Kommisjonen fremla 21. januar sitt forslag til en ny Digital Networks Act (DNA). Forslaget er en forordning, som gjør endringer i en rekke eksisterende rettsakter om elektronisk kommunikasjon, og erstatter blant annet ekomkoden (direktiv (EU) 2018/1972) og BEREC-forordningen fra 2018. Kommisjonen skriver i pressemeldingen at målet er å modernisere, forenkle og harmonisere regler om kommunikasjonsnettverk. Dette er nødvendig for å «create the conditions for operators to invest into rolling out advanced fibre and mobile networks. High-capacity networks enable innovative tech, like Artificial Intelligence and Cloud. The widespread availability of advanced connectivity for people and businesses across the EU is the foundation of Europe's competitiveness.»

Forslaget dekker en lang rekke områder av betydning for elektroniske kommunikasjonsnettverk. Kommisjonen oppsummerer selv forslaget i følgende hovedpunkter:

• Styrking av det indre markedet for konnektivitet (connectivity)
• Kun krav om registrering i én medlemsstat – skal forenkle grensekryssende tjenester
• Et rammeverk for spektrumtillatelser på EU-nivå for utvikling av pan-europeiske satellittkommunikasjonstjenester. Også andre former for spektrumtillatelser vil bli harmonisert i større grad, blant annet gjennom felleskriterier som ikke kan endres nasjonalt.
• Lengre varighet av spektrumtillatelser, samt å gjøre disse automatisk fornybare, for å øke forutberegneligheten for operatørene.
• Bedre utnyttelse av tilgjengelige frekvenser – deling av spektrum som ikke er i bruk.
• Frivillig samarbeidsmekanisme mellom tilbydere av konnektivitetstjenester og andre aktører, for eksempel tilbydere av skytjenester.
• Utfasing av kobbernettverk – obligatoriske nasjonale utfasingsplaner for å sikre utfasing av kobber og overgang til avanserte nettverk (fiber) mellom 2030 og 2035.
• Forenkling og investeringsinsentiver, blant annet reduksjon av rapporteringsforpliktelser
• Sikkerhet og motstandsdyktighet: Innføring av en beredskapsplan på EU-nivå for å håndtere den økende risikoen fra kriser som følge av naturkatastrofer og innblanding fra tredjestatsaktører. Sikkerhets- og beredskapskrav er også reflektert i kriteriene for valg av felleseuropeiske satellittkommunikasjonstjenester.

I tillegg foreslås institusjonelle endringer: Kommisjonen skriver på sin Spørsmål&Svar-side at Radio Spectrum Policy Group (RSPG) omdannes til et EU-organ («the Radio Spectrum Policy Body») «to strengthen its advisory role in the area of spectrum». BEREC vil også få nye oppgaver, blant annet utarbeidelse av retningslinjer om generelle vilkår for tillatelser som gir grunnlag for «passporting» (dvs. at en tillatelse gitt i en medlemsstat kan brukes i hele EU), retningslinjer om tekniske og rettslige tiltak for å beskytte sluttbrukere mot svindel, og utarbeidelsen av en felleseuropeisk beredskapsplan for digital infrastruktur.

DNA har vært under forberedelse lenge. Kommisjonens forslag kommer i kjølvannet av Kommisjonens White Paper "How to master Europe’s digital infrastructure needs?" (februar 2024) og innspillene mottatt i Call for Evidence fra juni 2024. Kommisjonens Explanatory Memorandum (del av forslaget), viser til at digitale nettverk er grunnleggende for en lang rekke private og offentlige tjenester og for økonomisk utvikling. Både Draghi-rapporten, Letta-rapporten og Niinistö-rapporten, som alle kom i 2024, og Kommisjonens etterfølgende konkurranseevnekompass, understreket  at «cutting edge digital network infrastructure is critical for the future competitiveness of the EU economy, security and social welfare. The availability of high-quality, reliable and secure connectivity for end users and for key economic sectors is a must.» Samtidig pekte både Draghi- og Letta-rapporten på at «the single electronic communications market remains fragmented, and European operators continue to face barriers to operating cross-border and scaling-up, limiting their ability to invest, innovate, and compete with their global counterparts. The current legal framework being a Directive has resulted in national fragmentation and therefore has failed to deliver a true single market. Operators face divergent general authorisation conditions across Member States and a patchwork of national requirements that disincentivise cross-border operations, increase compliance costs and delay the introduction of new technologies».

Kommisjonen peker videre på at satellittkommunikasjon blir viktigere og viktigere: Det er avgjørende for europeisk strategisk autonomi, for nettilgang i avsidesliggende områder og for tjenester knytte til sikkerhet, forsvar, krisehåndtering og andre kritiske tjenester. Tilrettelegging for satellittkommunikasjonstjenester har derfor sammenheng med andre EU-initiativer som for eksempel Galileo (GNSS) og Secure Connectivity. DNA skal også supplere blant annet Gigabit Infrastructure Act fra 2024.

Reaksjoner på forslaget

Reaksjonene på forslaget har vært blandet. Euronews peker blant annet på et spørsmål som de senere årene har skapt harde fronter mellom telekomindustrien og tek-giganter, nemlig om tek-gigantene, som bruker mye nettkapasitet, skal avkreves særskilte øknomiske bidrag: «At the heart of the tension is the issue of whether tech giants like Google and Netflix should help pay for the networks that carry their data. After intense transatlantic pressure, the Commission backed away from imposing direct “network fees.”»  I stedet foreslår Kommisjonen den frivillige samarbeidsmekanismen, som telekom-selskapene ser som en viderføring av status quo, men tek-industrien frykter er en «bakdør» for innføring av særlige nettverksavgifter i fremtiden. Ideen om nettverksavgifter har imidlertid tidligere også møtt motstand fra forbrukerorganisasjoner og medlemsstater, og den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC synes å dele bekymringen for en snikinnføring av «network fees». BEUC imøteser at viktige forbrukerrettigheter opprettholdes, men frykter samtidig at «the proposed simplification measures risk undermining rules designed to ensure competitive markets and the role of independent regulators».

Telekomindustrien signaliserer på sin side at forenklingen ikke går langt nok, og at forslaget også bidrar til økt kompleksitet: Telecom Review skriver at «operators argue it risks adding complexity through new sector-specific rules, additional administrative structures, and fresh reporting obligations, while keeping elements of older frameworks many consider outdated», men reglene om passporting ønskes velkommen. Alt i alt beskrives forslaget som «a measured step towards harmonization rather than the bold reset some had hoped for».

Flere av EUs medlemsstater har tidligere uttrykt skepsis mot økt sentralisering av beslutningsmyndighet, og ønsket «to retain power over frequency policy and management, among other things».

Betydning for Norge

DNA er merket som EØS-relevant fra Kommisjonens side. Det samme gjelder de rettsaktene forslaget endrer og erstatter. Det har imidlertid vært betydelig etterslep med innlemmelsen av ekomkoden fra 2018 i EØS: Direktivet ble vedtatt innlemmet i EØS-avtalen i 2021, men grunnet forfatningsmessige krav, blant annet krav om stortingssamtykke i Norge, trådte den ikke i kraft før 1. februar 2025. Forsinkelsen skyldtes blant annet at det måtte avklares hvordan EFTA-statene kunne tilknyttes BEREC.