Aktuelle EU-saker for Norge – ny oversikt fra regjeringen

Regjeringen legger opp til tidlig varsling av aktuelle EU-saker for Norge i sitt nye arbeidsprogram. I tillegg omtales flere saker om mulig utvidet myndighet til EU, viktige forhandlinger med EU og politikkområder der det ønskes å styrke samarbeidet.

Regjeringen varsler at den i 2015 særlig vil fremme norske interesser i EU på fem områder: konkurransekraft og verdiskapning, forskning og utdanning, klima- og energi, justis- og migrasjonsområdet og utenriks- og sikkerhetspolitikk. Her vil regjeringen satse på å komme med innspill til aktuelle saker mens det ennå er en reell mulighet for å påvirke utfallet i EU.

Flere saker kan karakteriseres som tidlig varsling fra regjeringen, og omtales både i arbeidsprogrammet og i en egen liste over aktuelle EU-saker, blant annet:

  • Digitalt Europa: nytt opphavsrettdirektiv, revisjon av AMT-direktivet (audiovisuelle tjenester) og revisjon av lovgivningen om elektronisk kommunikasjon er særlig relevant for Norge.
  • Arktis: Europakommisjonen har varslet forslag om en helhetlig arktisk politikk i år, og regjeringen arbeider for å sikre norske interesser i politikkutformingen. Regjeringen presiserer at EØS-avtalen ikke gjelder for havområder utenfor territorialfarvannet.
  • Forbrukerrettigheter: myndighetsoverføring til Kommisjonen kan være aktuelt i EUs arbeid for å styrke samarbeidet om tilsyn med og håndheving av forbrukerrettigheter.
  • Nye fusjonsregler: regjeringen arbeider for å sikre norsk vedtakskompetanse i nasjonale fusjonssaker, og for å ha mulighet til å nedlegge veto mot overføringer av nasjonale fusjonssaker til Kommisjonen.
  • Nye konkurranseregler: det er bekymring for at konkurransereglene i EØS-avtalen utvikler seg annerledes enn i EU. Målet for regjeringen er blant annet å oppnå aksept for en desentralisert håndheving av EØS-avtalens konkurranseregler.
  • Transport: Kommisjonen vil legge fram en tiltakspakke for europeiske luftfart og nye regler for godstransport på vei (kabotasje). Norge skal komme med konstruktive innspill.
  • EU-direktiv knyttet til lostjenesten (farledsbevis): regjeringen arbeider for å få forståelse for at seilas på norskekysten innebærer særskilte sjøsikkerhetsmessige utfordringer.

Utvidet myndighet til EUs byråer og tilsyn og norsk deltakelse i disse har vært en problemstilling de siste årene. I arbeidsprogrammet omtales deltakelse i EUs finanstilsyn som en av seks viktige forhandlinger med EU i 2015. I tillegg omtaler også regjeringen deltakelse i flere andre byråer: European Data Protection Board (ønsker å delta), e-kombyrået BEREC (ønsker full deltakelse), energibyrået ACER (ønsker deltakelse i styret) og forsvarsbyrået EDA (ønsker å delta på styremøter). I tillegg omtales revisjoner av regelverk som vil gi økt myndighet til både jernbanebyrået ERA og luftfartsbyrået EASA.

Regjeringen ønsker også å styrke samarbeidet med EU på flere politikkområder. Spesielt gjelder dette på de sikkerhets- og justispolitiske områdene, her ønsker Norge: å knyttes nærmere EUs sivilrettslige samarbeid, å styrke det norske bidraget til yttegrensebyrået Frontex, å vurdere utvidet norsk deltakelse i asylkontoret EASOs operasjoner, å konkretisere samarbeidet for samfunnssikkerhet og beredskap, å intensivere samarbeidet når det gjelder cybersikkerhet, og å formalisere norsk deltakelse i samarbeidet med EU og Den afrikanske union om migrasjon fra landene på Afrikas Horn og i Vest-Afrika.

 

Nye leasingregler vekker dansk bekymring

Danmark ber om at et forslag om forenklet omregistrering av kjøretøy i det indre marked plasseres på den såkalte «dødslisten» til den nye Europakommisjonen.

Forslaget til forordning skal gjøre det lettere å omregistrere kjøretøy når man flytter til et annet land, og for leasing- og bilutleiefirmaer å leie ut biler i hele EU uten å måtte omregistrere kjøretøyene. Parlamentet skulle opprinnelig førstegangsbehandlet forslaget i fjor vår, men det ble sendt i retur til Kommisjonen med en anmodning om å få avklart de skattemessige konsekvensene for medlemslandene.

Danmarks utenriksminister Martin Lidegaard (R) ber nå Kommisjonen om å skrote forslaget, og at det blir lagt til listen over unødvendige forslag som den ny Europakommisjonen kan trekke tilbake. Utenriksministeren peker spesielt på at de nye leasingreglene vil medføre store utfordringer for medlemslandenes skattesystemer. Hvis det blir mulig for en danske å kjøre i hjemlandet i en leaset bil på for eksempel tyske nummerskilt, vil Danmark miste store avgiftsinntekter. Det kommer frem i Kommisjonens egen konsekvensanalyse, uten at det tallfestes hvor stort tapet vil bli. Også Finland forventes å miste store inntekter på grunn av manglende registreringsavgift. Kommisjonen antyder at en løsning kan være at noen land overveier en særlig beskatning av leasede og leide biler, eller innfører en form for bruksavgift.

Parlamentsmedlem Christel Schaldemose (S) arbeider for at forslaget trekkes tilbake, alternativt at leasingreglene endres: «Jeg synes ikke det er opp til EU å bestemme hvordan det danske skattesystemet skal innrettes. Det skal være en dansk beslutning foretatt i Folketinget».

Forslaget er på regjeringens liste over antatt EØS-relevante forslag, men det er ikke skrevet et EØS-notat.

 

EU uroa over asylmisbruk frå borgarar på Vest-Balkan

Stadig fleire borgarar frå land på Vest-Balkan misbruker den visumfrie tilgangen til EU med søknader om asyl. Det melder Europakommisjonen i ei ny evaluering av visumsamarbeidet med landa i regionen.

Borgarar frå Albania, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Montenegro og Serbia har alle visumfri tilgang til EU. I 2013 resulterte dette også i 53 705 asylsøknader til EU-land frå borgarar i desse Balkan-landa. Det var ny rekord etter visumopninga begynte i 2009, og talet på asylsøknader skal ha auka med ytterlegare 40 prosent i dei ni første månadene av 2014. Det er flest serbarar som søkjer om asyl i EU, dei utgjorde 42 prosent av søkjarane i 2013, men under 3 prosent av dei fekk godkjent søknaden.

Dei siste månadene har det også oppstått ei betydeleg auke i talet på asylsøkjarar frå Kosovo i EU. For eksempel skal Ungarn berre i år ha mottatt 23 000 asylsøknader frå Kosovo-borgarar, skriv Financial Times. Kosovo er i dialog om visumliberalisering med EU, og Kommisjonen varslar å ta opp denne utviklinga med styresmaktene i Kosovo.

Kommisjonen ber også dei andre landa i regionen om å adressera den irregulære migrasjonen til EU, mellom anna gjennom informasjonskampanjar og styrka assistanse til minoritetar. I tillegg blir Schengen-landa bedd om å styrka sine asylprosedyrar, å vera meir selektive i bruken av kontantytingar og å styrka informasjonskampanjane.

Noreg er ikkje part i visumavtalar som EU inngår med tredjeland, men Noreg som Schengen-land må praktisera same visumkrav overfor tredjeland som det EU-landa gjer.

 

Folketinget vil endre behandlingen av EU-saker

Et flertall i Folketinget, bestående av de borgerlige partiene og Enhedslisten, står bak forslaget om mer åpenhet rundt implementering av EU-lovgivning i dansk lov. 

Partiene ønsker at det tydelig skal fremgå hvilke konsekvenser EU-reglene vil få, om deler av lovforslaget går utover minimumskravene satt av EU og hvilke kostnader en eventuell «overimplementering» vil påføre Danmark.

«Forslaget skal sikre at vi vet hva vi sier ja og nei til når vi står i Folketingssalen. Det kan være ting som kommer via EU-lovgivningen, men det kan også være ting som den sittende regjeringen gjerne vil ha med. Det er viktig med en helt klar oppdeling mellom de to tingene», sier Dansk Folkepartis Pia Adelsteen.

Regjeringspartiet Socialdemokraterne mener forslaget er unødvendig, og viser til en ny veiledning om konsekvensvurderinger av nye lovforslag fra EU. Her fremgår det at regjeringen skal lage mer detaljerte analyser av hva en implementering av EU-regler vil bety økonomisk for dansk næringsliv, og at departementene «bør» anføre i et lovforslag hvilke deler som stammer fra EU og hvilke deler som er regjeringens egne prioriteringer. Opposisjonen ønsker å gjøre denne praksisen obligatorisk.

I debatten i Folketinget forrige uke, understrekte justisminister Mette Fredriksen (S) at dette «bør» heller skal oppfattes som et «skal»: «Jeg synes på bakgrunn av det beslutningsforslag som er fremsatt her, at vi godt kan presisere det enda sterkere, og derfor vil jeg foreslå at Justitsministeriet i den kommende skrivelse om lovtekniske emner klargjør for de øvrige ministerier, at «bør» i avsnittet om forholdet til EU-retten skal oppfattes som et «skal» – altså det, som forslagsstillerne ønsker».

Europaudvalgets leder Eva-Kjer-Hansen (V) sa i samme debatt at nye tall for 2014 viser at kun 9 prosent av EU-reglene ble implementert via lovgivning, mens over 90 prosent ble implementert gjennom forskrifter: «Det understreker at vi er nødt til å ha en bedre kjennskap til hva som skjer når man implementerer via bekjentgjørelser. Hvilke saker får Folketinget mulighet til å arbeide med fremover, og hvordan får vi kjennskap til hvordan implementeringen foregår? For ellers setter vi jo oss selv fullstendig ut av spill i forhold til oppfølging av EU-beslutningene».

Endringsforslaget skal nå behandles i Europaudvalget.

 

Parlamenter behandler EUs arbeidsprogram 

Folketinget vil for første gang arrangere et såkalt inspirasjonsmøte om Europakommisjonens arbeidsprogram for 2015. Det nederlandske parlamentet har prioritert tolv saker som fagkomiteene skal følge opp.

Folketingspolitikerne ønsker å få svar på hvilke av de varslede sakene fra Kommisjonen som er spesielt interessante for organisasjonene, hva som er de danske vinklingene og de mest interessante problemstillingene. «Det er et initiativ for at vi i Folketinget kommer tidligere på banen og går i pingpong med interesseorganisationerne om de forslag, vi skal interessere os for det kommende år», sier Europaudvalgets leder Eva Kjer Hansen (V).

Inspirasjonsmøtet vil starte med en generell innledning fra Kommisjonen om de overordnede linjene i arbeidsprogrammet. Deretter vil det være egne møter som tar for seg fem tema. Etter en innledning fra en fag- eller interesseorganisasjon åpnes det for debatt og spørsmål. Møtene er også åpne for offentligheten.

De fem utvalgte temaene er:

  • Arbeidsmobilitetspakken - LO innleder.
  • Energiunion - Dansk Energi innleder.
  • Det digitale indre marked - Forbrukerrådet innleder.
  • Skatteomgåelse og -unndragelse - utviklingsorganisasjonen IBIS og Dansk Erhverv innleder.
  • Investeringsplanen (EFSI) - Dansk Erhverv innleder.

Det nederlandske parlamentet har de siste fire årene behandlet Kommisjonens arbeidsprogram. De politiske partiene blir bedt om å markere hvilke av forslagene i arbeidsprogrammet de vil prioritere. Fagkomiteene går gjennom prioriteringene før en endelig liste blir behandlet i plenum. Årets liste inneholder tolv prioriterte saker. Alle de fem temaene Folketinget hadde valgt ut er på listen, i tillegg til blant annet et forslag om en ny agenda for indre sikkerhet, evaluering av ePrivacy-direktivet og en europeisk agenda for migrasjon. Alle forslagene på listen vil bli behandlet i en fagkomite når de foreligger fra Kommisjonen.

 

Ønsker en permanent handels- og investeringsdomstol

De sosialdemokratiske lederne fra Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Nederland og Luxembourg foreslår en reform av investor-stat tvisteløsningen (ISDS) i avtalen mellom EU og Canada, og ønsker også å påvirke framtidige frihandelsavtaler, som TTIP.

I det felles posisjonsnotatet vises det til at en investor-stat tvisteløsning (ISDS) har skapt enorm debatt både i Europaparlamentet og i noen av EU-landenes nasjonale parlamenter. Det stilles spørsmål ved nødvendigheten og legitimiteten til ISDS både i de pågående frihandels- og investeringsforhandlingene mellom EU og USA (TTIP) og i frihandelsavtalen med Canada (CETA). Ett av ankepunktene er at ISDS-domstolene opererer på siden av det offentlige rettssystemet og at avgjørelsene ikke kan ankes.

De seks lederne ønsker en modernisering av systemet for investorbeskyttelse som sikrer en balanse mellom landenes og investorenes interesser. De ønsker å opprette en handels- og investeringsdomstol med et permanent sekretariat, som skal dømme i saker som gjelder investorbeskyttelse. Det bør også opprettes en ankemekanisme, noe som vil bedre troverdigheten og legitimiteten i denne type saker. Det understrekes samtidig at voldgiftsmekanismer ikke skal opptre som en slags høyesterett, og dermed kunne gjøre om på vedtak i nasjonale domstoler.

