Arktis-debatt i Parlamentet i dag

I dag har EUs Arktis-strategi stått på dagsorden i Europaparlamentet. Til møtet var det lagt fram seks ulike forslag til resolusjoner, men fire av partigruppene (S&D, ALDE, ECR, og PPE) publiserte tirsdag en felles tekst, som ble vedtatt med stort flertall. Innen debatten i dag var det også fremmet seks endringsforslag til denne fellesteksten, og endringsforslag 1 og 2 ble vedtatt.

De fire partigruppene gjentar oppfordringene om en felles EU-politikk for Arktis, samt en strategi og en handlingsplan som konkretiserer EUs engasjement i Arktis. Det understrekes at en Arktis-strategi krever budsjettstøtte for å bli operativ. Det vises til at Rådet ennå ikke har publisert sine konklusjoner til meddelelsen om Arktis fra juni 2012.

I resolusjonen understrekes det at det må tas hensyn til EU og de europeiske arktiske landenes og regionenes interesser ved gjennomføring, endring og utvikling av politikk og programmer som har innvirkning på Arktis, slik at de tjener den arktiske regionen som helhet.

Når det gjelder oljevirksomhet, vises det til at det er behov for en spesiell oppmerksomhet for å sikre miljøet i Arktis mot enhver olje- og gassinstallasjon. Direktiv 2013/30 om sikkerhet til havs, som fra norsk side ikke regnes som EØS-relevant, trekkes fram i forbindelse med faren for større ulykker og rask respons. Det blir også tatt til orde for at EUs sjøsikkerhetsbyrå må kunne bruke nødvendige midler til å overvåke og hindre forurensning i Arktis.

Det vises til FNs havrettstraktat som rettsgrunnlaget for Arktis. Videre står det at Parlamentet: «Supports the initiative by five Arctic coastal states to agree on interim precautionary measures to prevent any future fisheries in the Arctic high seas without the prior establishment of appropriate regulatory mechanisms, and supports the development of a network of Arctic conservation areas and, in particular, the protection of the international sea area around the North Pole outside the economic zones of the coastal states».

Utvikling av infrastruktur som binder den arktiske regionen til resten av Europa Europa blir også trekt fram i fellesresolusjonenen, og både Kommisjonen og medlemslandene oppfordres til å vedlikeholde og fremme grensekryssende forbindelser.

Både Norge og Island framheves som engasjerte og pålitelige partnere. Det vises til det parlamentariske samarbeidet mellom Europaparlamentet og parlamentene i EFTA/EØS-landene, og til fellesrapporten om arktisk politikk fra oktober 2013. Når det gjelder EUs observatørstatus i Arktisk Råd så oppfordres Kommisjonen til å følge opp selsaken overfor Canada, og at man beklager virkningen EU-forordningen om salg av selprodukter har hatt for deler av befolkningen.
 

Luftfarten får unntak fra ETS - EU gir etter for press

EU gir etter for press og unntar all internasjonal luftfart til og fra EU fra det europeiske kvotesystemet (ETS), også den delen av internasjonal flytrafikk som foregår i luftrommet over EU/EØS-landene. Flygninger innenfor EU/EØS skal fortsatt omfattes av ETS. Ordningen skal gjelde fram til 2017. Det er resultatet av det foreløpige kompromisset mellom Rådet og Europaparlamentet som ble inngått 4. mars. Ifølge Transport & Environment vil dette redusere mengden CO2-utslipp som dekkes av ETS med tre fjerdedeler, sammenlignet med EUs opprinnelige vedtak.

Det var tilbake i 2008 at EU vedtok at all internasjonal luftfart skulle omfattes av ETS fra 2012. Etter sterkt press fra blant andre USA, Kina og Russland, vedtok Kommisjonen å utsette bruken av sanksjoner mot flyselskaper som ikke innfridde kravene. Bakgrunnen var at den internasjonale luftfartsorganisasjonen ICAO ønsket å finne en global løsning. I oktober 2013 vedtok ICAO at det innen 2016 skal utvikles globale virkemidler som skal gjelde fra 2020.

