Europeisk grense- og kystvakt

Justiskomiteen i Europaparlamentet legg opp til at Rådet gjer vedtak om overtaking av eit lands yttergrenser. Norge har foreslått at eit Schengen-land skal kunne seie nei, men at det da kan risikere at det blir innførd grensekontroll mot landet.

Måndag 30. mai vedtok borgarretts-, justis- og innanrikskomiteen med stort fleirtall si innstilling til framlegget til ei europeisk grense- og kystvakt. Komiteen støttar hovudpunkta i Kommisjonens framlegg om eit felles europeisk  grense- og kystvaktbyrå. Byrået skal mellom anna kunne bistå medlemsland som får problem med å kontrollere sine nasjonale grenser. Framlegget har fått merksemd fordi byrået i ytste konsekvens skal kunne overta eit Schengen-lands grensekontroll mot viljen til landet.

Saksordførar Andris Pabriks (frå sentrum-høgre gruppa EPP, Latvia) gjentok etter avstemming at sjølv om dette ikkje løyser alle problem knytt til migrasjonskrisen, er det eit viktig del av å sikre Schengen-samarbeidet.

Europaparlamentet er opptatt av å sikre at eit vedtak om å å oveta grensekontrollen til eit Schengen-land må skje etter vedtak av medlemslanda i Rådet, og ikkje kan vedtakast av Kommisjonen. Byrået skal kunne gripe inn enten etter at eit medlemsland ber om det, eller dersom byrået meiner grensekontrollen i ein krisesituasjon ikkje er god nok. I siste tilfelle må Rådet vedta dette med kvalifisert fleirtal. Europaparlamentet er også opptatt av at det skal vere innsyn i det nye byrået og at Parlamentet får same styringsrett som Rådet over byrået. Byrået skal kunne bistå medlemslanda i samband med retur av migrantar, men ikkje til tredjeland der det er risiko for brot på grunnleggjande rettar. Byrået skal ikkje ha ein eige grensestyrke, men basere seg på grensevakter som medlemslanda stiller til rådvelde. Land som ikkje har yttergrenser eller kyst må bidra økonomisk til byrået.

Det var lagt fram heile 1175 endringsframlegg til Kommisjonens framlegg. Den endelege teksten til innstillinga vart vedteke med 40 mot 10 røyster og 5 blanke, vil fyrst bli tilgjengeleg seinare. Det var også brei semje i komiteen om å starte forhandlingar med Rådet om ein felles posisjon. Desse forhandlingane vil starte umiddelbart. EUs justis- og innanriksministrar vart på sitt møte i april prinsipielt samde om sin posisjon til Kommisjonens framlegg. Både Rådet og Parlamentet vonar på eit raskt vedtak i denne saken.

Framlegg har også skapt diskusjon i Noreg som Schengen-land. Spesielt gjeld dette spørsmålet om at det nye byrået skal kunne overta grensekontrollen mot viljen til landet. I Europautvalet på Stortinget 14. mars sa justisminister Anundsen at den norske regjeringa har gjort framlegg om «at et medlemsland enten skal kunne velge å motta bistand som anses nødvendig, eller det kan velge ikke å ta imot slik bistand, men da med den konsekvens at det gjeninnføres grensekontroll mot det aktuelle landet».

 

Nye lovforslag på forbrukerområdet 

Europakommisjonen la 25. mai frem flere lovforslag som vil få betydning for norske forbrukere. Eksempler er netthandel, innhold i strømmetjenester, reklametid på TV og såkalte digitale plattformer som kobler kjøper og selger. Et nytt forslag om forbrukersamarbeid kan medføre myndighetsoverføring?

Kommisjonen presenterte lovforslag mot geografisk blokkering ved e-handel, forslag om grensekryssende pakkelevering og en meddelelse om stimulering av grensekryssende e-handel, samt forslag til revisjon av forbrukersamarbeidsforordningen og revisjon av AVMS-direktivet (audiovisuelle medietjenester). I tillegg ble det lagt frem en meddelelse om digitale (online) plattformer. I desember la Kommisjonen frem de første lovforslagene og initiativene knyttet til strategien for det digitale indre marked (handlingsplan for opphavsrett, forbrukeravtaler, portabilitet av digitale innholdstjenester). Samtlige initiativ/lovforslag er med på den danske regjeringens oversikt over rettsakter og initiativ på forbrukerområdet som er aktuelle i EU.

Visepresident Andrus Ansip presenterte de nye forslagene for Europaparlamentet samme dag som de ble lagt frem. Kommisjonens forslag ble generelt godt mottatt. Under debatten fikk Kommisjonen ros for ikke å gå for en «one-size-fits-all» løsning for plattformer, mens de konservative partiene var kritiske til forslaget om minst 20 prosent europeisk innhold for strømmetjenester (som for eksempel Netflix). Danmarks kulturminister, Bertel Haarder (V), mener kvoter ikke er den riktige fremgangsmåten. Kommisjonen viser til en rapport fra 2015, hvor både Netflix og iTunes oppgis å ha 21 prosent europeisk innhold i dag. Kommisjonen foreslår også å gi kringkastere mulighet til en friere distribuering av reklametid.

I forslaget til revisjon av AMVS-direktivet (også omtalt som AMT-direktivet) er, så langt vi kan se, senderlandsprinsippet beholdt: «The country of origin principle for media service providers is maintained and reinforced by simplifying the rules determining which country has jurisdiction and improving the derogation mechanisms in cases of exceptions». Prinsippet har betydning for håndheving av det norske forbudet mot alkoholreklame og nettspill/poker. Regjeringens har tidligere gitt innspill til Kommisjonen, hvor de viser til at senderlandsprinsippet skaper markedsvridning i det nasjonale mediemarkedet. Det undergraver også nasjonal politikk på områder som helse og regulering av gambling. Saken var tema i flere møter i Europautvalget i forkant av at direktivet ble tatt inn i EØS-avtalen.

Forbrukerombudet mener Kommisjonens forslag til revisjon av forbrukersamarbeidsforordningen vil styrke norske forbrukeres rettigheter: «Hensikten er å gjøre det lettere for Forbrukerombudet og andre europeiske myndigheter å stanse aktører som bryter markedsføringslovgivningen. Det er virkemidler som retter seg mot å stoppe useriøse næringsdrivende», sier juridisk direktør Frode Elton Haug i Forbrukerombudet til NTB. I Kommisjonens forslag ligger blant annet en mulighet for myndigheter til å kreve inn penger på vegne av forbrukere ved brudd på markedsføringslovgivning. Forbrukermyndigheter skal også kunne stenge nettsteder.

Ifølge vedlegget til regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2016, aktuelle EU-saker, forventes det at forslaget vil innebære en styrking av Kommisjonens rolle i samarbeidet: «Dette forslaget, som ventelig legges fram i mai, må derfor følges nøye, for å bidra til at rettsakten som vedtas er mest mulig forenlig med norsk rett». I arbeidsprogrammet for 2015 ble det pekt på at forslaget kan omfatte myndighetsoverføring til Kommisjonen.

Ifølge Kommisjonen skal håndheving av forbrukerlovgivning fortsatt være medlemslandenes ansvar, men forslaget skal gjøre det lettere for Kommisjonen å bistå medlemsland når det er behov for intervensjon på EU-nivå. Forslaget setter opp en mekanisme slik at Kommisjonen kan lansere en koordinert aksjon for tilsynsmyndigheter for å få virksomheter til å endre praksis. Denne mekanismen vil tre inn ved alvorlige grenseoverskridende overtredelser: «Consistent and coherent enforcement across the EU is also vital for ensuring a level playing field in consumer markets».

26. mai ble Rådet enige om et kompromiss om forordningsforslaget for portabilitet av digitale innholdstjenester, som Kommisjonen la frem i desember. Forslaget gir forbrukere tilgang til nettabonnement de har i hjemlandet ved reiser i EU «for en begrenset tidsperiode», uten at antall dager er spesifisert. Hittil har leverandører av digitale abonnementstjenester kunnet blokkere for adgang i bestemte land eller gi kunder et mindre utvalg: «Det her gjør livet lettere for EU-borgere når de reiser, ved å gi dem fortsatt adgang til innhold som de lovlig har kjøpt eller abonnerer på i hjemlandet», sier Nederlands finansminister, Henk Kamp, som ledet rådsforhandlingene. Forslaget skal nå behandles i Parlamentet, hvor det er ventet videre diskusjon om en eventuell tidsavgrensning.

 

Delingsøkonomi og sak om norsk drosjemarked

I dag legges EUs retningslinjer for delingsøkonomien fram. I forrige uke åpnet EFTAs overvåkingsorgan ESA sak mot Norge fordi de mener norske regler om tilgang til drosjemarkedet utgjør en restriksjon på etableringsfriheten.

ESA sendte 25. mai et formelt åpningsbrev til Samferdselsdepartementet (SD), hvor de konkluderer med at norske regler om tilgang til drosjemarkedet, som krever forhåndsgodkjenning i form av en lisens, er i strid med EØS-avtalens artikkel 31 om etableringsfrihet. Problemet er knyttet tre forhold:

  • At det er satt en grense på antall lisenser
  • At vilkårene for å få innvilget lisens ikke er objektive, ikke-diskriminerende og kjent på forhånd
  • At det stilles krav om at lisensinnehaveren skal være knyttet til en drosjesentral

Samferdselsdepartementet har tidligere tilbakevist ESAs innvendinger, og vist til arbeid som er på gang i EU, endringer i markedet som følge av den nye tjenesten Uber og framtidige endringer av norske regler. Departementet har blant annet satt i gang en intern utredningsprosess for å vurdere fremtidig regulering av drosjemarkedet i lys av nye tjenester som Uber, og ba 7. mars om innspill fra bransjeorganisasjonene.

I brevet fra ESA understrekes det at det ikke stilles spørsmål ved behovet for en forhåndsgodkjenning, men at dagens system utelukker nye aktører fra markedet. ESA vurderer også SDs begrunnelser for at reglene er nødvendige, blant annet når det gjelder sikkerheten til kunder og sjåfører, og for å garantere en 24-timers tilgang til drosjer i Oslo. ESA konkluderer med at de norske reglene som legger restriksjoner på drosjemarkedet ikke kan rettferdiggjøres ut fra forholdsmessige overordnede almene hensyn. Det vises i den sammenhengen også til Konkurransetilsynets nye rapport Et drosjemarked for fremtiden.

I dag skal Europakommisjonen etter planen legge fram nye retningslinjer for tjenester som Uber, Airbnb og andre aktører i det som omtales som plattformer for delingsøkonomi. Det ventes blant annet en avklaring på hvor de nye aktørene hører hjemme i dagens EU-regelverk, for eksempel tjenestedirektivet og e-handelsdirektivet. Ifølge Financial Times vil Kommisjonen oppfordre EU-landene til ikke å innføre begrensninger på drosjetjenesten Uber, og at et forbud skal være «en siste utvei». Skatt og arbeidsliv er sentralt, og retningslinjene vil prøve å avklare hva som innebærer et arbeidsforhold. For Uber vil det ha betydning for om sjåfører skal ha status som ansatte eller selvstendige partnere (slik det er i dag). Financial Times skriver at Kommisjonen er positiv til Ubers ratingsystem, fordi det gir kundene en tryggere tjeneste.

Det foregår for tiden en rettsak i byretten i København mot seks Uber-sjåfører. Etter flere tingrettsdommer i Sverige valgte nylig Uber å droppe UberPOP-tjenesten i Sverige. Bakgrunnen er at flere tingrettsdommer i Sverige har konkludert med at Uber driver ulovlig taxivirksomhet. I Frankrike, Spania og Tyskland har myndighetene grepet inn overfor Uber. 

 

ESA-sak om retten til fritt sykehusvalg i Europa

EFTAs overvåkingsorgan ESA mener Norge ikke oppfyller pasienters rett til å få dekket sykehusbehandling i andre EØS-land. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) er bekymret for at man risikerer å undergrave det viktige arbeidet med å prioritere ressursene.

Svaret fra HOD kommer etter at ESA i februar sendte et tilleggsbrev (til et åpningsbrev). Departementet tilbakeviser ESAs foreløpige konklusjoner. I konklusjonen viser departementet til en generell bekymring for at ESAs tolkning av EØS-retten i realiteten betyr at Norge mister muligheten til å bestemme hvilke behandlinger som skal tilbys og til å opprettholde kontrollen over helseutgiftene.

ESA-sakens historie går mange år tilbake. Det formelle åpningsbrevet ble sendt Norge i mai 2014, etter at ESA hadde mottatt en rekke klager fra privatpersoner i Norge. I august 2015 trådte pasientrettighetsdirektivet i kraft. Som en del av gjennomføringen av direktivet ble refusjonsordningen for helsehjelp mottatt i andre EØS-land utvidet til også å omfatte utgifter til sykehusbehandling. Det er en forutsetning for refusjon av utgifter at tilsvarende behandling ville blitt dekket av det offentlige i Norge. Pasienten får dekket utgifter opp til det behandlingen ville ha kostet ved et norsk sykehus.

ESA mener at det norske regelverket, på tross av lov- og forskriftsendringer, fortsatt er i strid med EUs trygdeforordning 883/2004 og med artikkel 36 i EØS-avtalen om fri bevegelse av tjenester. Det er fire forhold som ESA peker på:

  • Norsk regelverk sikrer ikke tilstrekkelig at det som er anerkjent av internasjonal legevitenskap blir tatt hensyn til når man skal vurdere effekten av behandlingen. (Dette gjelder vurderingen av nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b andre ledd).
  • Forskriften om stønad til helsetjenester mottatt i annet EØS-land gir ikke grunnlag for full refusjon, dersom en pasient har rett til refusjon etter EUs trygdeforordning 883/2004.
  • Regelverket knyttet til rett til nødvendig helsehjelp på grunn av manglende «adekvat tilbud i riket», sikrer ikke en individuell vurdering av hvorvidt like effektiv behandling kan tilbys pasienten i Norge innen en medisinsk forsvarlig frist. I dette ligger at dersom ikke like effektiv behandling kan tilbys i Norge innen firsten, vil pasienten ha rett til å få dekket utgiftene til den mer effektive behandlingen i andre EØS-land.
  • Norske regler oppfyller ikke kravene i EU-retten til saklighet, klarhet, åpenhet og presisjon.

Helse- og omsorgsdepartementet tilbakeviser ESAs påstander, og mener det norske regelverket er i samsvar med EØS-forpliktelsene. Det vises til at det grunnleggende vilkåret for å få rett til dekning av utgifter til behandling i andre EØS-land, er at pasienten har krav på å få dekket utgiftene til behandlingen etter nasjonalt regelverk.

I svarbrevet pekes det på den mangeårige politiske debatten i Norge om prioritering av tilgjengelige ressurser, og kriterier for denne prioriteringen. I konklusjonen illustreres problemstillingen med et eksempel: «If the national system for introduction of new health technologies within the specialist health service has decided, for instance, that Norway will not include a very expensive medicinal product in the public healthcare, because it is too costly balanced with the expected benefits, it would undermine the national prioritizing if the patient can go abroad and get it reimbursed».

 

Danmark ser på økte utgifter til studiestøtte

En EU-dom førte til endringer i danske regler om studiestøtte til EØS-borgere, hvor også «vandrende arbeidstakere» fikk rett til studiestøtte. Antall utenlandske studenter, også nordmenn, har økt betydelig, og den danske regjeringen vurderer endringer.

Den danske regjeringen bestemte 17. mai at de vil undersøke om EØS-borgere som mottar studiestøtte fortsetter å bo og arbeide i Danmark. Utdannelses- og forskningsminister, Ulla Tørnæs, sier i pressemeldingen at: «Jeg er meget bekymret over den voldsomme stigning i antallet af EU-borgere, som kommer hertil for at tage en uddannelse og få SU. Det har aldrig været meningen med det danske SU-system og EU's indre marked, at man skulle rejse til Danmark for at tage en gratis uddannelse, få SU og så tage hjem igen».

Det var i 2013 at en EU-dom (C-46/12) førte til endret praksis. Endringen hadde basis i et bredt forlik i Folketinget. Dommen sier at EØS-borgere, som har kommet til Danmark for å ta utdannelse, får adgang til studiestøtte (SU), dersom de samtidig jobber 10-12 timer i uken. De blir da betraktet som «vandrende arbeidstakere». Den norske regjeringen hadde et innlegg i EU-domstolen med støtte til den danske regjeringen. Utenriksminister Jonas Gahr Støre sa i Europautvalget i juni 2012 at: «EU/EØS-retten må forstås slik at en person som kommer til et medlemsland med den hensikt å ta utdanning, ikke skal ha rett til utdanningsstøtte selv om vedkommende også tar seg arbeid».

Danmark tapte i EU-domstolen, og det ble etter et forlik i Folketinget gjort endringer i regelverket. I forliket ble man enige om å se på mulige tiltak dersom utviklingen i antallet som får SU på dette vilkåret øker vesentlig mer enn man forventet.

Et notat til Folketinget viser at økningen har vært stor siden 2013, og det nærmer seg det skjønnsmessige «taket» som ble satt i forliket (ca. 5.500 helårs støttemottakere). Økningen er størst for studenter ved engelskspråklige studier i bedriftsøkonomi. Regjeringen vil derfor se spesielt på denne utdanningens kvalitet, og om den er relevant for arbeidsmarkedet i Danmark.

I notatet til Folketinget kommer det fram at studenter fra Norge, som mottar SU og har status som «vandrende arbeidstakere», står for den nest største prosentvise økningen de siste årene - etter Tsjekkia og før Slovakia. Flest SU-mottakere med en slik status kommer fra Romania, Litauen, Ungarn og Bulgaria.

SU i Danmark er på 61 000 danske kroner i året etter skatt. Ifølge Jyllandsposten er dette nesten dobbelt så mye som i resten av Norden. I Sverige og Norge kan imidlertid studenter låne vesentlig mer enn i Danmark, slik at det samlede beløpet (stipend og lån) blir omtrent det samme.

 

EP: styrk reglane for testing og marknadskontroll av bilar

Europaparlamentet er nå i gang med behandlinga av framlegget til revidert regelverk for godkjenning og markandskontroll av køyretøy som Europakommisjonen la fram i januar. Framlegget kom etter at det vart kjend at Volkswagen hadde juksa med sine utsleppsresultat. Hovudpunkta frå denne vekas høyring er:

  • Generelle semje om behovet for å styrka reglar for å sikre uavhengig testing og marknadskontroll med køyretøy
  • Fleire tilfeldige kontrollar, finansiering, godkjenningsperiode er element som vil bli vurdert nærare
  • Meir programvare og utvikling mot sjølvkøyrande bilar gir nye utfordringar for uavhengige verkstader
  • Europaparlamentet vonar på komitevedtak i november

Indre marknads- og forbrukarkomiteen (IMCO) har hovudansvar for framlegget, medan miljø-, helse- og mattryggheitskomiteen (ENVI) skal gje ei fråsegn i saken. Saksordførar er Daniel Dalton (britisk konservativ), medan svenske Christofer Fjellner (EPP) er saksordførar i ENVI.

IMCO hadde denne veka ei kort høyring der representantar frå produsentar, inspektørar, forbrukarar, automotbilforbund og verkstadar kommenterte framlegget. Dei var samde om at framlegget er eit skritt i positiv retning og at det er er behov for å styrke både testing og marknadsovervaking.

Fleire var opptatt av at det er behov for raskt å få nye reglar på plass, for dermed å gjenopprette tillitten hos forbrukarane etter testskandalane. Samstundes er det viktig at regelverket blir utforma slik at det også tek omsyn til utviklinga framover, ikkje minst når det gjeld sjølvkøyrande bilar. Testing av programvaren i bilar er dermed viktig. Framlegget omfattar krav om at medlemslanda må utforme ein ny gebyrstruktur for finansiering av godkjenning som m.a. skal hindre uheldige bindingar mellom produsentar og dei som godkjenner. Fleire meinte det var behov for å sjå nærara på finansieringsmodellen.

Bilprodusentane var skeptiske til at framlegget kunne føre til auka byråkrati og til ei godkjenningsperiode som berre gjeld for fem år. Inspektørane var opptatt av å sikre ei lik handheving av reglane i heile EU og å sikre meir profesjonell godkjenning. Det er behov for marknadskontroll i heile livsløpet til eit køyretøy.

Den europeiske forbrukarorganisasjonen BEUC har lagt fram eit posisjonsnotat til framlegget, og var opptatt å få på plass endringane raskt. Det er behov for klarare krav til tilfeldige konformitetstestar etter at bilane er på vegen for å hindre svindel. Dei er også opptatt av å ha enda klarare reglar for å hindre uheldige bindingar mellom ulike aktørar. Det europeiske automobilforbundet viste til at dagens regelverk hadde sikra auka vegsikkerheit, men ikkje i like stor grad hadde gitt miljøgevinstar. Det er viktig å sikre uavhengige laboratorier og innsyn i resultata. Den teknologiske utviklinga gir nye utfordringar både for konkurransen i marknaden og reiser personvernutfordringar. Dei uavhengige verkstadane må ikkje stengast ute frå marknaden ved at dei ikkje får tilgang til relevant informasjon frå produsentane.

Kommisjonen sa framlegget vil vidareføre hovudprinsippa i dagens system, men skal utbetre manglar. Eit desentralisert system med europeisk overvaking for å sikre lik handheving, blir vidareført. Den er open for å drøfte finansieringsmodellen, men var opptatt av å sikre prinsippet finansiell uavhengigheit. Kommisjonen minna om at dette berre er ei av fleire rettsakter knytt til godkjening av køyretøy, slik at ikkje alle aspekt skal regulerast i dette framlegget. Det er viktig å få eit raskt vedtak.

