«Med dagens forslag om en opsparings- og investeringsunion opnår vi en dobbelt gevinst. Husstandene vil få flere og sikrere muligheder for at investere på kapitalmarkederne og øge deres velstand. Samtidig vil virksomhederne få lettere adgang til kapital til at innovere, vokse og skabe gode job i Europa.» (Sitat, Ursula von der Leyen).

Samme dag som Kommisjonen la frem hvitboken om EUs forsvarsberedskap ble meddelelsen «Strategy to Foster Citizens’ Wealth and Economic Competitiveness in the EU» lagt frem. Spare- og investeringsunionen har som formål å skape et finansieringsøkosystem som kan bidra til å fremme investeringer til strategiske EU-mål, og forbedre finanssystemets evne til å kanalisere sparing over til investeringer. Formålet er å gi EUs borgere bredere tilgang til kapitalmarkedene og bedre finansieringsmuligheter for næringsvirksomheter i EU. Overordnet mål er å fremme økonomisk vekst og konkurransekraft i Europa. Kommisjonen viser til Draghi-rapporten, som anslår at det er behov for ekstra 750 – 800 mrd. EUR i året frem mot 2030 for å kunne finansiere EUs omstillingsmål og opprettholde konkurransekraft i fremtiden. Her står EUs langsiktige konkurranseevne og grønn og digital omstilling sentralt.

Gjennomføring av spare- og investeringsunionen krever en rekke politiske tiltak og påvirker ulike dimensjoner av EUs finansielle system. Kommisjonen grupperer disse omkring fire beslektede overskrifter:

• Borgerne og sparing: Individuelle sparere vil, dersom de ønsker det, ha mulighet til å sette en større del av sin sparing inn i kapitalmarkedsinstrument med høyere avkastning. Kommisjonen anslår at omkring 10 billioner EUR av innbyggernes sparepenger holdes som bankinnskudd. Her er bedre finansiell kompetanse et tiltak som Kommisjonen foreslår. Kommisjonen vil også sørge for at innbyggerne har enkel tilgang til en rekke nye investeringsmuligheter, og vil utvikle en «European blueprint for savings and investments accounts» basert på nasjonale «beste praksis». Spare- og investeringsunionen vil også utvikle og styrke tilleggspensjon på en måte som utfyller offentlige pensjoner. Sterkere tilleggspensjonssystemer kan hjelpe innbyggerne med å spare enda bedre til pensjonstilværelsen: «Our efforts are directed towards creating strong multi-pillar pension systems which include occupational and personal pensions, on top of public ones. The objective is therefore to complement state pensions, not replacing them», fremhever Kommisjonen. Et annet nøkkelelement i strategien er å fremme automatisk registrering av tjenestepensjonsordninger. Kommisjonen vil fremme beste praksis for å gi medlemsstatene bedre overblikk over bærekraften i sitt nasjonale pensjonssystem. (Tiltak beskrives nærmere på s. 6-7 i meddelelsen.)
• Investering og finansiering: Kommisjonen vil stimulere til private investeringer gjennom ulike initiativ. Næringslivet har behov for kapital og finansieringsmuligheter for å kunne vokse og skape arbeidsplasser i EU. Tilstrekkelig finansiering er avgjørende for at EU skal forbli konkurransedyktig i det 21. århundre. EU henger etter USA når det gjelder kapitaltilgjengelighet for innovative oppstartsbedrifter. Mangelfulle finansieringsmuligheter gjør at innovative selskaper flytter ut, til skade for innovasjon, vekst, sysselsetting og skatteinntekter. Noen av selskapene kan også være i sektorer av høy strategisk interesse for EU. Meddelelsen nevner her særlig «Artificial Intelligence, quantum and other deeptech fields, biotech and cleantech or in the defence sector.» I et komplisert geopolitisk landskap har ikke EU råd til å gå glipp av innovasjonsbedrifter og kan ikke stole på utenlandsk kapital for å finansiere sine fremtidige teknologi- og industrivinnere. For å snu en negativ trend vil Kommisjonen derfor ta tak i blant annet barrierer for aksjeinvesteringer. Ved å skape et mer effektivt finansielt økosystem kan EU beholde lovende virksomheter og fremme en mer levende gründerscene i Europa. (For ytterligere detaljer om tiltak, se s. 11 i meddelelsen, som omtaler blant annet delegerte rettsakter under forsikringsdirektivet Solvency II og tiltak for å fjerne forskjeller i nasjonale beskatningsprosedyrer som skaper administrative byrder).
• Økt integrasjon: EUs kapitalmarkeder er fortsatt fragmenterte. Fragmenteringen hindrer oppskalering og medfører høyere kostnader for brukere av finansielle tjenester. Lovgivnings-, eller tilsynsmessige hinder for grensekryssende drift av kapitalmarkedene skal adresseres. Kommisjonen vil for eksempel legge frem en lovgivningspakke «including rules on central securities depositories, financial collateral and settlement and on the trading market structure, with the aim of further removing barriers to cross-border activity, modernising the legislative framework to recognise new technologies, while reducing administrative burden.» (Se s. 14 i meddelelsen der ytterlige tiltak fremgår.)
• Effektivt tilsyn i det indre markedet: «Harmonised supervision is an objective of the Savings and Investments Union. It entails that all financial market operators receive the same supervisory treatment irrespective of their location across the Union.» Kommisjonen fremhever betydningen av et sterkt, koordinert og effektivt tilsyn for å sikre integritet i EUs finansmarkeder. Kommisjonen vil forbedre dagens rammeverk for å legge til rette for mer samarbeid på tvers av landegrenser og fremme en enhetlig regelanvendelse. I meddelelsen heter det at «Reducing divergence in supervisory practices in EU capital markets will require a new balance between supervisory responsibility at EU and national levels. European Supervisory Authorities (ESAs) need to make better use of their existing supervisory convergence tools to achieve more integrated and harmonised supervision.» Kommisjonen vil foreslå en gjennomgang av rammeverket for EUs tilsynsmyndigheter med sikte på å oppnå et mer enhetlig og harmonisert tilsynsrammeverk. Gjennomgangen forventes å inkludere potensiell overføring av visse oppgaver til tilsynsmyndigheter på EU-nivå: «The Commission will also make proposals in Q4 2025 to achieve more unified supervision of capital markets as indicated in the Competitiveness Compass, including by transferring certain tasks to the EU level.» (For nærmere informasjon om tiltak, se s. 15 i meddelelsen).

Videre sikter spare- og investeringsunionen mot å styrke konkurranseevnen i EUs banksektor gjennom en utdyping av bankunionen. Det fremgår at meddelelsen «makes a strong plea for further developing the Banking Union, including by finalising the ongoing reform of the bank Crisis Management and Deposit Insurance framework, to be followed by decisive steps towards the envisaged creation of a European Deposit Insurance Scheme (EDIS).» Selv om bankene har en sentral rolle i finansieringen av økonomisk aktivitet i EU, er banklån ikke lett tilgjengelig for enkelte typer selskaper. Den tradisjonelle bankfinansieringsmodellen er godt egnet for etablerte bedrifter, men mindre egnet for innovative og raskt voksende virksomheter, som ofte krever egenkapital for å støtte ekspansjon. Også for mindre kapitalmarked er fordelene ved integrering betydelig, fremhever Kommisjonen. For ytterligere detaljer her, se nærmere informasjon i Q and A fra og s. 17 i meddelelsen.

Tidshorisont

Gjennomføringen av strategien vil bygge på tiltak som må gjennomføres både på EU-nivå og nasjonalt. «…(G)uided by the strategic direction set out in the Competitiveness Compass, this Communication outlines how the EU can advance the Savings and Investments Union. Actions on Savings and Investments Union will be rolled-out in the first half of the mandate. Packages of measures will be taken in a limited range of areas, with a clear link to boosting competitiveness in the EU economy, with the most impactful actions being given priority in 2025. The measures proposed will be further developed in the period ahead and in continued dialogue with stakeholders.»

Fakta-arket illustrerer sentrale steg for å gjennomføre spare- og investeringsunionen til og med 2026. Første tiltak vil være å etablere en «EU Savings and Investments Accounts» i tredje kvartal 2025. Fjerde kvartal 2025 vil Kommisjonen blant annet revidere PEPP-forordningen om et felleseuropeisk individuelt pensjonsprodukt og revidert tjenestepensjonsdirektivet fra 2016, med mål å forbedre effektivitet og attraktivitet, inkludert grensekryssende tilgjengelighet. I 2027 vil Kommisjonen publisere en midtveisvurdering der man ser på fremgang med hensyn til hvordan spare- og investeringsunionen så langt er gjennomført. For utførlig oversikt over planlagte initiativ, se s. 18.-19 (vedlegg til meddelelsen).

Kilder

Savings and Investments Union. A Commission unveils Savings and Investments Union strategy to enhance financial opportunities for EU citizens and businesses (pressemelding)
«Strategy to Foster Citizens’ Wealth and Economic Competitiveness in the EU» (meddelelse)
Fakta-ark | Q and A | Remarks by Commissioner Albuquerque