Reklame for usunn mat rettet mot barn

EU-landene bør slutte seg til de nye ernæringsprofilene fra WHO om markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn, mener BEUC. Retningslinjene bygger på norske og danske modeller. Det danske forbrukerrådet mener det er behov for lover på EU-nivå.

Europakontoret til Verdens helseorganisasjon WHO publiserte nylig såkalte ernæringsprofiler. De setter konkrete tall for hvor mye sukker og usunt fett det kan være i mat og drikke som markedsføres overfor barn. WHO har valgt å ta utgangspunkt i de norske og danske modellene fordi disse bygger på matkategorier og ikke poengsystem. Det vises til den norske produktlisten. Alle de åtte norske kategoriene er tatt inn i WHO-retningslinjene, i tillegg til syv danske og to nye kategorier. Grenseverdiene er ikke de samme som i den norske produktlisten. For eksempel anbefaler WHO forbud mot reklame dersom frokostblandinger inneholder mer enn 16 gram sukker per 100 gram, mens grensen i Norge er 20 gram. 

Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC viser til at en av tre barn i EU er overvektige. De mener det frivillige initiativet hvor næringsmiddelindustrien samarbeider, EU Pledge, har ført til en begrenset forbedring. Til sammenligning viser de til at anbefalingene fra EU Pledge for frokostblandinger er 30 gram sukker per 100 gram. BEUC mener EU bør gjøre en større innsats for å hindre reklame overfor barn, og oppfordrer medlemslandene og EU om å slutte seg til WHO-retningslinjene.

Ifølge Altinget.dk mener Forbrukerrådet i Danmark at den frivillige tilnærmingen på EU-plan har feilet, og at det er behov lovgivning.

Stoltenberg II-regjeringen foreslo i 2012 et forbud mot markedsføring rettet mot barn for de mest usunne mat- og drikkevarene. Utkastet til forskrift ble sendt på høring i Norge og på EØS-høring. I juni 2013 ble det imidlertid bestemt å åpne for en selvreguleringsordning. Det er Matvarebransjens faglige utvalg (MFU) som har til oppgave å bevisstgjøre de næringsdrivende på utfordringene ved markedsføring av mat og drikke overfor barn og unge. De skal også følge opp retningslinjen for selvregulering, og behandle klager. Forbrukerrådet har nylig klaget på Coca-Colas markedsføring av den nye brusen «Life». Etter planen skal ordningen evalueres i 2016, og man kan da på nytt vurdere å regulere via forskrift.

I den norske høringen mente flere at forslaget til forskrift var i strid mot EØS-avtalens regler om fri flyt av varer og tjenester, og mot AMT-direktivet om audiovisuelle tjenester. En rapport fra Statens institutt for forbruksforskning, publisert i august 2013, viste at barn og unge blir eksponert for langt mindre reklame for usunn mat og drikke enn den offentlige debatten gir inntrykk av.

 

Gassavtaler – EU-landene fortsatt uenige om åpenhet

Åpenhet om gassavtaler skapte mest diskusjon da EUs stats- og regjeringssjefer ble enige om hovedtrekkene i Europakommisjonens forslag til energiunion.

I konklusjonene fra toppmøtet forrige uke støtter lederne fullt opp om energiunionen. Det skal fortsatt være EU-landenes ledere som fastsetter retningslinjer for arbeidet, og de ber Rådet legge fram en rapport til toppmøtet i desember.  De ønsker at arbeidet i EU skal ha ni områder i fokus. Tre av disse handler om inngåelse av avtaler, og de oppfordrer landene til å:

  • Sikre at alle avtaler om kjøp av gass er i full overensstemmelse med EU-retten. Åpenheten om avtalene skal styrkes og de skal være forenelig med EUs energisikkerhetsbestemmelser. Når det gjelder kommersielle avtaler skal det garanteres at forretningsmessige følsomme opplysninger skal behandles fortrolig.
  • Vurdere mulighetene for frivillige ordninger for felles innkjøp. Ifølge Europolitics er det forventet at Europakommisjonen vil legge fram en rapport om en felles innkjøpsmekanisme.
  • Etablere strategiske energipartnerskap med stadig viktigere produsent- og transittland.

