Tobakksdirektivet: kan gi snusere en overraskelse

På fremtidige snusbokser kommer det ikke til å stå om snusen er smaksatt. Det kan bli resultatet når Europaparlamentet onsdag denne uken formelt vedtar det reviderte tobakksdirektivet, melder Sveriges Radio.

Sverige lyktes i forhandlingene med å få et unntak for snus fra det kommende forbudet mot smakstilsetninger i tobakksprodukter. De glemte derimot å få et tilsvarende unntak fra artikkel 12 i lovteksten som tar for seg produktpresentasjon, hvor det blant annet står at produktenes innpakning ikke skal inneholde informasjon om smak eller andre tilsetninger. Innholdsfortegnelsen blir derfor også forbudt ifølge de nye tobakksreglene, skriver Göteborgs-Tidningen.

«I hele denne prosessen, under alle disse årene, var det ingen som tenkte på at vi også måtte endre artikkel 12, at man for snus også burde få skrive hva det er for smak [ …] vi burde her ha lagt til en liten del om att Sverige får bestemme merkningsregler når det gjelder smaker for snus, og det har alle glemt», sier Carl Schlyter (De Grønne, Sverige).

Forglemmelsen kritiseres av snusprodusenter: «Konsumenter har en rett til å få vite hva de stapper i munnen», sier Swedish Matchs kommunikasjonsdirektør Patrik Hildingsson.

Schlyter sier han vil forsøke å få til en siste muntlig overenskomst med resten av Parlamentet og medlemslandene, for å se om det er mulig å få på plass et tillegg i etterkant som gjør at svenske snusbokser også i fremtiden er merket med smak.

Norsk statsstøtte fortsatt over EU-gjennomsnittet

Norges utgifter til statsstøtte i 2012 (0,69 prosent av BNP) ligger fortsatt over gjennomsnittet i EU (0,52 prosent av BNP), selv om avstanden minket fra 2011 til 2012. Det viser resultattavlen for statsstøtte fra EFTAs overvåkingsorgan ESA.

"Støtte rettet mot generelle samfunnsformål har utgjort mer enn 90 prosent av den offentlige støtten fra EFTA-landene de to siste årene, når krisehjelp holdes utenfor. ESA har oppmuntret til mer målrettet støttebruk, og i kjølvannet av finanskrisen har det vært viktigere enn noen gang å legge vekt på tiltak som fremmer langsiktig vekst på tvers av sektorer", sier ESA-president Oda Helen Sletnes i en pressemelding.

I Norge er den samlede offentlige støtten på litt under 2,9 milliarder euro i 2012. Det har vært en økning i støtten til regional utvikling og til forskning, utvikling og innovasjon, mens det er en liten nedgang i støtten til miljøvern og energisparetiltak. De to sistnevnte utgjør fortsatt en stor andel av den totale støttebruken.

Hvitvasking: Parlamentet vil hindre skjult eierskap

EU-landene må opprette registre over hvem som er de egentlige eierne av bedrifter, truster og stiftelser. Det ble vedtatt med stort flertall i to komiteer i Europaparlamentet (ECON og LIBE). Dette er i tråd med anbefalingene i rapporten Skjulte eiere : konsekvenser av skjult eierskap og hvordan Norge kan bidra til mer åpenhet, som ble lagt fram av Tax Justice Network denne uken. Også Finans Norge støtter kravene Tax Justice Network stiller til regjeringen, og sier til Vårt Land at det er et stort behov for bedre norske offentlige registre.

Saken gjelder Europakommisjonens forslag til revisjon av hvitvaskingsdirektivet, som ble lagt fram i februar 2013. Obligatoriske registre var ikke en del av det opprinnelige forslaget, men har blitt innlemmet i løpet av behandlingen i Parlamentet. Saksordfører Judith Sargentini (Nederland, De Grønne) sier i pressemeldingen at avstemningen (45 for og 1 mot) sender et sterkt signal til Rådet, og viser at komiteene krever et endelig brudd med at selskaper kan ha skjulte eiere. De nye reglene skal sikre større åpenhet og gi et bedre overblikk over finansielle transaksjoner. Det vil gjøre det vanskeligere å opprette falske selskaper og foverføre svarte penger fra en konto til en annen.

Forslaget diskuteres fortsatt i Rådet, og flere medlemsland, blant dem Tyskland, Danmark, Polen og Nederland, er mot et obligatorisk register. Landene argumenterer med at det er andre, like effektive, virkemidler for å sikre større åpenhet. Storbritannia, som planlegger et eierskapsregister (men med unntak for truster), er positiv til et register. Det samme er Frankrike.

I det opprinnelige forslaget ble for første gang hele spillsektoren en del av hvitvaskingsdirektivet, og ikke bare kasinoer. Dette har blitt svekket i komitebehandlingen i Parlamentet, hvor det ble enighet om at det skal være opp til hvert enkelt land om de vil unnta spillselskaper som ikke utgjør en hvitvaskingstrussel.

Komiteen har også presisert bestemmelsene om «politisk eksponerte personer» (PEP), det vil si personer hvor risikoen for korrupsjon er høy på grunn av en fremstående politisk stilling. Dette gjelder blant andre medlemmer av regjering, parlament og høyesterett. I regjeringens EØS-notat står det at utvidelsen av direktivet til å gjelde disse personene kan være problematisk. «Krav om å identifisere og å underlegge denne gryppen personer en særlig risikovurdering med henblikk på eventuelle kundekontrolltiltak vil gjelde for en relativt stor personkrets, uten at risikoen tilknyttet denne kundegruppen nødvendigvis tilsier at slike ekstratiltak er nødvendige».

Parlamentets plenumsbehandling er ventet i mars. Forhandlinger med Rådet vil mest sannsynlig finne sted under det italienske formannskapet, høsten 2014.

Usikkerhet rundt Stortingets deltakelse i Europol-kontroll

Europaparlamentet sier ikke noe om at EFTA-landene kan delta som observatører i den parlamentariske kontrollen med Europol. Det ble resultatet da Borgerretts-, justis- og innenrikskomiteen (LIBE) 7. februar stemte over rapporten om forslaget til forordning om Europol. Forslaget inneholder blant annet bestemmelser om hvordan de nasjonale parlamentene og Europaparlamentet skal samarbeide om kontroll av Europols aktiviteter.

I mars 2012 sendte stortingspresidenten et brev til EU-kommissær Cecilia Malmström om at norske parlamentarikere burde delta som observatører, siden Norge har et tett samarbeid med EU i Europol. Dette har blitt fulgt opp i EØS/EFTA-sammenheng og mot Europaparlamentet. I forbindelse med behandlingen i LIBE-komiteen fremmet De Grønne et endringsforslag til fortalen i forordningen om at det var ønskelig å inkludere EFTA-landene som observatører. Dette fikk ikke støtte i avstemningen i komiteen denne måneden. Avstemningen i plenum skjedde 25. februar.

Ifølge et notat til Folketingets Europaudvalg er det misnøye i de nasjonale parlamentene med at LIBE-komiteen vil få en altfor stor rolle i den nye parlamentariske kontrollen og også at forordningen blir for detaljert. Normalt vil ikke prosedyreregler for slike fora bli nedfelt i en forordning. Notatet omtaler ikke den framtidige danske deltakelsen i Europol sett i forhold til de danske unntakene på justisområdet. Europol skal drøftes på konferansen for presidentene i nasjonale parlament i april. Parlamentene er misfornøyde med at LIBE vedtar en posisjon nå, før den er skikkelig drøftet med nasjonale parlament.

Per Nestande, Stortingets Brusselkontor, skrev i en kommentar i november at organiseringen av den parlamentariske kontrollen av Europol er prinsipielt viktig fordi en lignende kontroll skal etableres for EUs organ for styrking av det strafferettslige samarbeidet (Eurojust). I flere saker de siste årene har nasjonale parlament oppfattet det som om Europaparlamentet prøver å sikre seg kontrollen i saker der det skal være et samarbeid. Dette var tilfelle både ved etableringen av den nye konferansen for parlamentarisk kontroll av utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikken, og i diskusjonene om den nye konferansen for økonomisk og finansiell styring av EU.

Norges avtale om samarbeid med Den europeiske politienhet (Europol) ble inngått i juni 2001, og ble politisk begrunnet med behovet for å bekjempe internasjonal organisert kriminalitet. I forbindelse med Lisboatraktaten ble politisamarbeidet opphøyd til et overstatlig samarbeid, og det ble bestemt at de nasjonale parlamentene skulle delta i kontrollen.

Debatt om EUs industrimål

Den danske og svenske regjeringen støtter ikke Europakommisjonens forslag om at industrien skal bidra med 20 prosent av BNP i 2020. Forslaget inngår som en hovedmålsetning i Kommisjonens meddelelse En industriell renessanse i Europa, som ble lagt fram 22. januar. I meddelelsen blir det foreslått en rekke tiltak på EU-nivå innen sektorer som energi, transport, IKT, finansielle tjenester, innovasjon og utdanning. På rådsmøtet for konkurranse 20. februar var det en innledende debatt, og meddelelsen vil også være på dagsorden på EU-toppmøtet 20.- 21. mars, hvor industripolitikk og konkurranseevne blir sentrale tema i tillegg til energi og klima.

Den svenske næringsministeren mener det er viktig at svensk industri vokser, men ikke som en andel av BNP. Dette kan føre til at målet nås ved at man for eksempel minsker tjenestesektoren. Sverige og Danmark, sammen med Storbritannia, Nederland og Irland, ønsker i stedet å arbeide for en økt satsing på forskning og innovasjon.

rådsmøtet 20. februar var det en generell støtte til meddelelsen, og til initiativene for en å bedre det indre marked og tilgang til finansiering. Medlemslandene understreket at energipriser og et fungerende indre energimarked var kritiske faktorer, samt tilgang til og priser på råmaterialer. I den danske regjeringens notat til Folketingets Europaudvalg anerkjennes det at tilgang til finansiering, energi og råmaterialer er viktig for industriens konkurranseevne, og at dette skal sikres ved økt koordinering mellom politikkområdene. Imidlertid er Danmark kritisk til å behandle industripolitikken spesielt gunstig i forhold til andre politikkområder.

BusinessEurope er på sin side fornøyd med at Kommisjonen legger vekt på at industriens konkurranseevne må bli implementert på alle politikkområder. NHO påpeker at meddelelsen ble lagt fram samme dag som 2030-rammeverket for energi og klima, noe som viser at EUs politikere og europeisk næringsliv er enige om at næringspolitikk, energi- og klimapolitikk og konkurranseevne henger sammen: «En slik helhetlig tilnærming er også i overenstemmelse med NHOs anbefalinger til nasjonale myndigheter hjemme i Norge».

Meddelelsen om industriell renessanse er ikke merket som EØS-relevant.

Finansskatt tilbake på sporet?

Både Frankrike og Tyskland ønsker en snarlig politisk enighet om skatt på finanstransaksjoner (FTT). «Det er bedre med en finansskatt som ikke er perfekt, enn ingen skatt», sa den franske presidenten, Francois Hollande, etter det tysk-franske toppmøtet forrige uke. Målet er å få på plass en avtale før valget til nytt Europaparlament i mai.

11 EU-land ønsker gjennom såkalt forsterket samarbeid å innføre en skatt på finanstransaksjoner. Tyskland og Frankrike har vært pådrivere, og for ett år siden la Europakommisjonen fram et forslag til direktiv. Fortsatt er det usikkerhet rundt detaljene: hvordan skal skatten kreves inn, hvordan skal man bruke inntektene og hva er det som skal skattlegges? Beslutningene må være enstemmige.

Ifølge Financial Times diskuterer man en løsning med en slags stempelavgift på de mest vanlige transaksjonene, for deretter å gradvis utvide ordningen. Reuters skriver imidlertid at Frankrike og Tyskland er enige om at skatten også skal dekke de nye formene for finansielle transaksjoner, som derivater.

Før toppmøtet sendte arbeidsgiverforeningene i ni av de elleve landene et brev til Kommisjonen hvor de advarte mot innføring av FTT. 300 organisasjoner, blant dem ETUC, har sendt et brev til lederne i flere EU-land hvor de oppfordrer til en videst mulig innføring, inkludert derivater. Inntektene bør brukes til å beskytte arbeidsplasser og offentlige tjenester, samt til å følge opp internasjonale forpliktelser knyttet til bærekraftig utvikling, helse og klima. Fem norske organisasjoner har skrevet under brevet: Attac Norge, ForUM for utvikling og miljø, Norsk Folkehjelp, Utviklingsfondet og Spire (Utviklingsfondets ungdom).

Litauisk folkeavstemming om salg av jordbrukseiendom

I Litauen har en underskriftskampanje gitt de nødvendige 300 000 underskriftene som kreves for å holde en folkeavstemming om hvorvidt landet skal beholde sitt forbud mot salg av jordbrukseiendom til utlendinger. Kampanjen er initiert av Lithuanian Nationalist Union og Lithuanian Peasant and Green's Union, som frykter at en fjerning av forbudet vil føre til at lokale overbys på eiendomsmarkedet. Det styrende sosialdemokratiske partiet og det største opposisjonspartiet advarer på sin side mot å bryte mot et av de grunnleggende prinsippene i EU. Litauens president Dalia Grybauskaitė har sagt at å stemme mot å fjerne forbudet, vil være ensbetydende med å stemme mot landets medlemskap i unionen, skriver Euractiv.

«Hvis folkeavstemmingen lykkes, vil Litauen klart bryte med EU-retten fordi det vil begrense fri flyt av kapital», sier Ignas Vegele, professor ved Vilnius Mykolas Romeris Universitet.

Litauen risikerer å bli straffet av EU-domstolen. Det kan skje gjennom stopp eller begrensninger i midler fra EUs strukturfond, som sikrer landet omtrent 16 prosent av statens utgifter.

Litauen fikk et unntak for salgsforbudet da de ble EU-medlem i 2004, i første omgang til 2011, før overgangsperioden ble forlenget til mai 2014. Slovakia, Latvia og Ungarn fikk en tilsvarende forlengelse av sine unntak på området.

Det litauiske parlamentet må nå velge en dato mellom mai og juni for folkeavstemmingen. Meningsmålinger viser at to-tredjedeler av befolkningen er mot å oppheve forbudet. Det kreves en valgdeltakelse på 50 prosent for et bindende resultat.

Danmark har hatt et tilsvarende særunntak fra de kom med i EU i 1973, som hindrer utlendinger i å kjøpe danske sommerhus. Bakgrunnen var en frykt for en «invasjon» av tyskere som ville overby danskene på hyttemarkedet. Med Maastricht-traktaten ble særregelen innført i en egen protokoll til traktaten. Det kreves en særskilt tillatelse fra det danske justisdepartementet for at utlendinger skal kunne kjøpe danske sommerhus.

EU-landene uenige om romorganisasjonen ESA

EUs konkurranseministre diskuterte 21. februar framtiden til romorganisasjonen European Space Agency (ESA). Ministrene skal etter planen konkludere på rådsmøtet i mai, og resultatet kan få konsekvenser for Norge.

På møtet var det enighet om at man må lære av erfaringene fra styringen av romprogrammene GNSS/Galileo og Copernicus, og forbedrer den framtidige styringen. Ifølge Europolitics er det imidlertid uenighet om hvordan organiseringen skal være. Noen land, blant andre Frankrike, ønsker et «big bang»-scenario, hvor ESA i praksis blir et EU-byrå, mens andre, som Storbritannia og Tyskland, ønsker forbedringer av dagens avtale. Avtalen mellom EU og ESA går ut i 2016.

Kommisjonens rapport fra februar, og forslaget om at ESA skal få en «EU-søyle», ble kritisert for å være for lite konkret, og flere land etterlyste en kostnad/nytte-vurdering før et endelig vedtak.

Den danske regjeringen har ikke konkludert, men sier i et notat til Folketinget at man ønsker en modell som bidrar til at EU og ESA-landene best mulig utnytter verdensrommets muligheter framover. Den svenske regjeringen ser et EU-byrå som den minst realistiske løsningen, og ønsker en grundig konsekvensanalyse av en «EU-søyle». De påpeker at det er viktig at EU og ESA samarbeider om å finne en god løsning.

Velferdsturisme - oppgjør om dansk barnetrygd

Den danske regjeringen har sendt et forslag om å endre reglene for barnetrygd («børnecheck») på høring. Europakommisjonen påpekte i april 2013 at de danske reglene er i strid med EUs trygdeforordning. Saken har vært mye diskutert i Danmark, og slik det ser ut i dag har ikke regjeringen flertall i Folketinget for endringene.

«Min appel er især til Venstre, som går ind for det indre marked. Den linje bør man ikke vige fra, blot fordi vi nærmer os et valg til EU-Parlamentet. Det her er en lakmusprøve på, om man går ind for den fri bevægelighed. Hvis man gør, må man bringe dansk lovgivning i overensstemmelse med EU-retten», sa skatteminister Morten Østergaard da forslaget ble lagt fram.

Regjeringen mener at det ikke er mulig å opprettholde dagens regler, som stiller krav til bosted eller arbeid i Danmark i en viss periode for å få utbetalt barnetrygd. Den viser til EUs trygdeforordning som slår fast at perioder med bosted eller arbeid i andre EU/EØS-land også må regnes med når man skal vurdere om opptjeningsprinsippet er oppfylt. Allerede i juli endret regjeringen administreringen av reglene. Det forventes økte utgifter på mellom 15 og 20 millioner danske kroner i året.

Alle de konservative partiene kritiserer regjeringen for å gi etter for EU. Liberal Alliance og Det Konservative Folkeparti mener at regjeringen bør ta saken til EU-domstolen. Venstre viser til at det har skjedd en utvikling i EU på området, og at regjeringen bør gå i dialog med Kommisjonen.

