Hvordan berører EØS kommunesektoren?

KS har publisert en ny utgave av På gang i EØS, hvor de ser på de mange forbindelsene mellom EU og norsk kommunal- og regionalpolitikk. 

På gang i EØS omtaler viktige EU-saker som pågår denne våren, og som har betydning for kommuner, fylkeskommuner og deres selskaper. Det påpekes i innledningen at EU har direkte og indirekte påvirkning på kjerneoppgaver i kommunal sektor, og at sektoren har ansvar for å anvende lover og regler utviklet i EU.

Rapporten dekker flere emner, blant annet offentlige anskaffelser, statsstøtte, arbeidsliv, klima, avfall, energi, transport, personvern, utdanning, EU-programmer, EØS-midlene, migrasjon, TTIP og TISA. Nedenfor omtales et utvalg saker:

  • Ny avfallspolitikk. Sirkulær økonomi.
    Arbeidet som for tiden foregår i EU vil få betydelige konsekvenser for norsk avfallspolitikk framover. KS ønsker fortsatt kommunalt ansvar og valgfrihet, og er opptatt av at kommunene bør ha ansvar for både husholdningsavfall og avfall fra næringslivet som i art og mengde ligner på husholdningsavfallet.
  • Klima. Avtale med EU om en innsatsfordeling.
    Norge tar sikte på å være en del av EUs fordelingsmekanisme for ikke-kvotepliktig sektor: transport, bygg, landbruk og avfall. Dette er sektorer som er relevante for kommuner og fylkeskommuner.
  • Energiunion. Vinterpakken.
    KS er fornøyd med retningen på Europakommisjonens vinterpakke (ren energi-pakken), men mener «djevelen ligger i detaljene», og at flere deler av den grønne kuren som foreskrives vil kunne være negativ for Norge og lokalt eide energiselskap. Dette gjelder blant annet forslag om bruk av tariffer, og et forslag om opprettelse av lokale «energisamfunn». I tillegg mener KS at en styrking av eksisterende og opprettelse av nye EU-organer, vil få sterk innflytelse over den videre politikkutformingen: «Utenforlandet Norge med mange små, lokalt eide kraftselskap vil finne det vanskelig å påvirke beslutningstaking i slike organer, spesielt dersom antall kunder skal være avgjørende for hvor mye én stemme teller».
  • Statsstøtte. Kryss-subsidiering.
    EFTAs overvåkingsorgan ESA har de siste årene behandlet en rekke klagesaker knyttet til statsstøtte. Det er reist spørsmål om skattefritak og garantier for kommuner, fylkeskommuner og helseforetak er i strid med EØS-avtalen når disse utøver økonomisk aktivitet. KS er representert i en ekstern arbeidsgruppe som skal avgi en rapport innen utgangen av året.

KS viser også til at EUs nye personvernforordning, som skal tre i kraft i mai 2018, vil få betydning. Datatilsynet har nylig sendt et brev til alle kommuner og fylkeskommuner. Som storforbrukere av personopplysninger er det viktig at de tar inn over seg de nye pliktene i forordningen og starter forberedelsene snarest, skriver Datatilsynet. Det vil blant annet bli obligatorisk å ha personvernombud. I regjeringens EØS-notat, som nylig er oppdatert, diskuteres det om det er mulig at flere kommuner kan gå sammen om et felles personvernombud. I Danmark har man også diskutert handlingsrommet knyttet til opprettelse av personvernombud, samt forpliktelsen til å gjennomføre konsekvens- og risikoanalyser av databehandlingssystemer.

 

EUs nye datatilsyn og myndighetsoverføring

I et oppdatert EØS-notat vurderer regjeringen at myndighetsoverføringen ved deltakelse i det nye europeiske datatilsynet ikke reiser spørsmål i forhold til Grunnlovens § 115, siden vedtak ikke er rettet mot enkeltpersoner/foretak.

Den nye felles europeisk tilsynsmyndigheten, European Data Protection Board (EDPB), blir opprettet som en del av EUs personvernforordning. EDPB skal bestå av representanter fra nasjonale tilsynsmyndig­heter. Datatilsynet vil representere Norge. En hovedoppgave vil være å gi uttalelser om hvordan forordningen og underliggende regelverk skal tolkes, samt uttalelser om visse typer nasjonalt regelverk. I tillegg får EDPB kompetanse til å avgjøre tvister mellom nasjonale tilsyns­myndigheter med bindende virkning.

Siden det bindende vedtaket er rettet mot Datatilsynet, og ikke mot enkeltpersoner og foretak, er ikke myndighetsoverføringen problematisk i forhold til Grunnloven, står det i EØS-notatet. Dette er samme begrunnelse som brukes for deltakelsen i energibyrået ACER, hvor EFTAs overvåkingsorgan ESA får myndighet til å gjøre bindende vedtak rettet mot en statlig myndighet. (Deltakelse i ACER skal etter planene EU-klareres i Rådets møte i dag.) 

Hvilken deltakelse Norge får i EDPB er ikke avklart. I EØS-notatet står det at Norge arbeider for å sikre deltakerrettigheter i EDPB. Det vanlige er at Norge får fulle rettigheter til å delta i EUs byråer som observatør, men uten stemmerett.

Personvernforordningen skal etter planen innføres i Norge i mai 2018. Den erstatter personverndirektivet fra 1995, og innebærer en fullharmonisering av personvernreglene i EU/EØS. Formålet er å gi god beskyttelse av personopplysninger, samtidig som opplysningene skal kunne utveksles fritt innenfor EØS-området.

 

Svensk EU-utredning utsatt

Utredningen som skal vurdere riksdagens arbeide med EU-spørsmål er utsatt til neste år. Bakgrunnen er nye saker som har dukket opp siden komiteen ble nedsatt, blant annet den parlamentariske kontrollgruppen for Europol.

Riksdagens konstitutionsutskott ba i fjor om at det ble nedsatt en parlamentarisk komite for å granske riksdagens mulighet til påvirkning og innflytelse i EU-spørsmål. Komiteen, som består av representanter fra de åtte partiene i riksdagen, skulle i utgangspunktet ha utredningen klar i oktober, men dette er nå utsatt til februar 2018.

«Det har tillkommit saker som inte var kända från början. Det handlar bland annat om idén om en parlamentarisk kontrollgrupp för Europol», sier komiteens saksordfører Tobias Billström (M). Han peker også på at Sverige mest sannsynlig kommer til å ha mindretallsregjeringer i årene som kommer, og at riksdagens posisjon dermed kommer til å bli viktig. Brexit nevnes også som en faktor som har dukket opp siden komiteen ble nedsatt.

Målet med utredningen er å gjøre riksdagen bedre i stand til å gi et mandat til regjeringen i EU-spørsmål, og dermed sikre at riksdagen har innflytelse i de standpunkter Sverige tar i EU. Komiteen skal blant annet vurdere nærhetsprinsippet, samarbeid med andre nasjonale parlament, og åpenhet og innsyn i riksdagens EU-nämd. Dokumentflyten fra regjeringen til riksdagen skal også gjennomgås, for å se om det er noe som savnes i beslutningsprosessen.

Den nye Europolforordningen trer i kraft i EU 1. mai, med nye regler som sier at Europols virksomhet skal overvåkes av Europaparlamentet og de nasjonale parlamentene. Norge har uttrykt ønske om å få delta i Europols kontrollgruppe med observatørstatus. Stortingspresident Olemic Thommessen tok opp spørsmålet på EUs parlamentspresidentkonferanse i Bratislava 24. april, hvor formatet for gruppen ble drøftet. I konklusjonene fra konferansen er det vist til at den nye gruppen selv skal definere nærmere retningslinjene for sitt arbeid, inkludert spørsmålet om mulige observatører.

 

Behov for tiltak for å beskytte asylbarn

En av tre asylsøkere i Europa er mindreårig. Europakommisjonen presenterte nylig en rekke tiltak som skal gi bedre beskyttelse for asylbarn. 

Antallet asylbarn som har kommet til EU de siste årene har steget kraftig. Det gjelder også de som kommer alene, uten familien. Kommisjonen viser til at dette har lagt press på de nasjonale systemene og at det er avslørt hull og mangler.

I meddelelsen, som ble lagt fram 12. april, presenteres de prioriterte oppgavene som Kommisjonen og EU-byråene skal gjennomføre. I tillegg er det også behov for oppfølging på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, mener Kommisjonen, og medlemslandene oppfordres til å gjennomføre en rekke konkrete tiltak, blant annet:

  • Alle barn skal, uansett status, omgående ha adgang til juridisk bistand, psykososial støtte og utdannelse. Enslige mindreårige skal ha mulighet til å bli plassert i en familie og rollen til verger bør styrkes. Det skal gjøres alt for å tilby alternativer til «administrativ frihetsberøvelse».
  • Det bør utpekes en barnebeskyttelsesmedarbeider i alle hotspots, og en person med ansvar for beskyttelse av barn må være til stede i alle mottak.
  • For barn som skal returneres, skal det gjøres tiltak for at barn kan gjenforenes med familien.
  • Rutiner for systematisk å rapportere savnede barn skal på plass.

Kommisjonen er også opptatt av å håndtere de underliggende årsakene til migrasjon, og at barn skal beskyttes langs migrasjonsruten utenfor EU. Samarbeidet med partnerlandene skal økes. Det er behov for ytterligere tiltak for å styrke ordninger i partnerlandene, blant annet for å hindre handel med barn.

Amnesty ønsker forslagene velkommen, men er kritiske til at Kommisjonen ikke forbyr internering av asylbarn. I mars oppfordret Kommisjonen land om å benytte seg av muligheten til å internere asylsøkere som skal returneres. Interneringen skal ikke vare lenger enn det som er nødvendig for at myndighetene skal få tid til å organisere returen.

Sveriges riksdag arrangerte denne uken et møte hvor barneombudene i Europa diskuterte asylbarnas situasjon. De er bekymret for det manglende barnerettslige perspektivet i utformingen av EUs asylpolitikk, og oppfordrer EU til å gjennomføre tiltak som sikrer at barn som har behov for beskyttelse kommer trygt inn i EU.

 

Forslag om veiprising og kabotasje neste måned

Det er ventet at Europakommisjonen legger fram veipakken 31. mai. Skal bompenger betales ut fra kjørt distanse og hvor mye bilen forurenser? Vil det bli foreslått å fjerne restriksjoner på antall oppdrag utenlandske sjåfører kan ha?

Kommisjonens veipakke har vært forsinket, og det er skrevet mye om hvilke tiltak man tror den vil inneholde. Nå nærmer det seg dato for lansering, og media har den siste tiden omtalt innholdet i forslagene til både veiprising og kabotasje.

Reuters omtaler forslaget til veiprising (revisjon av eurovignettdirektivene). Ifølge kilder i Kommisjonen skal bompenger være basert på to forhold: hvor mye CO2 bilen slipper ut og avstanden den kjører. Vignetter (oblater), som vi har i Norge, skal fases ut. Det vil bli foreslått å utvide direktivet til også å omfatte personbiler, varebiler og busser, og ikke bare tunge godskjøretøy, som i dag. Det ser ut som at Kommisjonen ikke vil kreve en obligatorisk øremerking av inntektene. Flere land har vært kritisk til dette (også Norge), og mener at bruk av inntektene må være opp til nasjonale myndigheter. Kommisjonen vil i stedet foreslå at landene skal informere om hva inntektene går til.

Ifølge regjeringens EØS-notat er forslaget om veiprising viktig for handlingsrommet for norsk bompengepolitikk: «Det er en utfordring at det norske bompengesystemet er fundamentalt forskjellig fra det systemet Kommisjonen tar utgangspunkt i når de skal utarbeide sitt regelverk. For Norge sin del handler det om å ha et system som finansierer byggingen av nye veger og der det er mulig til en viss grad å skjerme lokale/storbrukere i den grad at det er mulig å oppnå lokalpolitisk støtte til finansieringen av det enkelte prosjekt».

Et annet område som er viktig for Norge er kabotasje og de sosiale forholdene i vegtransporten. Kabotasje er innenlandsk transport i et annet land enn der transportøren hører hjemme. Dagens regler for godstransport, stiller vilkår om at det fraktes last inn til Norge. Transportører kan ta tre oppdrag i Norge innen én uke etter at den internasjonale lasten er losset.

Det er stor uenighet mellom landene i Vest- og Øst-Europa om reglene for kabotasje. Ifølge Euractiv ønsker Kommisjonen å legge fram et forslag som kan være et kompromiss. Det skal være snakk om at man fjerner restriksjonene på antall oppdrag, samtidig som det stilles krav til hvor mange dager i måneden man kan jobbe/kjøre i landet før det stilles krav om at sjåføren skal få betalt vertslandets minstelønn. Antall dager er fortsatt under diskusjon: «The memo names Germany as one hardliner that is likely to oppose lifting that restriction, unless the number of days a driver can spend abroad per month is drastically reduced to three or four days - less than the five, seven or nine-day limits that DG MOVE officials suggested», skriver Euractiv.

I artikkelen knyttes saken opp mot forslaget til en europeisk pilar for sosiale rettigheter, som legges fram onsdag denne uken. Her er det ventet at Kommisjonen behandler spørsmålet om minstelønn. Det har også vært diskusjoner om transportsektoren bør bli en del av utstasjoneringsdirektivet. En revisjon av direktivet er for tiden til behandling i EU.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Fiskeriminister Per Sandberg i Europaparlamentets fiskerikomite – se opptak av presentasjonen (kl. 17:11-17:31) og debatten (fram til kl. 18:08). Sandberg omtalte norsk fiskeripolitikk, avtalene med EU, utkastforbudet, regjeringens havstrategi, fiskerikriminalitet, akvakultur, forvaltningen av snøkrabbe, og konsekvensene av brexit for fiskeriavtalene og handel. Debatten og spørsmålene dreide seg i stor grad om snøkrabbesaken, men også om pensjon til spanske sjøfolk, Arktis og brexit.

EU-perspektiver i forhold til offentlig støtte til medier – EU-note fra Folketinget.

EU's resultattavle for retsområdet 2017 – Europakommisjonens resultattavle gir en komparativ oversikt over rettssystemenes effektivitet, kvalitet og uavhengighet i EU-landene.

Samferdselsnytt nr 2/2017 – fra Norges delegasjon til EU, som blant annet omtaler utfasing av palmeolje som komponent i biodiesel, nedgang i antallet drepte i trafikken, intensjonsbrev om automatiserte kjøretøy, Volkswagen-skandalen, tysk veiprising til EU-domstolen, og koordinering av 700 MHz-båndet.

Energikommissionens anbefalinger til fremtidens energipolitik – utredning fra et utvalg nedsatt av den danske regjeringen, som presenterer et opplegg for dansk energi- og klimapolitikk for perioden 2020-2030.

Social mobility in the EU – rapport fra Eurofound som ser på hvordan den sosiale mobiliteten har endret seg. Sosial mobilitet er et mål på hvor lett det er å komme seg fram i samfunnet, sett opp mot den økonomiske og sosiale bakgrunnen til personen. Sverige er blant landene hvor unge har vanskeligere for å komme seg fram enn sine foreldre.

The future of work in the EU – kort notat, Briefing, fra European Parliamentary Research Service, EPRS: «Economic and technical changes are redrawing the map of the world of work: new jobs are appearing while others are becoming obsolete, and atypical work patterns are replacing full-time work and open-ended contracts».

Towards a Differentiated Europe – konferanse arrangert av ARENA og universitetet i Køln (EuroDiv Conference) 18. og 19. mai. «In three thematic panels, the conference will discuss the current internal dynamics in the EU, the different models of partnership with the EU and the future of Norway-EU relations».

EU politics, extremist parties and populism : Think Tank Review – fra Library of the Council of the EU. Spesialnummer med en samling av artikler fra Think Tank Review publisert siden april 2016.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Sverige och euron efter brexit – Europapolitisk analyse fra Svenska institutet för europapolitiska studier, Sieps: «Brexit får konsekvenser för förhållandet mellan euro- och icke-euroländer. Även om det är svårt att konkretisera effekterna, [...] Det handlade om a) risken för diskriminering av icke-euroländer; b) positionskonvergens mellan euroländerna; samt c) ytterligare maktförskjutning från Ekofin till eurogruppen».

Brexiting Swiss-style : the best possible UK-EU trade deal – notat av John Springford, Centre for European Reform: «The Swiss-EU bilateral agreements show that compromises between sovereignty and economic integration are possible. Something similar would be a potential ‘landing zone’ for the EU-27 and the UK in their forthcoming negotiations, and Britain has good reasons to demand that free movement should not be the price of continued participation in the single market for goods».

Kommisjonen med brexit-nettside – nettsiden til «Article 50 Task force», forkortet til TF50. Med blant annet taler av Michel Barnier, nyheter, faktaark og kontaktinformasjon.

Exiting the EU : challenges and opportunities for higher education – rapport fra House of Commons, Education Committee: «The UK’s impending exit from the EU has created significant uncertainty as links between our universities and those on the continent run deep. If the Government does not address the specific concerns within the HE sector, there is a risk that Brexit will damage the international competitiveness and long-term success of our universities».

Brexit negotiations [What Think Tanks are thinking] – fra European Parliamentary Research Service, EPRS: «This note offers links to recent commentaries and reports published by major international think tanks on the UK's plans to leave the EU».

Think Tank Review : Brexit – spesialnummer fra EU Council Library. Oversikt over rapporter om brexit fra store internasjonale tenketanker. Den dekker rapporter i perioden juni 2016 til februar 2017, og gir et kort sammendrag og lenke til fulltekst.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 25.04.2017 12:25 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget


Om nyhetsbrevet