Nye EØS-prosedyrer skal raskere avsløre problemsaker

For å få en raskere innlemmelse av EU-rettsakter i EØS-avtalen har EFTAs faste komite vedtatt nye prosedyrer. En viktig endring er at EFTA-sekretariatet raskere skal vurdere EØS-relevans, samt mulige utfordringer og problemer knyttet til nye EU-forslag.

De nye prosedyrene legger vekt på at EFTA-sekretariatet skal gjøre en del oppgaver og vurderinger allerede i løpet av den første uken etter at EU har lagt fram forslag til ny lovgivning. Dette gjelder forslag fra Europakommisjonen som skal vedtas av Europaparlamentet og Rådet. I løpet av en uke skal EFTA-sekretariatet:

  • Identifisere om forslaget er innenfor rammene av EØS-avtalen.
  • Lage et sammendrag av forslaget.
  • Foreta en foreløpig analyse av forslaget for å indikere overfor EFTAs arbeids- og ekspertgrupper om det er mulige horisontale utfordringer knyttet blant annet til EØS-relevans, «to-pilar»-problematikk, bøteleggingskompetanse hos en EU-institusjon og strafferettslige sanksjoner.
  • Sende en lenke til forslaget til relevante arbeids- og -ekspertgrupper.
  • Sende forslaget til de nasjonale parlamentene i de EØS/EFTA-landene som har bedt om det.

I løpet av seks uker skal arbeids- og ekspertgruppene ha gitt tilbakemelding til EFTA-sekretariatet på de mulige horisontale utfordringene. Der det er relevant skal EFTA-sekretariatet oppdatere arbeids- og ekspertgruppene om utviklingen av forslaget fram til vedtak i EU. 

I tillegg til tiltakene som er nevnt ovenfor framhever EFTA-sekretariatet to andre endringer:

  • For lovgivning vedtatt av Kommisjonen skal den formelle prosedyren starte før disse blir offisielt publisert i EU-tidende. Dette kan skje så snart det ikke er forventet noen betydelige endringer på EU-siden.
  • Det blir innført en hurtigprosedyre for visse kategorier av ny lovgivning. Dette er en type rettsakter som normalt ikke skaper horisontale utfordringer og som ikke trenger tilpasninger eller fører til konstitusjonelle krav.

Dagens prosedyrer er fra 1996, med endringer fra 2006 og 2012. De nye prosedyrene skal gjelde fra 15. september.

Ønsker mer EU-engasjement i Folketingets komiteer

Europaudvalget ber Folketingets fagkomiteer vise mer interesse for EU-spørsmål. En intern undersøkelse viser at komiteene ofte ikke besvarer henvendelser om ny EU-lovgivning.

Europaudvalget fungerer som bindeledd mellom Folketinget og EU-systemet. Utvalgets formann, Eva Kjer Hansen (V), ber i et brev til fagkomiteene om et større engasjement for EU-saker:

«I dag udvælger Europaudvalget ca. 5-10 EU-lovgivningsforslag om året, som udvalgene bliver bedt om at komme med en udtalelse om. Cirka halvdelen af disse anmodninger besvares».

Kjer Hansen sier at det manglende engasjementet gjør at Folketingets medlemmer først blir oppmerksomme på EU-lovgivningen når den skal implementeres i dansk lov: «Når vi vil påvirke EU-lovgivningen, så gælder det jo om at gøre det så tidligt som muligt og inden, at det behandles på rådsmøderne».

I Danmark har fagkomiteene mulighet til å utarbeide uttalelser eller innstillinger om konkrete EU-saker til Europaudvalget, men det er lite benyttet. Flere komiteer har gjort det til fast praksis å innkalle til et samråd med den relevante ministeren i forkant av møtene i Rådet. Ministeren vil normalt orientere om dagsorden for det kommende rådsmøtet, og redegjøre for hvilket forhandlingsopplegg regjeringen ønsker å få godkjent av Europaudvalget.

Stortingets forretningsorden §17 åpner for at fagkomiteene kan avgi en skriftlig uttalelse til Europautvalget om en sak som utvalget skal behandle. Det har til nå blitt benyttet en gang, da Næringskomiteen i 2010 opprettet en sak om EUs tømmerforordning.

Handlingsplan for havforskning og innovasjon

Europakommisjon har lagt fram en handlingsplan for havforskning og innovasjon. Kartlegging av havbunnen i alle EU-farvann innen 2020 er et sentralt mål. Handlingsplanen er ikke merket som EØS-relevant.

