Økt offentlig erstatningsansvar etter EFTA-dom

En rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen om anskaffelsesregelverket bryter med etablert norsk rettspraksis, og kan medføre at offentlige oppdragsgivere i større grad enn tidligere vil bli erstatningsansvarlige. 

I en nylig avsagt rådgivende uttalelse, slår EFTA-domstolen fast at et enkelt brudd på anskaffelsesregelverket i seg selv kan være nok til å utløse oppdragsgivers erstatningsansvar for tapt fortjeneste for leverandører som urettmessig ikke har blitt tildelt kontrakt, den såkalte positive kontraktsinteresse. Domstolen synes altså å legge til grunn et rent objektivt erstatningsansvar. Dette bryter med det som tidligere har vært etablert norsk rettstilstand, hvor ett av vilkårene for erstatning er betinget av at oppdragsgiver må ha begått en vesentlig feil.

Konkret gjelder saken en konkurranse om anskaffelse av fergetjenester. Leverandøren som tapte konkurransen gikk til erstatningssøksmål for norske domstoler for et påstått brudd på anskaffelsesreglene. Som del av forberedelsen til sakens ankebehandling, forela Frostating lagmannsrett EFTA-domstolen flere spørsmål om norske erstatningsregler for brudd på anskaffelsesreglene er i tråd med håndhevelsesdirektivet. Dette direktivet har som formål å øke effektiviteten av håndhevelsesreglene for anskaffelsesregelverket. Utover å stille krav om at leverandører skal ha et effektivt rettslig vern, overlater direktivet til nasjonal rett å utforme de nærmere vilkår for erstatning. Disse vilkårene er derfor nærmere utpenslet i rettspraksis, og Høyesterett har tidligere lagt til grunn at oppdragsgiver må ha begått en vesentlig feil for at erstatningsansvar skal foreligge.

Til tross for dette utgangspunktet, uttaler EFTA-domstolen at tilkjenning av erstatning etter håndhevelsesdirektivet ikke er betinget av at det foreligger en vesentlig feil. Domstolen begrunner dette med at en regel som krever at bruddet på anskaffelsesreglene må være av en viss type eller alvorlighetsgrad, ville undergrave håndhevelsesdirektivets mål om et effektivt og raskt rettslig vern. Videre ville, ifølge domstolen, en slik regel også være i strid med anskaffelsesdirektivets mål, som er å garantere fri bevegelighet for tjenester og å sikre åpen konkurranse på like vilkår i alle EØS-stater.   

Den rådgivende uttalelsen er oppsiktsvekkende, og kan få store praktiske ringvirkninger for offentlige oppdragsgivere dersom den blir lagt til grunn i norsk rett. Offentlige oppdragsgivere kan risikere å bli møtt med flere erstatningssøksmål fra leverandører med krav om tapt fortjeneste, og terskelen for å bli tilkjent slik erstatning vil kunne bli markert lavere enn det som hittil har vært praksis. Ifølge Åndalsnes avis kan EFTA-domstolens uttalelse få betydning for rettsaken som Veidekke/Kristiseter har anlagt mot Rauma kommune for anbud på nytt helsehus.

NHO er positiv til EFTA-domstolens uttalelse: «Endelig får vi fastslått at regelverket for offentlige anskaffelser (Direktiv 2004/18/EF) ikke bare setter rammen for effektiv og forsvarlig bruk av offentlige midler, men også at det er ment å beskytte de næringsdrivendes interesser», står det i pressemeldingen.

Uttalelsen er ikke formelt bindende for norske domstoler, men de tillegges normalt vesentlig vekt. Saken skal opp for Frostating lagmannsrett i januar 2018.

 

Foreslår endringer for netthandelsdirektiv

Kommisjonen ønsker å utvide direktivforslaget om forbrukerkontrakter for netthandel av fysiske varer til også å omfatte direkte salg. I forslaget opprettholdes harmoniserte reklamasjonsregler, noe som kan føre til svekkede norske forbrukerrettigheter.

Kommisjonen la frem endringsforslaget 31. oktober, og begrunner det med at drøftingene av forslaget i Europaparlamentet og Rådet har understreket behovet for like regler for netthandel og direkte salg i butikk. Under behandlingen av det opprinnelige direktivforslaget i Parlamentet, har både Indre marked- og forbrukerkomiteen (IMCO) og Justiskomiteen (JURI) fremsatt endringsforslag som utvider direktivets anvendelsesområde til å omfatte alle former for salg som avtales mellom en selger og en forbruker. I uformelle møter i Rådet har det kommet lignende synspunkter fra medlemslandene om samsvarende regler, og flere medlemsland har uttrykt ønske om at Kommisjonen skal legge frem et endringsforslag for å sikre dette.

 «Det gir liten mening å skille på reklamasjonsansvar utfra hvor varen er kjøpt. Komiteen, som behandler saken i EU-parlamentet foreslår da også at man harmoniserer rettighetene, uavhengig av kjøpested», sa forbrukerdirektør Randi Flesland i en omtale av lovforslaget 15. mai: «Vi er redde for at dette i realiteten er en omkamp av forslaget fra 2009 om felles reklamasjonsfrist på to år for alle varer. Går dette igjennom, ligger alt til rette for at den generelle klagefristen på fem år ved kjøp i butikk også ryker».

Kommisjonens endringsforslag opprettholder en full harmonisering av regelverket. Medlemslandene vil dermed ikke lenger ha frihet til å tilpasse det nye regelverket til nasjonal lovgivning, noe som kan bety at dagens norske reklamasjonsfrist blir redusert fra fem til to år for varer som er ment å ha lengre varighet enn to år.

Den harmoniserte reklamasjonsfristen på to år var blant sakene EFTA-landene tok opp da de for andre gang fremmet sitt syn på det nye regelverket i desember 2016: «The EEA EFTA States are particularly concerned about the length of the proposed legal guarantee period of two years in Article 14 […] Since many products are intended to last longer than two years, the EEA EFTA States believe that a two-year time limit is too short to provide consumers with adequate protection».

Det estiske formannskapet planlegger å diskutere endringsforslaget med medlemslandene på det uformelle rådsmøtet 27. november.

 

Ny EU-lovgivning om crowdfunding?

Europakommisjonen har varslet at de vil legge fram et forslag til EU-rammeverk for finansiell crowdfunding tidlig i 2018. Nylig ble en foreløpig vurdering sendt på høring. Stortinget behandler for tiden et representantforslag om et norsk regelverk.

Arbeidet i EU er knyttet til såkalt finansiell crowdfunding. Det er en voksende alternativ finansieringsform som knytter de som kan låne eller investere penger, direkte til de som trenger finansiering av et bestemt prosjekt. Det skjer via en elektronisk plattform (nettside). Crowdfunding omtales ofte som folkefinansiering, og kan også omfatte rene gaver eller tidlig kjøp av produkter, for eksempel knyttet til kulturprosjekter.

I den foreløpige konsekvensvurderingen fra Kommisjonen vises det til EUs etablering av en kapitalmarkedsunion, hvor et viktig mål er å utvide små- og mellomstore bedrifters mulighet til finansiering. Veksten i crowdfunding er lavere i EU enn i USA og Kina. Kommisjonen peker på to hovedproblemer: nasjonale markeder med svært lite grenseoverskridende aktivitet, og at långivere og investorer er usikre på påliteligheten til plattformene.

Kommisjonen argumenterer for at felles EU-regler vil bidra til å fremme utviklingen av et større grenseoverskridende marked, noe som vil åpne for kostnadseffektiv og sikker crowdfunding. I høringen omtales imidlertid fire ulike muligheter: ingen regulering, selvregulering, regulering på lik linje med handelsplattformer eller betalingsforetak, eller et eget EU-regelverk for plattformer som tilbyr tjenester i flere EU-land. Frist for tilbakemelding til Kommisjonen er 27. november 2017.

Et eventuelt nytt EU-regelverk vil være hjemlet i EU-traktatens artikkel 114 om det indre marked, og vil mest sannsynlig være EØS-relevant.

Ifølge en rapport fra januar 2017 har 9 EU-land vedtatt egne regler for crowdfunding-plattformer, blant disse Finland. I oktober la Venstre fram et forslag hvor de ber regjeringen om snarest å komme tilbake til Stortinget med et forslag til et norsk regelverk for crowfunding. Venstre mener dagens regelverk er komplisert og fragmentert. Dette skaper problemer blant annet for kulturområdet, hvor potensialet for crowdfunding er stort. 

 

Ny arbeidsmetode prøves ut på Gøteborg-toppmøtet

EUs statsledere skal involveres mer direkte i beslutninger om sentrale tema. På toppmøtet i Gøteborg 17. november skal den nye modellen brukes for første gang. Vil det påvirke de nasjonale parlamentenes rolle, og muligheten til å utøve kontroll?

På møtet i Det Europeiske Råd 19.-20. oktober vedtok EUs statsledere «Ledernes agenda». Formålet er å få fortgang i samarbeidet på en rekke viktige områder, som migrasjon, eurosamarbeidet, handelspolitikk, den digitale dagsorden, sikkerhet og grensekontroll. I tillegg kan det også ses på som et arbeidsprogram for EUs statsledere fram til juni 2019, med i alt 13 toppmøter.

Den nye arbeidsmetoden ble foreslått av lederen for Det Europeiske råd, Donald Tusk. Den innebærer en mer politisk tilnærming til diskusjonene, noe som skal gjøre det mulig for statslederne å engasjere seg mer direkte i politisk sensitive spørsmål. Framtidige diskusjoner skal være basert på «beslutningsnotater» fra rådspresident Tusk. Notatene skal presentere de politiske problemene som skal løses, og omfanget av konfliktene. Hvis en første diskusjon ikke fører til en løsning på problemet, skal statslederne avgjøre om de skal forsøke igjen, eller om en gruppe medlemsland kan gå videre gjennom et såkalt «forsterket samarbeid».

Donald Tusk sa følgende da han la fram forslaget: «Først og fremst vil jeg gjøre alt som står i min makt for å bevare samholdet i EU». Han understreket imidlertid at «Ledernes agenda» ikke skal hindre medlemsland i å rykke ytterligere fram på enkelte områder, og at «enighet ikke må bli en unnskyldning for stagnasjon, men på samme tid må ambisjon ikke føre til splittelse».

Den sosiale dimensjonen vil være en viktig del av den nye agendaen, og ifølge Europaportalen.se vil Donald Tusk for første gang legge fram «beslutningsnotater» på det uformelle toppmøtet om sosiale saker i Gøteborg. Sveriges statsminister Stefan Löfven er usikker på hvor lurt det er å flytte beslutninger fra fagministrene til statslederne: «Av flera skäl måste vi se till att inte allt trycks upp om det nu är svårt på rådsnivå. Det är inte bra av många skäl. Man ska nästan arbeta precis tvärtom, man ska trycka ner saker».

Forsker ved Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps), Göran von Sydow, mener den nye modellen er en del av en trend de siste årene, hvor Det Europeiske Råd har gått fra å ha som hovedoppgave å stake ut retningen på samarbeidet, og til å fatte mer detaljerte vedtak. «Det er en svakere demokratisk kontroll med hva Det Europeiske Rådet gjør. Det er problematisk når stadig flere beslutninger konsentreres dit», sier forskeren, og viser som eksempel til Sveriges riksdag. Før de formelle toppmøtene mellom statslederne skal statsministeren innhente støtte fra Riksdagens EU-nämnd. Dersom det ikke foreligger utkast til slutterklæring eller en dagsorden, så kan det være vanskelig for parlamentsmedlemmene å utøve kontroll med regjeringen.

Ifølge Europaportalen er det uklart hvilke rolle EU-nämnden har før Gøteborgmøtet. Opposisjonen i EU-nämnden mener det skal være et ordinært «samråd», mens regjeringen oppgir at statsministeren kommer «for å informere». I forkant av forrige uformelle toppmøte, i Tallin, fikk statsministeren kritikk for ikke å møte i EU-nämnden i forkant av møtet. I stedet møtte en av statssekretærene. Ifølge Europaportalen.se var begrunnelsen fra regjeringen at det kun var en uformell middag.

Det sosiale toppmøtet i Gøteborg omfatter, i tillegg til det uformelle lunsjmøtet mellom statslederne, også en formell undertegning av erklæringen om den europeiske pilaren for sosiale rettigheter. I tillegg skal 180 delegater, fra blant annet arbeidslivets parter, diskutere arbeidsmarkedspolitikk, et rettferdig arbeidsliv, og videreutdanning. Statsminister Erna Solberg er også invitert til denne delen av møtet, og vil da ta initiativ til et felleseuropeisk samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. Initiativet innebærer et tettere samarbeid mellom landenes kontroll- og tilsynsmyndigheter, strengere ID-kontroll og bedre informasjonsflyt.

 

Vurderer om mink skal på EU-svarteliste

To forskjellige saker – forbud mot mink og vern av ulv – er i en tidlig fase for mulig regelendring i EU. Sakene er knyttet til rettsakter som ikke er tatt inn i EØS-avtalen (IAS-forordningen og habitatdirektivet), men kan være av interesse for Norge.

En vitenskapelig komite vurderer nå om mink skal på EUs «svartliste» over skadelige dyr og planter som skal bekjempes på EU-nivå, skriver Altinget.dk. Listen er en del av EUs forordning om skadelige fremmede arter (Invasive Alien Species, IAS) som trådte i kraft 1. januar 2015. Komiteen gir råd om vitenskapelige spørsmål knyttet til gjennomføringen av IAS-forordningen, og består av forskere utpekt av medlemslandene. Neste møte i komiteen avholdes 9. november.

Komiteen ser for øyeblikket nærmere på 11 arter for den andre oppdateringen av listen, blant annet den nordamerikanske minken etter ønske fra Portugal. Arten skaper store problemer i flere EU-land, blant annet for fuglelivet. IAS-forordningen åpner for at arter som er av særlig økonomisk betydning går fri av forbudet, og Danmark, som har en stor produksjon av minkpels til eksport, arbeider nå for å forhindre et EU-forbud ved å informere om minkens betydning for dansk økonomi.

IAS-forordningen er vurdert som ikke EØS-relevant, og er ikke tatt inn i EØS-avtalen. I regjeringens EØS-notat står det at forordningen likevel «vil kunne være førende for utviklingen av det norske regelverket på fremmede arter med hensyn til bl.a. arter som prioriteres når det gjelder tiltak for forebygging, tidlig oppdagelse og bekjempelse/utrydning, samt grensekontroll».

Europaparlamentets miljøkomité (ENVI) vedtok 12. oktober en resolusjon, som blant annet ber om en gjennomgang av bilagene til art- og habitatsdirektivet. Dette kan bety at den svenske ulven blir flyttet fra bilag 5 til et mindre strengt vern i bilag 4 og gjøre det lettere å forvalte ulv gjennom jakt, mener Svenska Jägareförbundet. Politico skriver at konflikter mellom bønder og ulv er et økende problem i flere europeiske land, blant annet i Frankrike og Tyskland.

 

Island får ikke merke fisk med opprinnelsesland

EFTAs overvåkingsorgan ESA godkjenner ikke nye islandske regler om opprinnelsesmerking av fisk. Norge støtter ESAs avgjørelse.

Island ønsker at det skal stilles krav om at fersk, kjølt og frosset fisk og andre marine produkter skal merkes med opprinnelsesland. Den 13. mars i år sendte Island et utkast til forskrift til ESA for notifisering (godkjenning). Etter å ha vurdert den islandske forskriften opp mot EUs matinformasjonsforordning, konkluderte ESA 5. oktober med at forskriften ikke kunne godkjennes.

Matinformasjonsforordningen inneholder regler for når medlemslandene kan ha supplerende obligatoriske opplysninger. Obligatoriske opplysninger om opprinnelsesland er bare tillatt dersom man kan dokumentere at det er en sammenheng mellom kvaliteten på matvaren og opprinnelsen. I tillegg skal det legges fram dokumentasjon på at de fleste forbrukerne mener opprinnelsesmerking har stor verdi. ESA mener at dette ikke er oppfylt.

ESA peker også på at utkastet til islandske regler ikke har bestemmelser som spesifiserer hvordan opprinnelsen til de aktuelle produktene vil bli bestemt, for eksempel for villfanget fisk til havs. Dagens regler sier at havfanget fisk skal merkes med fangstområde, for eksempel Nordøstlige Atlanterhavet.

EFTAs komite for tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering har uttalt seg i saken. Både Norge og Liechtenstein støttet ESAs forslag om ikke å godkjenne den islandske forskriften.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Progress report by the EEA Joint Committee to the 48th meeting of the EEA Council – den halvårlige statusrapporten om samarbeidet mellom EU- og EØS/EFTA-landene. Den viser at etterslepet på rettsakter som ikke er tatt inn i EØS-avtalen er 540, en økning  på 7,8 prosent siden mai 2017.  Følgende rettsakter framheves spesielt: innskuddsgarantidirektivet, regler om kapitalkrav, regler for klasseselskap/inspeksjon av skip, telekompakken fra 2009/BEREC, og tredje postdirektiv.

Økonominytt 11/2017 – fra EU-delegasjonens finansråder. Omtaler blant annet diskusjonen om et tettere eurosamarbeid, klimafinansiering, forslaget til endringer i merverdiavgiftssystemet, og meldingen om skattlegging av digital økonomi.

Samferdselsnytt 6/2017 – fra EU-delegasjonens transportråd. Omtaler blant annet en ny rapport om luftforurensning, lanseringen av batterialliansen, tysk veiprising (saken tas til EU-domstolen), en studie av elbilers livssyklus, og det digitale toppmøtet i Tallin.

ACER Annual Report on the Results of Monitoring the Internal Electricity and Gas Markets in 2016 – ny rapport fra EUs energibyrå ACER. Inneholder også tall for Norge.

Avgifter på diesel- og bensinbiler sammenlignet med elbiler – svar på skriftlig spørsmål i Folketinget om sammenligning av avgiftene i Danmark med øvrige EU-land og Norge. Det vises blant annet til et eksempel på avgiftene i Danmark og Norge for Volkswagen E-Golf i forhold til den konvensjonelle Volkswagen Golf.

Misbrug af østeuropæiske studerende på det danske arbejdsmarked – rapport utarbeidet for dansk LO: «Europæiske studerende er ofre for social dumping – ofte uden at de selv ved det. Kravet for at få SU (Statens Uddannelsesstøtte) i Danmark er, at de studerende skal arbejde 10 timer om ugen. En ny rapport [...] viser imidlertid, at mindst en tredjedel af de europæiske studerende arbejder under overenskomsternes mindstelønssatser og en fjerdedel arbejder langt under overenskomsternes mindstelønssatser».

Square Pegs and Round Holes: The Free Movement of Persons Under EEA Law – artikkel i Cambridge Yearbook of European Legal Studies, av Christian Franklin, Universitetet i Bergen: «Whilst the European Union’s aim of achieving an ‘ever closer Union’ is not an objective of EEA cooperation, homogeneity demands that we follow the same path: as the Union gets ever closer, so too does EEA cooperation, in light of the demands of the fundamental principle of homogeneity. This is particularly well demonstrated by looking at developments in the field of the free movement of persons».

Leterefusjonsordningen på norsk kontinentalsokkel og EØS-avtalens statsstøtteregler – seminar 21. november,  arrangert av Nordisk institutt for sjørett.

Europakommisjonen 2014-2019 – oppdaterte plakat med oversikt over alle kommissærene med deres respektive titler. Fra EUs delegasjon til Norge.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Brexit, EU, EØS og Norge - et Europa i endring – podcast fra NUPI-seminaret 30. oktober 2017.

The European Economic Area – Briefing fra House of Commons Library, utarbeidet til plenumsdebatten 6. november (kl. 17:17) om britisk medlemskap i EØS. Debatten har utgangspunkt i et forslag knyttet til uttreden av EØS etter artikkel 127 i EØS-avtalen. Notatet gir blant annet en oversikt over ulike aktørers syn på artikkel 127.

The Implications of Brexit for UK, EU and Global Agricultural Reform in the Next Decade – briefing fra Chatham House: «The UK will need new agricultural policies in almost every potential Brexit outcome. In high-income countries, there are four broad agricultural policy models in use at present, all of which are possible options for the UK. The chosen model will need to cope with a range of global challenges: climate change; rising risk of anima


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 08.11.2017 16:23 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget


Om nyhetsbrevet