Regjeringens arbeidsprogram – hva er nytt?

Oversikten over de viktigste EU-saker i 2017 ble lagt fram 1. februar. Hvilke nye saker er det regjeringen prioriterer? 

Regjeringens arbeidsprogram inneholder hovedprioriteringer og saker hvor regjeringen ønsker å fremme norske synspunkter. Forhandlingene med Storbritannia er sentral. Det samme er de store sakene som energiunion, digitalt indre marked, felles klimaforpliktelser, asyl- og migrasjonspolitikken, kapitalmarkedsunionen og norsk deltakelse i tilsyn og byråer. Dette er kjente saker, som også var omtalt i arbeidsprogrammet for 2016. Det er forventet at disse vil få mye politisk oppmerksomhet i 2017.

Hvilke saker er nye i 2017? Nedenfor er en oversikt fordelt på departement. Vi har sammenlignet vedlegget til arbeidsprogrammet, Sentrale EU-saker i forvaltningen, for 2016 og 2017 (sidetall i listen nedenfor viser til 2017-utgaven). Noen nye saker, som gjelder samarbeidsfora og prosjekter som Norge deltar i, for eksempel innenfor likestilling og byutvikling, er ikke med i oversikten.

Arbeids- og sosialdepartementet

  • *Den europeiske pilaren for sosiale rettigheter (s. 5)

Barne- og likestillingsdepartementet

  • Et europeisk tilgjengelighetsdirektiv (s. 8)
  • Initiativ for bedre å kunne kombinere arbeidsliv og familie (s. 8)
  • Kjøpekraftjustering av barnetrygd og kontantstøtte (s. 8)

Finansdepartementet

  • *Endring av kapitalkravregelverket. Baselkomiteens anbefalinger (s. 10)
  • Differensiert arbeidsgiveravgift. ESA-sak (s. 10)
  • Rederiskatteordningen. ESA-sak, notifisering (s. 10)
  • Skattefritak for stat og kommuner. ESA-sak (s. 11)
  • Fritak for merverdiavgift og særavgifter. Elbiler (s. 11)

Matdepartementene (HOD, LMD og NFD)

  • *Nytt gjødselregelverk (s. 14)
  • Plantevernmidler – hormonforstyrrende stoffer (s. 14)
  • Mattrygghet - biologisk og kjemisk (s. 15)
  • Matmerking (s. 15)
  • Alkoholsterke drikker - geografisk beskyttede betegnelser (s. 16)
  • *Revisjon av drikkevannsdirektivet (s. 16)

Justis- og beredskapsdepartementet

  • *Forhåndsgodkjenning før innreise. Visumfrie reisende (s. 18)
  • *Revisjon av regler for Schengen informasjonssystem (s. 18)
  • *Gjenbosetting av flyktninger (s. 19)

Kunnskapsdepartementet

  • *Kompetansepolitisk agenda. Erasmus+ (s. 24)

Nærings- og fiskeridepartementet

  • *Romfartsstrategi (s. 26)
  • Sammenkobling av bedriftsregistre (s. 26)

Samferdselsdepartementet

  • *Strategi for intelligente transportsystemer. Connected cars (s. 30)

Utenriksdepartementet

  • Arktis og nordområdene (s. 31)

* foran saken betyr at de også er omtalt i selve arbeidsprogrammet, i tillegg til vedlegget, noe som kan bety at dette er nye saker regjeringen ser på som spesielt viktig.

 

ESAs resultattavle: tilfreds med Norge

Norge har økt antall direktiver som ikke er gjennomført innen fristen fra ett til tre, siden forrige resultattavle. Underskuddet ligger likevel innenfor målsetningen til EFTAs overvåkingsorgan ESA om maksimalt 0,5 prosent. 

ESA offentliggjorde 31. januar sin halvårlige resultattavle, som viser EFTA/EØS-landenes evne til å gjennomføre regelverk innenfor gjeldende frister. Som forrige gang konkluderer ESA med at «Norway continues to perform well». Norge har likevel hatt en økning i antall direktiver som ikke er gjennomført innen fristen, og underskuddet har derfor økt fra 0,1 til 0,4 prosent. Når det gjelder forordninger, har Norges resultat bedret seg siden forrige resultattavle. Underskuddet har blitt redusert med 8 forordninger til 5 utestående forordninger, noe som innebærer at underskuddet for forordninger kun utgjør 0,2 prosent.

Island fortsetter å skuffe ESA, og ESA ber Island om å fatte nødvendige forbedringstiltak og demonstrere sitt engasjement for EØS-avtalen. Island har økt underskuddet for både direktiver og forordninger, til hhv. 2,2 og 2,6 prosent. Fire av direktivene har vært utestående i mer enn to år. 

Liechtenstein har bedret sitt resultat fra 1,1 til 0,9 prosent, men det er fortsatt tre direktiver som har vært utestående i mer enn to år. ESA mener at Liechtenstein fortsatt må gjennomføre forbedringstiltak.

Dersom EFTA/EØS-landene ikke gjennomfører regelverk i tide, kan ESA åpne traktatbruddsak. Det samme er tilfelle dersom det er uenighet mellom ESA og landenes myndigheter om gjennomføringen eller anvendelsen av regelverket. Antall traktatbruddsaker hos ESA har økt fra 139 til 172 siden forrige resultattavle. Av disse dreier 110 seg om for sen gjennomføring av direktiver og forordninger, mens 62 gjelder feil gjennomføring eller anvendelse av EØS-regelverk.

Hvis ikke ESA og EFTA/EØS-landene blir enige i traktatbruddsaker, kan saken ende i EFTA-domstolen. ESA understreker at alle landene må øke innsatsen for å rette seg etter EFTA-domstolens avgjørelser. Per 30. november 2016 har Norge ikke fulgt opp følgende fire avgjørelser i EFTA-domstolen:

  • Hvitvaskingsdirektivet – mangler i gjennomføringen (35 måneders etterslep etter dom)
  • Midlertidig import av utenlandskregistrerte leiebiler – klage (26 måneders etterslep etter dom)
  • Luftkvalitetsdirektivet – manglende tiltak (14 måneders etterslep etter dom)
  • Skipsavfallsdirektivet – mangler i gjennomføringen (4 måneders etterslep etter dom) 

I den siste saken om skipsavfallsdirektivet, sendte ESA et åpningsbrev til Norge denne uken, for manglende gjennomføring av avgjørelsen i EFTA-domstolen. EFTA-domstolen fant at Norge hadde brutt forpliktelsene til gjennomføring av direktivet, blant annet fordi Norge ikke hadde utviklet og gjennomført en passende plan for mottak og håndtering av avfall for hver norske havn. ESA mener at Norge ikke har igangsatt tilstrekkelige tiltak for å bringe det norske systemet i samsvar med direktivet. ESA viser i åpningsbrevet til at norske myndigheters plan for gjennomføring, innebærer at full gjennomføring av direktivet først vil skje i desember 2021. Sett i lys av at gjennomføringsfristen i direktivet var 28. desember 2002, mener ESA at dette er uakseptabelt.

 

Varsler gjennomgang av EUs cybersikkerhet

Europakommisjonen vil revidere strategien for cybersikkerhet, og evaluere EU-byrået ENISA. I 2017 forventes flere nasjonale valg i Europa å bli påvirket av hackere.

EU forbereder neste skritt i kampen mot cybertrusler. Som en del av midtveisgjennomgangen av strategien for det digitale indre marked, vil Kommisjonen i mai legge frem sin plan for å revidere strategien for cybersikkerhet fra 2013. Samtidig skal de evaluere EU-byrået for nett- og informasjonssikkerhet (ENISA), som Norge er tilknyttet, og en offentlig høring ble lansert 18. januar. Evalueringen skal legge grunnen for en mulig revisjon av byrået.

Til tross for fjorårets vedtak om innføring av NIS-direktivet som skal øke EU-landenes samarbeid om cybersikkerhet, og etableringen av et nytt offentlig-privat samarbeid, mener Kommisjonen at sikkerhetsnivået er for ulikt medlemslandene i mellom, og at unionen fortsatt er utsatt for grenseoverskridende og sektorkryssende cybertrusler.

«ENISA-gjennomgangen vil hjelpe oss med å løse de viktigste sikkerhetsbekymringene i det digitale samfunnet i en tid hvor de globale cyberangrepene øker i volum og blir stadig mer sofistikerte. Samarbeid er nøkkelen for et vellykket svar på disse nye sikkerhetsutfordringene. Som en del av en større gjennomgang av strategien for det digitale indre marked, ser vi nå på ytterligere tiltak for å styrke cybersikkerheten i EU», sier Kommisjonens visepresident Andrus Ansip.

Cybersikkerhet er et politisk sensitivt område, hvor det kan oppstå friksjon mellom Brussel og nasjonale myndigheter, og mellom medlemslandene. Nasjonal sikkerhet er ikke en EU-kompetanse, samtidig som EU har tatt en ledende rolle innenfor IT-sikkerhet. EU har verken myndigheten, verktøyene eller pengene til å bekjempe cyberangrep, skriver Politico, som mener lang responstid er det største problemet: Når strategien for cybersikkerhet er revidert, kan det gå ett år før den blir implementert.

Det er ikke tidsnok for EU-landene som avholder valg i år. Nederland, Frankrike og Tyskland har uttrykt bekymring for at cyberangrep kan påvirke valgene, slik hacking fikk en rolle under fjorårets presidentvalg i USA. Til tross for at alle landene bruker trykte stemmesedler, kan hackere påvirke valgresultatet på andre måter, skriver CNN.

Også Norge må forberede seg på å bli utsatt for slike trusler under valget i 2017, mener Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). I fjor avslørte norske myndigheter mer enn 22 000 dataangrep mot norske bedrifter og offentlige etater, noe som er en 10 prosents økning fra året før. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skriver i sin trusselvurdering for 2017 at «etterretningstjenester spiller en rolle i planleggingen og utførelsen av påvirkningsoperasjoner ved å plante falske dokumenter, støtte nettrollaktivitet og bidra til falske nyhetsoppslag i andre land. Norge kan bli utsatt for denne typen virkemiddelbruk i 2017».

 

Falske nyheter: ber sosiale medier ta større ansvar

Europakommisjonen vil at sosiale medier gjør mer for å hindre falske nyheter på sine plattformer.

Kommisjonens visepresident med ansvar for det digitale indre marked, Andrus Ansip, sier til Financial Times at digitale plattformer risikerer å miste troverdighet hvis de ikke tar et sterkere standpunkt: «Jeg tror på selvregulerende tiltak, men hvis noen form for avklaring er nødvendig, er vi klar for det». Samtidig understreker Ansip at det ikke er Kommisjonen eller andre myndigheters jobb å sensurere innhold på nettet.

Facebook, som er under press etter at de presenterte falske nyheter på plattformen under fjorårets amerikanske valgkamp, har iverksatt flere tiltak for å forsøke å begrense den økende mengden falske nyhetshistorier, blant annet et system som skal filtrere mistenkelig innhold som er flagget av brukere. En talsmann sier de ser svært alvorlig på falske nyheter: «Vi forstår at det gjenstår mye arbeid å gjøre, og vi er forpliktet til å samarbeide med andre for å gjøre det». Også Google har tatt grep i kampen mot falske nyheter, og utestengte i november og desember 200 nyhetssider tilknyttet annonsenettverket AdSense.

Andrup Ansis nevner ikke hvilke tiltak Kommisjonen vurderer, men viser til fjorårets avtale med teknologiselskapene, Adferdskodeksen, som et eksempel. Avtalen, som blant annet ble undertegnet av Facebook, Google og Twitter, er ment å bekjempe hatefulle ytringer på nett. En talsmann for Kommisjonen sier, ifølge FT, at de vil følge de sosiale medienes tiltak tett, og at de planlegger å presentere «guidance on the different types of voluntary measures adopted by online platforms» i løpet av året.

EP-representant Henna Virkkunen (EPP, Finland) vil at Facebook skal gjøre mer for å begrense falske nyheter, men mener regulering fra myndighetene er feil vei å gå: «Jeg ønsker ikke et sannhetsdepartement som regulerer hva slags nyheter du kan ha». Virkkunnen er en av Europaparlamentets saksordførere for Kommisjonens strategi for digitale plattformer, og en rapport er ventet mot slutten av februar.

Flere land har tidligere advart Kommisjonen mot å overregulere digitale plattformer. Den norske regjeringen har levert høringsinnspill og skriver at «ansvar for ulovlig innhold fra tredjeparter ikke skal legges på plattform-tilbyderne. Dette fordi risikoen for unødvendig sensur av innhold på internett vil øke dersom plattform-tilbyderne får et større ansvar for innholdet fra tredjepart som brukerne får adgang til gjennom deres tjeneste».

House of Commons kulturkomite kunngjorde denne uken at de vil foreta en granskning av falske nyheter: «Akkurat som de store teknologiselskapene har akseptert at de har et sosialt ansvar for å bekjempe piratkopiering på nettet og ulovlig deling av innhold, må de også bekjempe spredning av falske nyheter på sosiale medieplattformer», sier komiteens leder, Damian Collins.

 

EU-regler som begrenser bruk av kontanter? 

Europakommisjonen ønsker å legge fram felles EU-lovgivning om restriksjoner på betaling med kontanter. I en første konsekvensvurdering diskuteres ulike problemstillinger. Saken skal på offentlig høring, og skal etter planen legges fram i 2018. 

Mulige begrensninger på kontantbetaling ble varslet allerede i Kommisjonens handlingsplan for å bekjempe terrorfinansiering og hvitvasking. Det var terrorhandlingene i Paris i november 2015 som satte fart i arbeidet, og handlingsplanen ble lagt fram i februar 2016.

Kommisjonen viser i konsekvensvurderingen (Inception Impact Assessment) til at organisert kriminalitet og terrorfinansiering er avhengig av anonyme transaksjoner for å opprettholde den ulovlige aktiviteten. En øvre grense for betaling med kontanter vil ha en positiv virkning. Samtidig pekes det på at kontanter fortsatt er mye brukt, og at dette sees på som en personlig frihet. Endring av politikken vil være ganske sensitiv, og kan møte motstand som er basert på fornuftige argumenter.

Flere av EU-landene har innført ulike øvre grenser på kontantbetalinger. Formålet har i hovedsak vært et ønske om å hindre skatteunndragelse. Kommisjonen mener imidlertid at lovgivning på EU-nivå vil gi flere fordeler. Det vil hindre kriminelle og terrorister å flytte aktiviteter til land som ikke har restriksjoner, det vil gi like konkurransevilkår i det indre marked, og gjøre kontrollen mer effektiv.

Kommisjonen anbefaler ikke å forby betaling med kontanter, selv om dette fremmer målet. Det vil mangle proporsjonalitet siden det er en viktig del av hverdagen til borgere, og kan være uforenelig med EUs traktater.

I sommer foreslo Kommisjonen å endre EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, hvor målet blant annet er å redusere bruken av forhåndsbetalte anonyme betalingskort og få bedre kontroll med veksling av virtuell valuta. Ifølge regjeringens EØS-notat kan endringene innebære skjerpede krav til rapportering, og dermed bidra til å effektivisere etterretningsarbeidet hos norske myndigheter. Forslaget anses å være EØS-relevant. Et forslag om restriksjoner på kontantbetaling vil ifølge Kommisjonens konsekvensvurdering mest sannsynlig bli hjemlet i den samme artikkelen i EU-traktaten som hvitvaskingsdirektivet, og kan dermed også være EØS-relevant.

Før nyttår ble Norge dømt i EFTA-domstolen, for andre gang, i en sak om gjennomføring av det tredje hvitvaskingsdirektivet fra 2005. Saken gjelder at Norge ikke har utpekt et offentlig organ som skal kontrollere forhandlere av gjenstander og tilbydere av virksomhetstjenester, og omfatter blant annet kontroll av kontanttransaksjoner over 40 000 kroner. ESA åpnet saken mot Norge i 2012, og i den første dommen i 2013 påla EFTA-domstolen Norge umiddelbart å starte arbeidet med å endre regelverket. Statssekretær Tore Vamraak sier til NTB 16. november i fjor at Finansdepartementet erkjenner at det har tatt for lang tid, og at saken vil bli fulgt opp så raskt som mulig.

 

Status for EUs arbeid med avfall

Europakommisjonen presenterte forrige uke status for arbeidet med en sirkulær økonomi, og foreslår blant annet retningslinjer for bruk av avfall til energi. Samtidig ønsker Europaparlamentet mer ambisiøse mål for gjenvinning og avfallsdeponering.

Det er litt over ett år siden Kommisjonen la fram «pakken» med forslag til revisjon av EUs avfallslovgivning og en handlingsplan med i alt 54 tiltak. «Vi har gjort store fremskritt og planlegger nye initiativer i 2017», sa Kommisjonens visepresident Frans Timmermans 26. januar, da han la fram status for det første året. Kommisjonen presenterte også tre nye forslag:

  • Nye retningslinjer for bruk av avfall til å produsere energi. Kommisjonen oppfordrer EU-landene til å respektere «avfallshierarkiet»: forebygge, gjenbruke, gjenvinne, produsere energi, deponere. Retningslinjene er ikke bindende, men kan markere et første steg mot en framtidig lovgivning.
  • Etablering av en finansieringsplattform sammen med Den europeiske investeringsbanken (EIB). Målet er å øke investeringene i den sirkulære økonomien.
  • Forslag til endring av RoHS-direktivet om bruk av farlige stoffer i elektrisk og elektronisk utstyr. Formålet er å bytte ut farlig materiale, slik at gjenvinning av komponenter blir mer lønnsomt.

Samtidig er behandlingene av de konkrete lovgivningsforslagene i full gang i Parlamentet og Rådet. Målet er en enighet i løpet av 2017.

Parlamentet har helt siden forslaget ble lagt fram kritisert Kommisjonen for å være for lite ambisiøs. 24. januar vedtok Parlamentets miljøkomite (ENVI) sin rapport, og plenumsbehandling er ventet i midten av mars. ENVI vedtok blant annet strengere mål fram til 2030:

  • Gjenvinning av kommunalt avfall: et felles EU-mål på 70 prosent (forslag=65 prosent)
  • Gjenvinning av emballasjeavfall: et felles EU-mål på 80 prosent (forslag=75 prosent)
  • Avfallsdeponering: en bindende grense på maksimalt 5 prosent (forslag=10 prosent)
  • Matavfall: et reduksjonsmål på 30 prosent innen 2025 og 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 2014.
  • Målemetode: komiteen ønsker også en felles metode på EU-nivå slik at dataene som rapporteres er sammenlignbare.

Dansk Affaldsforening omtalte nylig behandlingen av saken i Rådet, og skriver at det er stor skepsis blant mange av EU-landene. Det slovakiske formannskapet foreslo i høst å senke gjenvinningsmålsetningene, og det har også vært diskutert en alternativ deponeringsmålsetning på 50 kilo per innbygger per år. Dansk Affaldsforening er opptatt av at det lokale handlingsrommet ikke begrenses når det skal tas avgjørelser om avfallsordninger.

«Ved inngangen av 2017 ser det ut til at norske interesser i hovedsak er ivaretatt på en god måte», står det i Klima- og miljødepartementets (KLD) notat om prioriterte EU/EØS-saker i 2017. Dette gjelder det reviderte avfallsregelverket. I tillegg presiseres det at det gjennom handlingsplanen for sirkulær økonomi kan komme ny politikkutvikling i 2017. KLD vil prioritere EUs arbeid med ny politikk for å se regelverket for avfall, kjemikalier og produkter i sammenheng. Det samme gjelder den nye plaststrategien som er ventet i slutten av året.

Kommisjonen presenterte 26. januar et veikart for den nye plaststrategien. Den tar for seg tre områder: avhengigheten av fossile råstoff, resirkulering og gjenbruk av plast, og marin forsøpling.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Informasjonspakken til møtet i Europautvalget 1. februar – bakgrunnsinformasjon utarbeidet av stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon. Omhandler blant annet asyl- og migrasjonspolitikk, yttergrensekontroll, personvern, brexit, kommende forskningsprogram, datapakken, verftssaken, prosedyreforordningen og snøkrabbesaken.

State of the Energy Union report – andre statusrapport fra Europakommisjonen. Det ble også lagt fram fem rapporter knyttet til temaene: fornybar energi, energieffektivisering, EUs kvotemarked, karbonfangst, og drivstoffkvalitet.

Kommunal- og regionalnytt – ny publikasjon fra den norske EU-delegasjonen. Denne utgaven omhandler blant annet energipakkens betydning for kommunesektoren, smart spesialisering i EUs regioner, og omtale av EUs arktismelding.

Norge kan tape snøkrabbestriden – kronikk på nrk.no av Harald Sakarias Hansen, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt: «I første omgang står striden mellom Norge og EU om den lukrative snøkrabben, men bak lurer spørsmålet om tilgang til mulige olje- og gassrikdommer utenfor Svalbard».

Deklarasjon om rettferdige vilkår i vegtransportbransjen – ni europeiske land, blant dem Norge, signerte denne deklarasjonen om prioriteringer i arbeidet for gode arbeidsforhold i vegtransporten fremover. Deklarasjonen er et innspill til Kommisjonens kommende «vegpakke».

Major changes in European public opinion regarding the EU – fra European Parliament Research Service (EPRS). Rapporten er basert på Eurobarometer-undersøkelser i perioden 1973 til november 2016: «The following aspects were studied: changes in European public opinion regarding the European Union and its institutions; democracy in the European Union; the economy of the European Union; the lives of Europeans; immigration».

United we stand, divided we fall – brev fra EU-president Donald Tusk til de 27 EU-lederne om EUs framtid. Brevet er sendt i forkant av toppmøtet på Malta 3. februar.

Personvern - tilstand og trender 2017 – rapport fra Datatilsynet. Rapporten omtaler blant annet et nytt EU-direktiv som liberaliserer bank- og forsikringsbransjen. Det åpner blant annet for at selskap utenfor banksektoren, som Facebook eller Google, kan begynne å levere betalingstjenester. Det vises til at et stort flertall av nordmenn ikke ønsker dette. Gjennomføring av EUs personvernforordning i Norge omtales også.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

European Union (Notification of Withdrawal) Bill – den britiske regjeringens forslag ble lagt fram for parlamentet 26. januar. Følg behandlingen av saken i House of Commons og House of Lords.

Brexit and the European Union : General Institutional and Legal Considerations – rapport fra Europaparlamentet, skrevet på oppdrag fra konstitusjonskomiteen. Den tar for seg artikkel 50 og forhandlingsprosessen, de ulike modellene, blant annet EØS/EFTA, og konsekvensene for EU.

Brexit Implications for Employment and Social Affairs : Facts and Figures – rapport fra Europaparlamentet, skrevet på oppdrag fra sysselsettings- og sosialkomiteen: «This document provides statistical and factual reference material relating to migration flows between the UK and the rest of the EU. It gives facts and figures relating to the population of EU-27 nationals living in the UK as well as UK citizens living in the EU-27. It also examines the impact of the EU-27 population on the UK’s social security and health care system and gives information on the UK’s uptake of EU funding». 


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 02.02.2017 12:29 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget


Om nyhetsbrevet