På tross av den generelle støtten til åpenhet om gasskontrakter, er mange land kritiske til å dele opplysninger om pris, volum og vilkår. Konklusjonene sier ikke noe om at Kommisjonen skal godkjenne avtalene. Ifølge EUobserver tolkes konklusjonene ulikt av for eksempel Polen, som er for mest mulig åpenhet, og Nederland, som ikke ønsker at EU skal få større innflytelse. Forslaget har også fått en lunken mottakelse i Finland, som har en betydelig mer fordelaktig avtale med Russland enn Polen.

EU er verdens største energikunde. Ifølge Børsen.dk er det i dag ca. 300 gasskontrakter i EU som går lengre enn ett år. To tredjedeler av disse er på mellom 10-30 år. Det inngås 14 kontrakter årlig. I meddelelsen om energiunionen vises det til at det er vanskelig å endre avtaler i etterkant. Kommisjonen ønsker derfor å bli involvert tidlig, slik at regelverket for det indre markedet og energisikkerhet kan ivaretas. Kommisjonen ønsker å delta i forhandlingene og bruke standardkontrakter. Det vil sikre at EU snakker med en stemme i forhandlingene med tredjeland, og at medlemslandene ikke blir utsatt for utilbørlig press. Medlemslandene må oppgi pris, volum og vilkår for sine avtaler om kjøp av gass. På toppmøtet var det klart at flere medlemsland er skeptiske til dette.

 

Lykkeligst i Norden - og i EFTA

De lykkeligste menneskene i Europa bor i EFTA-landene og de nordiske EU-landene, viser ny undersøkelse.

Ifølge tall fra Eurostat er danskene, svenskene, finnene og sveitserne mest tilfredse i Europa, tett fulgt av nordmenn og islendinger. Folk er minst fornøyd i Bulgaria og Serbia.

Undersøkelsen ble presentert i forbindelse med FNs internasjonale lykkedag, og bruker indikatorer som helse, sosiale relasjoner, arbeidssituasjon og finansiell situasjon for å måle folks tilfredshet med livet. Mens menn og kvinner er omtrent like lykkelige, utgjør helsetilstand en avgjørende faktor for hvor fornøyd folk er med livene sine. Yngre er generelt mer tilfreds med livet enn eldre, med unntak for aldersgruppen 65-74, som forklares med at mange pensjoneres i denne alderen. Europas aller lykkeligste er forøvrig nyslåtte danske pensjonister.

Folks tilfredshet med livet er målt etter en skala fra 0 (ikke tilfreds i det hele tatt) til 10 (fullstendig tilfreds). Danmark, Sverige, Finland og Sveits oppnår 8.0, mens EFTA-kollegene Norge og Island oppnår 7.9. Bulgaria kommer dårligst ut med sine 4.6, mens gjennomsnittet for EU-landene er 7.1. 

 

EU-tiltak mot skatteomgåelse

Nylig la Europakommisjonen fram første del av en større «skattepakke» hvor målet er å få på plass EU-tiltak mot skatteomgåelse og -unndragelse. Skattebestemmelser faller utenfor EØS-avtalen, og forslaget er ikke merket som EØS-relevant.

«Alle skal betale et rimelig beløp i skatt. Det gjelder multinasjonale selskaper som for alle andre», sa EU-kommissær Pierre Moscovici i forbindelse med at første del ble lagt fram 18. mars. «Pakken» inneholder:

  • Forslag til direktiv om krav til automatisk utveksling av informasjon om skatteavtaler.
    Kommisjonen foreslår at nasjonale skattemyndigheter hver tredje måned skal sende en rapport til andre EU-land og Kommisjonen om hvilke skatteavtaler de har inngått. Dette handler om gunstige forhåndsavtaler som multinasjonale selskaper inngår med et EU-land, blant annet avslørt via Lux Leaks. Målet er at Rådet skal vedta direktivet i 2015. Europaparlamentet skal høres i saken.
  • Forslag om å oppheve EUs sparedirektiv.
    Dette skyldes at reglene om informasjonsutveksling innarbeides i et direktiv om administrativt samarbeid.
  • Meddelelse om hvilke tiltak Kommisjonen ønsker å gjennomføre i tiden framover.
    Kommisjonen varsler en handlingsplan for selskapsskatt før sommeren. Det er her snakk om en relansering av forslaget om et felles selskapsskattegrunnlag for selskaper som opererer i flere EU-land (CCCTB). Dette er et forslag som har vært til behandling i EU siden 2011 og hvor det ikke har vært mulig å finne en løsning. Vedtak på skatteområdet krever enstemmighet.

De Grønne kaller Kommisjonens forslag «a masquerade»: «What the Commission presented today has existed since the 1970s and is nothing new. It will provide neither greater tax transparency nor tax justice». De ønsker blant annet å få på plass land-til-land-rapportering, som betyr at multinasjonale selskaper må oppgi opplysninger om fortjeneste og skatt fordelt per land de opererer i. Dette vil være endringer knyttet til selskapsrett, og dermed vil man unngå krav om enstemmighet blant medlemslandene. Kommisjonen skriver i meddelelsen at de vil vurdere dette spørsmålet, og er åpne for at nye krav til transparens for multinasjonale selskaper kan tas inn på et senere tidspunkt.

Parlamentet har opprettet en særskilte komite som skal vurdere forhåndsavtaler og andre ordninger i EU-land som kan bidra til skatteomgåelse. Det første møtet ble holdt 26. februar.

I siste utgave av Økonominytt fra finansråden i EU-delegasjonen er det en grundig omtale av hva som skjer i EU på skatteområdet. Det vises blant annet til at det er en diskusjon i EU om hvordan tiltakene som nå gjennomføres for å bekjempe skatteomgåelse også vil påvirke hvordan EU-domstolen tolker de fire friheter. Domstolens rolle har imidlertid vært lite fremme i debatten foreløpig, men kan bli satt på spissen i en konkret sak.

I regjeringens arbeidsprogram omtales også arbeidet i EU med automatisk utveksling av informasjon på skatteområdet. Det vises til at Rådet i desember 2014 vedtok utvidelser i direktivet om administrativt samarbeid på området for direktebeskatning: «Dette direktivet skal, sammen med de allerede vedtatte endringene i sparedirektivet, bringe EU-landenes regler for automatisk informasjonsutveksling i samsvar med den nye OECD-standarden. Norge er i forhandlinger med EU om å inngå en tilsvarende avtale om automatisk utveksling av opplysninger på skatteområdet».

 

Ny samarbeidsavtale mellom EU og Grønland

Europakommisjonens formann Jean-Claude Juncker, Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt og Grønlands Landsstyreformann Kim Kielsen undertegnet sist uke en felles samarbeidserklæring i Brussel. 

Erklæringen ble godkjent av Kommisjonen i juni 2014 og er en oppdatering av erklæringen som ble undertegnet ved inngåelsen av Grønlands partnerskap med EU i 2007. Syv samarbeidsområder nevnes spesielt:

  • En bærekraftig administrasjon av fiskebestander og det marine miljø, samt gi fiskemuligheter for fartøy fra EUs medlemsland basert på gjeldende avtaler og protokoller.
  • Utdannelse, turisme og kultur.
  • Naturressurser, inkludert råmaterialer.
  • Energi, klima, miljø og biologisk mangfold.
  • Arktiske spørsmål.
  • Sosial sektor: mobilitet av arbeidskraft, sosiale beskyttelsesmekanismer, mattrygghet og -sikkerhet.
  • Forskning og utvikling på områder som energi, klimaendringer og naturressurser.

I høst undertegnet Grønland og EU også et program for utviklingssamarbeid i perioden 2014-2020, hvor særlig utdannelse står sentralt. 

