Dette er siste nyhetsbrev denne sesjonen - vi er tilbake til høsten. God sommer!

 

Temanummer om myndighetsoverføring

Stortingsbiblioteket har oppdatert faktaarket Myndighetsoverføring og EU. Vi har valgt å la EU/EØS-nytt denne gangen være et temanummer om myndighetsoverføring, hvor vi presenterer noen av endringene det siste året: hvilke saker er tatt inn i EØS-avtalen, og hvilke nye saker har kommet til. Vi omtaler også saker hvor regjeringen det siste året har konkludert eller kommet med nye vurderinger knyttet til overføring av myndighet til EU.

EU-regelverk blir i stadig større grad håndhevet av Europakommisjonen eller EUs byråer, som i mange tilfeller blir gitt myndighet til å fatte bindende vedtak. I de tilfeller hvor Norge ønsker å være, eller er med i et EU-byrå (alltid uten stemmerett) kan det skape utfordringer at en internasjonal organisasjon (EU), som vi ikke er medlem av, kan utøve myndighet direkte overfor norske personer og foretak. Det blir stilt spørsmål om hvor inngripende denne overføringen av vedtaksmyndighet er, og om EFTAs overvåkingsorgan ESA skal få en tilsvarende rolle overfor norske aktører som EU-byrået har overfor aktører i EU.

Grunnlovens §115 (tidligere § 93) dreier seg om myndighetsoverføring til internasjonale organisasjoner hvor Norge er medlem, og krever ¾ flertall. Den har vært brukt to ganger: i 1992 (norsk tilslutning til EØS-avtalen) og i 2016 (om deltakelse i EUs finanstilsyn). I en rekke andre saker har overføring av myndighet skjedd ved at Stortinget har benyttet Grunnlovens § 26. Den brukes ved myndighetsoverføring, inkludert til organisasjoner Norge ikke er medlem av, så lenge denne overføringen anses som «lite inngripende».

Nye rettsakter som er tatt inn i EØS-avtalen

Det går ofte lang tid fra en EU-rettsakt, som innebærer myndighetsoverføring, blir vedtatt i EU og til den tas inn i EØS-avtalen. Det skyldes blant annet forhandlinger med EU om tilpasninger, blant annet for å gi ESA vedtaksmyndighet. Nedenfor omtales fire saker som er tatt inn i EØS-avtalen det siste året. De tre første har ennå ikke blitt behandlet i Stortinget, og er dermed tatt inn med forbehold om Stortingets samtykke etter artikkel 103 i EØS-avtalen:

• EUs tredje energimarkedspakke
  Forordning 713/2009 gir EUs energiregulatorbyrå ACER myndighet til å fatte vedtak i saker knyttet til grensekryssende infrastruktur. Forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, med en tilpasning hvor EFTAs overvåkingsorgan ESA får myndighet til å fatte vedtak, basert på et utkast fra ACER. Regjeringen vurderer at dette ikke innebærer myndighetsoverføring, siden vedtaket er rettet mot en statlig myndighet. En annen del av energimarkedspakken, knyttet til opplysningsplikt, vurderes som «lite inngripende» myndighetsoverføring.
• CO2-utslipp – krav til biler
  Forordning 510/2011 og 443/2009 stiller krav til utslipp fra henholdsvis person- og varebiler. Europakommisjonen får myndighet til å ilegge bilprodusentene overtredelsesgebyr. Forordningene er tatt inn i EØS-avtalen, med en tilpasning hvor EFTAs overvåkingsorgan ESA får tilsvarende myndighet. Det legges til grunn at myndighetsoverføringen er «lite inngripende».
• Fartsskriverforordningen
  Forordning 165/2014 om fartsskrivere for busser og lastebiler gir Europakommisjon myndighet til å utstede sertifikater. Regjeringen mener at overføring av myndighet til Kommisjonen er «lite inngripende». Kommisjonens kompetanse til å avgjøre tvister reiser ikke spørsmål om myndighetsoverføring, siden vedtakene kun rettes mot nasjonale myndigheter.
• Legemidler – pediatriforordningen
  Stortinget sluttet seg i juni 2017 til at to rettsakter om legemidler tas inn i EØS-avtalen: pediatriforordningn, om legemidler for barn, og endringen av en rettsakt om markedsføring av legemidler. EFTAs overvåkingsorgan ESA får myndighet til å gi bøter til legemiddelselskap ved brudd på bestemmelser i forordningen. ESA skal arbeide tett med Kommisjonen, og ESAs vedtak skal bygge på Europakommisjonens vurderinger og forslag. Myndighetsoverføringen anses som «lite inngripende».

Nye rettsakter som er foreslått eller varslet fra EU

Det kan være vanskelig å fange opp hvilke nye forslag fra Kommisjonen som kan være konstitusjonelt utfordrende for Norge. Forslag, som i utgangspunktet kan se ut til å overføre myndighet til EU, kan dessuten bli endret under behandlingen i Rådet og Europaparlamentet. Nedenfor er noen nye saker, som kan innebære myndighetsoverføring:

• Energiunion – ACER
  EU la i november 2016 fram «ren energi-pakken», hvor det blant annet foreslås at EUs energiregulatorbyrå ACER får utvidet myndighet og flere oppgaver. Det foreslås å styrke ACERs myndighet i saker som berører flere medlemsland. Dette vil blant annet gjelde utviklingen av nettverkskoder, som regulerer hvordan elektrisitet skal flyte fra ett lands nett til et annet. For å styrke det regionale samarbeidet skal nasjonale systemoperatører (TSO, Statnett i Norge) overføre noe av sin myndighet til regionale Regional Operation Centres.
• Markedsinformasjon fra bedrifter
  EU la i mai 2017 fram et forslag om at Europakommisjonen kan hente inn detaljerte opplysninger direkte fra bedrifter, dersom det antas at det er fare for alvorlige forstyrrelser av det indre marked. Kommisjonen skal ha myndighet til å ilegge bøter ved brudd på informasjonsplikten. Vedtak om bøter skal kunne prøves for EU-domstolen.
• Kjøretøy – godkjenning og markedsovervåking
  EU la i januar 2016, i etterkant av Volkswagen-avsløringene, fram et forslag til en rammeforordning for godkjenning av nye biler og markedstilsyn. Det foreslås at Europakommisjonen blant annet får myndighet til å gi bøter.
• EU finanstilsyn – utvidet rolle
  Europakommisjonen har varslet endringer i forordningen om EUs tre finanstilsyn for banker, verdipapirer og forsikring. I en høring våren 2017 presenteres mulige løsninger for å styrke tilsynenes rolle. Norske myndigheter er i sitt høringssvar kritiske, og viser blant annet til den omfattende prosessen hvor EFTAs overvåkingsorgan ESA fikk vedtaksmyndighet.

Regjeringens vurderinger

Det kan ta tid før regjeringen presenterer sine foreløpige vurderinger i saker som innebærer myndighetsoverføring. I mange tilfeller kan det være behov for uttalelser fra Justisdepartementets lovavdeling. I mars 2017 ble det oppnådd enighet mellom EØS/EFTA-landene og EU om hvordan EUs tredje energimarkedspakke skal tas inn i EØS-avtalen. Det gikk åtte år fra vedtaket i EU og til en avtale var på plass, og til lovavdelingens uttalelser ble publisert.

I ACER-saken får ESA myndighet til å fatte vedtak. Samtidig ble det framforhandlet en tilpasningstekst om at alle vedtak utarbeidet av ACER og fattet av ESA, kun skal være rettet mot den nasjonale regulatoren (NVE). Denne tilpasningen gjør at lovavdelingen slo fast at norsk deltakelse i ACER ikke innebærer myndighetsoverføring, siden det kun er en folkerettslig binding om å følge opp i intern rett. Hadde vedtaket vært rettet direkte mot norske bedrifter, ville det medført overføring av nasjonal myndighet.

I mars 2017 oppdaterte Justis- og beredskapsdepartementet EØS-notatet om EUs personvernforordning. Vurderinger av en eventuell myndighetsoverføring til det nye europeiske datatilsynet (EDPB) ble presentert. Konklusjonen er den samme som for ACER: siden det bindende vedtaket er rettet mot Datatilsynet, og ikke mot enkeltpersoner og foretak, er ikke myndighetsoverføringen problematisk i forhold til Grunnloven.

Samferdselsdepartementet publiserte i desember 2016 et oppdatert foreløpig posisjonsnotat om den nye forordningen om EUs byrå for flysikkerhet (EASA). Forordningen gjelder nye bestemmer som sertifisering, tilsyn og håndheving. Notatet viser til at flere av artiklene reiser spørsmål om myndighetsoverføring. Artikkel 53 åpner for at Norge overfører myndighet til andre EU-land eller til EASA. Samferdselsdepartementet peker på at bestemmelsen kan medføre at man krysser grensen for hva som kan anses å være «lite inngripende» myndighetsoverføring. Departementet går inn for at overføring av myndighet skal skje frivillig. Noen av de andre bestemmelsene som ikke er akseptable for Norge, kan ifølge departementet bli endret under behandlingen i EU. For tiden foregår det forhandlinger mellom Rådet og Parlamentet om den endelige teksten.

Prosedyreforordningen om håndheving av statsstøtteregelverket vil gi EFTAs overvåkingsorgan ESA økt adgang til å ilegge bøter og tvangsmulkt. Justisdepartementets lovavdeling mener at myndighetsoverføringen til ESA kan være mer enn «lite inngripende», og vil ikke utelukke at innlemmelsen i EØS-avtalen vil kreve Stortingets samtykke etter Grunnlovens § 115. Stortingets europautvalg ble orientert om saken i mai 2014, men regjeringen har ikke kommet med nye vurderinger etter dette.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

EUs migrasjonsagenda: Kommisjonen varslar traktatbrotsaker mot Polen, Tsjekkia og Ungarn for ikkje å delta i EUs relokalisering – innrapportering fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor.

Økonominytt nr. 6/2017 - fra finansrådene ved Norges delegasjon til EU, som blant annet  omtaler Europakommisjonens refleksjonsnotat om en tettere økonomisk og monetær union, det nye økonomiske tilpasningsprogrammet for Hellas, finansministrenes diskusjon om direktivforslaget om felles selskapsskattegrunnlag (CCCTB), og avtale mellom Norge og EU om administrativt samarbeid for å bekjempe svindel med merverdiavgift.

Advanced biofuels : Technologies and EU policy – Briefing fra European Parliamentary Research Service, EPRS: «EU policy support for biofuels started in 2003, but has since been shifting away from conventional biofuels. Since 2015, it has explicitly supported advanced biofuels. A legislative proposal on the regulatory framework beyond 2020, put forward by the European Commission in 2016, seeks to strengthen this support. In addition, funding opportunities are being provided through various programmes».

Exploratory study of consumer issues in online peer-to-peer platform markets – rapport skrevet på oppdrag fra Europakommisjonen, som tar for seg tjenester innenfor delingsøkonomien, som Uber og Airbnb: «Online P2P transactions via platforms present both benefits and challenges for consumers. Policy makers need better understanding of how consumer interests play out on platforms so they can promote a responsible development of these markets».

EU-Kommissionen vil kunne hente markedsoplysninger direkte fra virksomhederne i EU- EU-note fra Folketinget, som omtaler et forslag som Kommisjonen la fram i mai, og som Folketinget skal vurdere ut fra nærhetsprinsippet (nærhetssjekk). Forslaget innebærer at Kommisjonen får myndighet til å ilegge bøter ved brudd på informasjonsplikten. (Se også oversiktene ovenfor: nye forslag knyttet til myndighetsoverføring).

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

The UK withdrawal from the EU : Legal implications for Norway as party to the EEA Agreement – rapport fra NUPI, skrevet av Christophe Hillion: «The purpose of this report is to examine salient legal implications of the UK withdrawal from the EU for Norway, as a Contracting Party to the EEA. It first analyses the modalities of the UK withdrawal from the EEA Agreement itself (2). Then, it discusses the possible repercussions of the withdrawal negotiations (and agreement) between the EU and the UK on the EEA (3). Against this backdrop, the report highlights possible avenues for the EU and Norway to fulfil their joint obligation (and presumably, their joint interest) to preserve the integrity of the Single Market, pending and after withdrawal (4)».

Brexit reading list: legal and constitutional issues – Briefing paper fra House of Commons Library. Den gir en oversikt over analyser og kommentarer om konstitusjonelle og juridiske problemstiller om blant annet artikkel 50, høyesterettsdommen (Miller), parlamentets rolle, mulighetene for en ny folkeavstemning og utfordringene for Skottland, Wales og Nord-Irland.

European Economic Area Membership – Briefing fra The Scottish Parliament Information Centre (SPICe): «This briefing provides information on European Economic Area (EEA) membership. It provides details of how States can join the EEA, the requirements of membership and details of the EEA's institutional and legal setup».

Brexit and the European Commission – notat fra Svenska institutet för europapolitiska studier, Sieps: «Brexit, together with other developments such as the possible appointment of a “Finance Minister” and accompanying bureaucracy, could accentuate inter-governmentalism in the EU, at the commission’s expense. Member states committed to an integrated European approach and to maintaining an independent and effective European public service will need to be particularly attentive to such trends after Britain leaves».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket).