EU-strategi for helsekriser
Kommisjonen forbereder nå en kommende EU-strategi (plan) for forebygging, beredskap og respons for helsekriser. Initiativet har utgangspunkt i en forordning om alvorlige helsetrusler over landegrensene som er innlemmet i EØS, og saken antas derfor å være relevant for Norge.
Kommisjonen ber om innspill til en kommende EU-strategi (plan) for forebygging, beredskap- og respons for helsekriser, jf. «Call for evidence» (Europalov.no). Strategien legges frem i form av en meddelelse, og vil omhandle koordinert respons på grensekryssende helsetrusler som vil utfylle nasjonale forebyggings-, beredskaps- og responsplaner og muliggjøre synergier mellom EUs medlemsstater, Kommisjonen og relevante EU-byrå og -organer. Høringen er åpen til 29. oktober.
Bakgrunn
Med utgangspunkt i erfaringene fra COVID-19-pandemien la Kommisjonen frem en rekke forslag for å etablere en europeisk helseunion. Forordning (EU) 2022/2371 om alvorlige helsetrusler over landegrensene er en overordnet rettsakt i rammelovgivningen, og er del av den såkalte helseberedskapspakken fra 2020. Rettsakten ble innlemmet i EØS 5. juli 2024 med artikkel 103-forbehold (se status for behandling på Europalov.no). Forordningen søker å forsterke en koordinert europeisk tilnærming, og inneholder bestemmelser for å styrke forebygging, beredskap og responsplanlegging. I henhold til artikkel 5 i forordningen skal Kommisjonen utarbeide en EU-plan for forebygging, beredskap og respons på helsekriser («EU-planen») i samarbeid med medlemsstatene og relevante EU-byrå og organser.
I Kommisjonens bakgrunnsnotat («Call for evidence») (må lastes ned) fremgår det at planen som nå er under forberedelse tar sikte på å beskrive de felles ordningene som er på plass for forvaltning, kapasitet og ressurser. Den vil også skissere operative bestemmelser for å støtte medlemsstatene i tilfelle en alvorlig grensekryssende helsetrussel. Planen vil utfylle nasjonale planer. «Det betyder, at EU-planen sammen med medlemsstaternes nationale planer og andre sektorplaner vil udgøre en robust og stadig forbedret planlægningsarkitektur for EU/EØS», fremhever Kommisjonen.
Planen er nært tilknyttet andre EU-initiativ, herunder EU-strategien for en beredskapsunion (omtalt i EU/EØS-nytt 3. april 2025) og EUs strategi for indre sikkerhet (omtalt i EU/EØS-nytt 10. april 2025). Den ser også hen til rapporten fra Sauli Niinistö om en styrking av EUs sivile og militære beredskap (jf. EU/EØS-nytt 6. november 2024).
Hva søker planen å oppnå og hvordan
Strategien vil etablere et rammeverk for forebyggings, beredskaps- og responsaktiviteter i EU og koordinering med relevante internasjonale organer. Planen vil beskrive de viktigste interessentene, deres roller og ansvar på EU-nivå. Det overordnede målet er å bidra til å styrke EUs kriseberedskap og responskapasitet i tilknytning til helsekriser og bygge motstandskraft gjennom regelmessige stresstester, tiltak på EU-nivå og gi støtte til tiltak på nasjonalt nivå på forespørsel. Planen omfatter blant annet trusler av biologisk, kjemisk og miljømessig art og andre alvorlige grensekryssende helsetrusler, og vil inneholde bestemmelser om felles styring, kapasitet og ressursordninger.
Mulig betydning for Norge
I regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker for 2024/2025 står det at «EU er vår viktigste partner innenfor helseberedskapen. Regjeringen har besluttet at Norge skal arbeide for full deltakelse i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid, fortrinnsvis på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig.» (jf. informasjon om oppstart av forhandlinger 23. mai 2025 med EU om en avtale om Norges deltakelse i EUs styrkede helseberedskap- og respons). På møtet i Europautvalget den 6. juni 2025 kl. 9:15 - stortinget.no) sa utenriksminister Barth Eide om status for forhandlingene at: «Forhandlingene kom godt i gang. Som vi har snakket om før, er mandatet Kommisjonen i utgangspunktet har fått, begrenset, men helseministeren opplevde at det var en god start på de forhandlingene. Vi jobber både for framdrift og også for etter hvert å bre ut hva vi kan samarbeide med EUs helseunion om, da det er viktig for oss at det også går utover ren pandemiberedskap og får et bredere nedslagsfelt, igjen knyttet til den økte forståelsen for beredskap i sin brede sammenheng. Dette er «to be continued», og vi kommer tilbake til det etter hvert.» På spørsmål om når en eventuell avtale kan foreligge svarer helseminister Vestre at «Jeg er glad for at det er god progresjon, og håper vi innen rimelig tid kan lande dette. Kanskje vi kan gjøre opp status til jul og se hvor langt vi har kommet da.» (Altinget.no 8. oktober 2025)
Strategien som nå er under forberedelse, er tilknyttet forordning (EU) 2022/2371, som er innlemmet i EØS. Initiativet antas derfor å kunne få betydning også for Norge.
Ytterligere informasjon
Union prevention, preparedness, and response plan for health crises
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg