EU har lagt fram energipakken

Europakommisjonen la i går fram en svært omfattende pakke med lovforslag om energiunionen. Alle åtte lovforslagene er merket som EØS-relevante. Forslagene kan få stor betydning for Norge.

Pakken, også omtalt som «vinterpakken», er på i alt 1000 sider og omfatter både en rekke lovforslag, planer og strategier. Alle lovforslagene er merket som EØS-relevante:

• Energieffektiviseringsdirektivet (revisjon)
• Fornybardirektivet (revisjon)
• Bygningsenergidirektivet (revisjon)
• Et styringssystem for energiunionen (ny)
• Elektrisitetsdirektivet (revisjon)
• Forordningen om kraftmarkedsdesign (revisjon)
• Forordningen om etableringen av ACER (revisjon)
• Forordning om risiko-beredskap i kraftsektoren, energisikkerhet (ny)

I tillegg er det tre forslag til et mer detaljert regelverk om økodesign, hvor to er merket som EØS-relevante. Kommisjonen har også lagt fram en strategi for tilkoblede kjøretøy (connected vehicle) og en videreutvikling av intelligente transportsystemer. Det er her snakk om å koble biler med hverandre og med infrastruktur for å øke sikkerhet og drivstofføkonomi.

Nedenfor er en omtale av noen av forslagene som kan skape debatt i Norge:

Energieffektivisering:Kommisjonen foreslår at 2030-målet for energieffektivisering øker fra 27 til 30 prosent og gjøres bindende. Målet skal gjelde for EU samlet. Medlemslandene må sikre at energileverandører og distributører øke energibesparelse med 1,5 prosent per år.

Fornybarenergi: Kommisjonen vil at fornybar energi i økende grad skal konkurrere på lik linje med andre energiteknologier. Det foreslås at landene skal ha et felles sett av regler for hvordan man skal utforme støtteordninger for fornybare kilder. Landene skal åpne opp for at tilbydere fra naboland også kan ta del i nasjonale støtteordninger. 2030-målet er 27 prosent, og hvert land skal melde inn hvor mye de kan bidra med.

Styringssystem for energiunionen: i 2018 skal medlemslandene legge fram utkast til nasjonale planer, hvor det rapporteres om energieffektivisering, forsyningssikkerhet, indre energimarked, avkarbonisering og forskning/innovasjon. Fra 2021 skal det sendes inn årlige framdriftsplaner, som Kommisjonen skal vurdere og eventuelt gjøre tiltak. Statsråd Tord Lien sier i en pressemelding at: «Systemet blir omfattende, og EU skal nå mål som ikke nødvendigvis er tilpasset vårt energisystem. Vi må derfor finne en modell som er tilpasset vår nasjonale planlegging, samtidig som vi bidrar til energisamarbeidet i Europa».

ACER: Det foreslås at EUs energiregulatorbyrå ACER får utvidet myndighet. Ifølge Kommisjonen er ACERs rolle i dag begrenset til å koordinere, gi råd og overvåke.  Mens markedsaktørene i stadig større grad samarbeider og fatter vedtak på tvers av landegrensene, skjer det ikke et tilsvarende samarbeid mellom reguleringsmyndighetene. Kommisjonen vil styrke ACERs myndighet i saker som berører flere medlemsland. Dette vil bl.a. gjelde utviklingen av nettverkskoder som regulerer hvordan elektrisitet skal flyte fra ett lands nett til et annet. De nasjonale regulatorene vil avgjøre sakene med simpelt flertall.  For å styrke det regionale samarbeidet skal nasjonale systemoperatører (TSO, Statnett i Norge) overføre noe av sin myndighet til regionale «Regional Operation Centers».

De nye energiforslagene var tema på Norweas høstkonferanse i går. Ifølge Europower var det diskusjon om forslagene er EØS-relevante. NVE-sjef Per Sanderud omtalte forpliktelsene Norge kan pålegges av EU for at målsetting om en fornybarandel på 27 prosent skal nås. Dette er politiske drøftelser, men erfaringen viser at det er lite sympati i EU hvis Norge ikke tar like store byrder som EU-landene, sa Sanderud.

