Kommisjonens prioriterte saker fram til valget

Europakommisjonen la i dag fram sitt arbeidsprogram for 2014, under mottoet «a year of delivery and implementation». For første gang presenterer Kommisjonen en prioritert liste over allerede foreslåtte saker. Det er saker man ønsker å få på plass før valget til nytt Europaparlament i mai. Noen utvalgte saker med interesse for Norge:

- innskuddsgarantidirektivet
- fjerde jernbanepakke
- utstasjoneringsdirektivet
- tobakksdirektivet
- nytt personvernregelverk
- telekompakken

Kommisjonen vil legge stor vekt på å fullføre bankunionen, indre marked og digital agenda. I tillegg vil Kommisjonen sikre at nye virkemiddel i det nye langtidsbudsjettet blir operative, slik at de kan brukes for å bekjempe arbeidsledigheten blant unge. Frihandelsavtalen (TTIP) med USA er også nevnt i pressemeldingen.
 
 

EU, Arktisk Råd og selsaken

EU etterlyser at Canada setter seg til forhandlingsbordet for å diskutere sel-spørsmålet: «our Canadian partners know we are ready for the formal implementation of [the Arctic Council’s] decision», sa Lowri Evans i Europakommisjonen, på Arctic Futures Symposium 2013. På Arktisk råds møte i mai ble det tatt en prinsippbeslutning om at EU får formell observatørstatus, men først etter at selsaken er løst. Canada har de kommende to årene formannskapet i Arktisk Råd.

Europolitics omtaler konferansen, som ble arrangert i Brussel 16.-17. oktober. Canadas ambassadør til Norge sa at man regner med innen kort tid å starte diskusjoner med tanke på å finne en løsning, og at Canada vil arbeide for å sikre at «feil», som forbudet mot salg av selprodukter, ikke skjer igjen med andre viktige ressurser.

Både Canada og Norge er sterkt imot EUs vedtak fra 2009 om forbud mot salg av selprodukter, og har klaget saken inn for WTO, men Norge har ikke på samme måte knyttet saken til observatørstatus i Arktisk Råd. EUs vedtak har imidlertid et unntak for produkter fra sel fanget av inuitter, og ifølge Europolitics håper EU at et kompromiss med Canada kan inneholde en slik unntaksbestemmelse. Michael Byers, University of British Columbia, mener at det er spenninger internt mellom den canadiske regjeringen og inuittene som gjør at Canada har vegret seg for å inngå et kompromiss med EU.

EU-domstolen avviste 3. oktober en anke fra ulike canadiske, norske og grønlandske aktører. Saken gjelder en avgjørelse av EU-domstolen fra 2011. Når det gjelder WTOs behandling forventes det en avgjørelse fra tvisteløsningspanelet på slutten av året. Se også Arctic Yearbook 2013, med blant annet forord av den islandske presidenten og kommenter fra Tarja Cronberg (De grønne, Finlands Riksdag) med tittelen No Entry for EU into the Arctic while Guaranteeing Access to Others?
 
 

EU ønskjer sterkare innsats mot skytevåpen

Europakommisjonen føreslår fleire tiltak for å få ned talet på våpenrelatert vald i Europa. «Sidan 2010 har over 10 000 menneske blitt drept av skytevåpen i dei 28 medlemslanda», melder innanrikskommissær Cecilia Malmström. Samtidig viser ei ny undersøking at fleirtalet av europearar fryktar at våpenkriminaliteten vil auka dei neste fem åra, og fleirtalet meiner også det bør innførast strengare våpenregulering.

I ei ny melding føreslår Kommisjonen fleire tiltak som bør vurderast:
- Strengare fellesreglar for å sikra at skytevåpen som blir tatt ut av bruk ikkje blir brukt igjen.
- Felles system for å merka skytevåpen med serienummer for betre sporing.
- Felles minimumsreglar for strafferettslege sanksjonar ved til dømes illegal produksjon og smugling.- Innstramming av indre marknadsreglar knytt til innehav av skytevåpen.
- Betre kontroll ved sal og ulovleg våpenproduksjon. Kommisjonen legg også vekt på å møta nye utfordringar som våpensal via internett, 3D-våpen og ulovleg leveranse via posten.
- Teknisk bistand til tredjeland for å styrka deira eksportkontroll, stenga smuglarruter og kontrollera militære våpenlager.

