Nye momsregler skal forenkle netthandel

Europakommisjonen foreslår at merverdiavgift skal betales i kundens hjemland, og åpner opp for redusert merverdiavgift på e-bøker og andre digitale utgivelser.

Kommisjonens forslag for å forenkle momsreglene knyttet til e-handel ble presentert 1. desember, og er en del av en større reform for å gjøre momsregelverket mer næringslivsvennlig og motstandsdyktig mot bedrageri. Forslaget er tidligere varslet i Kommisjonens handlingsplan for en modernisering av momsregelverket som ble lagt frem i april.

De nye reglene skal sikre at merverdiavgiften blir betalt i sluttkundens medlemsland, noe som skal gi en mer rettferdig fordeling av skatteinntektene. EU innførte nye momsregler for elektroniske tjenester i fjor, hvor moms beregnes ut fra hvor kjøper er lokalisert. Som en del av endringene, ble Mini One Stop Shop (MOSS) satt opp for å forenkle prosedyrene for grenseoverskridende momsbetaling ved e-handel. Kommisjonen ønsker nå å utvide denne ordningen til å gjelde all grenseoverskridende e-handel. Tiltaket skal gjøre det lettere for små bedrifter som ønsker å selge varene sine til kunder i andre medlemsland, og er forventet å gi EU-bedrifter en årlig besparelse på 2,3 milliarder euro. Kommisjonen foreslår også å forenkle merverdireglene for mikro-bedrifter og nystartede bedrifter, og å fjerne momsfritaket for småforsendelser importert fra tredjeland (under 22 euro).

Kommisjonen åpner opp for å gi medlemslandene mulighet til å senke momssatsene for e-bøker og andre digitale utgivelser, hvis de ønsker det. E-bøker betegnes i dag som en tjeneste som leveres elektronisk, uten mulighet til redusert moms slik tilfellet er for trykte bøker. I 2013 tok Kommisjonen Frankrike og Luxembourg til EU-domstolen for deres innførsel av redusert moms på e-bøker, og fikk medhold av domstolen.

Forslaget er i overensstemmelse med Europaparlamentets vedtatte resolusjon for det digitale indre marked, hvor Kommisjonen oppfordres til å fremsette et lovforslag «som tillater medlemsstatene å senke momssatsen for pressen, digitale utgivelser, e-bøker og onlineutgivelser med henblikk på å unngå forskjellsbehandling på det indre marked». Også rådskonklusjonene fra 17. mars i år er positive til at medlemslandene skal få større frihet til å bestemme egne momssatser.

Merverdiavgift er ikke en del av EØS-avtalen, men i saken mot Luxembourg og Frankrike hadde Kommisjonen klare henvisninger til konkurransevridning, og dette er generelle prinsipper Norge må forholde seg til. EFTAs overvåkingsorgan ESA godkjente 25. januar regjeringens innføring av nullmoms for elektroniske nyhetstjenester, og bokbransjen mener det også bør være mulig å unnta elektroniske bøker.

Norge og EU forhandler for tiden om en bilateral avtale om administrativt samarbeid og innkreving av merverdiavgift. Ifølge regjeringens arbeidsprogram skal avtalen gi økt utveksling av informasjon og bedre kontroll over landegrensene. Målet er blant annet å motvirke unndragelse og bedre innkrevingen av merverdiavgift. Finansminister Siv Jensen sa i begynnelsen av november at forhandlingene nå er inne i en avsluttende fase.

 

Europa må ta ansvar for eige forsvar

«Europa må ta eige ansvar». Det uttalte kommisjonspresident Jean-Claude Juncker i eit intervju i samband med at Europakommisjonen 30. november gjorde framlegg til ei handlingsplan for europeisk forsvar.

Det framlegget som har fått mest merksemd, gjeld etablering av eit europeisk forsvarsfond. Dette skal støtte felles forsvarsforsking og utvikling av forsvarsmateriell og forsvarsteknologi. Fondet skal også bidra til felles innkjøp av materiell og dermed bidra til store innsparingar i nasjonale forsvarsbudsjett. Kommisjonen tek også til orde for at Det europeiske struktur- og investeringsfondet og Den europeiske investeringsbanken i større grad skal bidra til å støtte utvikling av ulike verksemder i forsvarsindustrien. I tillegg vil Kommisjonen styrke den indre marknaden for forsvar gjennom at eksisterande direktiv om forsvarsinnkjøp og om sal av forsvarsutstyr innan EU. EUs sektorpolitikk, t.d. romfartsprogramma, skal også bidra til å nå måla i handlingsplanen.