Statsminister Helle Thorning-Schmidt sier det er stigende interesse for det arktiske området, og at et økt samarbeid vil bedre forståelsen for de arktiske befolkningenes kultur og «legitime interesser» i handel med selprodukter: «Jeg er overbevist om at Grønland kan være med å påvirke EUs arktiske politikk. Og jeg håper EU vil påta seg en mer aktiv rolle i Arktis». I fjor vår ble Grønland framhevet spesielt da Rådet vedtok konklusjoner for det videre arbeidet med Arktis. Rådet ønsker å styrke samarbeidet med Grønland for å fremme en bærekraftig utvikling og et mangfoldig næringsliv. Innen utgangen av 2015 skal Europakommisjonen og EUs utenrikstjeneste legge fram sitt forslag til EUs arktiske politikk. Samtidig arbeides det med egne Arktis-strategier i flere EU-land.

Grønland er ett av 25 oversjøiske land og territorier som er assosiert med EU. Landet var medlem av EU (EF) mellom 1973 og 1985, men trakk seg ut i 1985 etter en folkeavstemning.

 

EU og Tyrkia vurderer revisjon av tollunionen

Tyrkia ønsker å bli mer involvert i TTIP-forhandlingene mellom EU og USA. De har arbeidet for en revisjon av landets tollunion-avtale med EU. Ifølge Financial Times har EU gått med på å vurdere en utvidelse av avtalen fra 1995.

Financial Times skriver at de formelle samtalene mest sannsynlig ikke vil starte før sommeren 2016. Europakommisjonen må først utarbeide en konsekvensanalyse for de områdene det er aktuelt å utvide avtalen med, som landbruk, tjenester og offentlige anskaffelser. Det er forventet at det vil være ulike meninger i EU-landene om en slik utvidelse.

Dagens avtale omfatter i hovedsak varer. Tyrkia har tidligere vært kritisk til å utvide den til flere områder siden de har vært redde for at det ville gå ut over viljen til å forhandle fram en medlemskapsavtale. Det kan også være vanskelig for Tyrkia å tilpasse seg EUs regler for offentlige anskaffelse og konkurranseregler.

Samtidig er dagens avtale problematisk for Tyrkia siden alle nye land som inngår en frihandelsavtale med EU får automatisk adgang til det tyrkiske markedet, mens Tyrkia kun får tilsvarende adgang gjennom en egen frihandelsavtale med disse landene. Tyrkia presser derfor på for å bli mer involvert i TTIP-forhandlingene.

Forhandlinger om en revisjon av frihandelsavtalen mellom Tyrkia og EFTA-landene har allerede startet, og skal blant annet dekke tjenester og bærekraftig utvikling. Dette var tema da EFTAs parlamentarikerkomite besøkte Ankara i januar. I tillegg ble Tyrkias forhold til EU og betydningen av TTIP-forhandlingene diskutert.

 

Norges svar til ESA om familiegjenforening

EFTAs overvåkingsorgan ESA har åpnet en traktatbruddsak mot Norge om familiegjenforening. Arbeids- og sosialdepartementet skriver i svarbrevet at de vil gjøre endringer i regelverket. Samtidig vil ASD holde fast på norske regler som skal hindre misbruk.

ESA mener Norge ikke fullt ut sikrer rettighetene til familiemedlemmer av EØS-borgere, eller familiemedlemmer til en norsk borger, dersom de følger eller gjenforenes med den norske borgeren som returnerer til Norge etter å ha oppholdt seg i et annet EØS-land. I åpningsbrevet 18. desember viser ESA til et stort antall klager på det norske regelverket om rettigheter til familiemedlemmer.

Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) svarte ESA 11. mars. Departementet har fått tilgang til mange av klagene og mener at hovedgrunnen til avslag i disse sakene var usikkerhet om personens identitet, proforma ekteskap og at grunnen til at den norske borgeren hadde flyttet til et annet EØS-land ikke var «genuine and effective».

ASD åpner for å endre regelverket. Blant annet er departementet enig i at definisjonen av  «andre familiemedlemmer» er for restriktiv. Det er behov for å gjøre reglene tydeligere når det gjelder kravet til varigheten av et forhold, hvilke regler som gjelder for «returnerte» norske borgere som ikke har vært økonomisk aktive i et annet EØS-land, og hva som menes med en ekte familietilknytning.

Departementet mener at Unionsborgerdirektivet åpner for å nekte, oppheve og tilbakekalle rettigheter ved misbruk eller bedrageri, for eksempel proforma ekteskap. Norske myndigheter vurderer motivasjon og intensjon i søknader om familiegjenforening. Det er en individuell vurdering, og ASD skriver at dette for eksempel er nødvendig i saker hvor personen tidligere har søkt asyl. Departementet mener praksisen ikke er i strid med EØS-avtalen, men at man vil gjøre det norske regelverket mer tydelig og i tråd med UDIs praksis.

ESA skal nå vurdere det norske svaret. Dersom ESA fortsatt mener at det norske regelverket må endres, er neste steg en grunngitt uttalelse.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Asylum in the EU – fra Eurostat. EU mottok 626 000 asylsøknader i 2014, en økning på 44 prosent. Tyskland registrerte flest, fulgt av Sverige. Sett i forhold til folketallet mottok Sverige flest asylsøknader. 20 prosent av asylsøkerne til EU kom fra Syria. Statistikken inneholder også tall for EFTA-landene. Norge mottok 13 205 asylsøknader, en økning på 11 prosent.

Not Adding Up: The Fading Promise of Europe's Dublin System ­– rapport frå den amerikanske tenketanken Migration Policy InstituteMigration Policy InstituteMigration Policy InstituteMigration Policy Institute: «the report suggests two key areas of focus for the European Commission during its scheduled ‘fitness check’ of the Dublin recast in 2016: increased information gathering on key aspects of the Dublin system’s implementation, and measures to improve communication and collaboration between the asylum authorities of Member States to streamline decision-making and transfer procedures».

Norway and the EU - Partners for Europe – ny brosjyre frå Utanriksdepartementet: «This brochure will tell you more about the areas in which Norway and the EU cooperate, and the extent of our cooperation. The scope and depth of our relations may surprise you».

Brexit: a Norwegian view – artikkel av statsråd Vidar Helgesen i Open Democracy: «When we make choices about the future of Europe, it is worth considering what political forces will see themselves served by a weaker Europe and a weaker EU. British leadership is needed to help Europe counter such forces and emerge stronger, more free and more prosperous».

Utvalgte korte notat fra European Parliamentary Research Service (EPRS):

Does electromagnetic field exposure endanger health? – faktaark frå Europakommisjonens vitskaplege komite basert på ny rapport. Statens strålevern skriv at rapporten viser at: «Eksponering fra trådløst utstyr som mobiltelefoner, basestasjoner og trådløse nettverk innebærer ikke noen helserisiko».

TTIP : Joint Statement on Public Services -  EU-kommissær Cecilia Malmström og USAs handelsrepresentant Michael Froman kom 20. mars med en felles erklæring: «They confirmed that U.S. and EU trade agreements do not prevent governments, at any level, from providing or supporting services in areas such as water, education, health, and social services […] The United States and the European Union are following this same approach in TTIP and TiSA».

Endringer i deltakerlovens aktivitetskrav - EØS-rettslige spørsmål – betenkning fra professor Finn Arnesen ved Senter for europarett, Universitetet i Oslo. Utarbeidet på oppdrag fra Nærings- fiskeridepartementet.

Aktuelle EU/EØS-saker på landtransportområdet – informasjonsmøte  i Samferdselsdepartementet 14. april kl. 13.30-15.30. Tema: Status for jernbanepakke IV og for recast av jernbanepakke I, vinterutfordringer i vegtransporten, kabotasje i vegtransporten og ny ITS-lov.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 25.03.2015 10:05