Saken går inn i den danske debatten om velferdsturisme. Finansminister Bjarne Corydon sendte nylig et svar til Folketingets finanskomite om hvilken betydning utenlandske arbeidstakere fra Øst-Europa har på dansk økonomi, inflasjon og lønnspress, forbruk, investeringer og arbeidsledighet. Finansministeren mener tallene er svært usikre, men at nettobidraget til den offentlige økonomien er omtrent nøytral. Tallene for 2005-2011 omtales som et «øyeblikksbilde», hvor det ikke tas hensyn til de utenlandske statsborgernes framtidige inntekter, sysselsetting og mottak av offentlige trygdeytelser.

Pensjonsfond og forsikringsselskap bør bidra til EU-investeringer

Pensjonsfond og forsikringsselskap må i større grad oppmuntres til å investere i transport, energi, telekommunikasjon og forskning. Europolitics har sett et utkast til Europakommisjonens meddelelse Long-term financing for the European economy, som vil bli lagt fram i mars. Et av hovedmålene er at man i tillegg til banker, også ønsker å dra inn institusjonelle investorer, som forsikringsselskap og pensjonsfond, for å få tilgang til mer kapital til langsiktige investeringer. Potensialet til individuell pensjonssparing bør også undersøkes på sikt.

I meddelelsen understrekes spesielt behovet for å endre visse soliditetskrav innenfor finanslovgivningen, uten å risikere den finansielle stabilitet. «A delicate task», ifølge Europolitics. Meddelelsen vil inneholde seks hovedtiltak:

  • Mobilisere private kilder til langsiktig finansiering
  • Bedre utnytting av offentlig finansiering
  • Utvikle kapitalmarkedet og spesielt verdipapirmarkedet
  • Forbedre små og mellomstore bedrifters (SMBer) tilgang til finansiering
  • Trekke til seg private investeringer i infrastruktur
  • Styrke det samlede miljøet for bærekraftig finansiering


For å nå målene vil Kommisjonen, samtidig med meddelelsen, blant annet legge fram forslag til revisjon av to EØS-relevante direktiv: pensjonskassedirektivet og aksjonærrettighetsdirektivet. I tillegg vil det bli foreslått et direktiv som gjør det lettere med grensekryssende aktiviteter for SMB-er.

Meddelelsen er en oppfølging av en grønnbok som ble lagt fram for ett år siden. Oppfølging av grønnboken er en av de syv sakene fra Kommisjonens arbeidsprogram som Folketinget skal prioritere dette året. Sakene vil bli vurdert ut fra om de er i overenstemmelse med nærhetsprinsippet.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

EU i undervisningen : Folketingets EU-oplysning lanserer ny nettside - «Materialerne er organiseret omkring en række temaer, der nærmer sig EU-samarbejdet fra forskellige vinkler. F.eks. skal eleverne forestille sig, at de er kandidater til Europa-Parlamentsvalget og skal føre valgkamp i temaet ”Bliv valgt til Europa-Parlamentet”, mens de i temaet ”EU og velfærden” skal debattere SU og børnecheck».

PollWatch2014 - vil offentligjøre prognoser for valget til Europaparlament 22.-25. mai. Prognosene baserer seg på målinger som viser hva folk vil stemme til Europaparlamentsvalget, men også tverrsnitt av meningsmålinger til nasjonale parlament tas med dersom ikke annet materiale er tilgjengelig. Det vil være en ny prognose hver andre uke, men når valget nærmer seg vil det bli ukentlige prognoser.

Energy moves and power shifts: EU foreign policy and global energy security - rapport fra The European Union Institute for Security Studies (EUISS): «This report undertakes an appraisal of global energy trends and draws conclusions for the EU’s external energy security policy priorities, taking into account that energy mix choices, supply strategies and foreign policy remain national prerogatives».

Energy – 2012 - tall fra Eurostat. Atomkraft og fornybar energi utgjør halvparten av den innenlandske kraftproduksjonen i EU - henholdsvis 29 og 22 prosent. Danmark er den eneste nettoeksportøren av energi i EU. Fem land står for 64 prosent av energiforbruket i EU (Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia og Spania). For alle disse landene har eksportavhengigheten gått ned siden 2006. Se også artikkelen Energibruk og energiintensitet i norsk økonomi 2000-2012 i Samfunnsspeilet 1/2014.

Greece’s health crisis: from austerity to denialism - artikkel i Lancet 2014/383. Forfatterne kritiserer nedskjæringene i den greske helsesektoren: «Alternative responses to the crisis would have allowed Greece to pursue difficult structural reforms, while preventing devastating social consequences».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 26.02.2014 13:41