EP-komite vedtok innstilling til utstasjoneringsdirektivet

Arbeids- og sosialkomiteen i Europaparlamentet vedtok 16. oktober si innstilling til revisjonen av utstasjoneringsdirektivet. Vedtaket skjedde med 32 mot 8 røyster og 13 blanke. 

Europaparlamentet framhevar i si pressemelding at vedtaket slår fast prinsippet om lik lønn for likt arbeid på same stad blir slått fast.

Den eine saksordføraren, Élisabeth Morin-Chartier (EPP, Frankrike), uttalte at dei to viktigaste punkta i vedtaket er at utstasjonering berre skal vare i 24 månader og eit krav om at arbeidstakarane skal lønnast i samsvar med reglane for godtgjersle i det landet dei er utstasjonert i. Ho la også vekt på at komiteen ynskjer ei krav om at medlemslanda må informere tydleg om kva vilkår som gjeld nasjonalt. Det vil sikre betre informasjon både til arbeidstakarar og arbeidsgjevarar.

Den andre saksordføraren, Agnes Jongerius (S&D, Nederland), legg i ei pressemelding m.a. vekt på at det er viktig å få slått fast at utstasjonerte arbeidstakarar ikkje skal måtte dekke husvære og transport sjølve. Også nordiske sosialdemokratar støttar innstillinga. Marita Ulvskog (S&D, Sverige) sa før avrøystinga til Europaportalen at ho var glad for dei kompromissa som komiteen hadde kome fram til. Det same gjorde samanslutninga av europeisk fagrørsle (ETUC) som også uttalte seg positivt om balansen i kompromissa. Mellom anna var det viktig for ETUC at komiteen gjekk inn for at direktivet ikkje berre skal vere heimla i traktatreglar knytt til den indre marknaden, men også i traktatreglar knytt til vern av arbeidstakarar. ETUC var også opptatt at reglane i direktivet også skal gjelde tilsette i bemanningsbyrå.

Lønns- og arbeidsvilkåra til transportarbeidarar vil bli behandla i ei eige rettsakt som også er til behandling i komiteen. Det er her gjort framlegg om at lokale arbeidsreglar skal gjelde etter tre dagar.

Komiteen ga klar støtte til å starte forhandlingar med medlemslanda i Rådet om direktivet. Dette kan skje i november dersom EUs arbeidsministrar kjem fram til ein felles posisjon på rådsmøtet 23. oktober. Euobserver skriv 18. oktober at ei semje er innan rekkevidde i Rådet. Utstasjoneringsperioden og om transportsektoren skal vere omfatta, skal vere stridstema også der. ETUC har uttalt at organisasjonen er uroa over manglande ambisjonar i Rådet og ber Parlamentet arbeide for å sikre arbeidstakarrettane i dei kommande forhandlingane.

Det var i mars 2016 at Kommisjonen la fram sitt framlegg til revisjon av utstasjoneringsdirektivet. Forslaget har vore omstridt. Spesielt har mange av landa i Aust-Europa meint at framlegget vil ta frå dei ein viktig konkurransefordel. Ein tredel av nasjonale parlament kom fram til at direktivet ikkje er i samsvar med nærheitsprinisippet. Kommisjonen trakk likevel ikkje framlegget og har fleire gonger uttalt at prinsippet om lik lønn for likt arbeid på same stad må gjelde.

 

Norsk svar om deponi for gruveavfall i fjorder

Er utslippstillatelsene for Førdefjorden, Repparfjorden og Ranfjorden i strid med EUs mineralavfallsdirektiv? Forrige uke sendte Klima- og miljødepartementet svar til EFTAs overvåkingsorgan ESA. 

I mars sendte 11 norske organisasjoner en klage til ESA på vedtaket om tillatelsene til å bruke de tre norske fjordene som deponi for gruveavfall uten at avfallshandteringsplaner gikk inn som en del av søknadene for å etablere deponi. Dersom planene hadde vært på plass kunne avfallsmengden ha blitt vesentlig redusert eller fjernet, hevder organisasjonene. Man hadde da hatt et helt annet grunnlag for å vurdere alternative deponiløsninger. I klagen vises det til bestemmelser i mineralavfallsdirektivet, artikkel 7.2 og artikkel 5.

ESA sendte 25. september et brev til Klima- og miljødepartementet med fem spørsmål, og denne uken kom svaret fra departementet.

Departementet viser til at en avfallshåndteringsplan var på plass for Rana Gruver (Ranfjorden) i 2013, og en revidert plan ble godkjent i januar i år. Nordic Rutine i Førdefjorden og Nussir i Repparfjorden har ikke avfallshåndteringsplaner, men utslippstillatelsen krever at de må ha disse godkjent av Miljødirektoratet før de kan starte gruvedrift. Det vises videre til at selskapene i søknaden og under søknadsprosessen ga informasjon om hvordan de skulle håndtere avfallet, og at dette vil være en del av den endelige avfallshåndteringsplanen.  

Organisasjonene har også tidligere sendt klager til ESA om deponering av gruveavfall. Det ble den gangen vist til EUs vannrammedirektiv, og argumentert med at kravene i direktivet ikke er ivaretatt i saksbehandlingen. I oktober 2016 konkluderte ESA med at Norge ikke har brutt vannrammedirektivet i tilfellet Førdefjorden, og saken ble lukket i januar 2017

 

Nye EU-retningslinjer for matdonasjon

Europakommisjonen ønsker å bidra til å fjerne hindringer for matdonasjon. Retningslinjene presiserer dagens EU-regler for blant annet matsikkerhet, hygiene, sporbarhet, rettslig ansvar, moms og datomerking. 

Det produseres årlig ca. 88 millioner tonn matavfall i EU, til en verdi på 143 milliarder euro. Matavfall genererer årlig ca. åtte prosent av de globale klimagassutslippene. Kommisjonen peker på at selv om matvareprodusenter og detaljhandlere i større grad er villig til å donere mat til matsentraler og veldedige organisasjoner, så utgjør det fortsatt en liten del av det totale spiselige matvareoverskuddet.

Retningslinjene er en del av Kommisjonens arbeid med en sirkulær økonomi, hvor målet er å redusere mengden avfall og å øke gjenvinning og gjenbruk. De skal bidra til at både donorer og mottakere lettere kan oppfylle dagens EU-regler, samtidig som nasjonale myndigheter får en mer lik tolkning av reglene. Kommisjonen anbefaler på det sterkeste at det utarbeides relevante regler og/eller retningslinjer for matdonasjon på nasjonalt plan, slik at det blir tydelig for alle aktører hvilke regler og ansvar som gjelder.

Europaparlamentet vedtok i mai en egen rapport om matsvinn, hvor det foreslås flere konkrete tiltak for å redusere matavfall, slik at man oppnår en reduksjon på 30 prosent innen 2025 og 50 prosent innen 2030. Blant annet ønsker Parlamentet at momsdirektivet endres for å tillate momsfritak på matdonasjon. Det foreslås også at Kommisjonen ser på mulighetene og virkningen av en «good Samaritan»-lovgivning, som skal hindre at bidragsytere blir saksøkt i tilfelle det oppstår matsikkerhetsproblemer, og en presisering av dagens regler om erstatningsansvar.

I Norge diskuteres også tiltak for å redusere matsvinn. En bransjeavtale ble undertegnet i juni i år av fem departementer og tolv bransjeorganisasjoner. Målet er å redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030. Norge har blant annet fjernet moms på mat som gis bort til veldedighet.

 

Svensk utredning om datalagring

En ny utredning foreslår endringer for at den svenske loven om datalagring skal kunne tilpasses avgjørelse i EU-domstolen. Europaparlamentariker mener det er tvilsomt om de nye forslagene er forenelig med EU-retten.

Utredningen Datalagring – brottsbekämpning och integritet (SOU 2017:75) ble overlevert justis- og innenriksminister Morgan Johansson 11. oktober. I utredningen foreslås blant annet:

  • Lagringsforpliktelsen skal være begrenset, for eksempel skal all kommunikasjon i fastnett være ekskludert.
  • Lagringstider endres, fra dagens 6 måneder, til 2, 6 og 10 måneder.
  • Dataene skal bare lagres i Sverige, for å sikre effektivt tilsyn.
  • Forespørsel om tilgang til data må forhåndsprøves før politiet får innsyn i etterforskingsøyemed.
  • Data som gjør det mulig å identifisere abonnenter skal alltid lagres i forbindelse med internett-tilgang.

Utredningen foreslår at steddata, for eksempel hvor en mobiltelefon har befunnet seg ved tidspunktet for en samtale, skal kunne lagres i 2 måneder. For abonnementsinformasjon knyttet til internett-tilgang, som utredningen mener ikke omfattes av dommen, vil lagringstiden bli utvidet til 10 måneder. Dette omfatter blant annet data som politiet bruker for å avdekket hvem som har et visst IP-nummer. Øvrig informasjon, for eksempel hvem som har snakket med hvem i telefonen, kal kunne lagres i seks måneder.

Bakgrunnen for utredningen er EU-domstolens avgjørelse fra desember i fjor, i den såkalte Tele2-saken, hvor domstolen uttalte at det ikke er forenelig med EU-retten å ha en generell datalagring som sparer all data. I mars 2017 fastslo kammarrätten at EU-domstolens avgjørelse medfører at Sveriges regler for datalagring for å hindre kriminalitet strider mot EU-retten, og at de svenske bestemmelsene på dette området ikke kan brukes. 

Den svenske europaparlamentarikeren Max Andersson (De grønne) mener utredningen har sett bort fra viktige momenter i EU-domstolens avgjørelse, og beklager at utredningen foreslår en generell datalagring: «Förslaget säger alltså att data ska lagras utan att detta först prövas i domstol. Utredarna menar att det endast är när polisen vill hämta ut data som en förhandsprövning ska ske, och detta skulle dessutom bara gälla vissa data. Abonnemangsuppgifter såsom telefonnummer och IP-adresser ska enligt utredarna undantas en förhandsprövning helt och hållet. […] Datalagring får inte bryta mot de grundläggande medborgerliga rättigheterna om respekt för privatliv och skydd av personuppgifter. Det vore pinsamt om Sverige skulle bli fällt i EU-domstolen två gånger på samma fråga».

Uredningen, som er på over 400 sider, omtaler også lovendringsarbeid som nå foregår i andre land (Danmark, Finland, Tyskland, Østerrike, Belgia og Portugal). Flere EU-land ønsker at nye datalagringsregler skal inkluderes i forslaget til e-databeskyttelsesforordning, som for øyeblikket er til behandling i Parlamentet og Rådet. Euractiv skriver at det er enighet blant EUs justisministre om å undersøke denne muligheten.

 

Varsler endringer i EUs gassmarkedsregler

Diskusjonen i EU om gassrørledningen Nord Stream 2 kan føre til endringer i EUs gassmarkedsdirektiv. Europakommisjonen varsler også en større reform av gassmarkedet i 2020, for å fremme fornybar gass.

Nord Stream 2, den planlagte gassrørledningen fra Russland via Østersjøen til Tyskland, har møtt motstand i flere land, blant annet fordi det vil gjøre EU mer avhengig av russisk gass. Også de nordiske landene har vært kritiske. Folketinget behandler for tiden et forslag til endring av kontinentalsokkelloven, for å gjøre det mulig å ta utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske hensyn når el- og gassrørledninger krysser dansk sjøterritorium. Lovendringen støttes av alle de politiske partiene.

Danmark har presset på for at en beslutning om Nord Stream-ledningen skal tas på EU-nivå. Europakommisjonen har bedt om et mandat til å forhandle med Russland om de rettslige rammene for en avtale. Det er usikkert om Kommisjonen vil få et slikt mandat. Rådets juridiske tjeneste har nylig uttalt seg, og anbefaler det ikke.

Forrige uke varslet Kommisjonen at de derfor har til hensikt å foreslå å endre EUs gassmarkedsregelverk allerede i begynnelsen av november. Forslaget vil bety at man for første gang vil innføre regelverk knyttet til offshore-ledninger som kommer inn på EUs territorium, slik som Nord Stream. Det er her snakk om endring av gassmarkedsdirektivet fra 2009, som er en del av den tredje energimarkedspakken. Pakken ble tatt inn i EØS-avtalen like før sommeren. En lovendring er ventet til Stortinget i høst.

