EUs fjerde jernbanepakke er lagt fram

Det skal åpnes for konkurranse på jernbanen, inkludert nasjonal passasjertrafikk, innen desember 2019. Det foreslår Europakommisjonen i EUs fjerde jernbanepakke som ble lagt fram 30. januar. Pakken har som mål å fullføre det indre marked på jernbaneområdet. Kommisjonen ønsker å redusere togselskapenes administrative omkostninger og gjøre det lettere for nye operatører å komme inn på markedet.

Det foreslås blant annet at:

  • Det blir obligatorisk å bruke anbud ved tildeling av kontrakter om offentlige jernbanetjenester.
  • Det europeiske jernbanebyrået ERA får utvidede fullmakter og skal gi tillatelser til kjøretøy og sikkerhetssertifikater til jernbaneforetak. I dag er dette lagt til nasjonale myndigheter.
  • Det kreves ikke et fullstendig skille mellom togselskaper og infrastrukturforvaltere, noe som skyldes sterk motstand fra blant andre Tyskland og Frankrike.
  • Det åpnes for at medlemslandene kan beskytte arbeidstakere gjennom å kreve at nye operatører ansetter disse. Dette går ut over de generelle EU-kravene i forbindelse med overdragelse av virksomhet.

Kommisjonen trekker fram Sveige som et eksempel på at økt konkurranse i jernbanesektoren har ført til økt persontrafikk. Ifølge Europaportalen.se stiller professor Bo-Lennart Nelldal ved Tekniska högskolan i Stockholm spørsmål ved dette: «I Sverige har persontrafiken ökat väldigt mycket, framförallt på grund av att Trafikverket har investerat i nya järnvägar. Utvecklingen är positiv men det är en väldigt liten del som beror på avregleringen».

I Europautvalget 28. januar sa utenriksminister Espen Barth Eide: «Ikke alle land i Europa har et jernbanenett og et kundegrunnlag som passer for konkurranse. Det er derfor viktig at det i det kommende regelverket tas høyde for nasjonale behov. Fra norsk side vil vi arbeide for at det i regelverket gis mulighet for nasjonalt handlingsrom, fleksibilitet og gode overgangsordninger».  Statssekretær Geir Pollestad i Samferdselsdepartementet sier til Aftenposten at: «Vi ønsker ikke anbud på det norske jernbanenettet og vil jobbe fremover for at dette ikke skal bli en del av virkeligheten i Norge». Departementet vil sende forslaget på høring og ut fra innspill utforme en norsk posisjon.

SOU: Hvordan takle finanskriser?

Det svenske finanskriseutvalget har kommet med sin første delutredning om Att förebygga och hantera finansiella kriser, SOU 2013:6.

SOU-en beskriver og vurderer den svenske håndteringen av krisen fra 2008 og framover, ser på hva som ble gjort i Sverige og hva som kan forbedres, analyserer rollefordelingen mellom ansvarlige myndigheter og institusjoner (myndighetene, Riksbanken, Riksgälden, Finansinspektionen), diskuterer prinsipper for et bankkrisefond og ser på hvordan informasjonsutveksling, også av hemmeligstemplet informasjon, kan bli bedre.

Utvalget mener at regjeringen og Riksbanken reagerte raskt og hensiktsmessig og slår fast at krisen ikke rammet skattebetalerne. Et sentralt problem var at selv om ansvarlige aktører overvåket sine respektive sektorer, manglet et overordnet tilsyn som overvåker de store linjene i det finansielle systemet.

Utvalget anbefaler at Finansinspektionen og Riksbanken får ansvar for makrotilsyn og at det etableres et makrotilsynsråd der myndighetene sammen med frittstående eksperter samarbeider om forebygging av tilsvarende kriser. Rådet bør se på hva som utgjør en systemrisiko, hvilke verktøy man trenger for å overvåke/analysere mulig risiki og hvilke tiltak som eventuelt bør tas i bruk.

Stabilitetsfonden og insättningsgarantifonden bør slås sammen til et bankkrisefond, som finansieres gjennom en «insättningsgarantiavgift» og en stabilitetsavgift.

En god oppsummering av krisen i Europa og verden for øvrig er et sitat fra s. 95 i utredningen: «Förtroendet tar vid där kunskapen tar slut». Krisen viser hvor viktig tillit er for at det finansielle systemet skal fungere godt.


SOU-en på nesten 700 sider er en grundig gjennomgang av hvordan sentrale svenske institusjoner taklet finanskrisen sammen og hver for seg, den er systematisk bygget opp og godt skrevet slik at den også kan leses med stort utbytte av ikke-økonomer.

ESA krever at markedsføringsloven endres

Markedsføringslovens regler om et forbud mot kjøpsbetingede utlodninger og konkurranser er i strid med direktivet om urimelig handelspraksis. Det slår EFTAs overvåkingsorgan ESA fast. Brevet til Norge er en såkalt grunngitt uttalelse, og saken kan ende i EFTA-domstolen dersom Norge ikke endrer loven. I Europautvalget 18. oktober i fjor sa utenriksminister Espen Barth Eide at regjeringen mener at de norske reglene ikke er i strid med direktivet.