I sine kommentarar la både saksordførar og skuggeordførarane vekt på behovet for å få på plass nye reglar raskt, men at dei nye reglane også må gjenopprette tilliten hos forbrukarane og sikre rettferdig konkurranse. Det er viktig både å sikre produsentane sine immaterielle rettar og dei uavhengige verkstadane. Fleire opna for å vurdere gebyrstrukturen og tidavgrensa godkjenning nærare, og at dei nye reglane måtte ta omsyn til den teknologiske utviklinga. Jamvel om det er viktig å unngå unødvendig byråkrati for produsentane, er årsaken til framlegget at produsentane hadde brote dagens reglar. Produsentane kan dermed ikkje bli overraska over auka krav til kontroll og dokumentasjon.

Saksordføraren vil presentere sitt utkast til innstilling i komiteen 5. september og vonar på komitevedtak i november.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Europalov blir en del av Lovdata – nettstedet europalov.no er overtatt av Lovdata. Europalov er Norges viktigste nettsted for å holde oversikt over rettsakter i EØS-avtalen. I første omgang betyr det at Lovdatas sider blir en inngang til Europalov. For abonnenter på Lovdata Pro betyr endringen at man i den enkelte rettsakt finner en «europalovknapp» som fører inn til Europalovs informasjon om denne rettsakten.

Økonominytt – fra finansrådene i EU-delegasjonen. Man finner blant annet omtale av Kommisjonens økonomiske vårprognoser, Eurogruppens møte om det greske stabiliseringsprogrammet, handlingsplanen for merverdiavgift og offentlig land-for-land-rapportering av skatteopplysninger.

Samferdselsnytt – fra samferdselsråden i EU-delegasjonen omtaler blant annet: Kommisjonens forslag om bruk av 470-790 MHz-båndet, revisjonen av EUs rammeverk for elektronisk kommunikasjon, utfordringer for veitransporten, ferdigbehandling av jernbanepakken og utslippsrapportering fra internasjonal skipsfart.

Konklusjonene fra møtet i EØS-rådet 25. mai 2016 – EØS-rådet er det øverste politiske organet i EØS. Energi- og klima er sentral i konklusjonene, i tillegg omtales blant annet: etterslep i innlemmelse av rettsakter, gjennomføringen av 3. energimarkedspakke og framgangen i forhandlingene om ACER, artikkel 19-forhandlinger og forhandlinger med Norge om geografisk opprinnelsesmerking.

The Juncker Commission's ten priorities : state of play in mid-2016 – In-Depth Analysis fra European Parliamentary Research Service (EPRS): «this publication seeks to provide an overview of the progress made and the work accomplished so far in each of the 10 priority areas, taking stock of what has been achieved on the path of 'getting Europe back to work', and identifying those areas where difficulties have been experienced or further efforts are required».

Forslag til omarbejdning af Dublinforordningen – EU-note fra Folketinget: «Denne note ser nærmere på de nye elementer i forordningen og på, hvilke udfordringer Kommissionen står overfor i de kommende forhandlinger mellem Rådet, Europaparlamentet og de nationale parlamenter. Endelig ser noten nærmere på scenarierne for mulig dansk deltagelse i det fremtidige Dublin-samarbejdet».

Hvordan EØS-retten påvirker norsk forvaltningsrett – møte 6 juni arrangert av Institutt for offentlig rett (UiO) og Norsk forening for Europarett, med foredrag av professor Niels Fenger fra Københavns Universitet.

Political declaration on energy cooperation between the North Seas Countries – Norge og ni EU-land skal den 6. juni 2016 signere en deklarasjon om energisamarbeid. Landene skal samarbeide om kostnadseffektiv utbygging av fornybar energi offshore med særlig fokus på vindkraft. De skal utvikle modeller for kostnadsfordeling, kompensasjon og skape vinn-vinn alternativer for regionalt samarbeid. Landene er også enige om å utforske potensielle synergieffekter med konvensjonell offshore sektor, inkludert operasjonelt samarbeid og elektrifisering av olje- og gassplattformene. Europakommisjonen er aktiv partner i prosjektet.

Europaparlamentets plenumssesjon, 25.-26. mai 2016 – fra EU-delegasjonen. Krise i meierisektoren, transatlantiske datastrømmer, energifattigdom, digital «pakke», virtuell valuta, og hormonforstyrrende stoffer er blant temaene som omtales.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket) og Per S. Nestande (Internasjonal avdeling). 

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 01.06.2016 10:36 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget


Om nyhetsbrevet