Stortinget - Møte tirsdag den 11. mai 2021 *

Dato: 11.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 397 S (2020–2021), jf. Dokument 8:139 S (2020–2021))

Innhald

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 11 [14:03:11]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen, Arne Nævra og Freddy André Øvstegård om forbud mot gummigranulat (Innst. 397 S (2020–2021), jf. Dokument 8:139 S (2020–2021))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Else-May Norderhus (A) []: Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for å ha fremmet en så viktig sak, en sak vi egentlig behandlet i 2018 i forbindelse med stortingsmeldingen om avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulærøkonomi. Da ba vi sammen med SV om at regjeringen skulle komme med bl.a. en forskrift for å håndtere avrenning fra disse anleggene rundt omkring. Når vi vet at det forsvinner 1 500 tonn per år på norske baner, og at mye mikroplast renner ut i havet enten gjennom bekker eller via klesvasken til fotballfolk, må vi gjøre noen grep.

Arbeiderpartiet er glad for at regjeringen har tatt et første grep og innført en ny forskrift, som blir gjeldende fra 1. juli i år, og vi kommer til å følge med på hvordan denne vil gi gode resultater. Men jeg tror ikke det er nok.

Samtidig som vi mener at Norges Fotballforbund er veldig klar over at dette er en dårlig sak for miljøet og er veldig opptatt av å finne en løsning, jobber EU med et regelverk. Som statsråden skriver i sitt svar til komiteen, er det uklart om det blir et forbud i EU, hvor lang tid en eventuell innføring vil ta, og hvordan man vil forholde seg til dette også i EU, så det er viktig at vi så langt klarer å holde fokus på å ha en norsk politikk i dette, som også statsråden viser til i svaret sitt. Vi mener at det er viktig at vi har trykket på innovasjon når det gjelder hvordan vi kan se på ulike alternativer som er bedre for naturen, men som også vil være bra for dem som skal spille på disse banene. Ramler du, skal du ikke bli skadet, uansett grunnlag, så det er også en ting som er viktig å ta med her.

I diskusjonen kommer det opp at det er veldig få alternativer som er på plass, men det er faktisk noen spennende ting som skjer. Ikke minst har Rælingen kommune begynt med BioFill, som egner seg godt for barn og unge, og Trondheim kommune har virkelig tatt tak og hatt offensive satsinger i samarbeid med NTNU i disse dager. Så det skjer en god del, men fortsatt må vi ha trykket på at vi må få bedre resultater framover.

Vi skjønner at idretten står i mange utfordringer nå, og koronatiden har vært krevende også for dem. Likevel legger vi inn et forslag om at vi ønsker å utrede et forbud om dette, men vi har ikke tidfestet det fordi vi mener at det er krevende å gjøre i den situasjonen vi står i nå. Vi ønsker likevel at det blir fokusert på, at man finner gode alternative løsninger, og at man klarer å få et forbud mot dette. Jeg tar opp det forslaget Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Else-May Norderhus har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Jeg tror at alle her inne ønsker seg minst mulig forsøpling. Jeg har til nå ikke truffet noen politikere som sier det motsatte, som sier at man har lyst på mer forsøpling, uansett hvilken type det måtte være. Både plast og gummi og annet avfall må vi i størst mulig grad hindre at brytes ned i naturen og kommer på avveier. Det har denne salen diskutert mange ganger, og komiteen har også gjort det ved flere anledninger.

Fremskrittspartiet er så klart også opptatt av dette. Vi ønsker imidlertid ikke et ensidig norsk forbud mot gummigranulat uten at det er gode erstatningsprodukter. Etter en diskusjon og gjennomgang med berørte parter, med fotballen selv, ønsker vi ikke å innføre et sånt forbud nå. For eksempel finnes det, som jeg sa, lite erstatningsprodukter. Jeg og Fremskrittspartiet har bl.a. fremmet et annet forslag i denne salen, hvor vi har en større gjennomgang av plastforsøpling. Det kommer opp til behandling senere. Der har vi både lokale, nasjonale og internasjonale tiltak mot plastforsøpling. Det håper jeg så klart at resten av medlemmene i komiteen vil støtte.

Når det gjelder dette forslaget, om gummigranulat, er det også fornuftig med et internasjonalt samarbeid. Det betyr at vi ikke ønsker et ensidig norsk forbud. Jeg er også redd for at det vil få negative konsekvenser for fotballen, for idretten og for barn og unge, i en tid hvor barn og unge trenger en håndsrekning og ikke flere restriksjoner som følge av et sånt forbud. Derfor vil ikke Fremskrittspartiet støtte dette forslaget.

Ole André Myhrvold (Sp) []: I helgen ble eliteserien delvis sparket i gang. Selv holder jeg med Lillestrøm og må smøre meg med tålmodighet i ytterligere noen dager. Forrige gang Lillestrøm spilte i toppen av Eliteserien – det begynner å bli noen år siden, 20 år – da trente Lillestrøm på grus om vinteren. Det ble trukket fram av fotballekspertene som en av hovedgrunnene til at Lillestrøm var så solide.

I dag er det ingen eliteserielag som trener på grus. Det spilles knapt nok eliteseriekamper på gress. Det kan vi selvsagt mene mye om, men det faktum at vi de siste 20 årene har hatt en fantastisk utvikling av treningsfasiliteter for fotballen gjennom utbygging av kunstgressbaner, har gjort det mulig å spille fotball i hele landet hele året i all slags vær. Enkelte fotballnostalgikere vil sikkert hevde at det er et tilbakeskritt. Jeg mener det er et framskritt som gjør at norsk fotball har blitt bredere, bedre og at flere kan drive med den idretten de elsker.

Vi i Senterpartiet er helt enig med forslagsstillerne – det er bekymringsfullt med de utslippene av mikroplast fra gummigranulat som brukes på disse banene. Flere forsøk er gjennomført, og flere er under gjennomføring for å finne andre former for fyllmasse med samme egenskaper. Men etter det vi erfarer, har man ikke så langt lyktes med å finne et slikt erstatningsmiddel. Så et slikt forbud som forslagsstillerne ønsker, vil etter vårt syn være et alvorlig tilbakeslag for breddefotballen. Senterpartiet velger i stedet å heie på de ulike forsøkene som gjøres for å finne gode alternativer, og vi mener også vi må ta oss tid til å høste erfaringer av den forskriften regjeringen har lagt fram, som har til hensikt å hindre gummigranulat på avveie gjennom å bygge fysiske barrierer rundt banen og sørge for en forsvarlig håndtering av dren og overvann.

De fleste av dagens kunstgressanlegg er møysommelig bygd opp gjennom frivillig innsats og på dugnad. Bak fotballen ligger det litervis med vaffelrøre, kaffekopper og mange dugnadstimer. Senterpartiet er derfor bekymret og mener det er viktig å ta hensyn til at den frivillige innsatsen ikke rammes uforholdsmessig av forskriftens nye krav. Vi mener derfor det må legges fram et forslag som kompenserer berørte idrettslag og klubber for merutgifter knyttet til forskriftens nye krav, og for at fotballbanene skal oppfylle de kravene.

Jeg tar med det opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Da har representanten Ole André Myhrvold tatt opp det forslaget han refererte til.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg synes langt på vei det er et godt forslag fra forslagsstillerne. Dette er en sak vi egentlig er veldig tverrpolitisk enige om og har jobbet med ganske lenge. Mikroplast, og særlig mikroplasten fra gummigranulat på kunstgressbaner, er en stor utfordring. Jeg tror alle mammaer og pappaer som har barn som spiller fotball, har sett seg ganske lei på all gummigranulat både i vaskemaskin, på baderomsgulv, i fotballsko og det som er.

Når det er sagt, er jeg veldig glad for at regjeringen egentlig allerede har innfridd når det gjelder det som forslagsstillerne tar opp i Dokument 8-forslaget. Det som ligger i forskriften fra regjeringen, kommer sannsynligvis til å samle opp mot 90 pst. av den mikroplasten som kommer på avveie fra fotballbanene. Jeg tror veldig på det forslaget – ikke overraskende. Jeg tror kanskje forslagsstillerne går litt langt fordi vi har en del alternative materialer til gummien på kunstgress som ikke er helt klart for markedet ennå, men det er rett rundt hjørnet. Jeg tror vi kommer til å få til det med de kravene som stilles i forskriften fra regjeringen.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Representanten Haltbrekken er i karantene. Det er slikt som skjer nå for tiden, så jeg er en litt raskt inntredende vikar i denne anledning.