Meldinga, som ikkje er merka EØS-relevant, dannar grunnlaget for vidare diskusjonar i EU-institusjonane. Eventuelle lovforslag kan ventast i 2015.
 
 

Ja, men nei, i EU-avstemming i San Marino

Søndag var det folkeavstemming i San Marino om landet skulle søkja EU-medlemskap. Resultatet blei eit knapt «ja» (50,3 prosent mot 49,7 prosent «nei), men på grunn av låg valdeltaking (43,5 prosent) er ikkje resultatet juridisk bindande. EUobserver skriv at minst 32 prosent av dei registrerte veljarane måtte ha støtta eitt av alternativa for at det skulle gi gyldig resultat.

Kureren.no har tidlegare skrive at Noreg var «delvis ansvarleg» for folkeavstemminga, fordi San Marino opphavleg ønskte å tiltre EØS-avtala via EFTA-medlemskap: «Men ifølge den lokale avisen La Tribuna Sammarinese har "Norge lukket døren for San Marino." Den norske regjeringen skal "sterkt" ha motsatt seg opptaket av flere ministater i EFTA og EØS med begrunnelse at disse "har en svært begrenset administrativ kapasitet" for å kunne være medlemme».

Utanriksminister Espen Barth Eide sa det slik i Europautvalget 28. januar i år: «EØS er dimensjonert og laget for en litt annen type land enn det San Marino er – uten at jeg på noen måte ønsker å fornærme noen i San Marino. Det er klart at det er ikke det apparatet for inkorporering av rettsakter – som vi hele veien ser i vårt system. Det kan være at en annen løsning er bedre».

Europakommisjonen arbeider no med to alternativ for EU sitt framtidige forhold til San Marino, Andorra og Monaco. Det eine handlar om at mikrostatane kan inkluderast i den indre marknaden gjennom EØS, det andre er å inngå ei eller fleire rammeavtalar. Kommisjonen skal koma med si anbefaling seinare i haust.
 
 

Europaparlamentet vil styrke personvernet

Brusselbrev frå Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor.
  • Europaparlamentet vil gje borgarane større makt over eigne persondata og samtidig sikre personvernreglar som gjer det lettare å drive verksemd i fleire land
  • Amerikanske verksemder og styresmakter er uroa for at EU skal vedta for strenge reglar
  • EUs stats- og regjeringssjefar vil drøfte personvern på toppmøtet denne veka
  • Målet er å kunne vedta nye reglar før val til nytt Parlamentet i mai neste år

Europaparlamentets komité for borgarrettar, justis og innanrikssaker stemte i går over 4000 endringar til Kommisjonens framlegg til nytt personvernregelverk. Klarare regulering av datautveksling med tredjeland, strengare sanksjonar mot firma som bryt reglane, ein rett til å bli sletta og krav om samtykke for å kombinere ulike persondata i såkalla profilering. Komiteen ga også eit klart samtykke til å starte forhandlingar med Rådet med sikte på semje før valet til nytt Parlament i mai beste år.

Les meir

 
 

Nasjonale parlament diskuterte fri bevegelse og velferd

Representanter fra 14 nasjonale parlament møttes mandag i Folketinget for å diskutere fri bevegelse og nasjonal velferd. Det er lederen av Folketingets europaudvalg, Eva Kjer Hansen (Venstre), som har tatt initiativet til dette uformelle møtet. Ifølge Ritzau er det første gang at representanter fra de nasjonale parlamentene i EU møtes på denne måten for å diskutere en enkeltstående politisk problemstilling.

Europakommisjonen la nylig fram en rapport som blant annet viser at EU-borgere som slår seg ned i et annet EU-land ikke belaster velferdsordningene mer enn nasjonale borgere. I pressemeldingen fra Folketinget vises det imidlertid til at nasjonale velferdssystemer har begynt å merke presset fra misbruk og de uforutsette økonomiske konsekvensene: Danmark har fått en ekstraregning på 238 millioner danske kroner i studiestøtte til EU-borgere, i Spania belastes helsevesenet av en million ikke-aktive EU-borgere (i hovedsak pensjonister fra Nord-Europa) og Bulgaria er bekymret for «brain drain».