EUs maritime politikk har vært et viktig tema for det greske formannskapet, og handlingsplanen er ett av flere tiltak den siste tiden som er knyttet til «blå vekst». For tiden foregår det en høring i EU om gruvedrift til havs, og en høring om marin bioteknologi er nylig avsluttet.  På det uformelle miljøministermøtet  14. mai er havmiljø som basis for bærekraftig «blå vekst» tema.

Den nye handlingsplanen åpner med å vise til hindringer som må overvinnes: begrenset kunnskap om havene, manglende samordning av forskningsinnsatsen og at framtidens arbeidsstyrke har behov for flere forskere og ingeniører. Tiltakene i handlingsplanen skal ifølge EU-kommissær Maria Damanaki bidra til at morgendagens generasjon skal ha de ferdighetene og kunnskapene som skal til for å forvalte havene bedre og utnytte havenes fulle potensiale.

Arktis er nevnt i handlingsplanen i forbindelse med kartlegging av havbunnen: «Dette vil også bidra til EUs politikk for Arktis, f.eks. ved å identifisere områder hvor uvisshet om vanndybden begrenser sjøfarten i farvann som nylig har blitt isfrie».

Dagen før handlingsplanen ble lagt fram arrangerte Nord-Norges regionkontor et seminar i Brussel med tittelen «Sustainable Fishing in the Arctic». Ifølge EU-delegasjonen framhevet både EU, Island og Norge behovet for økt kunnskap og innovasjon i maritim sektor.

Handlingsplanen bygger på EUs strategi for «blå vekst» og en grønnbok om kartlegging av havbunnen. Begge dokumentene var merket som EØS-relevante. I regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker (side 40) omtales EUs arbeid med integrert maritim politikk (IMP): «Det er avklart at Norge kan delta i arbeidet med IMP på generell basis, samtidig som samarbeid på ulike prosjekter innenfor rammen av IMP vurderes på ad hoc basis og finansieres av berørte departementer [...] Fra norsk side legges det vekt på å dra nytte av «blå vekst» prosjektet [...] på best mulig måte».

Nye regler om enkeltpersonforetak kritiseres

I 2009 ble et forslag om en ny europeisk privat selskapsform (SPE) trukket tilbake. Et nytt forslag om enkeltpersonforetak med begrenset ansvar (SUP) møter kritikk i Sverige. Det stilles spørsmål ved arbeidstakerrettigheter, hjemmel og nærhetsprinsippet.

Direktivforslaget om private enkeltpersonforetak med begrenset ansvar ble lagt fram av Europakommisjonen 9. april. Den nye selskapsformen omtales som SUP (Societas Unios Personae), og målet er å gjøre det enklere for en bedrift å etablere et datterselskap i et annet land. Direktivet skal gjøre det mulig for en «fysisk person» å opprette et SUP-selskap via online-registrering, i løpet av tre dager, og med en minimum kapital på 1 euro. Det skal kunne registreres i hvilket som helst av medlemslandene, uansett hvor virksomheten drives fra, så lenge det har hovedsete i ett av medlemslandene. Det stilles ikke krav om grensekryssende virksomhet.

Den svenske regjeringen ha sendt sin vurdering av direktivforslaget til Sveriges Riksdag. Regjeringen er positiv til intensjonene i forslaget, og til tiltak som har til hensikt å gjøre det enklere for personer å etablere og drive bedrifter i det indre marked. Imidlertid mener regjeringen det er flere uklarheter, blant annet om direktivet vil påvirke medlemslandenes nasjonale arbeidsmarkedsmodeller. Det pekes på at det er viktig å sikre at arbeidstakernes rett til innflytelse ikke påvirkes negativt, og at reglene som skal beskytte kreditorer utformes på en hensiktsmessig måte.

Hjemmelsgrunnlaget bør analyseres nærmere, skriver den svenske regjeringen, siden det dreier seg om en ny selskapsform. Forslaget som ble lagt tilside i 2009 var hjemlet annerledes, og krevde enstemmighet for å bli vedtatt. Det nye forslaget vil bli behandlet etter den ordinære beslutningsprosedyren. Justiskomiteen i tyske Bundesrat mener at hjemmelen er feil, og anbefaler at det sendes en grunngitt uttalelse. Nasjonale parlament har frist til 10. juni for å vurdere direktivforslaget. Stortinget har mottatt forslaget i tråd med ordningen hvor Stortinget mottar kommisjonsforslag til antatt EØS-relevante rettsakter via EFTA-sekretariatet.

