Belgia ber EU-land stoppe norsk økologisk laks

På mandagens møte i EUs Special Committee on Agriculture ba den belgiske delegasjonen andre EU-land om ikke å tillate at norsk økologisk laks selges som økologisk. 

Saken kom opp under «Eventuelt», og den belgiske delegasjonen hadde på forhånd sendt ut et notat om saken. I notatet vises det til at Belgia har gjort de nødvendige tiltakene for å hindre at laks fra Norge og Island blir solgt som økologisk, men at dette ikke er tilfelle i alle EU-landene: «This creates a distortion of the market which can be damageable for our operators. Immediate action should be taken to avoid further distortion of the market and to restore a level playing field», står det i det belgiske notatet.

Det vises også til at saken har vært tatt opp i flere møter i Committee on Organic Production, sist gang i november. På november-møtet var Kommisjonen tydelig på at EU-landene har ansvar for å sørge for at økologisk laks som selges i markedet er i samsvar med EUs økologiforordning: «Member States should give instructions to the control authorities and bodies to prevent the marketing as organic of this product in their markets. Otherwise, Member States could be deemed to be in breach of their obligations under EU law».

EUs økologiregelverk fra 2007 og senere tilpasninger (ca. 30 rettsakter) er ikke tatt inn i EØS-avtalen. Norge ønsket tilpasninger i kravene til underlag i sauefjøs og merking av geografisk opphav på økologiske produkter, men i et brev til EU-kommissær Phil Hogan 7. oktober i fjor varslet landbruks- og matminister Jon Georg Dale (FrP) at regjeringen aksepterer at EUs økologiregelverk blir tatt inn i EØS-avtalen uten tilpasninger. Dette for å legge til rette for at norsk økologisk laks fortsatt kan omsettes i EU.

I brevet viser Dale til at et vedtak i EØS-komiteen krever enstemmighet. På Island stoppet prosessen opp i forbindelse med valget i høst. Ifølge en artikkel i Intrafish 16. desember pågår det samtaler, men «disse går seint». Regelverket er derfor ikke innlemmet i EØS-avtalen. I tillegg til et unntak fra kravet om fast liggeunderlag for sau, har Island også ønsket unntak fra forbudet mot å bruke fiskemel som fôr til drøvtyggere. Dale ber EU-kommissæren om at man finner en fleksibel løsning for norsk laks i en overgangsperiode.

 

Myndighetsoverføring: ti år gammel sak klar til vedtak

EFTAs overvåkingsorgan ESA skal få myndighet til å gi bøter til legemiddelselskap ved brudd på bestemmelser i pediatriforordningen. Ordningen ligner den som gjelder finanstilsyn, og ESAs vedtak skal bygge på Europakommisjonens vurderinger og forslag.

Pediatriforordningen ble vedtatt i EU i 2006, og skal blant annet fremme utvikling og godkjenning av legemidler for barn. Norge og EU har vært uenige om hvem som skal ha myndighet til å ilegge bøter. I utgangspunktet ønsket Norge at Statens legemiddelverk skulle ha denne myndigheten, mens EU har krevd at dette skulle ligge hos ESA. Ifølge et forslag fra Kommisjonen, som ble lagt fram forrige uke, har man nå kommet fram til enighet.

Kommisjonen ønsker Rådets godkjenning til at forordningen tas inn i EØS-avtalen med følgende tilpasning: «De beføjelser, der er tillagt Kommissionen i forbindelse med den overtrædelsesprocedure, der er fastsat i artikel 49, stk. 3, herunder beføjelse til at pålægge indehavere af markedsføringstilladelser økonomiske sanktioner, skal, når indehaveren af markedsføringstilladelsen er etableret i en EFTA-stat, udøves af EFTA-Tilsynsmyndigheden i tæt samarbejde med Kommissionen. Inden EFTA-Tilsynsmyndigheden træffer en afgørelse om at pålægge økonomiske sanktioner, fremsender Kommissionen sin vurdering og sit forslag om, hvordan de skal handle».

Legemidler som omsettes i EØS skal ha en markedsføringstillatelse gitt av Kommisjonen. I Norge er det Statens legemiddelverk som fatter et likelydende vedtak («kopi-vedtak») som gir tillatelse til markedsføring i Norge. Brudd på vilkårene i tillatelsen kan føre til at legemiddelselskap ilegges bøter. I EU er det Kommisjonen som ilegger bøter, mens i EØS EFTA-landene har myndigheten til nå vært nasjonal (Statens legemiddelverk i Norge). Enigheten mellom EU og EØS EFTA-landene innebærer at bøteleggingskompetansen nå flyttes til ESA.

Tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre sa i Europautvalget 5. juni 2012 at regjeringen ønsker at kompetansen skal ligge i Norge og ikke i ESA, og viste til at ESA gjennom EØS-avtalen kun er gitt bøteleggingskompetanse i konkurransesaker. Justisdepartementets lovavdeling uttalte i juni 2012 at overføringen av myndighet til ESA vil være «lite inngripende, forutsatt at Stortinget bygger på dette». Dagens regjering støtter dette, og skriver i EØS-notatet at Stortingets samtykke kan innhentes etter Grunnloven § 26.

Formålet med pediatriforordningen er å øke tilgjengelighet av legemidler spesielt beregnet på barn, og bidra til bedre dokumentasjon av effekt og sikkerhet. Den skal stimulere legemiddelselskapene, slik at barn blir tatt med i utviklingsprogrammet for nye legemidler. Belønningen er at selskapene får forlenget patentet (eneretten til å omsette legemidlet) med seks måneder. Det europeiske byrå for legemiddelvurdering (EMA) skal godkjenne planene for utprøving av legemidler på barn. Norske eksperter har ikke stemmerett i EMAs organer. Gjennomføringen av forordningen i Norge krever endring av patentloven og legemiddelloven, og har ifølge EØS-notatet betydelige budsjettmessige konsekvenser. 

 

Mattilsynet sikrer ikke mattryggheten godt nok

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) inspiserte høsten 2016 det norske kontrollsystemet for sporing og merking av kjøttprodukter, og bruken av tilsettingsstoffer. Mattilsynet har ikke alt på stell, viser rapporten fra ESA.

EU har et omfattende regelverk for mattrygghet, som er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Dette inkluderer regler om sporing og merking av kjøttprodukter, og bruk av tilsettingsstoffer i slike produkter. Kontrollforordningen for næringsmidler og fôr (kontrollforordningen 882/2004) stiller også krav til landenes kontrollsystemer, for å sikre at regelverket overholdes. Særlig hestekjøttskandalen i 2013 viste mangler ved systemet i flere land, og er noe av bakgrunnen for at ESA inspiserer systemet i Norge.

ESAs rapport fra inspeksjonen ble nylig publisert. I rapporten fremgår det at Mattilsynets kontrollsystemer på flere punkter ikke er i tråd med kontrollforordningen, noe som ifølge ESA gjør kontrollen i Norge mindre effektiv. Mattilsynet hadde ingen systematisk hyppighet på kontrollene, basert på risikovurdering av de ulike næringsmiddelbedriftene. Mattilsynets kontroller omfattet heller ikke alle kravene til sporing og merking samt bruken av tilsetningsstoffer. ESA mener at dette kan skyldes både manglende instrukser, mangelfull opplæring av inspektørene, og utilstrekkelig koordinering mellom Mattilsynets hovedkontor og regionskontorene, og mellom regionskontorene. ESAs inspeksjon avdekket også at Mattilsynet i sine kontroller ikke oppdaget flere mangler hos næringsmiddelbedriftene, blant annet knyttet til merking av produkter og tilsettingsstoffer. Også andre svakheter ble avdekket, blant annet gjennom en sporingsøvelse, fra butikk tilbake til slakteri, hvor Mattilsynets resultater var ufullstendige. Vi viser også til Nationens artikkel om kritikken fra ESA.

Rapporten fra ESA inneholder flere anbefalinger til hvordan systemet i Norge kan rettes opp og forbedres. Mattilsynet har i et svar til ESA, som er vedlagt rapporten, i stor grad sagt seg enig med ESAs funn og konklusjoner. Mattilsynet viser også til at anbefalingene fra ESA er i ferd med å innføres gjennom igangsatte tiltak, men at flere av tiltakene vil ta tid. ESA har bedt Norge om tilbakemelding på eventuelle andre tiltak senest 10. mars 2017.   

 

Borgerinitiativ vil forby glyfosat

Borgerinitiativet «Ban Glyphosate» har fått klarsignal fra Europakommisjonen. Ny studie påviser at selv små doser glyfosat inntatt over lengre tid gir alvorlige leverskader.

Glyfosat er hovedingrediens i verdens mest solgte plantevernmiddel Roundup, og det har lenge vært diskutert om stoffet er kreftfremkallende eller har andre skadevirkninger.

Borgerinitiativet blir offisielt registrert 25. januar, og har deretter ett år på å samle inn en million underskrifter fra minst syv medlemsland. Klarer de det, er Kommisjonen pålagt å drøfte spørsmålet og offentliggjøre et svar i form av en meddelelse.

Ordningen med borgerinitiativ (European Citizens’ Initiative, ECI) skal gi EU-borgere mulighet til å sette saker på dagsorden. Ifølge Lisboatraktaten skal et borgerinitiativ vedrøre et område hvor Kommisjonen har mandat til å foreslå lovgivning. I 40 prosent av tilfellene hvor Kommisjonen har avslått å registrere et initiativ er begrunnelsen at initiativet faller utenfor deres myndighetsområde, ifølge et notat fra European Parliament Research Service (EPRS). Ordningen med borgerinitiativ har vært debattert siden oppstarten i 2012, og Kommisjonen har blitt kritisert for et komplisert regelverk og manglende oppfølging av initiativene. Siden ordningen ble lansert har kun tre av rundt 60 påbegynte initiativ satt preg på Kommisjonens politikk, men uten at det har medført lovendringer. 

Borgerinitiativet «Ban Glyphosate» ønsker et forbud mot stoffet i EU, å reformere stoffets godkjenningsprosedyre, og å innføre obligatoriske reduksjonsmål på EU-nivå. Initiativet støttes av flere miljøvernorganisasjoner, blant dem Greenpeace og Danmarks Naturfredningsforening.

I fjor sommer ga Kommisjonen glyfosat en midlertidig godkjennelse på 18 måneder, i påvente av en vurdering fra EUs kjemikaliebyrå (ECHA) om stoffets skadevirkninger. Lederen av tilsynsorganet European Food Safety Authority (EFSA), Bernhard Url, mener det hersker usikkerhet om glyfosat er kreftfremkallende, og at man uansett må opp på så høye nivåer at et forbud ikke er relevant. Url mener diskusjonen heller reiser fundamentale spørsmål om hvordan landbruksvarer produseres, og at dette må være en politisk avgjørelse.

En ny studie, omtalt i Nationen, påviser alvorlig leverskader hos rotter etter at de har inntatt lave doseringer med glyfosat over lengre tid. Undersøkelsen er ledet av forskere ved King’s College i London og er publisert i Scientific Reports, et open access tidsskrift fra utgiverne av Nature. Resultatene viser at rester av glyfosat inntatt i mat over tid kan være knyttet til økninger i ikke-alkoholisk fettleversykdom, fedme, diabetes og metabolsk syndrom. Undersøkelsen skal være den første til å vise en årsakssammenheng mellom lave doser av glyfosat og alvorlige helseproblemer.

 

Markedsadgang for busstjenester på EU-høring

Hvordan fungerer markedet for passasjertransport på vei i EU, og hvor åpent skal det være? Hvilke restriksjoner skal være tillatt, og skal offentlig passasjertrafikk fortsatt være unntatt fra regelverket? 

Europakommisjonens høring om reglene for adgang til markedet for persontransport med buss og turvogn er på høring fram til 15. mars 2017. Høringen vil være utgangspunkt for et kommende lovforslag, som er varslet som en del av EUs vegpakke.

Kabotasje er innenlandsk transport i et annet land enn der transportøren hører hjemme. Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å tillate kabotasje. Reglene for godstransport har vært mest omtalt, og her er det et vilkår at det fraktes last inn til Norge. Transportører kan ta tre oppdrag i Norge innen én uke etter at den internasjonale lasten er losset. Når det gjelder persontransport, kan kabotasje utføres «midlertidig» uten at dette er konkretisert nærmere. Reglene gjelder ikke offentlig persontransport.

I høringsinnbydelsen vises det til studier fra 2009 og 2016. Kommisjonens foreløpig vurdering er at hovedproblemene med dagens regler er at busstjenester ikke vinner markedsandeler fra andre transportformer, og at det er begrenset konkurranse mellom foretakene.

Kommisjonens «roadmap», som ble publisert samme dag, viser også til at det er store forskjeller mellom EU-landene, og at flere land har innført restriksjoner, også når det gjelder tilgangen til bussterminaler. Det presenteres fire politiske valg for å skape mer like konkurranseforhold. De varierer fra en full åpning av markedet, til en begrenset åpning, hvor man beskytter offentlige kontrakter og gir unntak for enkelte ruter (knyttet til avstanden mellom stoppesteder). For å sikre en ikke-diskriminerende tilgang til bussterminaler, ser Kommisjonen to muligheter: retningslinjer eller felles minimumsregler.

I Europautvalget i februar 2016 viste samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen til at bussnæringen i Norge mener kabotasjeomfanget er mye større enn det statistikken tilsier, og at det i forbindelse med cruisevirksomheten er utenlandske busser som opererer i Norge hele sommeren. Solvik-Olsen sa at regjeringen ønsker en felles definisjon av hva som menes med midlertidig kabotasje, og begrensninger i antall dager man kan utføre oppdrag. I tillegg vurderer regjeringen om det bør stilles krav til registrering, og om man må ha med passasjerer inn i landet for å få lov til å utføre kabotasjetransport.

I sommer tok Kommisjonen Finland og Danmark til EU-domstolen for ikke å ha gjennomført EUs kabotasjeregler for godstransport riktig. Den danske regjering har nylig sendt et skriftlig innlegg til EU-domstolen, hvor den fastholder sin tolkning av EU-forordningen. Samtidig innrømmer regjeringen at det er en «betydelig risiko» for at Kommisjonen vinner saken. Kommisjonen har åpnet traktatbruddsaker mot Tyskland og Frankrike for vedtak om minstelønn ved kabotasje og internasjonal godstrafikk. Ifølge eufagligt.dk innføres det nå  restriksjoner i Italia og Østerrike. Like før jul trådte de italienske reglene om krav til forhåndsregistrering i kraft, og Østerrike vil kreve både forhåndsregistrering og minstelønn for utenlandske sjåfører. 

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Komitedrøfting av Europaparlamentets Arktis-rapport – innberetning fra Per S. Nestande ved Stortingets Brusselkontor om felles drøfting 12. januar i Utenrikskomiteen og miljøkomiteen i Europaparlamentet av utkastet til rapport om Arktis: «Mange av innlegga i dag var i samsvar med offisiell norsk politikk. Det gjeld spesielt behovet for eit praktisk samarbeid med Russland og skepsis til spesielle konsekvensanalyser i Arktis. Jamvel om det er enkelte som tek til orde for oppretting av vernesone og krav om konsekvensanalyser, synes dette ikkje å vere synspunkt som vil få fleirtal».

The Juncker Commission's ten priorities : State of play at the start of 2017 – rapport fra European Parliamentary Research Service (EPRS).

Future Financing of the EU – sluttrapport fra en høynivågruppe ledet av Mario Monti, som foreslår reformer av både inntekts- og utgiftssiden. Nye inntektskilder kan være karbonskatt, en felles skatt på drivstoff eller annen energi- eller miljøavgift, selskapsskatt, moms eller en skatt på finanssektoren. I forbindelse med inntekter fra EUs kvotesystem, må det tas hensyn til EØS EFTA-landene, står det i rapporten.

U.S.-EU Joint Report on TTIP Progress to Date – felles erklæring 17. januar fra EU-kommissær Cecilia Malmström og USAs handelsrepresentant Michael Froman om status for forhandlingene om TTIP-avtalen.

Dangerously disproportionate : the ever-expanding national security state in Europe – rapport fra Amnesty International som hevder europeiske myndigheters tiltak mot terrorisme de siste årene går på bekostning av menneskerettighetene. Rapporten ser på overvåkingstiltak som er innført i 14 EU-land, deriblant Danmark. «This report aims to give a bird’s eye view of the national security landscape in Europe. It shows just how widespread and deep the “securitization” of Europe has become since 2014».

Data Flows : A Fifth Freedom for the Internal Market? – rapport fra svenske Kommerskollegium. Samfunnet er i økende grad avhengig av muligheten til å behandle og overføre data. Bør fri bevegelse av data bli det indre markeds femte frihet?

The Future of Gas in Decarbonising European Energy Markets: the need for a new approach – rapport fra Oxford Institute for Energy Studies, skrevet av Jonathan Stern: «The European gas community must adopt a new approach to its future in decarbonising energy markets. Specifically, it needs to devise and implement a strategy which will lead to the decarbonisation of methane starting no later than 2030».

Combating Food Waste: an opportunity for the EU to improve the resource-efficiency of the food supply chain – rapport fra EUs revisjonsrett (The European Court of Auditors). Den konkluderer med at tiltakene så langt ikke har vært tilstrekkelig, og at EUs strategi for matavfall må styrkes og samordnes bedre. Kommisjonen bør utforske måter å bruke eksisterende politikk for å bedre bekjempe matavfall og matsvinn.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

The government's negotiating objectives for exiting the EU – Statsminister Theresa Mays tale 17. januar.

The process for exiting the European Union and the Government's negotiating objectives – den første rapporten fra brexit-komiteen i House of Lords: «calls for transitional arrangements on trade, no return to tariffs for UK businesses and parliamentary vote on final deal».  

Legislating for Brexit: Statutory Instruments implementing EU law – Briefing Paper fra House of Commons Library. Rapporten viser til at det er ca 20 000 gjeldende EU-rettsakter i dag. Mange av disse, i hovedsak direktiver, er gjennomført i britisk lovgivning. Rapporten lister opp de 8 000 Statutory Instruments (forskrifter) som har implementert EU-rettsakter.

Legislating for Brexit: directly applicable EU law – Briefing Paper fra House of Commons Library. Av de ca 20 000 gjeldende rettsaktene i EU, gjelder rundt 5 000 direkte i Storbritannia. Dette er i hovedsak forordninger. Rapporten lister opp disse, fordelt på tema. Et søk på EEA relevance gir 902 treff.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 18.01.2017 11:39 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget


Om nyhetsbrevet