Plastforsøpling av verdenshavene er en av våre store utfordringer. Hvert år havner mellom 8 og 12 millioner tonn plast i havet. Det er en trussel både mot dyrelivet i havet, og mot mennesker.

I Norge er gummigranulat fra kunstgressbanene den nest største kilden til mikroplastforurensing fra landjorden. Denne forurensingen er verre enn vi har trodd. Miljødirektoratet anslår nå at det havner minst dobbelt så mye gummigranulat ut i naturen fra kunstgressbanene som de trodde for noen år siden. Anslagene har gått fra 1 500 tonn per år til minst 3 000 tonn – i verste fall opp mot 10 000 tonn.

Regjeringens forslag om å sette i verk tiltak for å begrense forurensingen av gummigranulat er langt fra godt nok. Regjeringen sier det vil forhindre 90 pst. av gummigranulatene å lekke ut i naturen, men UEFAs egen risikovurdering av tiltakene regjeringen foreslår, viser at rundt 70 pst. av effekten avhenger av hvor godt brukerne følger et sett med instrukser både under og etter aktivitet.

Derfor foreslår SV et forbud mot å anlegge nye baner med gummigranulat fra 2023, og at alle eksisterende baner må ha fjernet dette innen 2025. Alternativene finnes, som f.eks. olivengranulat. Vi foreslår i tillegg en kompensasjonsordning for klubbene, slik at barne- og ungdomsidretten ikke skal måtte ta kostnaden.

Det som forundrer oss, er at MDG, som har gått høyt på banen mot regjeringen i denne saken, ikke støtter SVs forslag. De vil bare utrede et forbud. Det er mildt sagt merkelig. Til Dagsavisen 20. april i år sa byråd Lan Marie Berg:

«Regjeringens forslag er tafatt og tar ikke tak i det grunnleggende problemet. Vi må slutte å bygge miljøskadelige kunstgressbaner som forurenser naturen med plast.»

Vi i SV er helt enige i det. Det er derfor vi har foreslått et forbud fra 2023 – et forbud MDG dessverre ikke stiller seg bak til tross for tiraden fra miljøbyråden i Oslo.

Dette viser hvor viktig det er at SV er med og styre miljøpolitikken, slik vi er i Oslo, der vi går foran, for der er det nemlig innført et forbud.

Med det tar jeg opp det forslaget SV har alene og de forslagene vi har sammen med MDG.

Presidenten: Da har representanten Kari Elisabeth Kaski tatt opp de forslag hun refererte til.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Plastforureining er eit viktig miljøproblem som denne regjeringa fører ein offensiv politikk for å gjere noko med, både nasjonalt og internasjonalt. I desse dagar jobbar eg med å ferdigstille ein brei og revidert plaststrategi, og eg er heilt einig med representantane i at gummigranulat på avvegar er eit alvorleg forureiningsproblem. Noreg var tidleg ute med å påpeike dette som ei kjelde til mikroplastforureining, og vi delte også kunnskapen vår med andre land.

Det er i dag om lag 1 700 slike kunstgrasbaner i Noreg som vert eigde og drivne av kommunar eller idrettslag. Difor er det viktig at vi får på plass ei regulering som skal hindre forureining av gummigranulat frå desse banene. Det har vi fått på plass. Reguleringa trer i kraft 1. juli og vil kunne redusere forureininga med opp mot 90 pst.

I representantforslaget vert det vist til at EU vurderer eit forbod mot gummigranulat på kunstgrasbaner. Noreg følgjer den prosessen tett. Samtidig veit vi at det er ein prosess som kjem til å ta tid, og det er heller ikkje gjeve kva konklusjonen vert. Det ligg føre eit forslag om forbod, men også forslag om andre typar reguleringar og uansett signal om ein lang overgangsperiode. Eg meiner difor det er viktig at regjeringa fastset eit norsk regelverk no, slik vi har gjort, og ikkje ventar på prosessen i EU.

Regjeringa ser det ikkje no som aktuelt å innføre eit særnorsk forbod mot gummigranulat. Det vil vere veldig inngripande å innføre eit forbod no, særleg for dei baneeigarane som allereie har gjennomført krevjande tiltak, og som difor har kontroll på granulatet for banene sine. Regjeringa ønskjer med forskrifta vår å sikre ei mest mogleg effektiv regulering av utforming og drift av kunstgrasbaner som vil hindre spreiing av mikroplast, samtidig som ein tek omsyn til dei mindre banene og baneeigarane. Det er veldig bra med prosjekta som no er på gang for å finne gode alternativ til gummigranulat. Forskrifta som vi har vedteke, fastset også ei substitusjonsplikt. Den pålegg eigarar av banene å vurdere alternative fyllmateriale og å bruke dei om det kan skje utan urimeleg kostnad og ulempe.

Til slutt er det slik at sjølv om nokre sikkert fortset å meine at eg er ung, vil eg likevel tillate meg å seie at då eg var ung, var det stort sett grusbane ein trente på og ikkje kunstgrasbane. Den gongen var nok skrubbsår ei større bekymring enn plastforureining. Samtidig som kunstgrasbaner har auka og auka og auka i dette landet, har eg også merka meg at resultata til det norske fotballandslaget har gått ned og ned og ned, i same tidsperiode. Om det er eit tilfelle av korrelasjon eller kausalitet, skal ikkje eg gje meg ut på, men når vi eingong likevel har gjort desse investeringane, med alle desse banene, må vi i alle fall sørgje for at plastforureininga frå dei er så låg som mogleg. Det er nettopp det regjeringa gjer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Else-May Norderhus (A) []: Statsråden viser i sitt svar til komiteen at det er viktig at regjeringen fastsetter et norsk regelverk nå. Jeg må på vegne av Arbeiderpartiet si at jeg er veldig glad for at man innfører den forskriften som nå blir gjeldende fra 1. juli, og det er ambisjoner der som tilsier at man skal hindre 90 pst. av avrenningen som er på banene nå.

Så mitt spørsmål er: Hva vil regjeringen gjøre for å håndtere de siste 10 pst. – har man en klar plan for det?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Ja, eg trur det er heilt riktig at vi har fått på plass desse reguleringane no. Eg er glad for at Arbeidarpartiet støttar det. Det vil gjere mykje for å løyse dette problemet. Eg registrerer òg at dei reguleringane vi no har lagt fram, har vorte tekne godt imot både av dei som skal få ansvaret for å gjennomføre dei, og av krefter innanfor miljøbevegelsen. Det er bra.

Så er det nok riktig som òg vert peikt på, at dette ikkje vil løyse heile problemet. Så vi må sjølvsagt vere opne for nye tiltak som kan ta oss endå nokre steg vidare. Og så er det ikkje til å kome vekk frå at det er viktig at ein etter kvart får på plass alternativ til gummigranulat. Det finst nokre slike alternativ i dag som vert prøvde ut, og så er det ganske stor ueinigheit mellom dei som utarbeidar dei og fotballen, kor vidt det fungerer godt. Det har litt med temperatur å gjere og skaderisiko, og kva som fungerer i Noreg og i andre land. Men som sagt, den substitusjonsplikta som ligg inne i forskrifta, vil vere viktig for å få dei alternativa i bruk.

Else-May Norderhus (A) []: Jeg er veldig glad for det siste statsråden sa. Statsråden sier at man skal se på hvilke ulike alternativer som skal gjelde for vårt klima, og det er en utfordring i seg selv. Da jeg vokste opp, var det gressbane og grusbane. Det der nye var ikke kommet enda da, så det sier litt om alderen. Men vi må videre. Vi må framover. Så det er ikke sikkert at gummigranulat er svaret på alt framover, uansett om man klarer å hindre avrenning eller ikke. Så mitt spørsmål er: Skal Fotballforbundet og aktørene selv løse dette problemet og få mer og mer krav på seg, eller skal man fra regjeringens side også være med og bidra til at man får økt innovasjonsgraden for å finne nye løsninger, eventuelt med kompensasjon eller andre innretninger?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg trur i alle fall ikkje det er nokon tvil om kva veg utviklinga går, og at det er mange som ønskjer seg vekk frå gummigranulat. Eg trur også at veldig mange i fotballen ønskjer det, men det er klart dei er bekymra for om alternativa er gode nok med tanke på f.eks. skade. Det er nokre alternativ som vert prøvde ut. Eg ser komiteen nemner olivengranulat i innstillinga si, og det er eg også kjent med vert prøvd ut. Så vidt eg har skjøna er litt av utfordringa med det at på grunn av lave temperaturar kan det verte ganske hardt, og at ein dermed kan auke skaderisikoen. Men no er eg nok litt utanfor mitt spesialfelt.

I alle tilfelle registrerer eg at det er ganske ulike syn på kva som eignar seg. Og eg trur at den vegen vi no har valt, med ganske tøffe reguleringar for å få ned utsleppa og jobbe vidare med alternativ, er den rette vegen å gå. Og så er det som sagt også slik at det går føre seg prosessar i EU som vi følgjer med interesse, og som også fort kan verte EØS-relevante dersom det kjem reguleringar på det området.

Else-May Norderhus (A) []: Jeg vil fortsette litt med spørsmål om framtiden, for en ting er å håndtere de eksisterende banene, men hva med nye baner som skal etableres framover. Det er viktig for dem som skal investere rundt om i de ulike kommunene, hva de skal forholde seg til, at de har et oversiktlig perspektiv for framtiden. Så jeg lurer på om statsråden kan si noe om det er aktuelt for regjeringen å utrede et framtidig forbud mot nye baner, og eventuelt ha klare føringer, slik at det kan være forutsigbart for dem som faktisk investerer.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det som har vore mykje diskutert rundt dei forskriftsreguleringane vi no har gjort, er nettopp forskjellen på eksisterande baner, nye baner og kostnader ved krav. Den modellen vi har valt, medfører at når ein skal byggje nye baner, gjeld alle desse nye krava akutt, inkludert barrierar rundt ei bane. Det å byggje ei ny bane har ganske høge kostnader i utgangspunktet, ca. 8 mill. kr. Og det vi snakkar om her, vil vere ein kostnadsauke i området 200 000–300 000 kr. Så det bør vere overkomeleg.

Når ein byggjer ei ny bane, har ein også denne substitusjonsplikta. Ein skal vurdere om det finst andre alternativ enn gummigranulat. Og om det er mogeleg å bruke andre alternativ utan at det vert ein urimeleg kostnad eller ulempe ved det, har ein faktisk plikt til å ta det i bruk. Men om det skal vere eit totalforbod mot å bruke gummigranulat for alle nye baner framover, har ikkje regjeringa gått inn for per no.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg er nok i stor grad enig med statsråden her. Om det er fordi jeg holder med Lillestrøm og han med Venstre og ingen av oss kan sies å være medgangssupportere, er jeg litt usikker på (munterhet i salen), men det jeg har lyst til å spørre om, er dette med en kompensasjonsordning. De kravene som inntrer fra 1. juli 2021, har altså en gjennomsnittskostnad, ifølge Fotballforbundet, på 250 000 kr for tiltak per bane.

Fotballen drives i stor grad av frivillighet, og ordningen utløser ikke spillemidler, og man får heller ikke tilbakebetalt merverdiavgiften.

Ser statsråden noen utfordringer og problemer knyttet til å komme med et sånt krav uten å komme med en kompensasjonsordning?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg får understreke overfor Kanari-Fansen på motsett side her at i tillegg til å halde med Venstre held eg også med Brann – utan at det gjer meg til nokon medgangssupporter i større grad, trur eg vi får seie, i alle fall ikkje ut frå første runde i denne sesongen.

Men når det gjeld kostnader, har det vore ein veldig viktig del av diskusjonen. Det er ingen tvil om det. Og mange har vore bekymra for at ein no skal få nye krav som medfører veldig store kostnader for idrettslag og kommunar. Den løysinga vi har valt, meiner eg bør vere til å leve med. For dei mest kostnadskrevjande tiltaka vi pålegg no, gjeld først når ein skal renovere ei bane, og det må ein gjere med jamne mellomrom, eller når ein skal byggje ei helt ny bane. Då er det meir overkomeleg å få det til.

Utover det er det forureinar betaler-prinsippet som gjeld her som elles. Men eg er klar over at det finst mange som gjev støtte til den typen etableringar, anten det er Sparebankstiftelsen eller andre. Så det finst også finansieringsmoglegheiter utanfor det offentlege, som eg veit vert tekne i bruk.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det er ofte nesten dødskysset i politikken å ikke ha noe fotballag man holder med, så jeg får heller gå rett på sak.