Direktivforslaget har vært på høring i Sverige. Ifølge regjeringens notat er både Företagarna og Småföretagarnas Riksförbund positive. Fagforeningene LO, TCO og Saco mener det er viktig å støtte framveksten av små- og mellomstore bedrifter, men trekker fram arbeidstakernes innflytelse som viktig. LO mener forslaget er i strid med nærhetsprinsippet. Saco (akademikerne) stiller spørsmål ved om ordningen som foreslås for SUP-selskap er tilstrekkelig for å hindre useriøse selskaper.

Regjeringen har ikke publisert et EØS-notat om direktivforslaget.

EU godkjenner støtte til allmennkringkasting

Europakommisjonen har godkjent statsstøtten til den belgiske allmennkringkasteren RTBF, etter forsikringer om at belgiske regeler vil bli endret. Endringene skal sikre at offentlige midler ikke blir brukt til kommersiell aktivitet, blant annet nye medier.

Kommisjonen startet undersøkelsen av støtten til RTBF i 2011, etter en klage fra foreningen for den franskspråklige pressen i Belgia. Ett av ankepunktene til Kommisjonen var at definisjon av hvilke tjenester som omfattes av oppdraget som allmennkringkaster var uklar. Dette gjelder spesielt for tjenester knyttet til nye medieplattformer. Mekanismene som skulle hindre overkompensasjon var også uklare, mente Kommisjonen. I desember 2012 endret Belgia regelverket for å oppfylle noen av kravene. Etter en fortsatt dialog med Kommisjonen har belgiske myndigheter gått med på ytterligere endringer. Endringen ble godkjent  av Kommisjonen 7. mai, og Belgia har ett år på å gjøre nødvendige tiltak.

Endringene innebærer blant annet: 

  • RTBF skal ikke lansere noen viktige nye tjenester uten at det på forhånd blir foretatt en offentlig høring og en uavhengig vurdering av allmennytten av tjenesten og virkningen på markedet.
  • Det skal utarbeides en uttømmende liste over nye medietjenester som er en del av RTBFs ansvar som allmennkringkaster, inkludert visse nettbaserte teksttjenester.
  • Det skal være et klart skille mellom de offentlige tjenestene og den kommersielle aktiviteten. Finansieringen skal begrenses til det som er nødvendig for å oppfylle de offentlige oppgavene.
  • Eksterne revisorer skal avgi egne rapporter, og en uavhengig myndighet kan ilegge sanksjoner dersom reglene ikke overholdes.

Kommisjonens godkjennelse er gjort med utgangspunkt i retningslinjene fra 2009 om anvendelse av statsstøttereglene på offentlig radio- og fjernsynsvirksomhet. Det er tredje gang Kommisjonen foretar undersøkelse etter 2009-retningslinjene. De to tidligere undersøkelsene gjaldt Østerrike og Nederland, og endte med at Kommisjonen godkjente statsstøtten etter at landene hadde gjort lignende endringer som i Belgia.

EU-domstolen skal uttale seg i alkoholsak

EU-domstolen skal uttale seg om minimumspriser på alkohol er i overenstemmelse med EU-retten. Spørsmålet er om tiltaket er nødvendig og proporsjonalt, eller om andre virkemidler (f.eks. alkoholavgift) kan være like effektive for å løse helseproblemene.

Det skotske parlamentet vedtok i 2012 en lov om minimumspriser på alkohol. Formålet med loven er å redusere alkoholforbruket blant stordrikkere og unge. Loven har ikke trådt i kraft. Det skyldes både motstand i forbindelse med notifiseringen i Europakommisjonen (knyttet til direktiv 98/34/EF) og på grunn av protester fra europeisk og skotsk alkoholindustri. Nå har en skotsk domstol bedt EU-domstolen om en uttalelse.

Den skotske regjeringen mener det er riktig at saken blir vurdert av EU-domstolen siden den vil skape presedens: «Skottland er først ute i Europa. Vi er sikker i vår sak og ser fram til å presentere saken i EU-domstolen».  Regjeringen beklager at det vil ta lang tid før loven kan gjennomføres i Skottland, men at den fortsetter dialogen med Kommisjonen. Irland og Estland støtter Skottland , i tillegg til Storbritannia, som vil være part i saken i EU-domstolen.

Alkoholindustrien er også positive til at saken nå skal vurderes av EU-domstolen. Både Spirits Europe og Scotch Whisky Association stiller spørsmål ved om minimumspriser er særlig effektive for å redusere alkoholmisbruk.

EU-reform mulig uten traktatendring?