Det førte til at Kommisjonen i oktober la fram en endring av EUs kvotedirektiv. Det er dette forslaget som EU-institusjonene nå har inngått et kompromiss om. I forslaget ble det lagt opp til at man på flygninger til og fra EU/EØS skulle levere kvoter for den delen av flygningen som var innenfor EØS-landenes luftrom. Dette fikk støtte i Europaparlamentet, - men har blitt fjernet i kompromisset som nå er inngått.

Medlemslandenes representanter (COREPER) godkjente kompromisset 7. mars, mens behandlingen i Parlamentet er 3. april. Ifølge European Voice har det vært stor lobbyaktivitet fra land utenfor Europa, og også Airbus, for å påvirke EU-landenes regjeringer. Mange liberale og sentrum-høyre representanter i Parlamentet er positive til kompromisset, og ser det som et steg i riktig retning. Satu Hassi (Finland, De grønne) kritiserer at man avvikler et effektivt virkemiddel i klimapolitikken mot et vagt løfte om et globalt instrument, og oppfordrer til å stemme mot kompromisset i plenumsbehandlingen i april.

De fleste flyvninger fra norske lufthavner foregår innenfor EØS-området. Ifølge regjeringens EØS-notat har Norge hittil arbeidet for et mest mulig omfattende kvotesystem. Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft sa i Europautvalget 4. november at: «regjeringen raskt skal komme med et offisielt norsk syn på kommisjonens forslag til innskrenkninger i EUs kvotesystem for luftfart». I EU-delegasjonens halvårsrapport fra 20. desember om klima og miljø står det at norsk posisjon er under vurdering.



«DigiStorting» - dypdykk i norsk EU/EØS-historie

«DigiStorting», de digitaliserte stortingsforhandlingene fra 1814 til 2001, er en nyttig historisk kilde til norsk EU-debatt og behandlingen av EU-, EØS- og Schengensaker. Tar man utgangspunkt i Europautredningens kapittel om den historiske utviklingen av Norges forhold til EU, kan man ved søk i stortingsforhandlingene for eksempel finne:
Stortinget lanserte tjenesten i november. Det er stortingsarkivet, i samarbeid med Nasjonalbiblioteket som står bak tjenesten. I alt 3 millioner sider er digitalisert, og kan gjenfinnes via søk i stortingsarkivets hovedregister, oppslag på emne og på publikasjon. Emnet EFTA/EF ble brukt i hovedregisteret for perioden 1989/90-1992/93, mens det skiftet til EFTA/EU i 1993/94-1996/97 og 1997/98-2000/2001



Maritim sikkerhet – egen EU-strategi på gang

En EU-strategi for maritim sikkerhet kom et steg videre da Europakommisjonen og EUs utenrikstjeneste (EEAS) 6. mars la fram en felles meddelelse. Meddelelsen danner grunnlag for videre diskusjon med medlemslandene. Den omhandler EUs maritime sikkerhetsinteresser og -trusler, og det foreslås at den framtidige strategien skal konsentreres om fem områder:
  • Utenriks- og sikkerhetspolitikk
    Erfaringene fra samarbeidet om å bekjempe piratvirksomhet utenfor Somalia bør analyseres med tanke på å bruke erfaringene på andre områder. Arktis er ett av områdene av strategisk interesse for EU: «The opening of possible transport routes through the Arctic and the exploitation of its natural and mineral resources will pose particular environmental challenges which must be managed with the utmost care, and cooperation with partners will be paramount».
  • Maritim bevissthet, overvåking og informasjonsdeling
    Det er et behov for å utvikle samarbeidet i EU-byråene, og innenfor EUROSUR og Frontex. Jordobservasjonsprogrammet Copernicus omtales, samt satellittprogrammene EGNOS og Galileo.
  • Kapasitetsbygging
    Det vises til initiativet fra EUs forsvarsbyrå, EDA, om «Pooling and Sharing» for å bedre samarbeidet om militære ressurser og kapabiliteter. Fordelene med at EU selv eier/forvalter slike kapabiliteter skal vurderes, blant annet innenfor maritim overvåking. Dagens lovgivning om sikring av havner og skip som seiler under medlemslandenes flagg skal gjennomgås.
  • Beskyttelse av kritisk maritim infrastruktur og krisehåndtering
    Det skal blant annet tas initiativ for å bedre sivil-militært og grensekryssende samarbeid om krisehåndtering, samt planlegging knyttet til mulige sikkerhetstrusler.
  • Forskning, innovasjon, utdanning og opplæring
    Det bør blant annet etableres en felles sivil-militær agenda for forskning innenfor maritim sikkerhet.
Innenfor disse fem område mener Kommisjonen og EEAS at en koordinert EU-tilnærming vil ha merverdi. Det pekes på at dette er et langsiktig arbeid, og at det mer er snakk om en «evolution» enn en «revolution». Det er viktig med støtte fra privat sektor og forskningsmiljøet. Spesifikke handlingsprogram bør etableres for de ulike områdene av strategien.

Kjøpekraftjustert barnetrygd er ulovlig?

Det er en opphetet debatt i Danmark om regjeringens forslag om å tilpasse barnetrygdreglene til EUs trygdeforordning. Europakommisjonen har pålagt Danmark å endre dagens regler som stiller krav til bosted eller arbeid i Danmark i en viss periode for å få utbetalt barnetrygd. Venstre har i et brev til statsminister Helle Thorning-Schmidt (S) foreslått at barnetrygden skal kjøpekraftjusteres, slik at utbetalingene vil være avhengig av inntektsnivået i hjemlandet. Ifølge Danmarks radio mener jurister i Skatteministeriet at dette vil være ulovlig. I et notat fra departementet vises det til at en slik justering vil være i strid med likebehandlingsprinsippet i EU-retten.

Venstre foreslo også at en mulig løsning kan være å endre barnetrygden til et fradrag. Etter at et notat fra Skatteministeriet viste at dette ville føre til at 10.000 danske borgere ville miste ytelsen, trakk Venstre forslaget.

I tirsdagens spørretime i Folketinget sto Helle Thorning-Schmidt fast på regjeringens forslag, og viste til at fri bevegelse over grensene skaper vekst og arbeidsplasser. Regjeringen vil gjøre en innsats på tre områder, sa Thorning-Schmidt:
  • Danmark vil støtte Finland i en sak i EU-domstolen om krav om opptjeningstid for å få utbetalt dagpenger. Danmark og Finland er de eneste EU-landene som stiller krav om at man må ha jobbet en periode i landet for å ha krav på dagpenger. Politiken viser 12. mars til at danske jurister mener at Danmark og Finland ikke kan vinne denne saken.
  • Kommisjonen arbeider med et forslag til endring av en forordning om at man i seks måneder (i stedet for dagens tre måneder) kan ta med seg dagpengene til et annet EU-land og søke jobb der. Danmark vil gå sammen med andre land for å hindre denne endringen.
  • Danmark ønsker at det skal være mulig å ha nasjonale vern som trer i kraft dersom EU-reglene fører til finansiell ubalanse. Saken vil bli tatt opp i forbindelse med Kommisjonens forslag som er nevnt ovenfor. «Det vil uden tvivl blive vanskeligt», var spådommen fra statsministeren.    

Omdiskutert EU-strategi for handel med konfliktmineraler

Europakommisjonens forslag til forordning oppretter et system for frivillig selvsertifisering av importører av metallene tinn, tantal, wolfram og gull. Virksomheter som ønsker sertifisering må ha kontroll over hele forsyningskjeden, og handle i overenstemmelse med de fem trinnene i OECDs «due diligence»-retningslinjer (aktsomhetsvurdering). Kommisjonen ønsker å begrense forslaget til 400 europeiske importører, som representerer rundt 34 prosent av det globale markedet. Det antas at sertifisering vil koste hver virksomhet 15 000 euro. Forslaget er ikke merket som EØS-relevant.

EU vil også offentliggjøre en liste over ansvarlige smelteverk og foredlingsbedrifter, både i unionen og på verdensplan. Forordningen ledsages av en meddelelse, som redegjør for en utenrikspolitisk strategi for håndtering av denne type handel, og en rekke insitamenter som skal understøtte forordningen.

Forslaget er utarbeidet som et svar på Europaparlamentets beslutning fra 2010, hvor det anmodes om å innføre lovgivning som svarer til den amerikanske loven på området (Dodd-Frank-loven), som krever at virksomheter som bruker konfliktmineraler skal avgi en erklæring om opprinnelsen til disse og utvise tilbørlig aktsomhet.

De fire mineralene behandles i fem store europeiske støperier i Tyskland, Østerrike og Sverige. Minst 90 prosent av mineralene fra konfliktområder behandles av asiatiske støperier, hovedsakelig i Kina, Indonesia og Malaysia, noe som representerer en indirekte import som i utgangspunktet vil være vanskelig å spore, skriver Europolitics.

Amnesty mener forslaget ikke er strengt nok til å forhindre at europeiske virksomheter finansierer konflikter og brudd på menneskerettighetene. Flere andre organisasjoner kritiserer forslaget, blant annet for å være frivillig, at forordningen gjelder et begrenset antall metaller, og omfatter for få virksomheter.

Forslaget har også vært omdiskutert i Kommisjonen, skriver Euractiv, som forventer mer motstand i Parlamentet.



Kommisjonens innspill til ny politikk på justisområdet

Det Europeiske Råds retningslinjer om den framtidige politikken på det rettslige område skal vedtas i juni. Det omfatter blant annet asyl- og innvandringspolitikk, grensekontroll, visum, politisamarbeid, indre sikkerhet og strafferett. Tirsdag la Europakommisjonen fram sitt innspill til retningslinjer og prioriteringer. Medlemslandene vil legge fram sine posisjoner i tiden fram til juni-toppmøtet. De nye retningslinjene, som skal avløse Stockholmsprogrammet, vil få betydning for Norge både gjennom EØS-avtalen og tilknytningsavtalen til Schengen.

Kommisjonens innspill legger, som ventet, vekt på konsolidering og gjennomføring av dagens lovgivning, og å videreutvikle det praktiske samarbeidet. Forbedringene skal ha som mål å skape et bedre samspill med andre politikkområder, for eksempel til handelspolitikken, og å forbedre anerkjennelsen av utenlandske kvalifikasjoner. På rettsområdet peker Kommisjonen på tre viktige utfordringer: å øke gjensidig tillit, fremme mobilitet og bidra til økonomisk vekst.

På asylområdet legges det vekt på solidaritet og deling av ansvar. Arbeidet framover bør sikre at det gis støtte når det midlertidig oppstår et høyt press. Kommisjonen vil også undersøke mulighetene for en felles behandling av asylsøknader og felles utnyttelse av mottakssteder i krisesituasjoner.
 
Andre områder som omtales er:  

-       forebygging og reduksjon av ulovlig migrasjon

-       forvaltning av Schengen-samarbeidet, bekjemping av korrupsjon

-       menneskehandel og ulovlig handel med skytevåpen

-       reaksjoner på trusler mot sikkerheten på internett

-       forebygging av terrorisme og bekjempe radikalisering og verving

-       styrking av EUs motstandskraft overfor større kriser og katastrofer

Kommisjonen framhever at 2014 vil være et vendepunkt for utviklingen av EUs rettspolitikk. Omtrent samtidig med at Stockholmsprogrammet avsluttes, går Lisboatraktatens overgangsperiode på 5 år ut. Det skjer 1. desember 2014, og betyr at politi- og strafferetten vil komme under EU-domstolens jurisdiksjon. Dermed vil Kommisjonen få myndighet til å innlede traktatbruddsaker mot medlemslandene, dersom de ikke har gjennomført regelverket riktig.

Samtidig med innspillene og prioriteringene, la Kommisjonen også fram nye regler om hvordan EU skal håndtere medlemsland som ikke følger rettsstatsprinsippene. De nye reglene skal bare brukes ved alvorlige og systemiske trusler mot rettsikkerheten. Målet er å gripe inn tidlig og å få på plass en dialog.

En ny fortelling for Europa?

Hvis tilliten til Europa som et politisk prosjekt skal gjenvinnes, må kulturen få en viktigere rolle. Det hevder en komité av kunstnere, forskere og intellektuelle som gjennom prosjektet «Ny fortelling for Europa» har diskutert Europas betydning i dag, skriver Altinget.dk. Gruppens manifest ble presentert 1. mars i Berlin med både Europakommisjonens president José Manuel Barroso og Tysklands forbundskansler Angela Merkel til stede.

Kulturprosjektet «Ny fortelling for Europa» ble foreslått av Europaparlamentet, og lansert av Kommisjonen i april 2013. Målet er å styrke borgernes tiltro til Europa, og motvirke nasjonalisme og populisme. Initiativtaker Morten Løkkegaard (Danmark, Venstre) sier prosjektet skal hjelpe til med å utforme et supplement til den eksisterende EU-fortellingen om «fred og handel»: «Hvis man forestiller seg et forent Europa, så krever det at man som borger føler at det er en mening, utover det å handle og å unngå krig. Det er kulturen som kan sette ord på den fortellingen, også ved å inkludere borgerne selv.»

José Manuel Barroso takket komiteen for at de uttrykte nødvendigheten av solidaritet i Europa, og avsluttet talen med en parafrase: «But at the same time each of us needs to show responsibility towards Europe, not only seeing what Europe is giving us, but what we can give to Europe.»

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

EFTA-statenes og ESAs adgang til å intervenere for EU-domstolen – artikkel i Lov og rett 2/2014, av Michael-James Clifton. Forfatteren konkluderer med at den nyere praksisen fra EU-domstolen bør reverseres. «Det anføres at å nekte EØS-/EFTA-stater og ESA å intervenere med den begrunnelsen at de kun er å anse som privilegerte juridiske personer, hindrer oppfyllelsen av intensjonen bak EØS-avtalen. I tillegg til å bryte med tidligere praksis fra EU-domstolen fører den nye tolkningen til både politiske og rettslige problemer». (Artikkelen kan leses fra Stortingets PCer, eller fra nettbrett via Idunn).

Moving Targets - rapport frå German Institute for International and Security Affairs (SWP) om forhandlingane om EUs klima- og energipolitikk etter 2020: «this study considers the plausible and probable outcomes of negotiations to establish a new EU energy and climate policy framework. In addition, it explores how the likely scenario of an unambitious EU compromise would affect Germany’s “Energiewende” (energy transition) policy».

From Seal Ban to Svalbard - The European Parliament Engages in Arctic Matters - artikkel av Andreas Raspotnik og Andreas Østhagen, The Arctic Institute: «As we are nearing the European election to the EP in May, MEPs are getting more active in articulating the concerns of their constituents. [...] however, the EU at large (through its Member States that are signatories to the Svalbard Treaty) seems to have chosen to adhere to the protection zone and the Norwegian jurisdiction it implies».

Renewable energy in the EU28 - nye tall fra Eurostat. I 2012 utgjør fornybar energi 14,1 prosent av EUs totale energiforbruk. Målet er 20 prosent innen 2020. Sverige, Estland og Bulgaria har allerede nådd sine fornybarmål. Alle EU-landene har hatt en økning i fornybarandelen fra 2011 til 2012. Norge har hatt en svak nedgang, fra 64,6 til 64,5.

EU og det norske paradoks - ARENA inviterer til debatt om boken Det norske paradoks: Om Norges forhold til Den europeiske union. Litteraturhuset, Mandag 17. mars kl. 19.30.

30th EU–Norway Interparliamentary Meeting - pressemelding fra Stortinget om det årlige møtet mellom representanter fra Europaparlamentet og Stortinget. Klima- og energipolitikk, TTIP, utenrikspolitisk samarbeid (Syria og Ukraina) og samarbeidet mellom Europaparlamentet og nasjonale parlament var blant temaene på møtet.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 12.03.2014 11:35