Hvorfor stemte Danmark nei?

De første analysene etter folkeavstemningen om rettsforbeholdet, viser regionale forskjeller og liten lojalitet til partipolitiske anbefalinger. Regjeringen har begynt arbeidet med å sikre fortsatt dansk deltakelse i Europol.

Det ble en klar seier til Nei-siden i folkeavstemningen 3. desember med 53.1 prosent av stemmene, mot 46.9 prosent for Ja-siden. Mer enn 2, 9 millioner dansker gikk til valgurnene, og valgdeltakelsen var høyere enn ventet (72 prosent).

Kun to av ti storkretser hadde en overvekt av ja-stemmer. De første analysene av resultat viser noen regionale forskjeller mellom by og land. Det var flest nei-stemmer i regionen Stor-Sjælland, samtidig som avstemningens høyeste andel ja-stemmer kom i nordre del av samme region, og i hovedstadsområdet. Den høyeste andelen «sofavelgere» befant seg i København, hvor nesten hver tredje velger holdt seg hjemme. Den store andelen hjemmesittere i byene skal spesielt ha gått utover ja-siden, som har hatt mest støtte her. Analyser viser at utdanningsnivå har hatt betydning for hvordan folk stemte: høyt utdannede stemte ja, mens lavt utdannede stemte nei.

Ifølge en meningsmåling foretatt rett etter avstemningen fulgte ikke velgerne partianbefalinger, noe som forklares med manglende partilojalitet i EU-spørsmål. Nesten halvparten av velgerne til ja-partiene Socialdemokraterne og Socialistisk Folkeparti stemte nei. Hos nei-partiet Liberal Alliance har til gjengjeld 50 prosent stemt ja. Dansk Folkeparti og Radikale Venstre har flest partilojale velgere, med henholdsvis 89 prosent nei-stemmer og 88 prosent ja-stemmer.

En undersøkelse Politiken gjengir, viser at 79 prosent av de som stemte nei, nevner en generell motstand mot økt makt til EU som hovedårsak. 45 prosent sier de ikke stoler på Folketingets politikere, mens 21 prosent peker på innholdet i den konkrete avtalen som utslagsgivende. Ja-velgerne, og særlig den borgerlige delen, oppfattet ikke avstemningen så viktig som nei-velgerne, mener valgforsker Derek Beach ved Aarhus Universitet, som tror disse velgerne har blitt hjemme fordi fortsatt deltakelse i Europol ikke har vært grunn nok til å stemme.

Resultatet av folkeavstemningen gjør at Danmark må forlate politisamarbeidet Europol når det får et fullstendig overnasjonalt preg 1. april 2017, med mindre de forhandler frem en parallellavtale med EU. Det er tverrpolitisk enighet om at Danmark skal forsøke å få på plass en slik avtale, og denne uken møtte statsminister Lars Løkke Rasmussen (V) med de andre partiene på Folketinget for å legge en kjøreplan for fortsatt dansk deltagelse i Europol. Løkke Rasmussen åpner også for «Europol Plus», som i tillegg til en parallelavtale om Europol, også omfatter noen av de andre rettsaktene som er viktige for Danmark. En rettsakt som omtales er direktivet fra 2014 om gjensidig anerkjennelse av bevismateriale i straffesaker.

I en vurdering av sjansene for å få til en parallellavtale, mener Altinget.dk at det kan bli et problem at Europol er et byrå, ikke bare en rettsakt. Det blir dermed en helt ny konstruksjon hvis et EU-land skal søke om deltakelse i et EU-byrå utenfor fellesskapets normale rammer. At Danmark allerede er medlem i Europol, og at andre land har en interesse av videre deltakelse, trekkes frem som grunner til at Danmark får til en parallellavtale.

Danmarks justisminister, Søren Pind (V), møtte Europakommisjonen og EUs justisministre dagen etter folkeavstemningen, og sier at Danmarks ønske om en parallellavtale ble kjølig mottatt. Kommisjonen har avvist å kommentere den danske folkeavstemningen før møtet mellom president Juncker og statsminister Løkke Rasmussen i Brussel på fredag.

 

ESA vurderer drosjemarkedet i Oslo

EFTAs overvåkingorgan ESA har foreløpig konkludert med at norske regler om tilgang til drosjemarkedet utgjør en restriksjon på etableringsfriheten. Regjeringen tilbakeviser dette, men viser til arbeid i EU, endringer i markedet som følge av den nye tjenesten Uber og framtidige endringer av norske regler.

ESA sendte i sommer et såkalt «pre-artikkel 31-brev» til Samferdselsdepartementet (SD). I brevet omtaler ESA den foreløpige konklusjonen, og åpner for at norske myndigheter kan gi sitt syn. Et eventuelt neste steg er et formelt åpningsbrev («artikkel 31-brev»), som starter den formelle traktatbruddsaken. 

I brevet viser ESA til at de mener de norske reglene som legger restriksjoner på drosjemarkedet ikke kan rettferdiggjøres ut fra forholdsmessige overordnede almene hensyn. Departementet avviser dette i et brev fra oktober. I tillegg mener SD at i mangel av EØS-lovgivning på området, faller regulering av drosjetjenester inn under kompetansen til medlemslandene.

SD ber ESA vente med en vurdering til det har skjedd avklaringer både i EU og nasjonalt, og viser til tre tiltak som ESA bør ta hensyn til:

  • Uber - app-er som Uber kan føre til endringer i drosjemarkedet. Europakommisjonen vurderer for tiden klager fra Uber mot Tyskland, Frankrike og Spania.
  • EU-undersøkelse - om kort tid vil Kommisjonen mest sannsynlig lansere en undersøkelse for å få mer informasjon om drosjemarkedet i EU. Undersøkelsen kan føre til et initiativ fra Kommisjonen i 2017.
  • Norske regler skal gjennomgås - SD viser til regjeringens politiske plattform, som sier at de skal se på restriksjoner på etablering og lokalisering av nye virksomheter, og at det skal åpnes for at drosjesentraler og bedrifter innen drosjenæringen kan organiseres på samme måte som andre bedrifter. 

ESA stilte også i 2012 spørsmål ved begrensinger i tilgangen til drosjemarkedet i Norge. Ifølge SDs svarbrev hadde 2012-saken mange likheter med problemstillingene som nå reises. Saken ble lukket av ESA, som viste til at det var ikke nok EØS-rettslig interesse til å forfølge saken videre.

 

Bør automatisert finansrådgiving reguleres?

EUs finanstilsyn ser nærmere på automatiserte rådgivningstjenester som låne-, spare- og pensjonskalkulatorer, også omtalt som robotrådgivning.

Både private selskaper og offentlige etater har nå nettjenester hvor man kan beregne for eksempel hvor stort huslån man kan håndtere, hvilken reiseforsikring som er mest gunstig, hvor stor avkasting man kan få på aksjer eller hvor mye man får i pensjon. I et ferskt, felles notat peker EUs tre finanstilsyn på fordeler og ulemper ved slik automatisert finansrådgivning. Tilsynene ber om innspill fra berørte parter før de bestemmer om de skal gå videre med en større granskning av tjenestene - og om det er behov for lovgivning på området.

Tilsynene peker på flere problematiske sider ved automatisert finansrådgiving:

  • Forbrukere kan få begrenset informasjon.
  • Forbrukere kan lettere misforstå informasjonen de mottar.
  • Forbrukere gir fra seg personlige opplysninger som kan misbrukes.
  • Det er vanskelig for både forbrukere og finansinstitusjoner å identifisere feil og mangler ved rådgivningen.
  • Ansvarsfordelingen er uklar.

Samtidig trekker tilsynene fram positive sider for både forbrukere og finansinstitusjoner ved automatisert finansrådgivning:

  • Det er kostnadseffektivt for finansinstitusjoner, noe som i sin tur gjør det billigere for forbrukere.
  • Det er lett tilgjengelig for forbrukere.
  • Forbrukere får mer konsistent og oppdatert informasjon.
  • Finansinstitusjoner får tilgang til en større kundemasse.

I Sverige har finansbransjen tidligere i år stilt spørsmål ved hvorvidt robotrådgivning er forenelig med landets lover om finans- og forsikringsrådgivning.

Frist for å komme med innspill er 4. mars 2016.

 

Datalagringsdirektivet diskuteres fortsatt i EU

På rådsmøtet i begynnelsen av desember diskuterte EUs justisministre på nytt datalagringsdirektivet. Etter at EU-domstolen i april 2014 avgjorde at datalagringsdirektivet var ugyldig, har det oppstått mange spørsmål i EUs medlemsland vedrørende gyldigheten av deres egen lovgivning som ble vedtatt for å implementere direktivet, og politiets bruk av data som er samlet inn.

I et notat fra 24. november fra det luxembourgske formannskapet vises det til at medlemslandene hadde vidt forskjellige måter å tolke og innføre datalagringsdirektivet på. EU-domstolens avgjørelse hadde heller ikke en direkte virkning på medlemslandenes lovgivning. Eventuelt regelverk vedtatt for å implementere datalagringsdirektivet er gyldig inntil det avskaffes av medlemslandets parlament eller bli kjent ugyldig av landets domstoler. Medlemslandene har ikke lenger en forpliktelse til å ha regelverk som implementerer direktivet, men beholder muligheten til det gjennom kommunikasjonsdirektivets artikkel 15 (1).

I følge rådets notat har medlemslandene håndtert EU-domstolens avgjørelse på forskjellige måter, og landene var da også på forskjellige stadier av implementeringen av datalagringsdirektivet da dommen kom. I elleve land er loven som gjennomførte datalagringsdirektivet kjent ugyldig, mens femten land har beholdt den nasjonale loven. Eurojust har konkludert med at usikkerheten rundt de juridiske rammene for å samle inn og lagre kommunikasjonsdata har påvirket effektiviteten ved etterforskning av straffbare handlinger både på nasjonalt og internasjonalt plan.

Rådet etterlyser derfor en avklaring om hvorvidt EU-domstolens avgjørelse om datalagringsdirektivet forhindrer lagring av store mengder kommunikasjonsdata uten en konkret grunn. Videre stiller Rådet spørsmål ved om det bør være opp til et samlet EU å rydde opp i den usikkerhet som dommen har skapt, eller om dette bør overlates til de enkelte medlemslandene.

I det danske Justisministeriets notat til Folketingets Europaudvalg i forkant av rådsmøtet, fremkommer det at den danske regjeringen ikke ser et umiddelbart behov for å oppfordre til lovgivningsinitiativer på EU-nivå, men vil avvente drøftelsene på møtet. Dersom det skulle komme et lovgivningsinitiativ fra EU, mener Danmark at det er viktig for dem å beholde det regelverket som landet allerede har på området. Danmark opphevde etter EU-domstolens avgjørelse spesiallovgivningen som ble vedtatt for å implementere datalagringsdirektivet, men beholdt datalagringsbestemmelsene som var inntatt i rettspleielovene.

 

Sveits med kvoter for arbeidsinnvandring

For å oppfylle kravet i folkeavstemningen i 2014 vil den sveitsiske regjeringen innføre et tak på arbeidsinnvandring fra EU- og EFTA-land. Den starter nå arbeidet med lovendringer for at disse skal være klare i tilfelle man ikke finner en løsning med EU.

Folkeavstemningen påla regjeringen i Sveits innen tre år å avgrense tallet på arbeidsinnvandrere fra EU- og EFTA-landene gjennom kvoter. EU og Sveits har en bilateral avtale om fri bevegelse av personer, omtalt som Bilateral I. EU har vært klar på at de forventer at Sveits oppfyller sine forpliktelser, og har avvist et sveitsisk ønske om å reforhandle avtalen

Prosessen for å gjennomføre nødvendige lovendringer har pågått lenge. Parallelt har Sveits prøvd å finne en løsning med EU. Den sveitsiske regjeringen sa 4. desember at de ønsker å ha en lovendring klar dersom man ikke kommer til enighet med EU. Justisdepartementet er bedt om å utarbeide et utkast til ensidig innstramning i reglene om arbeidsinnvandring. «På denne måten vil en bestemt terskel settes for innvandring av innbyggerne i EU- og EFTA-landene, som, hvis den blir overskredet, ville føre til kvantitative grenser og innføring av kvoter det følgende året», står det i pressemeldingen. I tillegg skal det utarbeides regler som begrenser arbeidssøkernes tilgang til sosialhjelp, og kriterier knyttet til oppholdstillatelse når man blir arbeidsledig. Ifølge Reuters har det vært vanskelig for EU å være imøtekommende overfor Sveits så lenge man ikke har funnet en løsning på de britiske kravene knyttet til å begrense migrasjon og velferdsytelser.

Samtidig omtaler regjeringen to utredninger som viser at dersom avtalen med EU oppheves, vil det ha alvorlige konsekvenser for sveitsisk økonomi. Bilateral I omfatter, i tillegg til fri bevegelse av personer, også landbruk, forskning og sivil luftfart. De to utredningene, fra Ecoplan og Bakbasei, har kommer fram til at BNP vil være henholdsvis 4,9 prosent og 7,1 prosent lavere i 2035 dersom avtalen blir opphevet. Omtrent 1,3 millioner borgere fra EU- og EFTA-land bor i Sveits. I løpet av 2014 var det 116 000 nye arbeidsinnvandrere fra disse landene.

Folkeavstemningen har også lagt en demper på flere pågående forhandlinger med EU, blant annet knyttet til energi, og ikke minst spørsmålet om et institusjonelt rammeverk. Ifølge NZZ skal forhandlingene om det siste ha stoppet opp over spørsmålet om EU-domstolens rolle. Det skal være uenighet om hvor bindende en uttalelse fra EU-domstolen eventuelt skal være. Sveits skal se for seg en reservasjonsrett mot en uttalelse de ikke kan leve med, noe som vil være vanskelig for EU å godta. Det er den sveitsiske regjeringen som i sitt mandat til forhandlinger har foreslått å bruke EU-domstolen. I artikkelen stiller lederen for EFTA-delegasjonen i det sveitsiske parlamentet spørsmål ved hvorfor den sveitsiske regjeringen avviste en rolle for EFTA-domstolen i sitt forhandlingsmandat, og ønsker en kursendring. Presidenten i EFTA-domstolen, Carl Baudenbacher, støtter også EFTA-modellen.

Det nasjonal-konservative sveitsisk folkeparti (SVP), som tok initiativ til folkeavstemningen, hadde stor framgang i parlamentsvalget i oktober, med 29,4 prosent av stemmene. Den nye regjering skal være klar i dag, og det er forventet at SVP får to av syv ministerposter.

 

Kommisjonen ønsker grenser for transfett

Norge og seks andre EU- og EFTA-land har innført nasjonale regler for å begrense bruk av transfett. Europakommisjonen har nå varslet at de ønsker å innføre reguleringer på EU-nivå.

I en ny rapport anbefaler Kommisjonen at det innføres en rettslig grense for hvor mye industrielt framstilt transfettsyre (TFA) som skal være tillatt i matvarer. Det vises til at hjertesykdommer er den hyppigste dødsårsaken i EU, og at et høyt inntak av transfett øker risikoen betydelig. Kommisjonen foreslår ikke hvor grensen for innhold av transfett skal ligge. Ifølge Politico er EU-landene splittet i synet på om man skal ha lovgivning eller frivillige tiltak

EUs matinformasjonsforordning åpner ikke for å merke matvarer med innholdet av transfett. I forbindelse med vedtak av forordningen, ble imidlertid Kommisjonen pålagt å legge fram en rapport om begrensning av transfett. Rapporten skulle ha vært lagt fram for ett år siden, men har blitt forsinket.

Rapporten er en foreløpig analyse av mulige effekter av ulike tiltak på EU-nivå. Kommisjonen konkluderer med at merking av matvarer har en begrenset effekt, blant annet på grunn av forbrukernes evne til å nyttiggjøre seg informasjonen og viljen til å betale for sunnere mat. Det mest effektive tiltaket er å innføre en grenseverdi for industrielt framstilt transfett i matvarer. Dette vil være positivt for offentlig helse, forbrukervern og for å unngå et fragmentert indre marked. I tillegg peker Kommisjonen på at like regler på EU-nivå vil gjøre det enklere for EU-produsenter å få tilgang til markedet i USA. Kommisjonen vil om kort tid lansere en offentlig høring, samt gjennomføre en konsekvensanalyse. 

Tidligere i høst sendte EUs forbrukerorganisasjon BEUC, sammen med matgiganter som Nestlé og Kellogg, et brev til Kommisjonen hvor de ber om at det innføres en grense på 2 gram industrifremstilt transfett per 100 gram fett.

Danmark innførte allerede i 2003, som første EU-land, et forbud mot å ha et høyere innhold enn 2 gram transfett per 100 gram fett. Den danske regjeringen ser Kommisjonens rapport som en seier. Forskning.no omtalte i oktober en rapport som viser at 700 danske liv har vært spart hvert år etter at Danmark innførte forbudet. Danmark har færrest dødsfall på grunn av hjertesykdommer i Norden, og har de siste ti årene hatt den største bedringen i hele EU.

Kommisjonen har vært kritisk til det danske forbudet, og truet de første årene med å ta saken til EU-domstolen. Ifølge WHOs oversikt  har tre andre EU-land, Ungarn, Latvia og Østerrike, har i senere tid innført et lignende forbud. Det samme har EFTA-landene Norge, Island og Sveits. Sverige vedtok et forbud i 2011, men har valgt å utsette ikrafttredelse i påvente av Kommisjonens rapport.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Stortinget og EØS-avtalen - oppdatert faktaark fra stortingsbiblioteket. Kort om hvor omfattende EØS-avtalen er og om Stortingets arbeid med EØS-saker.

Rapport om helse og mattrygghetsområdet i EU - fra EU-delegasjonen. Omtaler blant annet rapport om status for helseberedskapsressurser i EU, forhandlingene om medisinsk utstyr, Norges innspill om helseregisterforskning (personvern), Ny mat-reglene, status for GMO, kontrollforordningen og regler om veterinære legemidler.

Basic figures on the EU : compact guides -  fra Eurostat: «presents the freshest Eurostat data on a small number of key indicators in the economic and social fields». Inneholder også tall for Norge.

You in the EU – infografikk fra Eurostat. Her kan du på en oversiktlig og enkel måte sammenlikne ditt liv, ditt arbeid og dine leveforhold med liv, arbeid og leveforholdene til dine medborgere i Norge, borgerne i andre EU/EFTA-land, og med gjennomsnittet i EU/EFTA.

Sammenbrudd for Schengen? : Nei til EUs årbok 2016 – årboken inneholder blant annet intervjuer med Anders Anundsen, Anniken Huitfeldt, Jenny Klinge, Bård Vegar Solhjell, Kjell Ingolf Ropstad og Trine Skei Grande, og artikler av Ann-Magrit Austenø, Svein Eldøy, Dag Seierstad, EU-parlamentariker Rina Ronja Kari, Chris Jones (Statewatch) og The Bureau of Investigative Journalism.

Tja.eu – ny nettside som har som mål å skape rom «for en bedre og bredere meningsutveksling om EU og Europa enn hva som er tilfelle i dag». Nettsiden har fått oppstartsstøtte av stiftelsen Fritt Ord og er basert på frivillig innsats.

Taxation trends in the European Union : data for the EU Member States, Iceland and Norway - 2015-utgaven fra Eurostat: «The main body of the report is a set of ‘country chapters’ which give an overview of the main trends in taxation for each of the 30 countries covered by the report. […] At the end of the report the reader will find reference tables containing series on statutory tax rates — for corporate income, personal income and VAT, as well as tables of effective tax rates and tax wedges.»

The climate change performance index 2016 – årlig rapport fra tenketankene Germanwatch og Climate Action Network. Rapporten vurderer, sammenlikner og rangerer lands klimainnsats. Norge havner på en 36. plass, ned fire plasser fra i fjor. Store utslippsland som USA, Polen og India kommer over Norge på rangeringen. Danmark ligger på førsteplass. Årsaken til Norges lave plassering er i hovedsak oljeutvinningen.

Work and social welfare for asylum-seekers and refugees: Selected EU Member States - In-Depth Analysis fra European Parliamentary Research Service (EPRS): «The analysis of the national reception conditions for asylum-seekers in eight Member States shows that there are indeed differences in the standards applied by the selected Member States, both as regards the conditions for access to employment and access to social benefits. However, as a general rule, the differences in the levels of benefits provided to asylum-seekers correspond to the differences in living standards among Member States».

Departementenes EØS-strategier - ny nettside som samler EØS-strategiene til departementer og etater


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket), og Maria Bakke (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 09.12.2015 10:18 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget




Om nyhetsbrevet