I forbindelse med at direktivet om urimelig handelspraksis ble gjennomført i Norge ble det generelle forbudet mot konkurranse og utlodning opphevet, og i stedet innførte man et forbud mot å iverksette utlodninger eller konkurranser der man må kjøpe en vare eller tjeneste for å delta.

I motsetning til det meste av EUs lovgivning på forbrukerområdet innebærer handelspraksisdirektivet totalharmonisering, noe som betyr at Norge ikke kan ha regler som avviker fra dem som er gitt i direktivet. Direktivet sier at et forbud må baseres på en vurdering fra sak til sak.

I det norske svarbrevet fra 13. september i fjor, som er et svar på ESAs åpningsbrev, legger regjeringen vekt på at konkurranse skiller seg fra mange andre former for salgsframstøt, og i stedet for å vurdere dette fra sak til sak, og dermed tillate aktører å operere på grensen av det lovlige, ønsker man et totalforbud.

Handelspraksisdirektivet har også vært framme i to andre EØS-relevante saker: forslag til ny regulering av markedsføring av usunn mat og drikke, og forbud mot å tilby bonuspoeng på flyreiser innenlands. Odd Stemsrud i Advokatfirmaet Thommessen skriver i artikkelen Forbudte forbud at regjeringen ikke kan innføre forbud «ut fra den til enhver tid gjeldende partistrategi», men må forholde seg til EØS-avtalen.

EU-domstolen uttaler seg om utstasjoneringsregister

Belgia har et register, kalt Limosa, hvor utstasjonerte selvstendige tjenesteytere må registrere seg. Formålet er å bekjempe sosial dumping og ulik konkurranse. Myndighetene ønsket å hindre at personer, som egentlig var arbeidstakere, opererte som selvstendige tjenesteytere for å unngå lovpålagte minimumsstandarder. EU-domstolen konkluderte like før jul med at registeret er i strid med prinsippet om fri bevegelighet for tjenester. Les omtale av dommen i Eurorett 2/2013.

Danmark har et tilsvarende register (RUT) og støttet Belgia i EU-domstolen. Ifølge den danske arbeidsgiverforeningen ATL er Europakommisjonen i gang med å forberede en sak mot Danmark, hvor man ser på om RUT, på samme måte som Limosa, fører til en forskjellsbehandling av utenlandske tjenesteytere som ikke kan begrunnes i nasjonale hensyn.

Danmark har nylig skjerpet kravene til hvilke opplysninger utenlandske bedrifter skal registrere i RUT og gitt Arbeidstilsynet mulighet til å gi bøter hvis kravene ikke følges.

Flyplassavgifter - siste advarsel til Norge

EFTAs overvåkingsorgan ESA har sendt en siste advarsel til Norge om manglende implementering av direktiv 2009/12 om lufthavnsavgifter. Direktivet ble vedtatt i EØS-komiteen i mars 2012, og skal gjennomføres som en forskrift. Den første henvendelsen fra ESA (åpningsbrevet) ble sendt etter at seksmåneders-fristen var over. Neste steg er en eventuell sak i EFTA-domstolen.

Direktivet innfører felleseuropeiske regler for utformingen av flyplassavgifter, og bygger på prinsippene om ikke-diskriminering, rett til innsyn og konsultasjon med brukerne. Forslaget ble vurdert som EØS-relevant.

Det er Samferdselsdepartementet som fastsetter flyplassavgiftene i Norge, og ifølge Europautredningen vil de nye reglene i noen grad innskrenke myndighetenes handlingsrom. Departementet har lagt til grunn at direktivet ikke vil få konsekvenser for den norske kryssfinansieringen av lufthavner, ei heller for ordningen med reduserte avgifter for trafikksvake flyplasser.

Forslag til nye regler for felles avgiftsordninger for flysikringstjenester ble lagt fram høsten 2012. I regjeringens EØS-notat fra 28. januar pekes det på at endringer vil kunne få store økonomiske konsekvenser for Avinor. Enkelte av bestemmelsene i forslaget gir også særlige EØS-rettslige problemstillinger fordi det legges opp til at Europakommisjonen skal kunne overprøve nasjonale vurderinger.

Sverige kan mista mandat i EP

Sverige kan mista eitt av seta sine i Europaparlamentet til neste år. Det er blant innhaldet i forslaget om ny mandatfordeling etter valet i 2014, som saksordførarane i parlamentet nyleg la fram.

Lisboatraktaten set grenser ved 751 mandat i parlamentet (i dag er det 754 mandat og frå sommaren 766 med Kroatias inntog), og det gjer at ein no forhandlar om ny fordeling frå neste år av.