Norge har fortsatt ikke implementert den tredje energimarkedspakken fra 2009. Det pågår fortsatt samtaler med EU om tilknytningen til ACER, noe som krever myndighetsoverføring. Regjeringen har varslet at de ønsker å ta inn energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet, men forhandler for tiden med EU om en tilpasningstekst.

Stortinget har bedt regjeringen om å fremme en sak til Stortinget om hvordan EUs energiunion vil påvirke Norge. Olje- og energidepartementet planlegger å legge fram saken våren 2017.

 

ESA støtter Uber i sak for EU-domstolen

EU-domstolen vurderer for tiden Ubers forretningsvirksomhet, og utfallet kan få store konsekvenser for hele delingsøkonomien. EFTAs overvåkingsorgan ESA har levert innspill i saken.

En spansk domstol har bedt EU-domstolen vurdere om Uber skal ses på som et tradisjonelt transportfirma eller en teknologisk plattform (sak C-434/15). Uber argumenterer med at de bare er et mellomledd som utfører en teknologisk tjeneste i bytte mot en avgift, mens motparten hevder selskapet administrerer en rekke sjåfører, og således burde være underlagt de samme transportreglene som resten av bransjen. Motparten, en gruppe katalanske drosjesjåfører (Asociación Profesional Elite Taxi), får støtte fra Spania, Frankrike og Irland. Ifølge Politico skal flere land støtte Ubers synspunkt, blant dem Nederland, Estland, Polen, Finland og Hellas, i tillegg til Europakommisjonen og ESA. En avgjørelse i saken er ventet i 2017.

ESA mener Ubers virksomhet må ses på som en digital tjeneste, og derfor være styrt av e-handelsdirektivet (2000/31) som i prinsippet forbyr krav om godkjenningsordninger/lisens. I spørsmålene fra den spanske domstolen er det også vist til at virksomheten i så tilfelle også faller inn under tjenestedirektivet. ESA har også en pågående sak mot Norge, hvor ESA mener norske regler om tilgang til drosjemarkedet utgjør en restriksjon på etableringsfriheten. Samferdselsdepartementet har bedt ESA vente med en vurdering til det har skjedd avklaringer i EU.

EU-domstolens avgjørelse kan få store konsekvenser for hvordan teknologiske plattformer defineres og reguleres i EU. Uber klaget i august Ungarn inn for Kommisjonen for urettferdig regulering, etter at ny lovgivning i landet i praksis forbyr tjenesten. Uber har tidligere anlagt tilsvarende klager mot Spania, Tyskland og Frankrike. Uber-sjåfører har blitt rettsforfulgt i flere land, og i juli ble seks Uber-sjåfører bøtelagt i Danmark, dommen ble opprettholdt i en ankesak for en av sjåførene i Landsretten 18. november. Kommisjonen presenterte i juni retningslinjer for delingsøkonomien, hvor de ba medlemslandene om å være restriktive med å innføre restriksjoner mot delingstjenester som Uber og Airbnb.

Norges taxiforbund anmeldte 30. november 105 Uber-sjåfører for å ha kjørt pirat-taxi i Oslo-området. I løpet av det siste året har politiet bøtelagt og avskiltet nærmere 100 Uber-sjåfører i Norge. Regjeringen oppnevnte 4. mars 2016 et offentlig utvalg som skal utrede både mulighetene og utfordringene med fremveksten av delingsøkonomien. Utvalget har frist fram til 1. februar 2017 med å legge frem sin innstilling.

 

Vid rett til informasjon om utslipp til miljøet

Retten til innsyn i informasjon om utslipp til miljøet gjelder selv om informasjonen inneholder forretningshemmeligheter, og innsynsretten skal tolkes vidt, slår EU-domstolen fast. Dette har betydning for tolkningen av miljøinformasjonsloven.

EU-domstolen traff 23. november avgjørelser i to saker vedrørende retten til miljøinformasjon, som følger av Århuskonvensjonen og miljøinformasjonsdirektivet (2003/4/EF). I den ene saken hadde Greenpeace og PAN Europe, en paraplyorganisasjon som jobber mot bruken av sprøytemidler, bedt om innsyn hos Europakommisjon i dokumentasjon som lå til grunn for godkjenning av glyfosat. Kommisjonen gav delvis innsyn, men nektet innsyn i en rapport som den mente inneholdt forretningshemmeligheter om immaterialrettigheter. Den andre saken hadde bakgrunn i en tvist i Nederland. En nederlandsk bie-forening ba myndighetene om innsyn om informasjon knyttet til godkjenning av plantevernmidler og biocider. Bayer, som hadde godkjenningen til flere av produktene, motsatte seg innsyn og hevdet dette ville skade konfidensiell informasjon vedrørende selskapet. Nederlandske myndigheter ga innsyn i 35 av 84 dokumenter, som de mente inneholdt informasjon om utslipp til miljøet. Saken ble brakt inn for domstolene i Nederland, som stilte spørsmål til EU-domstolen. Avgjørelsene er også omtalt i Nationen.

I avgjørelsene kommer EU-domstolen med flere uttalelser av generell betydning for retten til informasjon om utslipp til miljøet, og avgjørelsene har derfor betydning utover saker som gjelder sprøytemidler.

EU-domstolen slår fast at det ikke er grunnlag for å tolke begrepet «informasjon om utslipp til miljøet» innskrenkende. Domstolen viser blant annet til at det er en målsetning at miljøinformasjon skal gis til offentligheten i videst mulig grad. Dette gjelder selv om det går på bekostning av beskyttelse av forretningshemmeligheter.

Videre sier EU-domstolen at utslipp til miljøet ikke bare omfatter utslipp fra industriinstallasjoner, men også utslipp fra andre kilder, slik som utslipp som er resultat av anvendelse av plantevernmidler på planter eller jord. Slike utslipp, sier domstolen, er like relevante for beskyttelsen av miljøet som informasjon om utslipp som stammer fra industriinstallasjoner.

Retten til informasjon er ikke begrenset til informasjon om faktiske utslipp, men også informasjon om påregnelige utslipp til miljøet fra et produkt. Informasjonsretten omfatter imidlertid ikke rent hypotetiske utslipp, for eksempel testdata fra undersøkelser av effekter på bruk som betydelig overstiger maksimumsdosen produktet er godkjent for og som brukes i praksis.

Informasjon om utslipp til miljøet omfatter ikke bare informasjon om utslipp i seg selv, men også informasjon som gjør det mulig for offentligheten å etterprøve om det er skjedd en korrekt vurdering av faktiske eller påregnelige utslipp, og også data som knytter seg til virkningen av utslippene på kort eller lang sikt. Dette gjelder uavhengig av om opplysningene stammer fra undersøkelser som helt eller delvis er foretatt i felten, laboratorietester eller translokasjonsstudier.

Så lenge informasjonen omfattes av begrepet «informasjon om utslipp til miljøet», som nå er gitt en vid forståelse i EU-domstolens avgjørelse, kan innsyn ikke avslås selv om informasjonen inneholder forretningshemmeligheter.

Norges forpliktelser etter Århuskonvensjonen ble gjennomført i norsk rett i miljøinformasjonsloven. Av EØS-notatet om miljøinformasjonsdirektivet fremgår det at norske myndigheter mente at loven brakte norsk rett i samsvar med både Århuskonvensjonen og miljøinformasjonsdirektivet. Etter vedtakelsen av direktivet ville det imidlertid bli gjort en grundig vurdering av om det vil være ytterligere behov for endringer i norsk regelverk. Loven har ikke blitt endret som følge av innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen. Av loven § 12 fremgår hvilken miljøinformasjon som alltid skal gis til allmenheten, dvs. også uavhengig av om den inneholder forretningshemmeligheter. Ordlyden i bestemmelsen bruker ikke begrepet «informasjon om utslipp til miljøet», slik direktivet gjør.

 

Farlige kjemikalier: Sverige til sak mot EU

Den svenske regjeringen er kritisk til Europakommisjonens vedtak om blykromater. Dette er en av flere saker hvor den svenske og danske regjeringen kritiserer vedtak hjemlet i REACH-forordningen. Norge er forpliktet til å treffe såkalte «kopivedtak».