Juncker varsla lanseringa av forsvarsfondet i si tale om tilstanden i EU i september i år. Han sa 30. november at dersom ikkje EU tek ansvar for eige forsvar, er det ingen andre som gjer det. Manglande samarbeid, overlapping og utstyr som ikkje fungerer saman fører til at EU samanlikna med USA får mindre ut av sine forsvarsbudsjett. Samstundes har det kome mange signal frå USA, ikkje minst frå påtroppande president Donald Trump, om at Europa må ta ein større del av utgiftene i NATO. Dette har også gitt ny aktualitet til spørsmålet om auka europeisk forsvarssamarbeid.

EUs stats- og regjeringssjefar skal drøfte forsvar på sitt toppmøte 15. desember. Internt i EU er det ofte skilnadar i synet på forsvar. For det fyrste er forsvarsindustrien viktig i mange land og det har ofte vore motstand mot tiltak som skal opne marknaden for forsvarsinnkjøp. Det er også politiske skilnadar. Medan ein del land har ynskt eit tettare forsvarssamarbeid internt i EU, har Storbritannia ofte vore pådrivar for at slik samarbeid best bør skje innanfor ramma av NATO der 22 av dei 28 EU-landa er medlemmar. At fleire EU-land er nøytrale, skaper også i visse tilfelle spenningar. EUs høgrepresentant for utanrikspolitikk la i samband med lanseringa vekt på samarbeidet mellom NATO og EU og sa ho ville drøfte forsvarsplanen med NATOs generalsekretær same dag.

 

Grønt lys for tysk veiavgift for utenlandske bilister

Europakommisjonen og Tyskland har kommet fram til et kompromiss om en avgift for å kjøre på tyske motorveier. Kommisjonen omtaler det som første steg mot et felles EU-system for veiprising.

Den tyske regjering ønsket i 2014 å innføre en vignett (klistremerke/oblat) for utenlandske bilister. Tyngre kjøretøy har allerede en avgift, og forslaget gjaldt derfor biler under 3,5 tonn. Også tyske bilister skal betale en slik motorveiavgift, men beløpet, tilsvarende den årlige obligatoriske avgiften, skulle trekkes fra bilavgiften. Europakommisjonen mente dette var i strid med EU-retten, siden den diskriminerer ut fra nasjonalitet og at prisen på 10-dagersvignetten var uforholdsmessig høy.

Forrige uke kunngjorde Kommisjonen at man hadde funnet fram til et kompromiss, som ikke er diskriminerende, sikrer en mer rettferdig finansiering av infrastruktur og bidrar i overgangen til lavutslippsmobilitet. Kompromisset innebærer at det fortsatt skal være mulig for tyske bilister å trekke fra beløpet, men at fratrekket skal graderes etter hvor mye bilene forurenser. En slik gradering, i fem nivåer, skal også gjelde for 10-dagervignettene, hvor biler som forurenser lite skal betale 2,50 euro og de som slipper ut mest skal betale 20 euro. Ifølge et vedlegg til pressemeldingen vil Tyskland bli det åttende EU-landet som får et system basert på hvor lenge man bruker veinettet.

EU-kommissær Violeta Bulc understreket at: «This is also an important first step towards our plans to create an EU-wide road charging system that will benefit the EU's Single Market». På pressekonferansen sa Bulc at et forslag til revisjon av det såkalte eurovignettdirektivet skal legges fram i april. Det vil endre dagens bompengeregler, og et viktig prinsipp vil være ulike priser basert på hvor mye bilen forurenser. Kommisjonen har tidligere vært klar på at de ønsker en avgift basert på antall kilometer man kjører, og ikke en vignett (som vi har i Norge). På pressekonferansen sa Bulc at hun ennå ikke har konkludert på dette punktet.

