EU/EØS-nytt kommer denne gangen med et temanummer om ESA-saker. Norske myndigheter og EFTAs overvåkingsorgan ESA møtes 27. og 28. oktober til det årlige «pakkemøtet». Vi omtaler et utvalg saker som ESA ønsker å diskutere med Norge på møtet. I tillegg omtales to ESA-saker og en EØS-relevant høring fra den siste uken.

 

Saker ESA vil diskutere med Norge

I alt 73 saker er meldt inn av ESA til det såkalte pakkemøtet med norske myndigheter 27.-28. oktober.

Pakkemøtet holdes årlig mellom tjenestemenn fra ESA og representanter for norske myndigheter. Formålet er dialog og gjensidig utveksling av informasjon med sikte på å løse utestående saker. Flere saker går igjen fra tidligere år, som familiegjenforening, pasientrettigheter, verftssaken og vikarbyrådirektivet.

Oversikten nedenfor viser et utvalg av de sakene ESA og Norge skal diskutere på pakkemøtet. Sakene er sortert ut fra hvor i beslutningsprosessen de befinner seg, og det er lenker til videre lesing.

Grunngitt uttalelse (ESAs siste advarsel)

• Familiegjenforening
  ESA mener at nordmenn som returnerer etter å ha bodd i et annet EØS-land, og andre EØS-borgere som arbeider og bor i Norge, ikke er sikret retten til familiegjenforening. Norge svarte på den grunngitte uttalelsen i oktober 2015. ESA ønsker å diskutere lovendringer, og viser også til en ny EFTA-dom (Jabbi-saken).
  Omtale i EU/EØS-nytt 28.10.2015 | ESA-brev 26.7.2016 om Jabbi-saken + svar
  
  
• Tildeling av parkeringskontrakt i Kristiansand
  Saken gjelder tildeling av kontrakt for bygging og drift av en underjordisk parkering på Torvet i Kristiansand. Norge svarte på den grunngitte uttalelsen 3. oktober 2016, og fastholder at tildelingen ikke er i strid med regelverket om offentlige anskaffelser. Saken har betydning for hvilken prosedyre norske kommuner og andre offentlige organer må følge, når kombinerte bygge- og tjenestekontrakter skal lyses ut på anbud.   
  Omtale i EU/EØS-nytt 12.10.2016 

Åpningsbrev (ESA åpner traktatbruddsak)

• Pasientrettigheter
  Norske kriterier for å godkjenne medisinsk behandling i utlandet. ESA sendte i februar 2016 et tillegg til åpningsbrevet med spørsmål om begrepet «nødvendig helsehjelp» og kriteriene for «mangel på adekvat helsehjelp/mangel på kompetanse». Norge svarte 3. mai 2016. ESA ønsker blant annet å diskutere nye eller kommende norske retningslinjer.
  Omtale i EU/EØS-nytt 1.6.2016
  
  
• Oslo drosjemarked
  ESA mener norske regler om tilgang til drosjemarkedet, som krever forhåndsgodkjenning i form av en lisens, er i strid med etableringsfriheten i EØS-avtalen. Regulering av drosjetjenester er ikke en del av ESAs kompetanse, skriver Norge i et svarbrev 3. august, og ber ESA om å lukke saken.
  Omtale i EU/EØS-nytt 1.6.2016 | Norsk svarbrev 3.8.2016
  
  

ESA undersøkelser saker (klager/eget initiativ)

• QR-merking av alkohol
  ESA åpnet 12. september 2016 en egen sak om norske restriksjoner på bruk av QR-kode på vinflasker og annen alkoholholdig drikke. Det vises til retningslinjer fra Helsedirektoratet hvor QR-koder i utgangspunktet er i strid med reklameforbudet, dersom de lenker til informasjon som er i strid med reklameforbudet. 
  ESAs brev 12.9.2016 | Omtale i Aftenposten 15.1.2016
  
  
• Rapportering av utenlandske oppdrag til skattemyndighetene
  ESA har mottatt to klager. I en foreløpig vurdering i januar 2016 skriver ESA at dagens rapporteringsregler går utover formålet om å sikre tilsyn og hindre skatteunndragelser. Regjeringen sendte nylig et forslag om å endre reglene på høring. Også en annen sak knyttet til seriøsitet i arbeidslivet skal diskuteres på pakkemøtet: leverandørregisteret StartBANK.
  ESAs foreløpige vurdering 13.1.2016 | Høring om endring av reglene 11.10.2016
  