Forrige uke gikk Sverige gikk til sak mot Kommisjonen. Saken gjelder Kommisjonens gjennomføringsrettsakt, som gir et nederlandsk firma tillatelse til å bruke to blykromatforbindelser (blysulfokromat gul og blykromat molybdat sulfatrød) i spesifikke industrielle produkter. Produktene kan selges i EU, og vil blant annet anvendes som fargestoff i maling brukt til veimerking  og til å farge plast og metall. Miljødirektoratet omtaler stoffene som kreftfremkallende og reproduksjonsskadelig.

I en felles artikkel i Svenska Dagbladet 26. november skriver den svenske EU-ministeren, miljøministeren og næringsministeren at Kommisjonens godkjenning risikerer å undergrave EUs kjemikalieforordning REACH, gjøre det vanskeligere å stoppe farlige stoffer i framtiden, og er ugunstig for svenske bedrifter som har faset ut bruken av stoffene. De viser til at bly er ett av de farligste stoffene vi kjenner til, og er spesielt farlig for små barn og foster.

Vedtaket i Rådets arbeidsgruppe ble gjort med kvalifisert flertall. Både Sverige og Danmark stemte mot. Den danske regjeringen skriver i et notat til Folketinget at den ikke støtter forslaget, siden det vil ha en negativ virkning for beskyttelsesnivået i Danmark, og at det allerede i dag finnes egnede alternativer. Det vises i notatet til en uttalelse fra Økologisk Råd og Forbrugerrådet Tænk. De mener det i vurderingen av risiko kun er tatt hensyn til arbeidernes umiddelbare kontakt med stoffene, og ikke til at man kan utsettes for stoffene i forbindelse med vedlikehold, slitasje og som avfall.

Norge skal, ifølge REACH-regelverket, fatte et likelydende vedtak nasjonalt – senest 30 dager etter Kommisjonens vedtak. Et slikt vedtak er gjort av Miljødirektoratet, og kunngjort i Lovdata 7. oktober. «Kopivedtak» gjelder også i to andre tilfeller: godkjenning av legemidler og ny mat-forordningen. Europautredningen omtaler «kopivedtak» som en type myndighetsoverføring: «Den innebærer at Norge ikke formelt overfører myndighet, men i stedet selv i realiteten forplikter seg til å treffe et likelydende vedtak. Dette kan man si er Schengen-modellen, og selv om den kan være politisk diskutabel, er den rettslig sett grei».

Det er åttende gang Sverige går til sak mot Kommisjonen. For ett år siden vant de en sak i EU-domstolen. Kommisjonen ble pålagt raskt å legge fram vitenskapelige kriterier for hva som anses som hormonforstyrrende stoffer. Forslaget ble lagt fram i juni, men den svenske regjeringen mener forslaget ikke er godt nok. Den danske regjeringen sendte nylig et brev til Kommisjonen hvor de går mot at det automatiske forbudet mot bruk av kreftfremkallende stoffer i kosmetiske produkter fjernes.

 

Den nye danske regjeringens Europapolitikk

Den nye danske «trekløverregjeringen» har lagt fram et 86 sider langt regjeringsgrunnlag. Hva sier det om EU-samarbeidet, velferdsytelser, brexit, grensekontroll, asylpolitikk, og Europol? 

Statsminister Lars Løkke Rasmussen (V) har dannet en ny regjering som består av de tre partiene Venstre, De Konservative og Liberal Alliance, med Dansk Folkeparti som støtteparti. Regjeringsgrunnlaget (Marienborgaftalen 2016) omtaler flere sider ved EU-samarbeidet, blant annet:

• Europeisk samarbeid: regjeringen vil styrke samarbeidet ved å reformere EU innenfra, og vil jobbe for et sterkt, slankt og effektivt EU. Den ønsker å styrke samarbeidet på de områdene som har størst betydning for Danmarks mulighet til å klare seg i den globale konkurransen. Et indre marked for energi og et digitalt indre marked er sentralt, samt et ønske om sterke handelsavtaler.
• Velferdsytelser: regjeringen støtter arbeidskraftens fri bevegelse, med regler basert på fornuft og rimelighet. Velferdsytelser skal så langt det er mulig forbli i Danmark og gå til de som arbeider, bor og bidrar til Danmark i en lengre periode.
• Brexit: regjeringens hovedfokus vil være å ivareta danske interesser. Den ønsker et fortsatt meget tett samarbeid mellom EU og Storbritannia.
• Grensekontroll: regjeringen vil arbeide for å opprettholde dagens midlertidige grensekontroll så lenge EUs yttergrensekontroll ikke fungerer. Dersom det er nødvendig vil regjeringen intensivere kontrollen i grensenære områder. Dersom det oppstår en krisesituasjon, som setter de danske grensene under press, vil det bli innført en «nødbremse» som kan avvise asylsøkere ved grensen.
• Asylpolitikk: regjeringen ønsker et nytt asylsystem, og vil sammen med likesinnede land arbeide for et system hvor man søker om asyl fra et tredjeland framfor ved grensen.
• Europol: regjeringen ønsker å sikre at Danmark skal ha en så tett tilknytning til Europol som mulig. På grunn av rettsforbeholdet går Danmark ut av Europol-samarbeidet 1. mai 2017.