Et helt annet lovforslag knyttet til gass ble også varslet forrige uke. Ifølge Politico vil Kommisjonen i 2020 foreslå en reform av EUs gassmarked for å fremme grønn gass. «Over tid må vi erstatte naturgass med fornybar gass», sa Kommisjonens talsmann, og viste til at man har et godt utviklet og velfungerende overførings- og distribusjonssystem, som man ikke har råd til at skal stå tomt. Samtidig understreket han at naturgass vil være et langsiktig drivstoff i EUs energimiks.

I et intervju med Euractiv sier generalsekretæren i Eurogas, Beate Raabe, at i 2050 kan 76 prosent av gassen være fornybar. Raabe viser også til at energi fra vind og sol kan «lagres» ved at overskytende energi kan brukes til å produsere syntetisk gass.

 

Advarer mot den sosiale søylen

Nordiske arbeidsgiverorganisasjoner mener den europeiske søylen for sosiale rettigheter griper inn i nasjonal arbeidsmarkedspolitikk. Forslaget er ventet vedtatt på det sosiale EU-toppmøtet i Gøteborg 17. november.

Ifølge Altinget.dk var arbeidsgiverorganisasjoner fra Norge, Danmark, Sverige og Finland 17. oktober vertskap for en konferanse i Brussel, hvor tema var felles utfordringer knyttet til den europeiske søylen for sosiale rettigheter. Organisasjonene skal også ha sendt et felles innspill til Kommisjonen, hvor de advarer mot å blande seg inn i nordisk arbeidsmarkedspolitikk: «Der har EU ikke noget at gøre. Det er aftaler, man laver på nationalt plan, og det reguleres med stor succes og med gode resultater af arbejdsmarkedets parter. Det er ikke noget, som EU skal blande sig i», sier europapolitisk sjef i Dansk Arbejdsgiverforening, Christiane Miβlbeck-Winberg, som mener det er et prinsippspørsmål: «Det handler om, at EU bevæger sig udover sine beføjelser, og det er det, vi opponerer imod».

Kommisjonen la frem det endelige forslaget til en europeisk søyle for sosial rettigheter i april. Søylen består av 20 prinsipper som er nødvendige for velfungerende og rettferdige arbeidsmarkeder og velferdssystem, og er en del av Kommisjonens arbeid for å gjøre den økonomiske og monetære unionen (ØMU) dypere og mer rettferdig. Søylen er også åpen for medlemsland utenfor eurosonen som ønsker å være med. Prinsippene er ikke juridisk bindende, men sammen med søylen har Kommisjonen presentert en rekke konkrete lovforslag som arbeidsgiverorganisasjonene mener griper inn i medlemslandenes arbeidsmarkedspolitikk, blant annet forslag om en revisjon av ansettelsesbevisdirektivet og en øremerket barselpermisjon for fedre.

Arbeidstakersiden er enig i at nasjonale kompetanser må bevares, men stedfortredende formann i dansk LO, Arne Greversen, frykter ikke at den nordiske avtalemodellen er truet. Han mener Kommisjonens forslag er et viktig skritt mot et oppgjør med sosial dumping, som følger av forskjeller på det europeiske arbeidsmarkedet: «Det er uhyre positivt, at Juncker italesætter en social søjle, fordi det adresserer den problemstilling, vi har med arbejdskraftens frie bevægelighed». Også svenske fagforeninger har uttrykt støtte til den sosiale søylen.

Norge er ikke direkte berørt, da søylen først og fremst gjelder for euro-landene, forslaget er heller ikke direkte EØS-relevant, skriver regjeringen. Konkrete lovforslag som legges frem i tilknytning til søylen vil derimot kunne være EØS-relevante. Den svenske regjeringen har flertall i riksdagen for Kommisjonens forslag, mens mottakelsen i Danmark har vært blandet, blant annet knyttet til forslaget om en bindende fedrepermisjon. De nordiske regjeringene kom med en felles høringsuttalelse i november 2016, hvor de støtter Kommisjonens initiativ, men understreker betydningen av å respektere nasjonale kompetanser og nærhetsprinsippet.