  
• Avfallshåndtering, direkte tildeling av kontrakter
  Norsk industri sendte i oktober 2015 en klage til ESA på at flere renovasjonselskaper i Norge har tildelt interkommunale selskap enerett til å håndtere avfall. Ifølge klageren er Norge det eneste EØS-landet som har en slik praksis. På møtet vil ESA diskutere faktiske og rettslige problemstillinger.
  ESAs informasjon til norske myndigheter 28.10.2015
  
  
• Verftssaken
  Saken ble klaget inn av NHO, etter Høyesteretts avgjørelse i mars 2013. ESAs foreløpig vurdering er at norske regler om reise, kost og losji i tre norske allmenngjøringsforskrifter er i strid med EØS-retten. Norge svarte ESA 28. september 2015, og mener Høyesterett har avsagt en grundig dom, som er gjeldende rett i Norge. Siden sist pakkemøte har saken vært diskutert tre ganger mellom ESA og Norge, sist i juni 2016. Vil ESA overprøve Høyesteretts avgjørelse?
  ESAs foreløpige vurdering 10.7.2015 | Regjeringens svar til ESA 28.9.2015
  
  
• Vikarbyrådirektivet
  Direktivet ble tatt inn i EØS-avtalen i 2012. ESA foretar en formell vurdering av den norske gjennomføringen av direktivet, spesielt når det gjelder restriksjoner i lover og kollektive avtaler mot bruk av innleid arbeidskraft fra vikarbyråer. Da direktivet ble vedtatt i EØS-komiteen, la Norge fram en erklæring hvor regjeringen slår fast at den legger til grunn at norske regler er forenlige med direktivet, og at Norge vil føre en ambisiøs politikk for å sikre at fast tilsetting fortsatt er hovednormen og sikre akseptable lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i vikarbyrå.
  ESAs brev til Norge 8.1.2015 | Svarbrev + informasjon fra arbeidslivets parter
  
  
• Vannrammedirektivet
  Pakkemøtet vil behandle flere saker som gjelder vannrammedirektivet. Disse har utgangspunkt i klager og gjelder: sjødeponi fra gruvedrift i Repparfjord og i Førdefjorden, utbygging av Nedre Otta, samt miljøtiltak for gamle vannkraftverk. I det siste tilfellet ønsker ESA å diskutere de nye vannforvaltningsplanene for perioden 2016-2021. 
  Vannportalens oversikt
  
  
• Luftkvalitet i norske storbyer
  Norge ble i oktober 2015 dømt i EFTA-domstolen for brudd på luftkvalitetsdirektivet. I november 2015 åpnet ESA en ny sak for å følge opp norske tiltak for å minske forurensningen. På pakkemøtet vil ESA diskutere norske tiltaksplaner for de berørte sonene, og om de er tilstrekkelige til å nå grenseverdiene.
  Regjeringens svarbrev til ESA 9.2.2016
  
  
• Innføring av DAB-nett
  ESA viser til en klage i desember 2015 på stenging av FM-nett til fordel for DAB. Norske myndigheter har mottatt to brev fra ESA, hvor det blir bedt om informasjon. På pakkemøtet ønsker ESA spesielt å diskutere det siste norske svarbrevet, fra 24. juni.
  Regjeringens svar til ESA 24.6.2016 

 

Norge forsvarer regler om fedrekvote og foreldrepenger

I sommer åpnet ESA sak mot Norge om avledet rett til fedrekvote og foreldrepenger. Norske myndigheter mener reglene ikke bryter EØS-avtalen. 

Uttak av fedrekvoten ved fødsel er etter dagens regler avhengig av at mor har opparbeidet rett til foreldrepenger, og også har benyttet seg av retten. Videre er foreldrepenger til far i permisjonstiden utenom fedrekvoten avhengig av mors aktivitet i samme periode. ESA mente i åpningsbrevet av 13. juli 2016 at de norske reglene er i strid med likestillingsdirektivet (2006/54/EF) og rammeavtalen om foreldrepermisjon (Rådsdirektiv 2010/18/EU - foreldrepermisjonsdirektivet). Åpningsbrevet er omtalt i en tidligere utgave av EU/EØS-nytt.

Norske myndigheter har nå gitt tilsvar til ESAs åpningsbrev. I et brev av 10. oktober 2016 fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) hevder departementet at de norske reglene er i samsvar med EØS-avtalens krav.