Den nye regjeringen ønsker å selge seg ut av statseide selskaper som er i direkte konkurranse med private virksomheter. Dette gjelder blant annet dansk TV2. En forutsetning er at det blir tatt avgjørelser i de fire sakene som for tiden er til behandling i EU-domstolen. Sakene gjelder om statsstøtten til TV2 er forenelig med EU-retten. Se omtale i EU/EØS-nytt forrige uke.

Liberal Alliance har ofte vært uenig med Venstre i EU-saker. I Folketingets Europaudvalg har Liberal Alliance stemt mot den forrige regjeringen i hver tredje sak. De anbefalte også et nei i folkeavstemningen om rettsforbeholdet (Europol).

I et intervju forrige uke luftet sosialdemokratenes gruppeleder i Folketinget, Henrik Sass Larsen, en ny EU-kritisk kurs for sosialdemokratene. Sass Larsen ønsker en gjennomgang av hvordan EU-systemet fungerer, og at man finner en balanse slik at EU kan gå i takt med hva befolkningen ønsker. Han vil ha en stram innvandringspolitikk, og en begrensning av fri bevegelse av arbeidstakere. Det er nødvendig å sikre minimumslønn og minstestandarder for hele EU, så landene ikke utkonkurrerer hverandre på dårlige arbeidsforhold og lav lønn. Sass Larsen vil også gå hardt ut mot skatteunndragelse, og ønsker å etablere en «skatteunion», med «gulv og tak» på for eksempel selskapsskatt og tobakksavgift. 

 

Strømmetjenester: splid om kvoter

Det er motsetninger i Folketinget om revisjonen av direktivet for audiovisuelle mediatjenester (AVMS). Uenigheten dreier seg om Kommisjonens forslag om kvoter for europeisk innhold på strømmetjenester.

I Europakommisjonens forslag til revisjon av AVMS-direktivet (også omtalt som AMT-direktivet), ligger det et krav om en kvote på 20 prosent europeisk innhold på nettbaserte «on demand»- tjenester (som Netflix). Den danske regjeringen er i mot en slik kvote, og i Europaudvalget 18. november forsøkte tidligere kulturminister Bertel Haarder (V) å få gjennomslag for regjeringens forslag til forhandlingsmandat. Det var det ikke flertall for, og Haarder måtte dra til rådsmøtet 22. november uten mandat til å forhandle på Danmarks vegne, noe som er uvanlig.

I Folketinget er de borgerlige partiene i mot en kvoteordning, men Dansk Folkeparti og De Konservative vil kun støtte regjeringens forhandlingsmandat hvis kvotemotstanden gjøres enda tydeligere. Det liberale partiet Liberal Alliance var ikke til stede ved møtet, men hadde på forhånd gitt skriftlig beskjed om at de ikke støttet regjeringens forhandlingsmandat, selv om partiet forventes å være mot en kvoteordning. Venstresiden (Socialistisk Folkeparti, Socialdemokraterne, Radikale Venstre, Alternativet og Enhedslisten) er positive til en kvoteordning. Venstre var dermed det eneste partiet som støttet regjeringens forslag til forhandlingsmandat.

Revisjonen av AVMS-direktivet var tema på rådsmøtet 22. november. Det er ifølge Altinget.dk stor uenighet mellom medlemslandene når det kommer til en kvoteordning for europeisk innhold på «on demand»-tjenester. Noen land vil ha en høyere kvoteandel, på 40, 50 eller 60 prosent, mens andre land er i mot en slik ordning. I Europaparlamentet er saken til behandling, og i kulturkomiteens utkast til rapport foreslås det at kvoteordningen økes fra 20 til 30 prosent. Et vedtak i komiteen forventes i desember. Det er ventet at Malta vil intensivere debatten om direktivforslaget når de tar over formannskapet 1. januar 2017.

I Kommisjonens forslag ligger en utvidelse av direktivets anvendelsesområdet til også å omfatte videodelingsplattformer (som YouTube), samtidig opprettholdes senderlandsprinsippet (betydning for norsk forbud mot alkoholreklame og nettspill/poker). Forslaget åpner også opp for mer fleksible regler for reklamevolum og en liberalisering av reglene for produktplassering.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Møte i Stortingets europautvalg 30. november

• Europaministerens innlegg – omtaler blant annet artikkel 19, møtet i EØS-rådet, verftssaken, personvernforordningen, grensekontroll og BEREC. I tillegg orienterte næringsministeren om Norges handelspolitiske forhold til Storbritannia.
• Informasjonspakken fra Stortingets administrasjon – bakgrunnsinformasjon om sakene ovenfor. I tillegg omtales også handel, TTIP og ny NUPI-rapport, prosedyreforordningen, Maltas formannskapsprioriteringer og Eurovignettdirektivet.

Samferdselsnytt fra EU-delegasjonen (7/2016) – inneholder omtale av Europakommisjonens arbeidsprogram for 2017 på transport og det digitale området, Kommisjonens scoreboard for transport, veiprising, IMO-vedtak for å redusere utslippene fra maritim transport, og status for Europaparlamentets behandling av EASA-forordningen.

Europaparlamentets resolusjon om å fryse medlemskapsforhandlingane med Tyrkia – rapport fra Per S. Nestande ved Stortingets Brusselkontor.

EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk - temanummer i Norsk statsvitenskapelig tidsskrift (4/2016).

• Integrasjon uten føderasjon: EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, Helene Sjursen
• Kampen for innflytelse: Europaparlamentets påvirkning på EUs utenrikspolitikk, Guri Rosén
• Et spørsmål om legitimitet. Hvorfor Norge valgte EU foran NATO i kampen mot somaliske pirater, Marianne Riddervold

EU regional policy in the Arctic – briefing fra European Parliamentary Research Service, EPRS

Renewable energy in EU agriculture – At a glance fra European Parliamentary Research Service EPRS: «While there is enormous potential for the production of renewable energy on farms due to the availability of wind, sunlight, biomass and agricultural waste, important barriers and challenges still remain».

Europaparlamentets plenumssesjon, 21.-24. november – rapport fra EU-delegasjonen. Omtaler blant annet Parlamentets vedtak frysning av Tyrkia-forhandlingene, Schultz stiller ikke til gjenvalg som parlamentspresident, og styrket forsvarssamarbeid mellom EU-landene.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Leaving the European Union: Future UK-EU Relationship – House of Lords Library Note. Notatet er laget til en debatt i House of Lords 1. desember om «best options for the United Kingdom’s future relationship with the European Union following the referendum vote to leave». Omhandler temaene: Bringing back control of our laws to Parliament, Bringing back control of decisions over immigration to the UK, Maintaining the strong security cooperation we have with the EU, Establishing the freest possible market in goods and services with the EU and the rest of the world.

UK's departure from the European Union - Frequently asked questions – fra UK Department for Exiting the European Union: «To help keep people informed about our work, we have compiled answers to the questions we get asked most about the UK's departure from the European Union».

Legal battle over UK's single market membership – artikkel fra BBC som oppsummerer diskusjonen om Storbritannia kan forbli i det indre marked gjennom EØS når det har gått ut av EU, og uten å bli medlem i EFTA. Se også skriftlig spørsmål fra Svein Roald Hansen (A) til europaministeren.

Aspaker: Norway wants to be included in Brexit negotiations - artikkel i Euractiv: «Norway would like to help forge a solution to the UK’s single market dilemma».

How the UK economy’s key sectors link to the EU’s Single Market – rapport skrevet av Centre for Economics and Business Research, Cebr, på oppdrag fra Open Britain.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen).