Gult kort mot utstasjoneringsdirektivet

En tredjedel av de nasjonale parlamentene mener forslaget til revisjon av utstasjoneringsdirektivet er i strid med nærhetsprinsippet. Det betyr at det gule kortet blir brukt for tredje gang. Bortsett fra Folketinget, er det øst- og sentraleuropeiske parlament som har innvendinger.

De nasjonale parlamentene i EU kan gi en såkalt grunngitt uttalelse til Europakommisjonen dersom de mener at et forslag er i strid med nærhetsprinsippet, og at det er bedre at lovgivingen skjer nasjonalt. Hvert parlament har to stemmer (i alt 56). Det skal 19 stemmer (en tredjedel) til for å utløse et gult kort. Da fristen gikk ut 10. mai var det i alt 22 stemmer. Danmark er det eneste av de vestlige landene som har avgitt en grunngitt uttalelse. I tillegg er det parlament/kamre i følgende land: Bulgaria, Estland, Kroatia, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn.

Saken gjelder Kommisjonens forslag til revisjon av direktivet om utstasjonerte arbeidstakere, som ble lagt fram 8. mars. Prinsippet i forslaget er: samme arbeid på samme sted bør avlønnes på samme måte, og målet er å hindre sosial dumping og «brain drain». (Se omtale i EU/EØS-nytt 9. mars). Øst- og sentraleuropeiske land er kritisk til forslaget fordi de mener det vil begrense landenes mulighet til å konkurrere på lønn, hindrer arbeidskraftmobiliteten og går mot ideen om det indre marked. «They speak about protecting posted workers, but actually they protect local labour market», uttalte lederen av europautvalget i det estiske parlamentet, Kalle Palling. Han mener at det gule kortet gir et klart signal til Kommisjonen om at det ikke er behov for en revisjon, og at forslaget bør trekkes tilbake.

I Folketinget er et flertall utenom regjeringen som mener at forslaget er i strid med nærhetsprinsippet (Socialdemokraterne, Dansk Folkeparti, Enhedslisten, Alternativet og SF). Flertallet mener at det eksplisitt bør gå fram at lønn defineres i overensstemmelse med nasjonal praksis, og at landene selv skal gi regler som sikrer at utstasjonerte vikarer får samme vilkår. Mindretallet (Venstre, Liberal Alliance, Radikale og Konservative) mener det hadde holdt med en presisering i direktivet. Hans Andersen (V) sier til Altinget.dk at Danmark inngår en «uhellig alliance» med de østeuropeiske landene, som har helt andre grunner til å stoppe lovgivningen.

Kommisjonen er nå forpliktet til å vurdere forslaget på nytt. De kan velge å trekke forslaget, komme med et nytt forslag som tar hensyn til de nasjonale parlamentenes innsigelser, eller begrunne hvorfor de vil beholde forslaget som det er. Parlamentarisk leder for den sosialdemokratiske gruppen i Europaparlamentet oppfordrer Kommisjonen til å beholde forslaget: «This proposal must neither be weakened nor withdrawn. This is about the thousands of posted workers whose fundamental rights can only be defended by a European solution to this issue».

Dette er det tredje gule kortet siden ordningen ble innført med Lisboatraktaten i 2009. Det først var også knyttet til arbeidslivet, Monti II-forordningen, som blant annet gjaldt streikeretten. Det ble trukket tilbake av Kommisjonen i september 2012. Det andre gjaldt et forslag om å opprette en påtalemyndighet. I dette tilfellet valgte Kommisjonen å beholde forslaget. Det er ennå ikke vedtatt. Les mer om nærhetsprinsippet og rollen til nasjonale parlamenter.

Forslaget er første del av EUs mobilitetspakke. «Pakken» har vært varslet lenge, og er foreløpig utsatt til etter folkeavstemningen i Storbritannia. 

 

Skatteplanlegging – ESA mener norske regler må endres

EFTAs overvåkingsorgan ESA mener norske regler om begrensninger i rentefradraget er indirekte diskriminerende og dermed i strid med EØS-avtalens regler om fri etablering. Reglene ble innført for å motvirke skatteplanlegging fra flernasjonale selskaper.

ESA sendte 4. mai et åpningsbrev til Finansdepartementet. Det er første steg i en traktatbruddprosedyre. Departementet har to måneder på å svare på brevet.

Saken gjelder en endring i skatteloven som ble foreslått av Stoltenberg-regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2014, og i hovedsak videreført av Solberg-regjeringen. Endringen begrenset fradraget for renter mellom nærstående selskaper (interne renter). Et nærstående selskap kan være hjemmehørende i Norge eller i utlandet, og det kreves direkte eller indirekte eierskap eller kontroll med minst 50 prosent. Begrunnelsen var at mange virksomheter plasserte mye gjeld i Norge, på grunn av vide muligheter til å fradragsføre renter, mens skattbart overskudd ble flyttet til land med lavt skattenivå.

ESA viser til at selv om lovendringen ikke gjør forskjell på nasjonalitet eller i hvilket land det skattepliktige selskapet har sete, er det likevel indirekte diskriminerende. Dette skyldes at de selskapene som rammes i hovedsak er selskaper med filialer i utlandet (norske selskaper med en filial i et EØS-land eller selskap i et EØS-land med filial i Norge). Ifølge ESA vil loven avskrekke selskaper fra å åpne filialer i utlandet, og den vil dermed hindre etableringsfriheten.

I tillegg påpeker ESA at de norske fradragsbegrensningene ikke er proporsjonale. Dette skyldes at det ikke er en åpning for at et selskap kan få unntak fra regelen ved å påvise at deres aktivitet i et annet EØS-land er genuin og kommersielt begrunnet (ikke skattemessig).

I Stoltenberg-regjeringens budsjettproposisjon argumenterer Finansdepartementet for at forslaget ikke er i strid med EØS-avtalen. Departementet viste til at fradragsbegrensningen skal gjelde både for norskeide og utenlandskeide konsern. I tillegg er skattereglene om konsernbidrag i Norge, som i andre land, i utgangspunktet begrenset til å gjelde for hjemmehørende (norske) selskap, noe som ikke kan anses å være i strid med etableringsfriheten.

ESA har også åpnet en annen sak mot Norge knyttet til skatteunndragelser. Det gjelder krav om at alle oppdrag som gis til utenlandske aktører skal rapporters til norske myndigheter på et eget skjema. ESAs foreløpige konklusjon er at de norske reglene er i strid med EØS-avtalens fri flyt av tjenester. Ifølge en artikkel i Finansavisen 7. mai har Finansdepartementet i svaret til ESA vist til at Skattedirektorat er bedt om å vurdere mulige endringer, blant annet at rapporteringsplikten skal begrenses til bransjer hvor det er størst fare for skatteunndragelser.

I går la Riksrevisjonen fram en rapport om skattleggingen av utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende, som viser til at det norske regelverket er komplisert. Dette gir ofte feil ved ligningen. «Det er kritikkverdig at Finansdepartementet og skatteetaten ikke har gjort mer for å oppnå riktigere beskatning og bedre oppfølging av dette området», sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

 

Vil forhandle frem justisavtaler

Politisk enighet i Danmark om å forhandle om deltakelse i Europol, Eurojust og PNR (registrering av flypassasjerer).

Den danske regjeringen får støtte fra Socialdemokraterne, Dansk Folkeparti, Liberal Alliance, Radikale og Konservative for å gjøre et forsøk på å få til forhandlinger med EU om en tilknytning til Europol, Eurojust og PNR.

«Tiden må vise, om det kan lade sig gøre at blive tilknyttet de forskellige områder. Det vil regeringen arbejde målrettet for at sikre, men som vi hele tiden har gjort klart, er det i sidste ende ikke op til os selv at bestemme. Jeg vil dog gøre alt, hvad jeg kan, for at tale vores sag i Bruxelles og med mine kolleger i de andre EU-lande», sier utenriksminister Kristian Jensen.

Danskene sa nei i folkeavstemningen om rettsforbeholdet 3. desember i fjor. Det betyr at Danmark må forlate politisamarbeidet Europol når det får et fullstendig overnasjonalt preg 1. april 2017, med mindre de forhandler frem en parallellavtale med EU. Europol-forordningen blir formelt vedtatt av Europaparlamentet 11. mai.

Eurojust skal styrke innsatsen knyttet til etterforskning og rettsforfølgelse av alvorlig, grenseoverskridende kriminalitet, hovedsakelig organisert kriminalitet som berører to eller flere medlemsland. Rådet og Parlamentet forhandler fortsatt om Eurojust-forordningen.

PNR-direktivet (Passenger Name Record) trer i kraft i 2018. Direktivet forplikter flyselskaper til å dele opplysninger med myndighetene, og er et redskap i kampen mot terrorisme og grov kriminalitet. Ifølge justisminister Anders Anundsen vil Norge vurdere deltakelse i PNR-systemet.

Europakommisjonen skal nå vurdere om de er villige til å innlede forhandlinger. Slike forhandlinger skal igjen godkjennes av Rådet. Den endelige avtalen mellom Danmark og EU må deretter godkjennes av både Rådet og Parlamentet.

 

Lovforslag for å beskytte varslere

De Grønne i Europaparlamentet ønsker å beskytte varslere med et eget direktiv.

Forslaget omfatter både nåværende og tidligere ansatte, inkludert praktikanter og lærlinger, i både private og offentlige virksomheter, og definerer i detalj hvilken informasjon som skal beskyttes.

Europaparlamentarikeren Peter Eriksson (G/EFA, Sverige) mener dagens beskyttelse av varslere må gjøres mer effektiv: «I noen medlemsland reguleres beskyttelsen av varslere i antikorrupsjonslovgivning, andre i lover om offentlige tjenester, arbeidslovgivning og i sektorspesifikke lover, som alle etterlater betydelige smutthull og luker. I seks medlemsland finnes det ingen beskyttelse i det hele latt for varslere».

De Grønne ønsker med lovforslaget å starte en politisk debatt og tvinge Europakommisjonen til å legge frem et eget lovforslag, skriver EUobserver. Lovutkastet ses i sammenheng med en pågående rettsak i Luxembourg om offentliggjøring av finansdokumenter (Luxleaks).

EU vedtok i april regler for forretningshemmeligheter. De nye reglene inneholder en sterkere beskyttelse av varslere, men kritiseres samtidig for å gi varslere et mindre omfattende vern enn journalister. Den svenske EU-parlamentarikeren Jytte Guteland (S&D) sa i den forbindelse at de ville fortsette arbeidet med et eget direktiv for varslere.

Stortinget ba tidligere i år regjeringen om å sette ned en bredt sammensatt ekspertgruppe som skal gå igjennom dagens varslingsregler og komme med forslag til hvordan varslervernet kan styrkes. Et mindretall i arbeids- og sosialkomiteen, bestående av Ap, SV og Sp, foreslo å utvide arbeidsmiljølovens vern av varslere i arbeidslivet, men dette ble nedtstemt.

 

Danmark ber EU innføre forbud mot mikroplast

Den danske miljøvernministeren har sendt et brev til Europakommisjonen hvor det oppfordres til et snarlig forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter. Ifølge svenske Kemikalieinspektionen finnes det et handlingsrom for et ensidig nasjonalt forbud.

I pressemeldingen fra den danske miljøvernministeren Esben Lunde Larsen (V) vises det til at når mikroplast fra kosmetiske produkter og annet plastmateriale finner veien til vannmiljøet og ender i næringsmiddelkjeden, er det en risiko for opphopning i dyr og mennesker. USA har nylig innført forbud mot mikroplast i kosmetikk som tannpasta og kremer. Danmark er i gang med å undersøke hvordan man kan begrense spredning av mikroplast, for eksempel ved å rense avløpsvannet: «Men mikroplast er ikke et problem som Danmark kan løse alene», presiserer miljøvernministeren.

Sist gang saken ble diskutert i EU var på rådsmøtet i desember 2014. Sverige, Nederland, Belgia og Østerrike oppfordret Kommisjonen til å eliminere bruk av mikroplast i kosmetikk og rengjøringsmidler. Kommisjonen viste i debatten til at deler av industrien er i gang med å fase ut mikroplast frivillig, og at den vil vurdere om dette tiltaket er tilstrekkelig.

I januar i år la den svenske Kemikalieinspektionen fram en utredning hvor det foreslås at Sverige innfører et ensidig nasjonalt forbud mot salg av kosmetiske produkter som inneholder mikroplast og som skylles av. Det vises til at et nasjonalt forbud må notifiseres til EU. Siden mikroplast fra kosmetiske produkter bare utgjør en svært liten andel av den totale mengden mikroplast som ender i havet, er det en forutsetning at det samtidig utredes og gjennomføres tiltak også mot andre mikroplastkilder. Kemikalieinspektionen mener det er et juridiske handlingsrom for et nasjonalt forbud, siden EUs kosmetikkforordning ikke omfatter miljøeffekter, og at kjemikalieforordningen Reach heller ikke setter en stopper. Tiltaket, som i liten grad bidrar til å løse problemet, er proporsjonalt siden utfasingskostnadene vil være små. Bransjen er allerede i gang med en utfasing, og det finnes kjente erstatningsstoffer.

I en interpellasjonsdebatt i Sveriges riksdag 1. mars sa den svenske miljøvernministeren, Åsa Romson (MP), at når EU-regler ikke strekker til, skal Sverige gå foran. Forslaget er for tiden på høring. Initiativtakeren til debatten, Jesper Skalberg Karlsson (M), var kritisk til at et forbud vil ha betydning, siden utfasingen, ifølge bransjen, vil være komplett innen et eventuelt forbud trer i kraft. Karlsson viset også til at størstedelen av mikroplasten i havet kommer fra større plastfragmenter som brytes ned.

De nordiske miljøvernministrene vedtok 27. april en felles erklæring om mikroplast.

Stortinget behandler for tiden et representantforslag fra Venstre om mikroplast, hvor de blant annet ber regjeringen om å fremme et forslag om å forby mikroplast i kroppspleieprodukter. Det foreslås også at EUs havstrategidirektiv gjennomføres. Norge mener direktivet ikke er EØS-relevant, fordi det gjelder utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde (kontinentalsokkelen).

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

TTIP under pressure: what are the forecasts? – artikkel fra VoteWatch Europe som analyserer stemningen i EU-landene: «This analysis takes a bird’s eye view of the EU-wide political landscape in the coming period (especially Germany, France and Austria), the likely developments in the European public opinion and their impact on the outcome of this game-changing trade deal.

Migration and asylum in the EU: animated infographic – infografikk fra European Parliamentary Research Service (EPRS).

Life on the Edge : EFTA and the EEA as a Future for the UK in Europe – artikkel i European Public Law 1/2016, av Ciarán Burke, Ólafur Ísberg Hannesson og Kristin Bangsund: «The authors argue that the EEA model would represent a best-case scenario for the UK in the event of a ‘Brexit’, coupling the benefits garnered from the maintenance of the UK’s position within the Internal Market with a looser regulatory structure, while preserving established market relationships and economic stability, and allowing for greater freedom of action on the part of the UK government in areas not covered by the material scope of the EEA Agreement».

The Arctic: A paragon of peace and stability– artikkel av Børge Brende i The Parliament Magazine: «The Arctic is a region of stability and peaceful cooperation. Norway and the EU share a strong common interest in ensuring it remains so».

Er olje- og gassutvinning i Arktis lovlig? : Norge som case – rapport fra Norsk klimastiftelse, skrevet av Beate Sjåfjell og Anita Halvorssen: «Storstilt utvinning av fossilt brensel [vil] undergrave EU-traktatenes målsetting om bærekraftig utvikling og selve kjernen i prinsippet om miljøintegrasjon, […] I tillegg vil dette komme i konflikt med EUs klimapolitikk». Det vil også stride mot den nye bestemmelsen i Grunnloven.

The direct and indirect impacts of EU policies on land – rapport fra EUs miljøbyrå: «Land is a valuable and limited resource. The environmental impact of land used for building new roads, houses or energy grids should be better integrated into European Union policies».

Over a million persons died in the EU from a heart attack or a stroke – publikasjon fra Eurostat. Hjerteinfarkt tok i 2013 livet av omlag 644 000 mennesker i EU, mens slag var årsak til omlag 433 000 dødsfall. Antall dødsfall som følge av hjerteinfarkt og slag har gått markant ned i EU. I år 2000 var hjerteinfarkt årsak til 16.6 prosent av dødsfallene i EU og slag var årsak til 11.5 prosent. Tallene for 2013 er hhv. 12.9 og 8.7 prosent. I Norge var hjerteinfarkt årsaken bak 11.1 prosent av dødsfallene i 2013, mens slag var årsaken bak 6.9 prosent.

Rainbow Europe 2016 – tre publikasjoner fra ILGA (International lesbian, gay, bisexual trans and intersex association), som ser på situasjonen for lesbiske, homofile, biseksuelle, trans- og interseksuelle (LHBTI) personer i Europa. Norge er blant landene som i størst grad likebehandler LHBTI-personer og heteroseksuelle, men ligger fortsatt noe bak land som Malta, Belgia og UK. Verst behandling av LHBTI-personer finner man i Azerbaijan, Russland og Armenia.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 11.05.2016 09:37 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget


Om nyhetsbrevet