting i Norge.
Når søksmål skal reises mot
flere transportører som har alminnelig verneting i
Norge, har den regressøkende transportør rett
til å velge i hvilken av disse kretser den vil anlegge
saken.
138. I lov 7. januar 2005 nr. 2 om endringer i lov 24.
juni 1994 nr. 39 om sjøfart (sjøloven) og i enkelte andre
lover gjøres følgende endringer:
Overskriften til § 481 skal lyde:
Bevissikring
§ 481 første ledd skal lyde:
Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevissikring utenfor
rettssak etter reglene i tvisteloven § 28-3 tredje
ledd og § 28-4. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett
hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller
skip skal undersøkes. Krav kan også fremmes for
tingretten for en havn skipet kommer til, eller tingretten for en
havn mannskapet oppholder seg i.
§ 481 tredje ledd første punktum
skal lyde:
For skipsføreren, rederen, skadelidte og andre
berørte gjelder tvistelovens alminnelige
vilkår for bevissikring utenfor rettssak.
Fjerde ledd oppheves. Femte ledd blir fjerde ledd.
139. I lov 1. april 2005 nr.14 om om europeiske selskaper
ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII
nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) (SE-loven)
skal § 8 annet ledd lyde:
En anke over kjennelse
om oppløsning når et europeisk selskap ikke lenger
oppfyller kravene i SE-forordningen artikkel 7, har oppsettende
virkning.
140. I lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter
og høyskoler skal § 12-1 annet ledd første
punktum lyde:
Rektor er institusjonens rettslige representant, stedfortreder og
institusjonens talsperson overfor offentlige myndigheter og allmennheten.
141. I lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag
mv. skal § 6 annet punktum lyde:
Bidrag som blir krevd inn før
en dom er rettskraftig, eller etter at en farskapssak er gjenåpnet eller
det er reist sak om endring av farskapet, skal avsettes og gjøres
opp først når saken er endelig avgjort.
142. I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres
følgende endringer:
§ 3 femte ledd skal lyde:
Ved domfellelse etter gjenåpning anvendes
samme lovgivning som ved den opprinnelige avgjørelsen.
§ 64 tredje ledd skal lyde:
Kongen gir forskrift med nærmere bestemmelser om
gjennomføringen av tvungen omsorg, herunder bestemmelser
om hvilke vedtak som kan overprøves etter reglene i tvisteloven
kapittel 36.
143. I lov 3. juni 2005 nr. 33 om forbud mot diskriminering
på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 12 annet ledd annet punktum skal
lyde:
Dette gjelder ikke i saker for Høyesterett.
§ 12 fjerde ledd skal lyde:
En prosessfullmektig skal ved siden av fullmakt som nevnt
i tvisteloven § 3-4 annet ledd til
samme tid fremlegge skriftlig orientering fra organisasjonen om prosessfullmektigens
kvalifikasjoner.
144. I lov 3. juni 2005 nr. 34 om varsling, rapportering
og undersøkelse av jernbaneulykker og jernbanehendelser
m.m. (jernbaneundersøkelsesloven) skal § 15 lyde:
§ 15. Bevissikring
Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevissikring utenfor
rettssak etter reglene i tvisteloven § 28-3 tredje
ledd og § 28-4. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett
hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller
realbevis skal undersøkes.
145. I lov 10. juni 2005 nr. 40 om Likestillings- og
diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda
(diskrimineringsombudsloven) gjøres følgende endringer:
§ 11 første ledd annet
til fjerde punktum skal lyde:
Slike opplysninger kan også kreves av andre som har
vitneplikt etter tvisteloven. Tvisteloven § 24-8 tredje
ledd gjelder tilsvarende. Avgjørelse som nevnt i tvisteloven § 22-6
første ledd annet punktum, § 22-7, § 22-8
annet ledd, § 22-9 annet til fjerde ledd, § 22-10 annet
punktum og § 22-11 annet ledd treffes av tingretten.
§ 12 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Forvaltningsloven § 27 b annet punktum gjelder tilsvarende.
146. I lov 10. juni 2005 nr. 53 om endringar i lov 18.
mai 1990 nr. 11 om stadnamn m.m. skal § 7 overskriften
og første ledd første punktum lyde:
Gjenopning
Ei sak kan bli gjenopna av dei som er
nemnde i § 5 bokstav a til d, dersom det kjem
til nye opplysningar.
148. I lov 17. juni 2005 nr. 67 om lov om betaling og
innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres
følgende endringer:
§ 17-1 femte ledd tredje punktum
skal lyde:
Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter
reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.
I § 19-3 nr. 11 skal endringen av lov 13.
juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 11-1
nr. 4 tredje punktum lyde:
Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter
reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.
149. I lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning
av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) gjøres
følgende endringer:
§ 38 annet ledd annet punktum skal
lyde:
Avgjørelser etter leddet her kan ikke angripes.
§ 39 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Avvisning etter paragrafen her kan ikke angripes.
§ 40 fjerde ledd skal lyde:
Beslutninger etter paragrafen her kan ikke angripes.
§ 42 skal lyde:
§ 42 Anke
Utmarksdomstolens avgjørelser kan påankes
til Høyesterett når anke ikke er
avskåret etter loven her.
§ 43 tredje ledd annet og nytt tredje punktum
skal lyde:
En part kan også bli pålagt å erstatte
motpartens sakskostnader så langt disse er pådradd
ved partens forsømmelser eller rettsstridig atferd. Tilsvarende gjelder
når en part har trukket saken i langdrag eller gjort den
utilbørlig vidløftig.
§ 43 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
For anke over utmarksdomstolens avgjørelser gjelder
lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 8.
§ 46 annet ledd skal lyde:
Domstolloven og tvisteloven gjelder
så langt de passer for utmarksdomstolens virksomhet, dersom ikke
annet er bestemt i loven her.
Olav Gunnar Ballo |
Henning Skumsvoll |
president |
sekretær |