Det felles notatet avsluttes med en oppfordring til Europakommisjonen: «to use the time ahead of us to engange with other partners in order to introduce these new principles in future agreements». Ifølge Europolitics vil initiativet være på agendaen i møtet i Europaparlamentets handelskomite (INTA) 18. mars og i Rådsmøtet 24. mars. Det vil imidlertid være en utfordring å få støtte både i EU og Canada til å gjenåpne forhandlingene om frihandelsavtalen CETA.

  

«Big data» sentralt i ny strategi frå EUs datatilsyn 

EUs tilsyn for datasikkerheit (EDPS) presenterte denne veka sin nye strategi for dei neste fem åra. Ei hovudutfordring i personvernspørsmåla framover er «big data».

EDPS har eit mål om at EUs personvernvurderingar skal vera «truverdige, velinformerte og relevante», og i innleiinga til den nye strategien blir det særleg vist til ei av utfordringane framover: «Big data will need equally big data protection».

I den nye strategien er det vidare lagt opp til ein handlingsplan fordelt på tre hovudområde:

  1. Personvern blir digitalt: EDPS skal fremja nye teknologiar som betrar personvernet, tilsynet skal identifisera tverrfaglege politiske løysingar og jobba for openheit, og det skal sørgja for brukarkontroll og ansvar i behandlinga av «big data».
  2. Styrking av internasjonale partnarskap: EDPS skal utvikla ein etisk dimensjon for personvern, det skal arbeida for å få EU til å uttala seg med éi stemme internasjonalt, og det skal jobba for å innføra personvernomsyn som praksis i internasjonal politikkutforming.
  3. Nytt kapittel for personvern i EU: EDPS skal implementera oppdaterte personvernreglar, styrka ansvarleggjeringa av EU-institusjonane i behandlinga av personvernopplysingar, legga til rette for velinformert politikkutforming og arbeida for ein god debatt om sikkerheit og personvern.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Exploring tomorrow's organised crime – ny rapport frå Europol. I rapporten blir det vist til ein ny virtuell undergrunn som veks fram, der kriminelle opererer meir på prosjektbasis. I dag er desse tendensane seg særleg tydelege innanfor cyberkriminalitet, men Europol varslar at dette også vil spreia seg til andre meir tradisjonelle område for organisert kriminalitet som narkotikahandel, illegal innvandring og forfalsking av varer.

Northern European Security in light of the Ukraine conflict – seminar på Institutt for forsvarsstudier, 17. mars kl 9-12. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide holder åpningstalen.

Miljøstatus i Europa 2015 – Femårsrapport fra EUs miljøbyrå om utviklingen og framtidsutsiktene for miljøet i de europeiske landene, inkludert Norge. Det er også en egen regionrapport om Arktis. Miljødirektoratet skriver: «Alle som vil vite om og forstå miljøutfordringene bør lese denne rapporten. Den tydeliggjør sammenhengene mellom økonomisk og sosial utvikling, helse og miljø, og hvor viktig det er å finne helhetlige løsninger på tvers av samfunnssektorer og landegrenser».

Responding to a changing Arctic – rapport fra House of Lords, Select Committee on the Arctic. Ved utarbeiding av denne omfattende rapporten har medlemmer av komiteen vært i Tromsø og på Svalbard. Anbefalinger: det bør utpekes en arktisk ambassadør, etableres et langsiktig britisk forskningsprogram, skapes klarhet i om olje- og gassproduksjon kan skje på en sikker og bærekraftig måte, innføres et moratorium for fiske i området og støttes opp om EUs søknad om observatørstatus i Arktisk Råd.

Promoting uptake of parental and paternity leave among fathers in the European Union – rapport fra Eurofound: «Covering all the EU Member States and Norway, this report looks at the most recent trends in terms of take-up of parental and paternity leave, existing provisions and factors influencing take-up rates. It also examines measures and initiatives recently implemented by national authorities, governments and social partners to promote the take-up of parental and paternity leave, particularly among fathers».

Niende Tisa-runde – informasjon fra Utenriksdepartementet: «Partene fortsatte diskusjoner om prinsipper for elektronisk handel, handel med finansielle tjenester, telekom, profesjonstjenester, skipsfart, vei- og lufttransport og pakkepost, samt bestemmelser om åpenhet og god forvaltningsskikk, offentlige anskaffelser og bestemmelser om adgang for spesialiserte tjenesteytere på midlertidig oppdrag. Det var også en kort diskusjon om et forslag om pasientmobilitet. Norge fortsatte arbeidet i en mindre gruppe land med bestemmelser om energirelaterte tjenester».

Minimum wage statistics – fra Eurostat: «This article illustrates how minimum wage levels vary considerably across the European Union (EU) Member States; it also provides a comparison with the situation in the candidate countries and the United States».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 04.03.2015 10:38