Jeg nevnte i mitt innlegg at det slippes ut langt mer gummigranulat i naturen enn man tidligere har anslått. Anslagene har gått fra 1 500 tonn per år til minst 3 000 tonn, men i verste fall kan det være opp mot 10 000 tonn. Gitt hvor store utfordringer vi har med gummigranulat – mener statsråden virkelig at han er tilfreds med regjeringens innsats, og at det ikke foreligger noen planer om i det hele tatt å utrede et sånt lovforbud? For det bare å belage seg på at man nærmest skal børste av sokkene sine når man går fra banen, er etter SVs syn ikke tilstrekkelig hvis vi skal få bukt med utslipp opp mot 10 000 tonn gummigranulat i året.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det er riktig at dei tiltaka som no vert føreslegne når det gjeld både drenering og krav til snømoking og barrierar, ikkje vil løyse heile problemet. Men dei vil løyse veldig mykje av det, og det er difor eg meiner at dette er ein god start.

Det er riktig at det no er kome ny kunnskap som tilseier at utfordringa med forureining av mikroplast generelt og gummigranulat spesielt er større enn vi har trudd. Ny kunnskap skal vi verkeleg ta til oss. Det var difor eg bestilte ei oppdatering frå Miljødirektoratet om nettopp dette, og ho viser at utsiget er større enn ein har trudd. Det er eit kjempeproblem.

Det som det ikkje endrar på, er bildet om at gummigranulat ser ut til å vere den nest største kjelda til utslepp her. Det er alvorleg og gjev all mogleg grunn til å handle. Det har vi gjort gjennom forskrifta som no kjem på plass frå 1. juli. Det er bra. Men vi jobbar også med, som eg nemnde kort i innlegget mitt, ein revidert plaststrategi for Noreg, som kjem til å ta tak i plastforureining i stort, og som eg ser fram til å ferdigstille og presentere.

Ruth Grung (A) []: Denne saken viser noen av dilemmaene i klimapolitikken, med barns oppvekstsvilkår opp mot klimautfordringene. Med kunstgressbaner øker man frekvensmuligheten seks til åtte ganger. Spesielt i byer hvor man har mangel på areal, er det viktig å bruke i hvert fall de arealene mest mulig effektivt. Derfor utfordrer jeg Oslo litt, for jeg vet at Bergen i alle fall hadde klart å ha flere baner enn det som Oslo hadde på det tidspunktet da jeg var idrettsbyråd. Til og med Brann diskuterer nå å gå over fra naturgress til kunstgress.

Det snakkes mye om regulering, og jeg vet at fotballen har jobbet mye og har kommet med innspill på de tiltakene som nå iverksettes. Men hva med forskning? Hvordan skal man klare å utvikle nye tilbud? I og med at Norge er så dominerende når det gjelder bruk av kunstgress, har det tatt veldig lang tid, og ikke minst foreldrene er lei av å ha disse granulatene overalt når de kommer hjem, i tillegg til plastutfordringene.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: For det første: Når det gjeld diskusjonen om Brann skal gå frå naturgras til kunstgras, skal eg definitivt ikkje gå inn i den diskusjonen, av veldig mange ulike grunnar.

Når det gjeld forsking på dette: Jo, det er definitivt eit behov for å auke innsatsen for å skaffe meir kunnskap om kva som kan fungere godt som gode alternativ til gummigranulat. Det vert gjort ganske mykje av dette i dag, innanfor både idretten og kommersielle aktørar. Vi har lært meir dei siste åra. Det er veldig bra. Og hadde vi visst nok, hadde det nok vore meir naturleg å seie at då pålegg vi alternativet. Når vi no har sett på dette, er vel i alle fall konklusjonen min at vi ikkje veit nok om kor gode alternativa er. Så eg er nok ikkje heilt der enno, i alle fall. Men dette vil vel også inngå i den prosessen som no går føre seg i EU. Uansett har representanten Grung heilt rett i at det er behov for meir kunnskap og meir forsking, og det skjer heldigvis.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, sjå voteringskapittel