I det nye forslaget vil 13 medlemsland mista mandat, og prinsippet til saksordførarane har vore at ingen skal mista meir enn eitt mandat (utanom Tyskland som vil mista tre, fordi ingen land kan ha fleire enn 96 mandat ifølgje traktaten). Kritikarar har peika på at ei fordeling basert på folketalsutviklinga ville vore meir rettvis. Til dømes vil Ungarn ha 21 sete i Europaparlamentet, mens Sverige vil ha 19, sjølv om Ungarn berre har litt større folketal. Og Austerrike, som har ein million innbyggjarar mindre enn Sverige, vil ha like mange mandat som svenskane.

I løpet av forhandlingane har det også sett ut som Danmark kunne mista mandat, men det er ikkje med i det nye forslaget. Danmark og Finland har 13 mandat i dag.

Konstitusjonskomiteen skal stemma over forslaget i februar, med plenumsbehandling i mars. Forslaget krev samrøystes godkjenning i Rådet.

Press for å gjennomføre energimarkedspakken

Europakommisjonen har tatt Storbritannia, Bulgaria og Estland til EU- domstolen for manglende gjennomføring av tredje energimarkedspakke. Kommisjonen har over lang tid lagt press på flere medlemsland for at de skal gjennomføre rettsaktene, sist gjennom meddelelsen Et fungerende indre energimarked. Dersom det ikke skjer foreslår Kommisjonen at de tre landene får bøter. For Storbritannia foreslås det en dagsbot på 300 000 euro.

Financial Times mener saken er pinlig for Cameron, som i sin EU-tale forrige uke sa at: «when the Single Market remains incomplete in services, energy and digital – the very sectors that are the engines of a modern economy – it is only half the success it could be».

Den tredje energimarkedspakken skulle vært gjennomført i mars 2011. Den består av direktiver om felles regler for elektrisitets- og gassmarkedene, forordninger om grensehandel for elektrisitet og naturgass og en forordning om etablering av et nytt byrå for samarbeid mellom energiregulatorer i EU (ACER).

Energimarkedspakken er ikke tatt inn i EØS-avtalen. Olje- og energiminister Ola Borten Moe sa i Europautvalget i oktober i fjor at den vil kunne innlemmes i EØS-avtalen i løpet av de nærmeste månedene. Det foregår samtaler med Kommisjonen om hvordan pakken skal tas inn, blant annet om tekster som ivaretar konstitusjonelle spørsmål knyttet til norsk deltakelse i ACER. Etter vedtak i EØS-komiteen vil det være et krav om gjennomføring i løpet av seks måneder. Det er først etter et vedtak i EØS-komiteen at EFTAs overvåkingsorgan ESA har myndighet til å starte en traktatbruddprosedyre, lik den Kommisjonen har hatt overfor EU-land som ikke har gjennomført energimarkedspakken.

EP ønsker bedre beskyttelse mot hormonforstyrrende stoffer

Miljøkomiteen i Europaparlamentet (ENVI) stilte seg 23. januar bak en egeninitiert rapport om hormonforstyrrende stoffer. Åsa Westlund (S&D, Sverige) er ansvarlig for rapporten som krever en strengere EU-lovgivning og at det tas hensyn til føre-var-prinsippet. Behandling i plenum skjer i mars.

Rapporten krever blant annet at det tas hensyn til barn, unge og gravide, at hormonforstyrrende kjemikalier skal regnes som spesielt farlige stoffer innenfor EUs kjemikalielovgivning (REACH), at det tas hensyn til eventuelle kombinasjonseffekter (cocktaileffekter) og at det skal innføres krav til informasjon og merking.

Hormonforstyrrende stoffer har også vært tema i norsk og nordisk debatt. Bruk av Bisfenol A i tåteflasker og matemballasje, og parabener i kremer og andre kosmetikkprodukter, er eksempler. Kosmetikkleverandørenes forening klaget i 2011 Forbrukerrådets hormonsjekk-app inn for EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Rapporter, artikler, nettsider m.m.

Gender equality in largest quoted companies - statistikk fra Europakommisjonen. 16 prosent av styremedlemmer i store EU-bedrifter er kvinner. Finland har den høyeste andelen med 29 prosent. Norge skiller seg ut med en kvinneandel på 44 prosent.

40 Years of EU Membership : The UK, Scotland, Wales and Northern Ireland - Journal of Contemporary European Research, 4/2012. Inneholder en kort oppsummering og kronologiske oversikter.

Ny norsk kjøpsrett? - Om utkastet til forordning om sams europeisk kjøpsrett - artikkel av Kåre Lilleholt i Lov og rett nr 1/2013.

Comparative study on the best practices for the integration of resettled refugees in the EU Member States - rapport frå Europaparlamentet: «the study underlines good practices and challenges and puts forward proposals to improve national resettlement programmes and to promote a better resettlement policy in Europe».

Reducing terrorist use of the internet - rapport frå det EU-støtta prosjektet Clean IT. IT-avisen har skrive om rapporten, som mellom anna føreslår å oppretta ein nettlesar-basert rapporteringsmekanisme.

To aktuelle artiklar frå Euractiv:

- EU threatens to punish Norway for breaching EEA agreement

- EU hopes for Arctic observer status 'around summer'


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 22.05.2013 15:30