BLD viser til hver av foreldrene har individuell rett til permisjon iht. arbeidsmiljøloven § 12-5, og at lengden overgår kravene i foreldrepermisjonsdirektivet. BLD uttaler videre at direktivet gjelder selve retten til permisjon, og dermed ikke får anvendelse på nasjonale regler om retten til ytelser i permisjonstiden. Under henvisning til fortalen i direktivet, understreker BLD at dette er opp til medlemslandene å bestemme, ut fra budsjettmessige hensyn.

Når det gjelder likestillingsdirektivet, viser BLD til at reglene i arbeidsmiljøloven ikke diskriminerer mellom menn og kvinner. Videre hevder BLD at regler om trygdeytelser til foreldre faller utenfor virkeområdet til likestillingsdirektivet. Direktivet gjelder for tilgang til ansettelse og for arbeidsforhold. Vilkårene for å motta foreldrepenger omfattes ikke, fordi det ikke er en tilstrekkelig nær sammenheng mellom foreldrepenger og tilgang til ansettelse. BLD viser også til at fedrekvoten fremmer likestilling i praksis mellom kjønnene, og at slike positive tiltak uansett er tillatt etter likestillingsdirektivet artikkel 3.

Saken skal diskuteres på pakkemøtet mellom ESA og norske myndigheter.

 

ESA krever endring i norske nasjonalitets- og bostedskrav

ESA har kommet med en grunngitt uttalelse om at krav i norsk selskaps- og finanslovgivning er i strid med EØS-avtalen. 

I 2015 åpnet ESA en sak om krav til nasjonalitet og bosted for personer i selskapers ledende posisjoner. Kravene finnes i flere norske lover: allmennaksjeloven, aksjeloven, finansieringsvirksomhetsloven, sparebankloven, forsikringsvirksomhetsloven og finansforetaksloven. Åpningsbrevet er tidligere omtalt i EU/EØS-nytt.  I tilsvaret informerte norske myndigheter om at kravene i finansieringsvirksomhetsloven, forsikringsvirksomhetsloven og sparebankloven hadde blitt opphevet. Videre ble det opplyst at behovet for ytterligere lovendringer ville bli vurdert.

I den grunngitte uttalelsen fra ESA av 12. oktober 2016 går det frem at ESA ikke har mottatt ytterligere informasjon om mulige lovendringer. ESA viser til at både aksjeloven, allmennaksjeloven og finansforetaksloven har bestemmelser som stiller krav til om bosted i Norge. Krav om bosted gjelder ikke for EØS-borgere som er bosatt i en EØS-stat. Unntaket innebærer med andre ord et krav om å være borger av og bosatt i en EØS-stat. ESA mener at kravene er i strid med etableringsretten i EØS-avtalen artikkel 31. ESA viser til at statusen til et EØS-foretak er basert på lokalisering av hovedkontoret og rettsordenen der foretaket er registrert, og ikke på bostedet eller nasjonaliteten til selskapets ledelse. ESA mener at bostedskravet også er i strid med ellevte selskapsdirektiv artikkel 2 (direktiv 89/666/EØS), og med EØS-avtalen artikkel 28 om fri flyt av arbeidskraft.

Norske myndigheter har argumentert overfor ESA at kravene kan rettferdiggjøres fordi de gjør det lettere å stille foretakene til ansvar for handlinger i Norge. ESA viser imidlertid til at både EU-domstolen og EFTA-domstolen har avvist at bostedskrav kan være nødvendige for å sikre at foretak er underlagt effektiv kontroll og håndheving av regelverket.  

Norske myndigheter har frist på to måneder til å gjennomføre nødvendige tiltak for å etterkomme ESAs uttalelse. Hvis ikke kan ESA bringe saken inn for EFTA–domstolen.

Saken skal diskuteres på pakkemøtet mellom ESA og norske myndigheter.

 

Statsstøtte til små flyplasser og havner

Norsk statsstøtte må notifiseres til og godkjennes av ESA. Støtte som omfattes av det alminnelige gruppeunntaket behøver likevel ikke notifiseres. EU gjennomfører nå den andre høringsrunden om å ta inn støtte til flyplasser og havner gruppeunntaket.

I den andre høringsrunden foreslår Europakommisjonen ytterligere forenklinger i reglene for statsstøtte til små flyplasser (under 150 000 passasjerer i året) og havner (investeringer under 5 millioner euro for maritime havner).

Endringer i regelverket for det alminnelige gruppeunntaket for offentlig støtte (GBER) krever to høringsrunder. Den første høringen om å unnta støtte til infrastruktur for flyplasser og havner ble gjennomført våren 2016. Det ble da foreslått en grense på 3 millioner passasjerer årlig for å gi statsstøtte, og en grense på opp til 50 000 passasjerer dersom støtten skulle gis til en flyplass som ligger mindre enn 100 km/60 minutter fra en annen flyplass med rutetransport.

Den andre høringsrunden, hvor fristen går ut 8. desember i år, åpner for ytterligere forenklinger for flyplasser med mindre enn 3 millioner passasjerer årlig:

• Generelt kreves det at støtten skal være proporsjonal med flyplassens størrelse, og det stilles to betingelser. Imidlertid foreslås det nå at bare en av disse betingelsene kreves oppfylt for flyplasser med mindre enn 150 000 passasjerer årlig.
• For å kunne gi støtte til en flyplass som ligger mindre enn 100 km/60 minutter fra en annen flyplass, kreves det et årlig trafikkgrunnlag opp til 150 000 passasjerer.

I første høringsrunde viste svenske myndigheter til at reisetiden om vinteren ofte blir lengre på grunn av snø og frost, og at det derfor må kunne gis statsstøtte til flyplasser, selv om de ligger innenfor en radius på 100 kilometer fra en annen flyplass. Norske myndigheter hadde ikke innvendinger mot forslaget til unntak for flyplasser og havner i sitt høringssvar.

Målet er at regelverket skal tre i kraft i første kvartal 2017. For Norge er det EFTAs overvåkningsorgan ESA som kontrollerer statsstøtte, på samme måte som Kommisjonen gjør for EUs medlemsland. Dersom forslaget blir vedtatt, gir dette større muligheter for å gi offentlig støtte til havner, og til lufthavner som ikke inngår i Avinors nettverk, hvor samfinansieringsmodellen gjelder.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Energiunionen kverner videre – hva har skjedd og hva kommer? – rapport fra EU-delegasjonen. Den gir en god oversikt over Europakommisjonens tre «pakker», og en lenke til mer utfyllende informasjon om status. Energieffektiviseringspakken, som kommer nærmere jul, omtales også. Hva betyr forslagene for Norge? Hvilke innspill har regjeringen gitt?

The reform of the posted workers directive – kort notat fra Fondation Robert Schuman om utstasjoneringsdirektivet.

FUSP-rapport : vores prioriteter i 2016 – Rådet vedtok 17. oktober prioriteringene for EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk.

EU, euron och krisen : utfrågningsprotokoll – referat fra Sveriges riksdags åpne høring/seminar 13. oktober. Deltaker fra Sieps, Stockholms universitet, Finanspolitiska rådet og Riksbanken.

Dublinanmodninger 2016 – nye tall fra UDI om hvor mange ganger Norge har anmodet et annet land om å ta ansvar for en asylsøker og hvor mange ganger et annet land har anmodet Norge om å ta ansvar for en asylsøker. Se også tall fra 2015.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Hvad tænketanke tænker om Brexit – EU-note fra Folketinget: «Der har været travlt ved tasterne i de europæiske tænketanke, siden briterne stemte sig ud af EU i juni. Denne note ser på nogle af de spørgsmål, der skrives om: Hvilken form for samarbejde skal EU og UK have i fremtiden? Hvilke konsekvenser vil Brexit få for EU? Hvad kan vi lære af Brexit? Og hvad tænker amerikanerne og kineserne om det hele?»

Labour asks Government 170 questions about what Brexit will look like – spørsmål nr 45 gjelder Norge: «Will the government also seek to negotiate accompanying reciprocal access agreements with Norway and other third countries, and ensure that these are ready to take effect immediately that the UK leaves the European Union? »

Brexit Negotiations : the view from the EU – kort notat/infographic fra Cicero Group: «identifying a set of key economic, political and social variables in selected Member States that will shape their negotiating positions».

Britain after Brexit : Lionel Barber’s lecture in Tokyo - artikkel i Financial Times 15.10.2016: «The FT editor looks back on the referendum and forward to the possible outcomes».

Learn the difference between a hard Brexit and a soft Brexit in just four minutes – artikkel i International Business Times 11.10.2016: «The 'Norway model', a WTO default - IBTimes UK untangles the jargon in a look at the UK's options».

Guide to Britain’s Brexit strategy – artikkel i Financial Times 19.10.2016: «during the past few weeks, British ministers and officials in Brussels have given clues, either publicly or in private, about the outline of her negotiating position. This is the FT’s pre-summit Brexit guide».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen).