Sak i EU-domstolen kan få konsekvenser for verftssaken

NHO har klaget Høyesteretts avgjørelse i verftssaken inn for EFTAs overvåkingorgan ESA. Nylig avga EUs generaladvokat en uttalelse i en sak som kan få betydning for ESAs vurderinger. Den norske regjeringen har gitt innlegg i saken i EU-domstolen.

Saken i EU-domstolen (C-396/13) gjelder en henvendelse fra en finsk domstol om tolking av utstasjoneringsdirektivets artikkel 3 (1) c. Det handler om 186 polske elektrikere som arbeider på et finsk kjernekraftverk. De er medlemmer av en finsk fagforening. Domstolen skal besvare to hovedspørsmål. Det ene gjelder adgangen til å overdra lønnskrav til fagforeningen, og om tvisten skal løses etter vertslandets eller hjemlandets rett. Det andre gjelder en tolkning av hva som inngår i begrepet minstelønn («minimum rates of pay»). Det siste reiser spørsmål som til dels er parallelle med spørsmål som ble prøvd i den norske saken om allmenngjøring i verftsindustrien (verftssaken, også omtalt som STX-saken). 

Den norske regjeringen avga skriftlig innlegg i desember 2013 og et innlegg i den muntlige høringen i EU-domstolen i juni i år. Stortingsbiblioteket har ikke fått innsyn i innleggene. Arbeids- og sosialdepartementet opplyser imidlertid at man i det norske innlegget argumenterte for at EU-retten må forstås slik at innholdet i minstelønnsbegrepet i utstasjoneringsdirektivet skal fastlegges i lovgivningen i vertsstaten.

EUs generaladvokat kom 18. september med en anbefaling i saken. Det åpnes her for at ulike lønnselementer, både grunnlønn og ulike typer tillegg, kan inngå i minstelønnsbegrepet, forutsatt at det dreier seg om minimumsvilkår. Uttalelsen fra generaladvokaten er foreløpig og endelig dom ventes senere. I hvilken grad avgjørelsen kan få betydning for norsk rett vil Arbeids- og sosialdepartementet komme tilbake til når det foreligger dom i saken.

Også den danske og svenske regjeringen har avgitt uttalelser i saken. I et notat til Folketingets Europaudvalg viser regjeringen til at selv om Danmark ikke har allmenngjorte tariffavtaler, er det i dansk sammenheng viktig at vertslandenes mulighet til å definere hva som forstås med minstelønn knyttet til utstasjonerte arbeidstakere ikke undergraves.

Verftssaken gjelder utstasjoneringsdirektivet og allmenngjøring av utenbystillegg, reise, kost og losji. Etter en klage fra NHO på avgjørelsen i Høyesterett, sendte ESA i januar et brev til Arbeids- og sosialdepartementet. Departementet svarte 3. mars. I innledningen til brevet til ESA slås det fast at departementet ikke er enig i at Høyesteretts avgjørelse undergraver EØS-avtalen og omdømmet til EFTA-domstolen. Det vises også til at denne saken, sammen med saken om hjemfallsordningen, har vært den viktigste og mest politisk sensitive siden EØS-avtalen trådte i kraft.

LO-advokat Håkon Angell sier til FriFagbevegelse at: «Siden ESA ikke har lukket den norske verftssaken, er det nærliggende å tro at de venter på avgjørelse i den finske saken. Denne blir imidlertid bedømt ut fra en finsk kontekst. Norsk Høyesterett tok hensyn til norske forhold». 

ACER om elektrisitet- og gassmarkedet i 2025

Det Europeiske Energiregulatorbyrået (ACER) har laget en rapport om utfordringer knyttet til utviklingen av de indre energimarkedet mot 2025.

ACER og de nasjonale energiregulatorene skal etablere et felles europeisk regelverk for elektrisitets- og gassektoren i medlemsstatene. Den påtroppende kommisjonspresidenten Jean-Claude Juncker har uttalt at han vil etablere en europeisk energiunion. ACER tolker dette som at arbeidet med å etablere det indre energimarkedet vil bli ytterligere prioritert. Rapporten er derfor et viktig innspill til Kommisjonens videre arbeid.

ACER forventer at andelen fornybar energi er langt større i elektrisitetsmarkedet i 2025. Det forutsetter et mer fleksibelt energisystem med større overføringskapasitet på tvers av landegrensene. Alle tilbydere av elektrisitet skal kunne konkurrere på like vilkår, og alle forbrukere, store og små, skal kunne delta aktivt i markedet. Forbrukere kan også være produsenter, og smarte energinett vil gjøre det mulig for kundene å styre forbruket slik at de utnytter energimarkedet mest mulig effektivt til lavest mulig kostnad.

De nasjonale energimarkedene vil bli integrert, og sammenknytning av ledningsnettet vil gjøre medlemsstatene mer avhengige av hverandre. Ifølge ACER må medlemsstatene flytte fokus fra nasjonal produksjon til integrerte system, som omfatter både produksjon, etterspørsel, lagring og overføring på tvers av landegrensene. Parallelt med dette skal regulatorene legge til rette for nødvendige investeringer i elektrisitets- og gassnettet.

ACER mener det er sannsynlig at gassmarkedet i EU vil falle betydelig fram mot 2025. Gass vil likevel ha en viktig funksjon som balansekraft. I tillegg tror ACER at gass kan få økt betydning, bl.a. i transportsektoren, som følge av økt miljøfokus. Det er viktig å bygge opp et robust gassmarked i Europa, som kan takle geopolitiske hendelser og endringer i ressurstilgangen.

ACER ble opprettet som en del av EUs tredje energimarkedspakke. For å etablere og overvåke et indre energimarked med økt markedsintegrering over landegrensene, har EU konkludert med at det er behov for et overnasjonalt organ. Norges tilknytning til ACER er ikke avklart, og Norges vassdrags- og energidirektorat deltar foreløpig uformelt i ACERs arbeidsgrupper. Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad, advarer mot norsk tilknytning til ACER. Dette er både en utfordring i forhold til Grunnlovens § 115 (tidligere § 93), og at Norge og EU ikke har felles energipolitiske interesser, ifølge Arnstad. 

Nærhetsprinsippets vokter

Påtroppende rådspresident i EU, Jean-Claude Juncker, styrker apparatet rundt seg med en kommissær som også får rollen som «vokter av nærhetsprinsippet».

Frans Timmermans skal være første visepresident i den nye Kommisjonen, som etter planen skal virke fra 1. november. Til stillingen som Junckers høyre hånd ligger ansvaret for at initiativ og forslag som fremmes er i tråd med nærhets- og proporsjonalitetsprinsippene – at saker reguleres på det mest hensiktsmessige nivået. Timmermans skal også vurdere hva som kan være administrative hindre på EU-nivå , legge til rette for godt samarbeid mellom EU-institusjonene og mellom EU og de nasjonale parlamentene. Han er tidligere nederlandsk utenriksminister og kjent som en kritiker av overregulering på EU-nivå. Etter Timmermans mening bør saker reguleres på dette nivået kun når det er mest hensiktsmessig, ellers på nasjonalt plan.

Den nye kommissærrollen møtes ikke bare med begeistring. Monique Goyens, direktør for Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC, påpeker at en del reguleringer som næringslivet oppfatter som administrative hindre, kan være lovverk som ivaretar helse, sikkerhet, miljø, arbeidsmiljø og forbrukerrettigheter: «Det er åpenlyst at lovverket skal være effektivt. Men det er klart at en ensidig reduksjon av næringslivets bestemmelser ikke er det samme som bedre lovverk». Goyens får støtte fra miljøvernorganisasjoner. 

Ny handelskommissær om EU-USA-forhandlingene

Det er urealistisk at EU og USA skal klare å forhandle ferdig frihandelsavtalen i løpet av 2015, sa Cecilia Malmstöm under utspørringen i Europaparlamentet. Samtidig lovet hun større åpenhet. Tvisteløsningsmekanismen ISDS var sentral i utspørringen. Handelskomiteen godkjente Malmström som kommissær etter en uvanlig voteringsrunde i komiteen.

Svenske Cecilia Malmström er foreslått som ny handelskommissær og får dermed ansvar for de krevende forhandlingene med USA. På utspørringen i Parlamentet 29. september dreide mange av spørsmålene seg om den transatlantiske handels- og investeringsavtalen (TTIP). Malmström varslet ingen klar kursendring i EUs handelspolitikk. Førsteprioritet er å få på plass en frihandelsavtale innenfor WTO, men i mangel av framgang på dette nivået vil EU fortsatt inngå bilaterale avtaler.