Kommisjonens president, Jean-Claude Juncker, oppfordret i sin State of the Union-tale i september medlemslandene til å bli enige om den europeiske søylen for sosiale rettigheter snarest mulig, og senest på det sosiale toppmøtet i Gøteborg 17. november.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Overkonstitusjonalisert og underanalysert : en EØS-rettslig analyse av Høyesteretts plenumsavgjørelse i Havnearbeiderdommen – artikkel av Tarjei Bekkedal i Jussens Venner 5/2017: «Lovgiver må komme på banen. Dette er det to grunner til. For det første har Norge ratifisert ILO-konvensjonen og har dermed forpliktet seg til å realisere denne så langt det er mulig. Den usikkerheten som nå har oppstått, krever en avklaring. For det andre er EU-forordningen om havnetjenester, vedtatt 15. februar 2017, EØS relevant. Siden forordningen bare oppstiller et rammeverk, er lovgivningsaktivitet nødvendig. I forbindelse med dette arbeidet må lovgiver vurdere omfanget av havnearbeidernes fortrinnsrett på ny».

Kommunal- og regionalpolitikk : nytt fra EU-delegasjonen – omtaler blant annet et nytt verktøy for deling av god praksis for offentlige anskaffelser, og gir status for EUs arbeid med forslaget om sirkulær økonomi: «søppel er fremdeles ikke søppel og rammene for kommunal avfallshåndtering legges også i Brüssel».

EØS-meldingen del 2: 25 år med EØS – rapport fra Nei til EU skrevet av Dag Seierstad, med bidrag fra Idar Helle og Morten Harper, med undertittel: EØS-avtalens prinsipper og institusjoner. Konsekvenser for økonomi, fiskeri, distriktspolitikk, samferdsel, miljø, helse og mattrygghet.

Europaparlamentet: Debatt om selskapsskatt og tilrådingar for økonomisk politikk – innrapportering fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor, om eit diskusjonsmøte mellom Europaparlamentets finanskomité og representantar frå nasjonale EU-parlament 10. oktober. Det var størst engasjement i debatten om reform av europeisk selskapsskatt.

Preparing Europe for climate change: Co-ordination is key to reduce risks posed by extreme weather – rapport fra EUs miljøbyrå som anbefaler tett samarbeid mellom myndigheter og sektorer for å redusere risiko fra vær- og klimarelaterte hendelser, som styrtregn, elveflom, storm, jordskred, snøskred og stormflo. 

Er det behov for strengere regulering av bemanningsbransjen? – seminar arranger av Fafo Østforum, 26. oktober.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Brexit, EU, EØS og Norge - et Europa i endring – seminar arrangert av Nupi 30. oktober: «Hva er konsekvensene av de store endringene i Europa? Hvordan vil små stater klare å tilpasse seg disse endringene?»

UK-EU relations after BREXIT : Which arrangements are possible? – artikkel i Europarättslig tidskrift 3/2017: «Having from an EU law point of view examined the most relevant arrangements negotiated by the EU during the last 45 years, the overall conclusion as to the answer to the question of which arrangements that may be possible for the UK-EU relations after BREXIT is, that there exists one model, the EEA, that – with its strengths and weaknesses – could provide a possibility for a full participation in the Single Market».
(Interne kan be om kopi fra stortingsbiblioteket).

OECD Economic Surveys: United Kingdom 2017 – «After a good performance until 2016, growth slowed in the first half of 2017. The unemployment rate has fallen to below 4.5%, but real wages are in a downward trend. Planned Brexit has raised uncertainty and dented business investment. Negotiating the closest possible EU-UK economic relationship would limit the cost of exit».

Brexit: Trade Policy Implications and Challenges – rapport fra den svenske tenketanken Global utmaning, med anbefalinger for svensk handelspolitikk.

At a Glance - Brexit Literature Update – oversikt fra Europaparlamentet: «academic and scholarly material related to the process of, and the negotiations on, the withdrawal of the UK from the EU».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 18.10.2017 11:50 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget


Om nyhetsbrevet