Eurovignettdirektivet fra 2011 ble tatt inn i EØS-avtalen på møtet i EØS-komiteen forrige uke, med en ensidig erklæring fra EFTA-landene. Direktivet legger rammer for et avgiftssystem for tyngre kjøretøyer slik at det også dekker de negative miljøkonsekvensene av veitransport. I Europautvalget 30. november sa statsråd Elisabeth Vik Aspaker at «direktivet har enkelte bestemmelser som etter vårt syn faller innenfor skattepolitikken, og derfor utenfor EØS-avtalen». Norge ønsket derfor en ensidig erklæring som presiserte at innlemmelsen av enkelte av reglene ikke skal ha presedens for EØS-relevansen av annen EU-lovgivning eller en eventuell revisjon av direktivet. Ifølge EØS-notatet var EU uenig i den norske ensidige erklæringen, og «foreslo svært omfattende strykninger». Det står videre at Norge vil godta strykningene, men vil framføre sine innsigelser muntlig i møtet. Møtereferatet er unntatt offentlighet. For mer informasjon, se informasjonspakken til møtet i Europautvalget.

 

Enighet i Rådet om roamingpriser

EU-landenes transportministre har kommet til enighet om grossistpriser for roaming. De nordiske landene er bekymret for at forbrukerne får dyrere mobilabonnement, og håper at forhandlingene med Europaparlamentet vil gi lavere pristak.

2. desember ble det inngått et kompromiss i Rådet om et pristak for roaming. Vedtaket gir en øvre grense for hvor mye teleselskap kan belaste hverandre for kunders mobilbruk i utlandet. Dette pristaket er avgjørende for hvor dyrt det blir for teleselskapene når vedtaket om «Roam like at home» etter planen skal tre i kraft neste sommer.

Rådets kompromiss gir et pristak for mobildatabruk som starter på 10 euro per gigabyte (GB), et beløp som vil synke hvert år, til 5 euro per GB i 2021. Parlamentets industrikomité (ITRE) ble noen dager tidligere enige om et helt annet pristak. De foreslår en øvre grense som starter på 4 euro per GB i 2017, og som gradvis senkes til 1 GB i 2021. Europakommisjonens opprinnelige forslag var en gjennomsnittlig pris på 8,50 euro per GB i perioden 2017-2021. I månedene som kommer er det er ventet kompliserte forhandlinger under ledelse av det maltesiske formannskapet.

I dag tapte Norden det første slaget i kampen om roaming, skriver Politiken etter vedtaket i Rådet. Danmark har sammen med 12 andre land (Østerrike, Belgia, Estland, Finland, Irland, Latvia, Litauen, Holland, Polen, Rumania, Slovenia og Sverige) underskrevet en erklæring, hvor de ber om lavere pris for bruk av mobildata. Klima,- energi- og forsyningsminister, Lars Christian Lilleholt (V), har tro på at de kommende forhandlingene med Parlamentet vil føre frem: «Det forslag, som er for de 13 lande - herunder Danmark - med lavere roamingpriser, bliver nu vedlagt i forslaget og indgår dermed i de videre forhandlinger om at finde det rette niveau for roamingpriserne».

Hvis Rådets nivå for roamingpriser blir gjeldende, varsler bransjen dyrere mobilabonnement for forbrukerne: «Derfor kommer vi sandsynligvis til at lave nationale abonnementer, som ikke kan bruges i udlandet, og abonnementer, som inkluderer roaming, men vil indeholde markant mindre data til en markant højere pris», sier Morten Christensen, direktør i det danske teleselskapet 3.

Innføringen av Roam like at home innebærer at det fra 15. juni 2017 ikke skal koste mer å ringe eller motta samtaler, sende SMS eller bruke datatjenester på reise i utlandet enn det gjør å benytte tilsvarende tjenester nasjonalt. Forordningen er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen.

Det er ventet kompliserte forhandlinger mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen (trilog) om flere aktuelle forslag relatert til Kommisjonens strategi for det digitale indre marked. Rådet ble enige 28. november om en foreløpig holdning til Kommisjonens forslag mot geografisk blokkering. Parlamentets saksordfører, Róża Thun (EPP, Polen), mener forslaget er for lite omfattende, og ønsker blant annet å inkludere e-bøker, musikk og programvare. Parlamentets rapport ventes å være klar neste uke. 2. desember ble Rådet delvis enige om en tilnærming til forslaget om gratis internett i lokalsamfunn (WiFi4EU). Sverige mener forslaget bryter med nærhetsprinsippet og proposjonalitetsprinsippet. Parlamentets standpunkt ventes å være klar våren 2017.

Kommisjonens forslag for å fjerne nasjonale barrierer som hindrer fri flyt av data, forventes å bli lagt frem i januar. Forslaget skal allerede være utvannet etter press fra Frankrike, noe som har ført til at en koalisjon på 14 land (blant dem Danmark og Sverige) ber om et forbud mot datalokalisering. Kommisjonen ønsker med forslaget å sikre fri flyt av data over landegrenser og sektorer, og avklare juridiske uklarheter knyttet til eierskap til data.

 

Matavfall – hva gjør EU?

Europakommisjonen har lansert en EU-plattform for matavfall. Det er ett av flere tiltak på EU-nivå for å redusere de 88 millionene tonn mat som hvert år kastes i EU, noe som tilsvarer 20 prosent av maten som produseres.  

lanseringen av EUs plattform for matsvinn og matavfall understreket EU-kommissær Vytenis Andriukatis at før utgangen av 2019 skal EU være ledende i å bekjempe matsvinn, og at det skal være aktive nasjonale programmer, som involverer nøkkelaktørene, i alle EU-land. Formålet med plattformen er å fremme samarbeid mellom sektorer, støtte aktørene i å definere tiltak for å forebygge matsvinn, og å dele erfaringer om beste praksis. Den er en del av EUs handlingsplan for å fremme sirkulær økonomi, og har 70 deltakere fra nasjonale myndigheter i EU-landene, internasjonale organisasjoner og aktører i verdikjeden for mat. Østfoldforskning, Matvett og Nofima deltar fra Norge. EFTA-landenes myndigheter deltar som observatører.

EUs handlingsplan for en sirkulær økonomi ble lagt fram for ett år siden. Forebygging av matsvinn er en prioritert oppgave, og EU-landene oppfordres til å oppfylle FNs nye bærekraftsmål om å halvere mengden av matavfall innen 2030. I tillegg foreslo Kommisjonen å endre avfallsdirektivet, noe som også stiller krav om dokumentasjon og rapportering. I en tale i Europaparlamentet 30. november viste Andriukatis til fem prioriterte tiltak på EU-nivå som skal bidra til at EU når sine mål.

I tillegg til den nye plattformen, er det følgende prioriterte tiltak:

  • Utarbeide en felles EU-metode for å måle matavfall. Den vil bli lagt fram som gjennomføringsrettsakter etter at det nye avfallsdirektivet er vedtatt.
  • Utarbeide retningslinjer for å donere mat. Formåler er at spiselig og trygg mat skal gjøres tilgjengelig for mennesker i nød. Retningslinjene skal avklare de finanspolitiske spørsmålene, samt spørsmål rundt matsikkerhet og mathygiene.
  • Avklare og treffe tiltak som fjerner hindringer for bruk av «tidligere» mat (for eksempel usolgt brød, ødelagte kjeks) og biprodukter til dyrefôr.
  • Undersøke hvordan aktørene kan forbedre bruken av datomerking. Kommisjonen har satt i gang en ekstern utredning om datomerking, hvor forbrukernes forståelse av merkingen også inngår. Resultatet skal være klart innen utgangen av 2017. Kommisjonen åpner for at det kan bli utarbeidet retningslinjer, for å fremme en mer konsistent bruk av datoer basert på en felles forståelse av terminologien. Kommisjonen overveier også å forenkle datomerkingen, for eksempel ved å utvide listen over matvarer som er fritatt fra krav om merking.

Stortingets næringskomite la nylig fram en innstilling hvor en samlet komite ber regjeringen om å utrede behovet for en matkastelov, og utrede hvordan datostempling kan forbedres for å redusere matsvinn. Saken skal etter planen behandles i plenum 10. januar 2017.

 

Baudenbacher lokker Storbritannia med EØS

Presidenten i EFTA-domstolen, Carl Baudenbacher, ber britene om å vurdere deltagelse i EØS-avtalen etter brexit. 

Baudenbachers uttalelse kommer frem i et intervju med den engelske avisen The Guardian. I intervjuet fremhever Baudenbacher fordelene med EØS-avtalen og EFTA-domstolen. Blant annet er han sitert på å ha uttalt at EFTA-domstolens grunnlag er «mer suverenitetsvennlig enn EUs. Det er ingen skriftlig forpliktelse for noen domstoler i siste instans å anmode oss om en uttalelse, og våre avgjørelser i disse anmodningssakene er strengt tatt rådgivende. Det er ingen direkte effekt eller forrang for EØS-retten».

I artikkelen «EFTA-domstolen og dens samhandling med de norske domstolene» i Lov og Rett 2013 nr 8, tar Baudenbacher opp spørsmålene om plikten til å foreligge spørsmål for EFTA-domstolen og hvor rådgivende uttalelsene egentlig er. Her konkluderer han blant annet med at dersom det foreligger en reell eller oppfattet motstrid mellom EFTA-domstolen og EU-domstolen, må Høyesterett fremsette en anmodning til EFTA-domstolen. Artikkelen kom i etterkant av Høyesteretts avgjørelse i den såkalte verftssaken.

Baudenbacher er også sitert med følgende uttalelse: «Vår domstol har også akseptert fri bevegelse av personer, særlig i relasjon til arbeidstakere og retten til opphold. Men EU-borgerskap er ikke, i seg selv, en del av vårt grunnlag. På dette punktet er det en forskjell».

Det er interessant å merke seg at i den såkalte Jabbi-saken om rett til opphold for familiemedlemmer fra tredjeland, fant EFTA-domstolen at hensynet til ensartethet mellom EU og EØS tilsa at unionsborgerdirektivet ga avledet rett til opphold for tredjelandsborgere, selv om denne retten i EU er begrunnet i selve unionsborgerskapet som ikke er omfattet av EØS-avtalen.

Det fremgår av artikkelen om Baudenbacher at Michael-James Clifton, juridisk assistent ved Baudenbachers kontor, har holdt en presentasjon for det britiske Cabinet Office om EØS-avtalen. Innholdet av presentasjonen fremgår av et publisert notat til kabinettkontoret.   

Stortingsrepresentant Svein Roald Hansen (A) har nylig stilt skriftlig spørsmål til EØS- og EU-minister Elisabeth Vik Aspaker, om Storbritannia kan forbli i det indre marked gjennom EØS etter brexit, uten å bli medlem av EFTA. Aspaker skriver i sitt svar at det følger av EØS-avtalens system og oppbygging at avtalen er forbeholdt EU-medlemmer og EFTA-parter, og at Storbritannia ikke kan unnlate å melde seg ut av EØS-avtalen når landet trer ut av EU. Dersom Storbritannia ønsker å bli medlem av EØS på nytt etter uttreden, må landet først bli medlem av EFTA. Det samme synet gir Baudenbacher uttrykk for i intervjuet med The Guardian. I Cliftons notat sies det også at Storbritannia ikke kan lene seg på EØS-avtalen dersom landet verken er medlem av EU eller EFTA. Det er ingen mulighet for frittstående EØS-medlemskap.

 

Hvilke statsråder møter i Europautvalget?

I Sverige er det statsministeren som møter flest ganger i Riksdagens EU-nämnd. Det skyldes at EU-toppmøtene har fått økt betydning i et EU preget av kriser.

Det er konklusjonen Europaportalen.se trekker etter at de har foretatt en opptelling av hvilke ministre som har møtt i EU-nämden etter at den rødgrønne regjeringen kom til makten høsten 2014. Den rødgrønne regjeringen valgte da å gå bort fra å ha en egen europaminister.

I Sverige skal ministrene, i forkant av alle møtene i Rådet og i Det Europeiske Råd (toppmøtet mellom EUs regjeringssjefer), få godkjent forhandlingsmandat i EU-nämnden. I perioden oktober 2014 til juni 2016 har statsminister Stefan Löfven møtt flest ganger (21 ganger). Löfven møter i EU-nämnden i forkant av toppmøtene. I kjølvannet av de store utfordringene i EU knyttet til migrasjon, økonomi, klima og handelspolitikk, har regjeringssjefene fått en mer aktiv rolle og legger i større grad rammene for utformingen av ny politikk.

Blant fagministrene er det finansministeren, utenriksministeren, innenriksministeren og landsbygdministeren som har møtt flest ganger i EU-nämden (ca. 15 ganger).  Ser man imidlertid de to ministrene knyttet til justisdepartementet samlet, Morgan Johansson (justis og migrasjon) og Anders Ygeman (innenriks), så har de til sammen møtt 26 ganger.

Siden Norge ikke deltar i møtene i Rådet, kan ikke tallene i Sverige sammenlignes med antall ganger norske ministre møter i Stortingets Europautvalg. Møtene i Europautvalget holdes i forkant av møtene i EØS-komiteen, ca. 7 møter i året. Europaministeren (utenriksministeren før høsten 2013) møter alltid, og har i de fleste tilfeller med en fagminister som redegjør for aktuelle saker på sitt fagområde. Statsministeren møter ikke i Europautvalget.

I perioden 2005/2006 og fram til i dag har næringsministeren, justisministeren og energiministeren møtt flest ganger i Europautvalget (8 ganger), mens ministre med ansvar for finans og miljø har møtt henholdsvis 7 og 6 ganger. Kulturministeren har ikke møtt i Europautvalget. Kunnskapsministeren har ikke deltatt under dagens regjering. Under Stoltenbergs regjeringer møtte kunnskapsministeren tre ganger, mens forsvarsministeren og barne- og likestillingsministeren ikke deltok. Se stortingsbibliotekets oversikt over statsråder som har møtt i Europautvalget.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

R&D expenditure in the EU – nye tall fra Eurostat som viser utgifter til forskning og utvikling målt i prosent av BNP. Norge brukte 1,93 prosent i 2015, noe som er under EU-gjennomsnittet, og vesentlig under de andre nordiske landene. Sverige kommer best ut av alle EU-land (3,26), fulgt av Østerrike (3,07), Danmark (3,03) og Finland (2,90).

EU Agricultural Outlook : prospects for EU agricultural markets and income 2016-2026 – rapport fra Europakommisjonen som blant annet ser på prisutviklingen, markedet for melkeprodukter og for kjøtt, bøndenes inntekter og klimautslipp i landbruket.

Arktis i Brussel – notat fra Per S. Nestande ved Stortingets Brusselkontor. Det omtaler ulike arrangement i Brussel forrige uke: symposiet Arctic Futures, et frokostmøte arrangert av europaparlamentarikeren Christel Schaldemose (S&D, Danmark) om internasjonalt samarbeid for bærekraftig utvikling i Arktis, og avstemningen i regionalutviklingskomiteen (REGI) om Arktis.

URBIS – ny database fra Europaparlamentet (Unified Repository Base on Implementation Studies). Den skal være til hjelp for arbeidet i Europaparlamentet, og inneholder studier fra ulike aktører knyttet til temaer i Europakommisjonens arbeidsprogram, for eksempel sirkulær økonomi, digitalt indre marked, sosiale rettigheter og migrasjon.

Europaparlamentets plenumssesjon, 30. november-1. desember – rapport fra EU-delegasjonen, som blant annet omhandler temaene: hvem blir ny parlamentspresident, EUs 2017-budsjett, og avtale om utveksling av data med USA.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Norges handelspolitiske forhold til Storbritannia etter brexit – en foreløpig analyse fra Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Analysen er gjort som et ledd i arbeidet med oppfølging av Storbritannias forestående utmeldelse av EU. Også Landbruks- og matdepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet har gitt bidrag.

1st press briefing with Michel Barnier – video fra pressekonferansen til EU-kommisjonens forhandlingsleder. Barnier sa blant annet at: «The single market and its four freedoms are indivisible - cherry picking is not an option», og understreket at forhandlingne må være ferdige senest oktober 2018, for å få tid til ratifisering i EU.

Europaministerens svar på et skriftlig spørsmål fra Svein Roald Hansen (A) om regjeringens syn på muligheten for at Storbritannia kan forbli i det indre marked gjennom EØS når det har gått ut av EU, og uten å bli medlem i EFTA.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen) og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 07.12.2016 09:08