Malmström mener at det er for tidlig å si noe om hvorvidt den omstridte tvisteløsningsmekanismen mellom investor og stat (ISDS) kommer til å bli en del av TTIP. Dersom den blir det mener hun at «tvistlösning ska vara en sista utväg i klara fall när nationella domstolar inte kan användas».

Handelsavtalen mellom EU og Canada (CETA), som nylig har blitt offentligjort, har en tvisteløsningsmekanisme. Malmström mener at denne ikke bør fjernes siden man da kan risikere at det ikke blir noe av Canada-avtalen.

På pressekonferansen etter utspørringen sa Malmström at hun mente at det var urealistisk å få til en avtale i løpet av 2015. Selv om alle spørsmål er på bordet, har ikke de reelle forhandlingene startet ennå. Dette skyldes blant annet at USA er forsiktig foran kongressvalget 4. november og at forhandlingene vil bli påvirket av presidentvalget i 2016. Samtidig er det for tiden mange vanskelige spørsmål på Barack Obamas dagsorden, en handelsavtalen med ti stillehavsland (TPP) prioriteres blant annet foran avtalen med EU.

Ifølge Europaportalen.se lovte Malmström å gjøre prosessen mer åpen. Alle medlemmene av Europaparlamentet skal få tilgang til dokumentene som tidligere har vært forbeholdt noen få. Også Europakommisjonens dialog med borgerne skal bli bedre. I alt 15 000 svar kom inn i Kommisjonens åpne høring om ISDS. Malmström presiserte at EUs miljø- og helselovgivning fortsatt skal gjelde, og at offentlige tjenester som helse, vann og utdanning ikke skal inngå i avtalen.

Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS) har publisert en oppsummering av en åpen debatt i USA etter Malmström-utspørringen. Den ble arrangert av Jonhs Hopkins University og EP Liaison Office i Kongressen. Det var enighet i panelet om at TTIP er mye mer politisert i EU enn i USA. En av deltakerne viste til dette blir tydelig når selv liberale medlemmer av Europaparlamentet nå er villige til å se kritisk på ISDS.

Ønsker strengere regler for tobakksemballasje

Under arbeidet med å gjennomføre det reviderte tobakksdirektivet i nasjonal lovgivning, vurderer flere land å innføre nøytral merking av tobakksprodukter.

Det reviderte tobakksdirektivet ble vedtatt tidligere i år, og medfører blant annet større helseadvarsler med tekst og bilde (65 prosent) på begge sider av tobakksemballasjen, og forbud mot smakstilsetninger i sigaretter og rulletobakk. Direktivet angir kun minimumsregler, og nasjonale myndigheter står fritt til å innføre strengere regler.

Australia innførte enkeltfarget tobakksemballasje i 2012, og nå har EU-landene Irland, Storbritannia og Frankrike mer eller mindre forpliktet seg til å gjøre det samme, skriver Europolitics. Også Finland planlegger å innføre nøytral tobakksmerking, uten at det er tatt noen offisiell avgjørelse.

I forrige uke meldte franske myndigheter at de ønsket å innføre en av verdens strengeste tobakkslover med blant annet krav om nøytrale sigarettpakker. Irland vedtok i juni et utkast til offentlig helselov som introduserer tobakkemballasje uten varemerker, logoer, farger og illustrasjoner. I Storbritannia har et lovforslag til nøytral innpakning av sigaretter og rulletobakk vært ute til høring, og myndighetene vil analysere svarene før de tar et standpunkt.

Tobakksprodusenten Phillip Morris har allerede truet med å ta Storbritannia til retten hvis nøytral emballasje blir en realitet. En oversikt over lobbyvirksomheten i EU publisert denne uken av organisasjonen LobbyFacts, viser at Philip Morris var det firmaet som i fjor brukte mest midler for å påvirke beslutninger i EU.

Danmark har ingen planer om å innføre nøytral tobakksemballasje, fortalte den danske helseministeren Nick Hækkerup (S) til Politiken i februar i år. Den svenske regjeringen har satt i gang en utredning  som skal komme med forslag til hvordan tobakksdirektivet skal implementeres i landets lovgivning. Utredningen skal være klar senest 1. februar neste år.

Europakommisjonens opprinnelige direktivforslag krevde heller ikke nøytral tobakksemballasje. Norge støttet direktivforslaget som inneholdt en strengere regulering enn det vedtatte kompromisset. Det reviderte tobakksdirektivet er EØS-relevant og vil medføre endringer i tobakkskadeloven, ifølge regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker.

Forholdet mellom EU og Sveits blir kjøligere

Det har i sommer vært formelle brevutvekslinger mellom Sveits og EU hvor EU avviste et krav om å reforhandle den bilaterale avtalen om fri bevegelse av personer. Rett før studiestart bestemte EU videre å ekskludere Sveits fra Erasmus+-programmet.

En «mellomløsning» skal være innført hvor den sveitsiske stat er direkte ansvarlig for å finansiere sine studenter i EU, og mot et ekstra administrativt gebyr, også EUs studenter i Sveits. Det kan allikevel se ut som om EU taper mer på utestengingen enn Sveits. Mens antall sveitsiske studenter i EU er ventet å stige for kommende skoleår, ser det ut til at det blir adskillig vanskeligere for EU-studenter å få adgang til sveitsiske universitet. Antall EU-studenter i Sveits er beregnet å synke med 25 prosent i kommende skoleår (2014-15).

Også på elektrisitetsområdet ser man tegn til et adskillig kjøligere forhold mellom partene. Tilknytning av det sveitsiske elektrisitetsnettet til resten av EU var ment å skje innen slutten av 2014, men EU utsatte forhandlingene i kjølvannet av den sveitsiske folkeavstemningen om arbeidsinnvandring i februar. I mai fikk Europakommisjonen mandat til å fortsette forhandlingene, men disse foregår kun på teknisk nivå og kan ikke konkluderes før konflikten om fri bevegelse av personer er løst.

EU ønsker å reforhandle det institusjonelle rammeverket for de eksisterende avtalene med Sveits (rundt 120). Mens Sveits vedtok sitt forhandlingsmandat allerede i desember 2013, ble avgjørelsen i EU forsinket på grunn av folkeavstemningen. I mandatet som EUs ministerråd vedtok i mai understreket ministrene at både konklusjonene av disse og eventuelt andre forhandlinger (for eksempel elektrisitet) vil avhenge av at Sveits oppfyller sine forpliktelser i den bilaterale avtalen om fri bevegelse. Brevutvekslingen i juli, hvor ministrene avviste sveitsernes krav om reforhandling av avtalen, bekrefter dette synet.

Statsgarantier til kjernekraftverk - kritikk av EU-støtte

EU-kommissær Joaquin Almunia vil anbefale at Europakommisjonen godkjenner Storbritannias statsgarantier for å sikre finansiering av et kjernekraftverk ved Hinkley Point. Saken er svært omstridt, og det er usikkert om Almunia får støtte i Kommisjonen.

Saken gjelder en avtale mellom den britiske regjeringen og franske EDF om bygging av kjernekraftverket. Den sikrer EDF en garantert minstepris på 97 øre/kilowattime i 35 år. Det er første gang et europeisk land tilbyr et kraftselskap en prisgaranti over så lang tid.

Kommisjonen innledet en formell undersøkelse av statsstøtten i desember i fjor, og det var forventet at den ville ta flere år. Det var The Guardian som i forrige uke omtalte konkurransekommissær Almunias standpunkt. Ifølge Europolitics er det overraskende at anbefalingen kommer nå og at Almunia går ut med sitt standpunkt før kommisjonskollegiet har konkludert.

Flere land, blant andre Finland, Polen og Ungarn, vurderer også tilsvarende statsstøtte for utbygging av kjernekraftverk, og er svært interesserte i utfallet av saken. Østerrike på sin side varsler at de vil ta saken til EU-domstolen dersom Kommisjonen godkjenner statsstøtten. De frykter at det vil hindre utbyggingen av fornybar energi i EU og at det også kan føre til at Tsjekkia går videre med planene om en utvidelse av et kjernekraftverk ved grensen til Østerrike.

Det europeiske semester drøfta med nasjonale parlament

Finanskomiteen (ECON) i Europaparlamentet hadde 23. september invitert representantar frå nasjonale parlament til å drøfte det europeiske semesteret for koordinering av økonomisk politikk. ECON er i ferd med å utarbeide ein rapport om gjennomføringa av prioriteringane for det europeiske semesteret i 2014. Saksordførar er Philippe De Backer (ALDE, Belgia). Det er lagt fram 351 endringsframlegg til utkastet til rapport. Medlemmene i ECON ville ha innspel frå nasjonale parlament før dei sluttfører rapporten. Kommisjonen la i september fram landspesifikke tilrådingar for medlemslanda i EU. Desse omfattar tilrådingar knytt til arbeidsmarknaden, skatt, offentlege budsjett og andre reformtiltak.  Det var berre elleve nasjonale parlament representert på møtet. Fleire sa dette var uheldig, spesielt at eit sentralt land som Tyskland ikkje var representert.

Les meir om debatten på møtet.

Se også en oversikt som viser hvordan de enkelte EU-landenes parlament har vært involvert i diskusjonene om det europeiske semesteret.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Referat fra møtet i Europautvalget 23. september – statsråd Vidar Helgesen redegjorde om aktuelle EU/EØS-saker: status for deltakelse i EUs finanstilsyn, forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk, situasjonen Norge–Ungarn, EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030 (energisikkerhet) og arbeidet med innlemmelse av utestående rettsakter i EØS-avtalen.

Tale av EUs energikommissær Günther Oettinger på den felles energikonferansen i regi av EU og Norge i Brussel 25. september. Se også andre innlegg og presentasjoner på konferansen.

The partnership between the Norwegian oil and gas industry and the EU countries - ECON har på vegne av Norsk Olje og Gass skrevet en rapport om ringvirkningene for EU av norsk olje- og gassvirksomhet i form av verdiskaping og sysselsetting. Rapporten inneholder også tall på EU-selskap som har aktivitet på norsk sokkel, samt hvor stor del norsk olje og gass utgjør av EUs import. Rapporten antyder et sted mellom 70 000 og 110 000 arbeidsplasser i EU på grunn av norsk olje- og gassvirksomhet og en eksport av varer og tjenester fra EU til Norge på mellom 4 og 7 milliarder euro i 2013.

Rapport fra helse- og mattrygghetsområdet - Rapport fra råd for helse og mattrygghet Ingrid Vigerust, EU-delegasjonen: «I rapporten fra EU-delegasjonens råd for helse og mattrygghet kan du blant annet lese om prioriteringen til det italienske formannskapet høsten 2014, arbeidet med å avdekke matsvindel og EUs innsats for å bekjempe Ebola.»

How the European Commission will get elected – kort grafisk framstilling av prosessen fra Europaparlamentet.

EØS-midlene : årsrapport 2013-2014 – rapporten gir en oversikt over prosjekter innenfor ulike områder, med vekt på Norges bidrag til miljø og klima. Mange grafiske framstillinger gir et innblikk i resultater og omfang på prosjektene.

Fri rörlighet inom den högre utbildningen och tillgång till svenska studiemedel –rapport fra Institutet för arbetsmarknads- och utbildningspolitisk utvärdering (IFAU): «Det finns en långtgående rätt till studiemedel för EU-medborgare som arbetar i ett annat EU-land. Sverige uppfyller i allt väsentligt unionsrättens krav på vilka som kan få svenska studiemedel».

Mind the Gap: An NGO Perspective on Challenges to Accessing Protection in the Common European Asylum System – årleg rapport frå European Council on Refugees and Exiles (ECRE): «The report illustrates the persistent gaps between the theory of a Common European Asylum System (CEAS), where people fleeing similar situations are treated alike, and the harsh realities facing asylum seekers in 15 EU Member States».

Let’s get to Work! The Future of Labour in Europe – oversikt frå The Centre for European Policy Studies (CEPS): «researchers from seven European countries explain, in accessible language, the findings from various social sciences and what they mean for the future of labour in Europe».

Social Justice in the EU : a Cross-national Comparison – den sosiale rettferdighetsindeksen fra Bertelmannsstiftelsen. De nordiske landene er de som har minst sosiale forskjeller blant EU-landene. I de fleste medlemslandene, spesielt i kriseland som Hellas og Irland, har de sosiale forskjellene økt. Bare i fire land, Polen, Tyskland, Luxembourg og Tsjekkia, har forskjellene minsket siden 2008. Norge er ikke en del av undersøkelsen.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Grete Karin Granholt, Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket), Tore Berge (utredningsseksjonen), Margrethe Saxegaard, Per S. Nestande (internasjonalt sekretariat).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 02.10.2014 09:34