De tre EØS EFTA-statene deltar for tiden i og bidrar økonomisk til 15 EU-programmer. Den 18. november la Norge, Island og Liechtenstein frem en EØS EFTA-kommentar om nye EU-programmer for budsjettperioden 2028-2034, der man etterlyser tydelige referanser (jf. pressemelding) i henhold til EØS-avtalens artikkel 81 knyttet til deltakelse av EØS EFTA-statene i kommende programperiode. Kommentaren følger opp EØS EFTA-kommentar fra januar i år, jf. omtale i EU/EØS-nytt 7. februar 2025.

I kommentaren ønsker Norge, Island og Liechtenstein de nye programforslagene under det flerårige finansielle rammeverket (MFF) 2028–2034 velkommen og anerkjenner programmenes avgjørende rolle i å styrke Europas konkurranseevne, sikkerhet og motstandskraft. Samtidig uttrykkes det bekymringer knyttet til EØS EFTA-statenes deltakerstatus.

Når det gjelder deltakelse i EU-programmer, spesifiserer artikkel 81 i EØS-avtalen at  EØS EFTA-statene skal ha adgang til alle deler av et program og, på prosjektnivå, skal institusjoner, foretak, organisasjoner og statsborgere i EFTA-statene ha de samme rettigheter og forpliktelser i vedkommende EU-program som samarbeidende institusjoner, foretak, organisasjoner og statsborgere i EUs medlemsstater. Norge, Island og Liechtenstein oppfordrer derfor Europaparlamentet og Rådet til å innføre en egen artikkel i de nye programforslagene som skiller mellom EØS EFTA-statene og tredjeland med andre assosiasjonsordninger, og til konsekvent å referere til EØS-avtalen som det rettslige grunnlaget for deres deltakelse. «Grouping the EEA EFTA States together with countries such as Andorra, Monaco, San Marino and Vatican City State, or other countries with other association arrangements relative to the respective programmes, risks undermining recognition of the EEA Agreement as the legal basis for the EEA EFTA States’ programme association», påpeker kommentaren.

Uten at det berører deres kommende beslutninger om programtilknytning, ønsker EØS EFTA-statene også klare referanser til muligheten for enten full eller delvis deltakelse i EU-program, spesielt i lys av konsolideringen av flere programmer som nå er foreslått, der noen forslag inneholder komponenter som kan falle utenfor det vanlige omfanget av EØS-samarbeidet.

EØS EFTA-statene uttrykker også bekymring over kriteriene for utvelgelse og tildeling i flere av de nye programforslagene (støttebetingelser og preferansetiltak), som tar sikte på å beskytte EUs strategiske og økonomiske interesser. Dette vil kunne skape usikkerhet med hensyn til behandlingen av EØS EFTA-statene. Kommentaren angir en rekke presiseringer. Der det innføres begrensninger på hvem som er som er støtteberettiget, bør slike krav unngå å utilsiktet skape hindringer innenfor det indre marked, påpeker kommentaren.

EØS EFTA-statene understreker også betydningen av en klar og forutsigbar styringsstruktur gjennom den kommende syvårige programperioden. Med færre og flere tverrsektorielle program som er foreslått, må lik tilgang til utarbeidelsen av nye arbeidsprogrammer garanteres for EØS EFTA, som fastsatt i artikkel 81(b) i EØS-avtalen.

Europautvalget 27. november
Da forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland orienterte Europautvalget om EUs neste program for Erasmus+ og Horisont Europa den 27. november (jf. bakgrunnsinformasjon til møtet og referat), sa hun blant annet at det er «enkelte forhold som er krevende for oss som et ikke-medlemsland, og som vi jobber aktivt med. For det første inneholder forordningene ingen eksplisitt referanse til EØS-/EFTA-landene, og at de skal delta på grunnlag av bestemmelsene i EØS-avtalen. Forslagene viser i stedet til at assosiering til programmene skal skje på grunnlag av allerede relevante internasjonale avtaler. Her vil EØS-avtalen inngå, men vi vurderer at det vil være hensiktsmessig med en spesifikk nevning av EØS i avtalen, slik vi har nå. Så inneholder begge forordninger enkelte bestemmelser som kan åpne for utestengelse av EØS-/EFTA-land, hovedsakelig knyttet til strategiske interesser og autonomi, sikkerhet og økonomiske interesser. For det tredje gjør de tette koblingene mellom Horisont Europa og Det europeiske konkurranseevnefondet at deltakelse, delvis deltakelse eller ikke deltakelse i et av programmene vil få konsekvenser for utbyttet av deltakelse i det andre. Det betyr at det er viktig å ha tydelige budskap i de spørsmålene som er særlig viktige for oss, og sette inn støtet med tanke på de sakene der vi i liten grad kan lene oss på andre aktører. Dette jobber vi med på flere fronter nå.» I en briefing fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS) kan du lese mer om det foreslåtte European competitiveness fund, som også statsråden viser til.