Justis- og innenriksrådet vedtok 8. desember sin posisjon til tre rettsakter på asylområdet. Den ene saken gjelder forslaget om et nytt felleseuropeisk retursystem (jf. omtale i EU/EØS-nytt 18. mars 2025). Forslaget opphever blant annet returdirektivet fra 2008 som har gjeldt for Norge gjennom Schengen-samarbeidet siden 2010 (jf. Stortingets behandling av Prop. 2 S (2010 – 2011). Formålet er å etablere et felles europeisk retursystem med raskere, enklere og mer effektive returprosedyrer i hele EU. Forslaget til nytt regelverk innebærer at personer uten lovlig opphold ikke bare skal forlate det enkelte landet, men hele Schengen/EU-området. Rådets forhandlingsmandat vil danne utgangspunkt for forhandlinger med Europaparlamentet med sikte på enighet.

Trygge opprinnelsesland: Rådet nådde også enighet om sin forhandlingsposisjon tilknyttet forslaget om etablering av en liste over trygge opprinnelsesland på unionsnivå. Reglene om «trygt tredjeland» er basert på forutsetningen om at søkere fra et slikt land antas å ha tilstrekkelig beskyttelse mot risikoen for forfølgelse eller alvorlige brudd på grunnleggende rettigheter. Land utenfor EU kan bare utpekes som trygge opprinnelsesland når de overholder visse sikkerhetskrav. Rådet ble enige om at følgende land bør utpekes som trygge opprinnelsesland: Bangladesh, Colombia, Egypt, India, Kosovo*, Marokko og Tunisia. Kandidatland er også utpekt som såkalte «trygge opprinnelsesland», med visse unntak (jf. pressemelding).

Trygt tredjeland: I tillegg oppnådde Rådet enighet om sin forhandlingsposisjon til forordningsforslaget om endring av forordning (EU) 2024/1348 med hensyn til anvendelsen av begrepet «trygt tredjeland». Denne rettsakten vil kunne utvide omstendighetene der en asylsøknad kan avvises. «The (…) concept allows EU member states to reject an asylum application as inadmissible (i.e. without examining its substance) when asylum seekers could have sought and, if eligible, received international protection in a non-EU country that is considered safe for them.» Medlemslandene vil kunne anvende regelen i tre tilfeller, det vil si når:

• Det er en «tilknytning» mellom asylsøkeren og tredjelandet.
• Søkeren har reist gjennom tredjelandet før vedkommende ankommer EU.
• Det foreligger en avtale eller ordning med et trygt tredjeland som sikrer at en persons asylsøknad vil bli behandlet i det aktuelle landet. (Det er imidlertid ikke mulig å benytte «trygt tredjeland» når det gjelder enslige mindreårige).

Rådets posisjon i disse sakene vil være utgangspunkt for videre forhandlinger med Europaparlamentet.

Norge er bundet av noen av rettsaktene i asyl- og migrasjonspakten (jf. pressemelding). Norge har også deltatt aktivt i forhandlingene for å sikre rom for nasjonal fleksibilitet i regelverket og godt samarbeid i Europa om et felles retursystem: «Jeg er glad for at det nå er enighet mellom medlemslandene om det nye forslaget til returforordning. Dette regelverket gir tydeligere regler for internering, strengere krav til tredjelandsborgere som oppholder seg ulovlig, og gir oss muligheten til å opprette retursentre i tredjeland for personer som ikke samarbeider om egen retur. Det vil også være enklere å returnere personer som utgjør en sikkerhetsrisiko, sier statssekretær Joakim Øren, som deltok på mandagens EU-møte i Brussel.»

Altinget omtaler enigheten i Rådet som et «et vendepunkt» i europeisk migrasjonspolitikk. Flere land uttrykte imidlertid skepsis, blant annet Spanias innenriksminister Gómez, som «mener at det finnes «alvorlige tvil» om lovligheten av å deportere folk til land de ikke kommer fra – Det reiser spørsmål ved om vi kan garantere effektiv beskyttelse i disse landene.» Også Frankrike har hatt problemer med begrepet «trygge tredjeland.» «– Vi er bekymret for de operative, juridiske og politiske aspektene, sa den franske utsendingen Marie-Pierre Vedrenne, som fikk støtte fra Spania, Portugal og Hellas i motstanden mot de nye reglene.»

Den 8. desember kom også Rådet til enighet om etableringen av den årlige solidaritetspoolen for 2026. Solidaritetspoolen er et av hovedelementene i EUs migrasjons- og asylpakt og skal gi effektiv støtte til medlemsland som er under migrasjonspress (jf. omtale i EU/EØS-nytt 18. november 2025). Kommisjonen har konkludert med at Kypros, Hellas, Italia og Spania er under migrasjonspress. Disse landene kan derfor dra nytte av solidaritetstiltakene i solidaritetspoolen.

Ytterligere informasjon

Justice and Home Affairs Council, 8 December 2025 
Council clinches deal on EU law about returns of illegally staying third-country nationals 
Council pushes ahead with EU laws on safe countries of origin and safe third countries 
Member states agree on solidarity pool