Eva Kjer Hansen sier til Ritzau at det ser ut som Kommisjonen ikke innser det politiske problemet. Hun ønsker å få klarhet i om det er sammenlignbare problemer de ulike landene slåss med, og spesielt diskutere hvilke initiativer som man mener må tas på EU-nivå.

Tirsdag kommer EU-kommissær László Andor til Europaparlamentet for å diskutere virkningen av fri bevegelse på nasjonale velferdssystem. Diskusjonen tar utgangspunkt i Kommisjonens nye rapport.
  
 

Høring om grenseoverskridende forbrukervern

Europakommisjonen har startet en offentlig høring om håndheving av forbrukerlovgivning over landegrensene (samarbeidsforordningen). Undersøkelsen er et ledd i Kommisjonens løpende arbeid for å forbedre det europeiske samarbeidsnettverket på området.

Samarbeidsforordningen trådte i kraft i 2007 og knytter de nasjonale forbrukermyndighetene sammen i et tverreuropeisk håndhevelsesnettverk. Nettverket behandler overtredelser av EU-lovgivningen som omfatter minst to medlemsland, og spiller en avgjørende rolle for å sikre at alle mennesker i EU har de samme rettighetene, uansett hvor innkjøpet foretas eller hos hvem.

Målet med høringen er først og fremst å slå sammen ressurser og ekspertise for å få en mer koordinert tilnærming på EU-nivå, og en felles håndhevelse av ulovlig handelspraksis som er til skade for forbrukere og virksomheter.

Høringen varer til 31. januar 2014.

Ønsker klare mål for å redusere forsøpling i havene

Europakommisjonen ønsker å innføre kvantitative mål for å redusere marin forsøpling, og har startet en høring for blant annet å få innspill om hvilket ambisjonsnivå man skal ha. Høringen, sammen med en gjennomgang av tre relevante direktiv, vil være utgangspunkt for det endelige forslaget til reduksjonsmål. Dette vil mest sannsynlig bli en del av en større melding om avfall i 2014. Høringsfristen er 18. desember.

Ti millioner tonn avfall dumpes i verdenshavene hvert år. 80 prosent av dette er plastavfall. Tidligere i år gjennomførte Kommisjonen en høring om en EU-strategi for plastavfall. KS Bedrifts innspill legger vekt på at man ikke ønsker for detaljerte regler på EU-nivå. Det kan føre til at avfallsselskap og kommunene mister muligheten til å tilpasse gode løsninger lokalt. Høringssvaret fra Sveriges Riksdag (side 15) har en grundig omtale av marint avfall. Riksdagen er positiv til arbeidet med å fastsette mål, både som en veiledning for det politiske arbeidet og for å kontrollere at man får ønsket resultat. Se også EU-delegasjonens omtale av EUs arbeid med å oppdatere avfallsregelverket.

Frihandelsavtale EU-Canada

EU og Canada ble forrige uke enige om en frihandelsavtale som fjerner tollbarrierer og åpner for lettere adgang for varer, tjenester og investeringer. Det er EUs første handelsavtale med et G8-land, og også første gang investeringer står sentralt, med et eget kapittel. Økt import av ost fra EU har fått mye negativ oppmerksomhet i Canada, og regjeringen har gått med på å gi kompensasjon til osteprodusenter for alle tap de får på grunn av nye importkvoter,

Europakommisjonens pressemelding omtaler blant annet at Canada har åpnet for deltakelse i offentlige anbud både på nasjonalt og lokalt nivå, samt at avtalen liberaliserer handel med tjenester innenfor finans, telekommunikasjon, energi og transport. Kritikken i EU har i hovedsak kommet fra landbruket på grunn av økte kvoter for canadisk okse- og svinekjøtt.

Canadas statsminister, Stephen Harper, viser i sin uttalelse til at avtalen vil være positiv for alle regionene og flere sektorer, som blant annet fiskeri og sjømat, skogsindustri, metall- og mineralprodukter og landbruk. Ifølge Bloomberg vil en del av avtalen som angår investeringer også gjelde andre land som Canada har frihandelsavtale med, blant annet Norge. Dette gjelder at Canada øker terskelen for når staten blander seg inn i utenlandske private investeringer.

Statsminister Harper framhever forhandlingene som svært åpne og med aktiv deltakelse fra ulike aktører. Ifølge Europolitics har det i Canada, i motsetning til i EU, vært en kontinuerlig offentlig debatt. ETUC, den europeiske faglige samorganisasjonen, etterlyser større åpenhet i EU om handel- og investeringspolitikk og -avtaler. EUs handelsministre diskuterte 18. oktober om mandatet for EUs forhandlinger med USA (TTIP) skal offentliggjøres. Frankrike har vært pådriver, men ifølge Europolitics vil man ikke lykkes med å få alle landene med på dette.

EU-påtalemakt møter motstand i nasjonale parlament

Ein samstemt justiskomité i Sveriges riksdag meiner at ei eiga EU-påtalemakt strider mot EUs nærleiksprinsipp.

Forslaget om å oppretta ei slik overnasjonal påtalemakt blei lagt fram av Europakommisjonen i juli. Planen er at eit påklagarkontor i EU-regi skal ha rett til å gjera utgreiingar og gjera påtalar i saker som gjeld brot mot EUs økonomiske interesser, som ifølgje Kommisjonen omfattar minst 500 millionar euro årleg.

Justiskomiteen i Riksdagen peikar på at bedrageriet med EU-midlar varierer stort i medlemslanda, og at forslaget i hovudsak handlar om å møta problem som berre gjeld enkelte av EU-landa. Difor slår komiteen fast at den føreslåtte ordninga er urimeleg, og at det vil ramma alle EU-landa på ein altfor inngripande måte.

Fram til 28. oktober er forslaget til nærleikskontroll i dei nasjonale parlamenta i EU. Debatt og vedtak i Sveriges riksdag skal skje onsdag 23. oktober. Både det tsjekkiske senatet, samt begge kamra i det nederlandske parlamentet (første- og andrekammeret) har allereie sendt sine innvendingar mot forslaget. Tyskland, Frankrike og Europaparlamentet har tidlegare etterspurd ei EU-påtalemakt.

Lisboatraktaten opna for ei eiga påtalemakt, men dersom forhandlingane ikkje når fram på EU-nivå kan minst ni land velja å vedta ei slik ordning gjennom forsterka samarbeid.

Schengen-kandidat Bulgaria treng asylstøtte

Bulgaria og EUs støttekontor for asylsaker, EASO, har blitt einige om ein eittårig plan for å betre kunna handtera behandlinga av asylsøkjarar i Bulgaria.

Avgjerda kom raskt, etter at Bulgaria denne veka måtte be asylkontoret om bistand fordi asyl- og mottakssystemet hadde kome under sterkt press etter betydeleg auke i talet på asylsøkjarar frå Syria. EASO skal no støtta Bulgaria i mellom anna registreringa av asylsøkjarar, samt sørgja for korrekt asylbehandling av einslege mindreårige og sårbare personar.

Kureren.no skreiv nyleg at Bulgaria har planar om å byggja mur mot Tyrkia på grunn av den plutselege tilstrøyminga av syriske flyktningar: «Ifølge viseminister Marinov er det til nå blitt registrert 6503 syrere som har bedt om asyl i Bulgaria, og bulgarsk politi anslår at dette i løpet av årets slutt vil ha økt til 11.000. En stor andel av de syriske flyktningene kommer inn i landet illegalt, det vil si utenom de ordinære grenseovergangene mot Tyrkia.»

Schengen-medlemskap til Bulgaria er framleis blokkert av enkelte EU-land i Rådet.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

What Should Be the Position of National Parliaments in the Construction of a European Political Union? - Policy Paper fra Robert Schuman Foundation, av Claude Barlone, president, French National Assambly.

Årsrapport om EUs forskningsinnsats 2012 - rapport frå Europakommisjonen som mellom anna viser til høgdepunkta på forskingsområdet i eit år som var prega av vanskelege omstende for forskingsområdet i EU.

Top 100 EU regulations cost the UK economy £27.4bn a year – and costs outweigh benefits in a quarter of cases - notat frå tenketanken Open Europe:«identifies at least 24 EU regulations where the UK Government’s own impact assessment finds that the estimated costs outweigh the estimated benefits – meaning that they impose a net cost on the UK economy».

Konferanse om menneskehandel - Vern av ofre for menneskehandel er tema for konferansen i Warszawa 26.-27. november. Konferansen er eit samarbeid mellom Europarådet, Noreg og Polen.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 22.10.2013 15:58