Åpner for norsk deltakelse i nytt solidaritetskorps

EU-landene har endret Europakommisjonens forslag, og går inn for at også EØS EFTA-landene skal kunne delta i deler av EUs nye solidaritetskorps. Forslaget er fortsatt til behandling i Europaparlamentet.

Rådet, EUs ministre for utdanning, ungdom, kultur og sport, ble 20. november enige om en felles holdning til Kommisjonens forslag til forordning om et europeisk solidaritetskorps (ESC). I det opprinnelige forslaget fra Kommisjonen var deltakelse i ESC begrenset til medlemslandene i EU, men åpent for at andre land kan delta på bakgrunn av en bilateral avtale. Norge har arbeidet for å sikre norsk deltakelse. Det har gitt resultater overfor Rådet, som vedtok å endre forordningens artikkel 11 om deltakerland.

I pressemeldingen fra Rådet, står det følgende: «The ESC will be open for people aged 18-30 from the European Union; acceding, candidate and potential candidate countries, EFTA and EEA agreement countries, Switzerland and countries of the European neighbourhood policy».

Rådets endringer innebærer at landene skal kunne delta i den delen av ESC som gjelder frivillig arbeid og nettverksaktiviteter. Landene kan imidlertid ikke delta i de delene som gjelder praksis, jobber og solidaritetsprosjekter. Det forventes at frivillig arbeid og solidaritetsprosjekter vil utgjøre 80 prosent av budsjettet, mens praksis og jobber vil utgjøre 20 prosent.

Kommisjonen foreslo at 75 prosent av finansieringen skulle skje via omprioriteringer i EUs budsjett. Rådet ønsker imidlertid at dette skal endres til 100 prosent. Pengene vil i stor grad komme fra Erasmus+, hvor Norge er med. (For mer informasjon, se den danske regjeringens notat til Folketinget, samt omtale i EU/EØS-nytt 12. oktober 2017.)

Forslaget er fortsatt til behandling i Europaparlamentets kultur- og utdanningskomite (CULT). Det er forventet at forhandlingene mellom Rådet og Parlamentet starter tidlig i 2018.

 

EU-domstolens saker om «retten til å bli glemt»

Google har brakt to prinsipielle saker knyttet til EUs personverndirektiv og «retten til å bli glemt» inn for EU-domstolen. Nå oppfordrer de EUs institusjoner og regjeringer om å engasjere seg i saken for å sikre offentlig tilgang til informasjon. 

Sakene berører spenningsforholdet mellom ytringsfrihet og personvern, samt spørsmålet om EUs personverndirektiv også skal få virkning utenfor EUs grenser. Sakene ble tatt til EU-domstolen tidligere i år, og fristen for skriftlig innlegg var 20. november. Google oppfordrer alle som bryr seg om offentlig tilgang til informasjon om «å stå opp og kjempe for å bevare den».

Bakgrunnen for at Google bringer de to sakene for retten, er at EU-domstolen i 2014 kom til den konklusjonen at europeerne skal ha en «rett til å bli glemt», for å unngå at man for all fremtid skal måtte leve med at gamle opplysninger om ens person lever videre på nettet. Som følge av 2014-dommen, har Google fjernet rundt 800 000 av de mer enn to millioner linkene som har blitt sendt med anmodning om sletting. Googles juridiske direktør mener imidlertid nå at det er en samfunnsskadelig ubalanse mellom Googles rolle som leverandør av internettjenester og selskapets forpliktelse til å la EU/EØS-borgere bli «glemt» på nettet – en ubalanse som også går utover Googles forretningsdrift.

Den første saken dreier seg om fire personer som har krevd at alle omtaler av kriminalitet eller politisk tilknytning automatisk skal fjernes fra søkeresultatene, uten noen nærmere vurdering av hvorvidt offentlighetens interesse tilsier at informasjonen skal være søkbar på nettet. Dersom EU-domstolen aksepterer dette argumentet, mener Google at dette i realiteten vil innebære en «blancofullmakt» til personer som ønsker å bruke lover om privatlivets fred til å skjule opplysninger av offentlig interesse, som en politikers politiske synspunkter eller en offentlig persons lovbrudd.

Den andre saken handler om hvorvidt Google skal fjerne henvisninger globalt, det vil si ikke bare innenfor EU/EØS-området, hvor personverndirektivet (Direktiv 95/46/EF) har sitt nedslagsfelt. I Frankrike har Google fått en bot på 10 000 euro fra det franske datatilsynet fordi søkeresultatet ikke fjernes globalt. Google selv mener at en slik utvidelse av retten til å bli glemt vil stride mot grunnleggende prinsipper for internasjonal lovgivning.

Det er flere årsaker til at sakene har prinsipiell interesse. For det første berører de stadig aktuelle debatten om spenningsfeltet mellom personvern og ytringsfrihet. Her hjemme har regjeringen blant annet nettopp nedsatt åpenhetsutvalget som skal utrede problemstillinger knyttet til ytringsfrihet, pressefrihet og personvern i forbindelse med fotografering, filming, reportasjer mv. og deling av slikt materiale fra helse- og omsorgstjenesten, barnevernet, barnehager og skoler.

For det annet, kan det være et demokratisk problem dersom EU-domstolen kommer til at forbud i EU skal utvides til å gjelde andre land uten de samme forbudene i sin nasjonale lovgivning. Et annet aspekt ved saken er at et slikt forbud potensielt fører til mer sensur fra land og regimer som ikke har det samme forholdet til ytringsfrihet som vi kjenner i Europa.

 

Opphavsrett i EU denne uken

Det ble denne uken enighet om at forbudet mot geo-blokkering ikke skal gjelde elektroniske tjenester som er beskyttet av opphavsretten, som e-bøker og musikk. Samtidig behandler Europaparlamentet og Rådet en sak om nye regler for nettsendinger i utlandet.

Parlamentet og Rådet er enige om reglene om forbud mot geo-blokkering ved kjøp av varer og tjenester på nett. Det betyr at forbrukere ikke skal diskrimineres ut fra nasjonalitet eller hvor de bor når de handler på nettet. De skal heller ikke videresendes til en nettside beregnet på kunder fra andre EØS-land. De nye reglene vil ikke gjelde elektroniske tjenester som er beskyttet av opphavsretten, som e-bøker, musikk, spill og programvare. Parlamentet fikk imidlertid støtte for at man etter to år skal vurdere dette på nytt.

Samtidig diskuterer Parlamentet og Rådet nye regler som skal gi forbrukere adgang til tv- og radioprogrammer online, og hvor opphavsrettslige spørsmål skaper ueninghet. Forordningsforslaget om nettoverføringer og videresending av radio- og TV-programmer ble lagt frem i september 2016, og skal lette rettighetsklarering av radio- og TV-programmer og forbedre mulighetene for grensekryssende distribusjon. Forslaget er en del av Kommisjonens pakke med lovforslag som skal modernisere opphavsretten, og er nærmere omtalt i denne EU-noten fra Folketinget.

Kommisjonen ønsker med forslaget å finne en balanse mellom forbrukeres adgang til innhold, og kunstnere og produsenters rettigheter, blant annet til inntjening. Radio- og TV-selskaper tilbyr i økende grad sine programmer og sendinger online, men fordi det er krevende å innhente rettigheter er disse sendingene ofte ikke tilgjengelig for lyttere og seere i andre land. Et program kan inneholde flere typer opphavsrettslig materiale (filmklipp, musikk, illustrasjoner), og fordi opphavsretten er territorial må rettighetene innhentes i hvert land. Dette i motsetning til sendinger over satellitt og kabel som er omfattet av opprinnelseslandprinsippet, og som betyr at rettighetene innhentes i det land hvor radio- eller TV-selskapet er etablert.

Kommisjonen foreslår å utvide opprinnelseslandsprinsippet til også å inkludere nettsendinger, slik at radio- og TV-selskaper kun trenger å innhente rettigheter i hjemlandet når nettsendingene er direkte tilknyttet en av deres sendinger på kabel/satellitt, enten ved at det sendes samtidig, i ettertid, eller er innslag som komplementerer programmene. Forslaget gjelder ikke nettsendinger som ikke er tilknyttet en TV-sending (webcasts), eller video on demand-tjenester (for eksempel Netflix).

Parlamentets justiskomité (JURI) vedtok 21. november sitt forhandlingsmandat. Rapporten til JURIs saksordfører, Tiemo Wölken (S&D, Tyskland), ble vedtatt med 15 mot 8 stemmer, mens en avholdt fra å stemme. De konservative gruppene i Parlamentet har ønsket å beholde en mer restriktiv territoriell lisensmodell for TV-serier, filmer og sportsendinger, og fikk ifølge Politico medhold for sitt syn. Wölkens sa dette etter avstemningen: «The chance to create a European audience was missed. Conservative forces put the interests of Big Players over the interests of millions of European citizens in an irrational, unbalanced way. Under the pretext of cultural diversity European Broadcasters are refrained from adapting to the digital age».

I Rådet skal medlemslandene være delt i forhold til innføringen av et opprinnelseslandsprinsipp. Ifølge et dansk departementsnotat fra 6. november skal det skal være et blokkerende mindretall mot denne delen av forslaget, men det er uklart om landene som er i mot forslaget vil kunne godta en vesentlig begrenset versjon av opprinnelseslandsprinsippet. En rekke medlemsland skal også ha uttrykt ønske om å konvertere forordningen til et direktiv. Den danske regjeringen støtter dette synet, og skriver at de er skeptiske til opprinnelseslandprinsippet i forordningen, og mener dette vil kunne skade rettighetshavere. De ber om at forslaget utgår, eller begrenses mest mulig. 

Det estiske formannskapet la frem et kompromissforslag for medlemslandene 15. november, som blant annet klargjør hvilke unntak som skal gjelde for opprinnelseslandsprinsippet. Det foreslås å utelukke sportsprogrammer og filmer «including documentaries, and television series, when co-produced with third parties or licensed by third parties to broadcasting organizations». Utdrag fra filmer brukt i nyhetsreportasjer foreslås derimot å falle inn under det nye opprinnelseslandsprinsippet.

21. november vedtok JURI og Indre marked- og forbrukerkomiteen (IMCO) også forslaget til nye regler for forbrukeravtaler knyttet til online innholdstjenester. Parlamentet har diskutert forslaget i over ett år, og en av de største utfordringene har vært å regulere bruken av personlige data som betalingsmiddel. Parlamentet skal nå starte trilog-forhandlinger med Kommisjonen og Rådet, som avklarte sitt standpunkt i sommer.

 

Et europeisk utdanningsområde innen 2025

Europakommisjonen har presentert sine visjoner om et utvidet EU-samarbeid på utdannelsesområdet. Dette er en del av diskusjonen om EUs framtid. Politiske konklusjoner om utdanning og kultur skal vedtas på toppmøtet i desember. 

Meddelelsen Strengthening European Identity through Education and Culture ble lagt fram i forkant av EU-ledernes møte i Gøteborg 17. november, og er knyttet til diskusjonen om EUs framtid. EU-Kommissær Jyrki Katainen ønsker å fjerne hindringer for mobilitet, og at man senest i 2025 bør bo i et Europa «hvor det å oppholde seg i et annet medlemsland for å studere, utdanne seg eller arbeide er normen».

Kommisjonen presenterer 11 mulige tiltak for å nå målet om et europeisk utdanningsområde innen 2025, blant annet:

  • Gjensidig godkjenning av vitnemål fra videregående utdanning og avgangsbevis for fullført skolegang. Dette skal ledsages av en ny prosess omtalt som «Sorbonne-prosessen».
  • Økt samarbeid om utvikling av lærerplaner, for å sikre kunnskap og ferdigheter som er avgjørende i dagens samfunn.
  • Et nytt EU-studiekort som gir mulighet for å lagre opplysninger om en persons akademiske resultater.  
  • Øking av antall lærere som deltar i Erasmus+ og eTwinning-nettverket. Det bør gis politisk veiledning om læreres og skolelederes faglige utvikling. 
  • Etablere et nettverk av europeiske universiteter, slik at universiteter i verdensklassen kan samarbeide på tvers av grensene. 

To av punktene omhandler europeisk kulturarv og tiltak for å fremme følelsen av en europeisk identitet og kultur. I den sammenhengen ønsker Kommisjonen å styrke den europeiske dimensjonen av Euronews, en europeisk kanal som tilbyr uavhengig informasjon med et pan-europeisk perspektiv.

Kommisjonen la også fram den årlige utdanningsrapporten med nøkkeltall om utviklingen i EU-landene, samt et notat fra Det europeiske senter for politisk strategi (EPSC) om ti trender som forandrer utdanning slik vi kjenner den.

Under arbeidslunsjen på det sosiale toppmøtet i Gøteborg ble utdanning og kultur diskutert som en del av den nye arbeidsmetoden «Ledernes agenda». Både Kommisjonens meddelelse og et bakgrunnsnotat fra rådspresident Donald Tusk var utgangspunkt for diskusjonen. På bakgrunn av dette skal det utarbeides et utkast til rådskonklusjoner som skal vedtas på det kommende toppmøtet i desember. 

 

Klar til forhandlinger om nytt asylsystem

Europaparlamentet vil at EU-landene skal motta asylsøkere etter en fordelingsnøkkel basert på BNP og befolkning. Etter en avstemning i plenum 16. november er de klar til å forhandle med medlemslandene. Saken er viktig for Norge som Dublin-medlem.

De store ankomstene av asylsøkere i 2015 satte Dublin-samarbeidet under press, og det var behov for å få til en jevnere fordeling av asylsøkere. Europakommisjonen la i mai 2016 fram et forslag til revisjon av Dublin-forordningen. Kommisjonen ønsker å beholde førstelandsprinsippet, men foreslår en automatisk omfordeling til andre land, dersom et land mottar mer enn 150 prosent av sin «fair share» av asylsøkere over et år. Kommisjonen åpner for at land kan «kjøpe seg fri».

Parlamentets forhandlingsmandat skiller seg fra Kommisjonens forslag på flere områder, blant annet ved at det ikke lenger skal være ankomstlandet som har ansvar for å behandle asylsøknaden. Ankomstlandet skal registrere alle, gjøre en sikkerhetssjekk mot relevante EU-databaser, og deretter foreta en rask og automatisk fordeling. Med mindre det finnes en særlig tilknytning til et bestem EU-land, vil asylsøkerne kunne velge mellom de fire landene som har tatt imot færrest antall migranter i forhold til kvotefordelingen. Kvotene skal være forhåndsbestemt ut fra BNP og befolkning. Det skal ikke være mulig «å kjøpe seg fri». Derimot ønsker Parlamentet at det åpnes for at land som ikke tar imot asylsøkere kan fratas økonomisk støtte fra EUs struktur- og investeringsfond.

Forhandlingsmandatet ble vedtatt med 390 mot 175 stemmer. 44 unnlot å stemme. Ifølge Economist 9. november er det fortsatt stor uenighet blant medlemslandene både om fordelingsnøkkelen, og i hvilken grad landene skal være forpliktet til å ta imot asylsøkere. Særlig er noen av de østeuropeiske landene kritiske. Det er usikkert om saken blir presset gjennom med kvalifisert flertall, siden dette kan føre til en ytterligere øst-vest splittelse. Saken er på dagsorden på EU-toppmøtet i desember, og målet er å komme til enighet i første halvår 2018, for deretter å forhandle med Parlamentet.

I Europautvalget 1. februar i år sa statsråd Per-Willy Amundsen at regjeringen i hovedsak støtter Kommisjonens forslag til revisjon av Dublin-forordningen, og ønsker en løsning som i større grad betyr en ansvarliggjøring av alle medlemslandene: «Et fremtidig asylsystem bør omfatte full registrering ved ankomst, rask ansvarsfastsettelse og eventuell fordeling etter avtalte kriterier». Amundsen presiserte at regjeringen ønsker videre deltakelse i et fremtidig europeisk asylsamarbeid, men bare dersom alle land bidrar.

I forrige uke la Kommisjonen fram en statusrapport for EUs arbeid med migrasjonsspørsmålet. Rapporten dekker blant annet samarbeidet med Libya og Tyrkia, EUs migrasjonsfond for flyktninger, forholdene for flyktninger i Tyrkia, retur og gjenbosetning, arbeidet mot menneskesmugling, og økonomisk støtte til Hellas og Italia. Samtidig la også Frontex fram oppdaterte tall for antallet personer som prøver å nå EU via de ulike Middelhavsrutene. Den viser en nedgang på 63 prosent de første ti månedene i år. Nedgangen er størst på ruten til Hellas (82 prosent), mens Spania har hatt en økning på over 100 prosent (15 500 personer så langt i år). 

 

ESA: basketregler bryter med EØS-avtalen

Det islandske basketforbundets 4+1-regel, som sier hvor mange utenlandske spillere en klubb kan ha på banen i en kamp, bryter med EØS-avtalen mener ESA.

I en grunngitt uttalelse hevder EFTAs overvåkingsorgan at basketballspillere fra EØS-land må ha samme rettigheter til arbeid som islandske spillere: «One of the fundamental aspects of the EEA Agreement is the free movement of workers, which allows Icelanders to work in other EEA countries and enjoy their rights there. The agreement is mutual and a basketball player from another EEA state playing in Iceland should have the same rights as an Icelandic player», sier kollegiemedlem Helga Jónsdóttir.

ESA viser til EØS-avtalens prinsipp om fri flyt av arbeidskraft, og mener 4+1-regelen diskriminerer på bakgrunn av nasjonalitet.

ESA sendte et åpningsbrev i sommer, som Island fikk tre måneder på å besvare. Etter å ha fått innvilget en utsettelse har Island fortsatt ikke besvart ESAs henvendelse. Island har nå to måneder på å besvare ESAs grunngitte uttalelse, hvorpå ESA kan sende saken videre til EFTA-domstolen.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

EFTA-domstolens uttalelse om erstatningsansvar for brudd på anskaffelsesreglene – hvor står vi nå? – artikkel i Anbud 365 av professor Finn Arnesen (UiO) og professor Halvard Haukeland Fredriksen (UiB) – begge medlemmer av KOFA.

EU och hoten mot rättsstaten – europapolitisk analys fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps): «När dessa frågor diskuteras är det idag främst Polen som står i fokus, men problem förekommer i en rad andra europeiska länder. Det handlar om domstolarnas oberoende av den politiska makten (t.ex. Polen och Ungern), efterlevnad av demokrati (t.ex. Österrike), respekt för mänskliga rättigheter (t.ex. massutvisningarna av romer i Frankrike) och korruption (t.ex. Rumänien och Bulgarien). Problemen tenderar dessutom att sprida sig. Vad är det egentligen för hot som EU ställs inför? Vilka medel kan EU använda sig av för att komma tillrätta med problemen? Och hur söker EU hantera den senaste utvecklingen i Polen?».

Sustainable development in the European Union : monitoring report on progress towards the SDGS in an EU context – rapport fra Eurostat som vurderer EUs arbeid for å nå FNs bærekraftsmål. Inneholder også tall for Norge på områder som fattigdom, helse, klima, energi og utdanning.

Air Quality Index – EUs miljøbyrå  har lansert en ny luftkvalitetsindeks, som også omfatter Norge. Den gir informasjon om luftkvaliteten i Europas byer og regioner. Samtidig ble den årlige rapporten Air Quality in Europe publisert.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Brexit på dagsordenen i Strasbourg – pressemelding fra Stortinget om EØS-parlamentarikermøtet i Strasbourg med Europaparlamentets styringsgruppe for brexit.

Modeller for fri handel mellem EU og UK efter Brexit – EU-note fra Folketinget: «Der findes forskellige modeller for handelssamarbejde mellem EU og lande udenfor. Ingen af disse modeller fjerner alle handelshindringer så effektivt som EU’s indre marked og toldunion. Men modellerne indeholder forskellige elementer, som kan danne inspiration for en fremtidig aftale mellem EU og Storbritannien. Denne note ser på fordele og ulemper ved de modeller, der gælder for EU’s handelsrelationer med Norge, Schweiz, Tyrkiet, Canada og Ukraine».

Brexit and the environment – Briefing fra House of Commons Library som omhandler «environmental law and policy in the UK and in the devolved nations; preparations for Brexit and potential impacts of Brexit; and the possibility of a tailored UK approach to the environment in the future».  


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 22.11.2017 11:49 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget


Om nyhetsbrevet