Tidligere generaldirektør i Rådets juridiske tjeneste, Jean-Claude Piris, har utarbeidet et notat om hvilke muligheter man har til å gjennomføre de britiske forslagene til EU-reform, uten å endre EU-traktaten.

Notatet er skrevet på oppdrag fra Financial Times og tar utgangspunkt i David Camerons artikkel i Daily Telegraph 15. mars, hvor han presenterer syv av de kravene han vil stille for at han skal kunne støtte et fortsatt britisk EU-medlemskap. Jean-Claude Piris mener det er usannsynlig at det vil bli en traktatendring. Uansett kan de fleste av Camerons krav «be given adequate answers». Det vanskeligste vil være å oppnå en politisk vilje fra andre om å «tilbakeføre» makt fra Brussel.

Ett av Camerons krav er knyttet til at de nasjonale parlamentene skal kunne jobbe sammen for å blokkere uønsket lovgivning. Piris peker på at et «rødt kort» vil kreve traktatendring, men at dagens ordning kan bedres gjennom å tilby parlamentene praktiske løsninger. De korte fristene parlamentene har til å reagere kan være mer fleksible. I tillegg kan det inngås en politisk forpliktelse om å følge parlamentenes innvendinger.

«Free movement to take up work, not free benefits» er et annet av Camerons punkter. Piris viser til at dette er en sak hvor flere andre EU-land er enige med Storbritannia. Traktatendring vil ikke være nødvendig, men heller en strammere tolkning av reglene, eller til og med en endring av reglene, vil kunne være mulig.

Piris omtaler også mulige endringer knyttet til blant annet politi- og justissamarbeid, nye medlemsland/migrasjon, redusert byråkrati, begrepet «en stadig tettere union», samt rettighetene til ikke-euroland.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Referat fra møtet i Europautvalget 7. mai - Finansministeren og EØS- og EU-ministeren redegjorde for aktuelle saker, blant annet: nye regler for krisehåndtering av banker, EUs tilsynsbyråer på finansområdet, innskuddsgarantidirektivet, modernisering av EUs regelverk for offentlig støtte, datalagringsdirektivet, prosedyreforordningen for offentlig støtte, tilslutning til EUs IT-byrå og aktuelle saker i EFTA-domstolen.

Konklusjoner fra møtet i EØS-rådet 13. mai - blant annet et ønske om at partene skal finne raske løsninger på deltakelse i EU-byråer for finans, energi og telekom. Andre saker som omtales er blant annet: TTIP, forhandlinger om nye EØS-midler, energi og klima, deltakelse i EUs nye programmer, tollbarrierer og utestående rettsakter. På forhånd ble det utarbeidet en fremdriftsrapport som blant annet viser statistikk over manglende gjennomføring av rettsaktene.

Ipsos European Pulse - meningsmåling. «A new poll of citizens in 12 European Union Countries feeling the pulse of voters ahead of the upcoming EU Elections indicates that 62% of them are not much interested in the event». Europakommisjonen har også publisert er ny oponionsundersøkelse, Europeans in 2014, i serien Eurobarometer. Denne dekker alle de 28 EU-landene.

Opinionsfallet för EU bromsar upp - Europapolitisk analys fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps). «Opinionsstödet för EU fortsätter inte att falla. SOM-institutets mätningar 2013 visar på en viss återhämtning. Ett tiotal olika mätindikatorer pekar på samma sak – stödet för EU ökar igen, om än bara med några få procentenheter. Och ännu inte tillbaka till läget före den ekonomiska krisen drabbade Europa år 2010».

European map of regulated professions - et interaktivt kart fra Europakommisjonen med informasjon om reguleringen av yrker i de ulike EØS-landene. Profesjonskartet omfatter også Norge. og er en del av ønsket om mer åpenhet, knyttet til det nye direktivet om yrkeskvalifikasjoner.

Bitcoin : Market, economics and regulation - Briefing fra European Parliamentary Research Service. «Regulation of Bitcoin is at a nascent stage with those systems so far instituted characterised by strict capital controls banning its use, and a few governments aiming to ensure it is covered for tax purposes. Many central bank authorities have issued warnings about Bitcoin, mentioning in particular its high price volatility and lack of consumer protection as the main risks to its users».

Democracy in Europe : An essay on the real democratic problem in the European Union - rapport fra tenketanken Forum för EU-debatt. Skrevet av Lars Anell.

Ny varslingstjeneste fra EU-kommisjonen - en ny tjeneste som tilbyr epost-varsling om Kommisjonens høringer eller planer. Varslingen kan begrenses på tema.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere. Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Håvard Tvedte.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 15.05.2014 09:02