Rådets behandling av energiforslag og ACER

Samtidig som Stortinget behandler tredje energimarkedspakken, behandler EU en rekke endringer av det samme regelverket, blant annet ACER-forordningen. Hva skjer i behandlingen i Rådet? Hvilke tema er EUs medlemsland opptatt av?

Det kan være vanskelig å få innblikk i behandlingen i Rådet. Nedenfor omtaler vi kort to dokumenter som kan være av interesse: den danske regjeringens forhandlingsopplegg om nytt regelverk for det indre markedet for energi, og Rådetssekretariatets forslag til felles posisjon om ACER-forordningen.

I forkant av møtet i Rådet 18. desember, var den danske regjeringen i Folketingets Europaudvalg og presenterte forhandlingsopplegget (se punkt 6) for fire av sakene i ren energipakken: elmarkedsdirektivet, elmarkedsforordningen, forordningen om energiberedskap, og forslaget om opprettelsen av et EU-byrå for samarbeid mellom energiregulatorene (ACER). Den danske regjeringen framhever at de fire forslagene er tett bundet sammen, og til sammen regulerer de engrosmarkedet, detaljmarkedet, hva som skal skje dersom det oppstår strømmangel, og hvordan man skal sikre håndheving av reglene. På rådsmøtet kom EUs energiministre fram til en foreløpig enighet om elmarkedsdirektivet og -forordningen, og er med det klar til å forhandle med Europaparlamentet om disse to rettsaktene.

Det danske forhandlingsopplegget og debatten i Europaudvalget gir i første rekke et innsyn i de danske synspunktene, men kan også være med på å gi innblikk i hvilke deler av Kommisjonens forslag som har skapt debatt blant medlemslandene. Det kommer blant annet fram at det ikke er flertall i Rådet for forslaget om å fjerne mulighet til å bruke flaskehalsinntektene i utenlandskablene til å redusere nettleien. Blant andre tema som diskuteres er oppdeling i prisområder, kapasitetsmekanismer, regionalt samarbeid mellom transmisjonsselskapene, opprettelsen av en europeisk sammenslutning av distribisjonsselskaper, regulering av priser til forbrukerne, utarbeiding av nettutviklingsplaner, regional koordinering av elberedskap og i hvor stor grad man kan stenge «energigrensene» for import/eksport.

Når det gjelder ACER-forordningen, så støtter den danske regjeringen Kommisjonens forslag om å utvide og styrke ACERs kompetanse, og vil under forhandlingene i Rådet prioritere tre områder:

  • ACER skal direkte kunne godkjenne vilkår, betingelser og metoder som er utarbeidet i samsvar med nettverksregler og retningslinjer.
  • Regionale beslutninger skal kunne overføres til ACER, med mulighet for å opprette regionale underutvalg. Dette for å finne løsninger, samtidig som man sikrer at europeiske regler overholdes.
  • ACER må sikres nødvendig kompetanse for effektivt å håndheve de felles reglene, blant annet for å ta beslutninger i saker av grensekryssende karakter.

Den danske regjeringen støtter forslaget om at stemmereglene i ACERs styre endres slik at beslutninger skal tas med simpelt flertall, og ikke som i dag med to tredjedels flertall.

Forrige uke publiserte Rådets sekretariat et utkast til felles posisjon om ACER-forordningen. I utkastet er endringer i Kommisjonens forslag uthevet, [] markerer tekst som er fjernet, mens overstrøket tekst er endringer siden forrige utkast til kompromisstekst. Ut fra dette kan vi blant annet se at artikkel 23 om stemmeregler foreslås endret slik at dagens krav om to tredjedels flertall beholdes.

Når det gjelder artikkel 43 om samarbeidsavtaler med tredjeland, så foreslås det flere endringer. Blant annet er det tatt inn et nytt punkt 1a): «The Agency may exercise its tasks pursuant to Article 3 to 14 decisions also with effect in third countries if these countries have incorporated the rules pursuant to paragraph 1 and mandated the agency to coordinate the activities of their domestic regulator with regulators from member states».

I Europaparlamentets energikomite ITRE er behandlingen av ACER-forordningen satt på vent, sier saksordfører Morten Helveg Petersen (Danmark ALDE) til finans.dk. Halveg Petersen sier det er nødvendig at man kjenner medlemslandenes holdning til markedsmekanismerne først, og utdyper dette: «Problemet er, at der er kæmpe nationale interesser på spil. Alting i den der branche har så mange nuller bag sig, at det er helt vildt. Det er så tilforladeligt og korrekt og rigtigt, når EU's stats- og regeringsledere siger, at selvfølgelig skal der være et indre energimarked. Selvfølgelig skal strømmen kunne flyde frit. Men når du så kommer ned i detaljen, så er der pludselig 127 tekniske forklaringer på, hvorfor det lige netop ikke kan lade sig gøre hos et givent land. Djævlen ligger i detaljen på det her, men bag det er der noget så klassisk som protektionisme og særinteresser». 

 

Begrepet «ektefelle» i prinsipiell sak om likekjønnet ekteskap

Den 11. januar kom Generaladvokaten med sin uttalelse i en prinsipiell sak som berører spenningsforholdet mellom et EU-medlemslands interne regulering av likekjønnede ekteskap og adgangen til fri bevegelighet for EUs borgere.

Generaladvokatens uttalelse i denne prejudisielle saken gjelder den homofile mannen Adrian Coman fra Romania som  etter å ha inngått ekteskap med sin amerikanske mann i Belgia – søkte om oppholdstillatelse i Romania for ektemannen. Søknaden ble avslått av myndighetene i Romania fordi landet ikke anerkjenner likekjønnet ekteskap inngått i et annet land. Etter avslaget brakte paret saken inn for nasjonale domstoler med påstand om at Romania bryter med EUs direktiv 2004/38 om retten til fri personbevegelighet på tvers av EUs landegrenser, i tillegg til at avslaget representerer et brudd på Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter (EUCFR) ved at det diskriminerer homofile. Etter direktivet har en EU-borgers ektefelle normalt rett til å bosette seg sammen med EU-borgeren når denne returnerer til hjemlandet fra et annet EU-land. Den nasjonale domstolen i Romania stilte saken i bero i påvente av en avklaring av a) hvorvidt direktivets ordlyd av «spouse» (ektefelle) også omfatter likekjønnede ekteskap. Dersom EU-domstolen svarer bekreftende på dette, er spørsmålet om b) en medlemsstat som ikke anerkjenner likekjønnet ekteskap i sin interne rettsorden, gjennom direktivet like fullt må anerkjenne likekjønnede ektepars rettigheter etter direktivet.

Det er første gang EU-domstolen tar stilling til dette sensitive spørsmålet. Man unngikk å ta stilling til problematikken da direktiv 2004/38 ble vedtatt. Selv om direktivet gir EU-borgeres ektefeller betydelige rettigheter til opphold, definerer ikke direktivet begrepets nærmere innhold. Det er videre klart at EU-domstolen ikke har kompetanse til å avgjøre hvorvidt medlemslandene skal anerkjenne likekjønnede ekteskap; domstolen har selv slått fast at regulering av ekteskapet ligger innenfor medlemsstatenes eksklusive kompetanse. 

Generaladvokaten slo først fast at tvisten ikke handler om legaliseringen av likekjønnet ekteskap, men utelukkende om fri flyt av personer innad i EU. Samtidig påpekte han at EU-rettens autonome begrep «spouse» er kjønnsnøytralt og ikke avhengig av i hvilket land ekteskapet ble inngått. Sett hen til den generelle utviklingen i EU med hensyn til anerkjenning av likekjønnet ekteskap, slo han også fast at man ikke lenger kan forbeholde begrepet ekteskap mellom to personer av ulikt kjønn.  Generaladvokaten fremhevet også at konseptet ektefelle er uløselig knyttet til retten til familieliv nedfelt i EUCFR og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Menneskerettsdomstolen har tidligere anerkjent at likekjønnede ektepar har rett til et familieliv, og at formålet om å beskytte den tradisjonelle ekteskapsformen ikke kan forsvare diskriminering på grunn av seksuell legning. 

Etter dette er Generaladvokatens syn at medlemsstatene ikke kan begrense en EU-borgers rett til etablering gjennom å nekte å gi EU-borgerens ektefelle av samme kjønn rett til permanent opphold i EU-borgerens hjemstat. Dette innebærer altså at selv om EU-domstolen ikke kan overprøve et medlemslands internrettslige regulering av ekteskap, må medlemslandet like fullt anerkjenne likekjønnet ekteskap i de tilfeller hvor dette får innvirkning på en EU-borgers rett til å utøve grunnleggende EU-rettslige rettigheter. Det blir interessant å se om EU-domstolen følger Generaladvokatens tilnærming i denne saken.   

 

Cybersikkerhet på agendaen

Etterretningsorganisasjoner eller hackere tilknyttet nasjonalstater sto bak mer enn 20 prosent av fjorårets cyberangrep, viser ENISA-rapport. Sverige mobiliserer mot påvirkningskampanjer før høstens valg.

EU-byrået for nett- og informasjonssikkerhet (ENISA), som også Norge er tilknyttet, la 15. januar frem den årlige trusselrapporten knyttet til cybersikkerhet, Threat Landscape Report 2017. Ifølge rapporten utgjør globale etterretningsorganisasjoner og statstilknyttede hackere den tredje største aktive trusselen, etter cyberkriminelle og ansatte som angriper egen arbeidsplass. ENISA mener også det kan være høye mørketall knyttet til denne typen trusler: «Given the advanced capabilities of this group, performed attacks are often difficult to identify and defend. This means that it is very likely that the actual activity of this group may be much higher».

Rapporten navngir tre russiske og kinesiske hackergrupperinger som fjorårets mest aktive, blant annet den russiske hackergruppen APT29388, også kjent som «Cozy Bear», som antas å ha tilknytning til russisk etterretning og som skal ha vært involvert i hackerangrep mot det norske Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Arbeiderpartiet i 2017.

Den svenske regjeringen kunngjorde forrige uke etableringen av en ny myndighet for psykologisk forsvar, som skal motvirke påvirkningskampanjer knyttet til høstens valg. Det psykologiske forsvaret tar sikte på å «säkerställa befolkningens försvarsvilja i fred och motståndsvilja i krig, att säkerställa att saklig offentlig information snabbt och effektivt kan förmedlas även under störda förhållanden, samt att identifiera, analysera och möta påverkanskampanjer». Regjeringen skal i månedsskiftet mai/juni sende ut brosjyren «Om krisen eller kriget kommer» til alle landets husstander, med anvisninger om hvordan svenskene skal opptre ved terrorangrep, naturkatastrofer og krig. Brosjyren skal blant annet ta opp informasjonspåvirkning rettet mot individer og Sverige som stat.

Cybersikkerhet vil stå høyt på dagsorden i EU det kommende året. I september i fjor la Europakommisjonen frem første del av cybersikkerhetspakken, som blant annet inneholder forslag til en «Cybersecurity Act», hvor en styrking av ENISA er sentralt. Som følge av det vedtatte NIS-direktivet (nettverks- og informasjonssikkerhet), som skal gjennomføres i medlemslandene innen mai 2018, forventes byrået å spille en større rolle i EUs cybersikkerhetslandskap, noe som begrenses av dagens mandat og ressurser. Kommisjonen ønsker å doble byråets budsjett, og gi det et permanent mandat slik at ENISA ikke bare kan komme med ekspertråd, men også utføre operative oppgaver som å organisere årlige cyberøvelser og være en støtte mot utenlandsk påvirkning ved valg. Revisjonen av ENISA, og en løsning for NIS-direktivet så det kan tas inn i EØS-avtalen, er blant EFTA EØS-landenes prioriterte saker i første halvår 2018.

ENISA nye mandat innebærer også at byrået skal assistere utviklingen av en ny frivillig sertifiseringsordning som skal heve sikkerhetsstandarden på produkter og tjenester som er tilkoblet internett. Dette kan for eksempel være husholdningsapparater som kommuniserer med nettet, og som kan være enkle å hacke. Både Frankrike og Tyskland har nasjonale vedtak på at et slikt felles EU-sertifikat ikke må erstatte nasjonale ordninger, skriver EUobserver.

Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS) publiserte en statusrapport om lovforslaget i desember. Industrikomiteen (ITRE) er ansvarlig for behandlingen av saken i Parlamentet.

 

Åpning av det nasjonale bussmarkedet

Den danske regjeringen er kritisk til Europakommisjonens forslag om å liberalisere det nasjonale markedet for rutetransport med buss. Det kan få negative konsekvenser for tilbudet utenfor de største byene, og økonomiske konsekvenser for stat og kommuner.

Det kommer fram i et notat sendt Folketinget 21. desember 2017. Saken gjelder et forslag til endring av forordningen fra 2009 om adgang til markedet for internasjonal persontransport på vei. Forslaget ble lagt fram i november i fjor, som en del av den såkalte mobilitetspakke 2. Ved å åpne hjemmemarkedene for mer konkurranse vil Kommisjonen stimulere utviklingen av buss som et alternativ til privatbilismen.

Forslaget legger opp til at utenlandske transportselskap får lettere adgang til å utføre nasjonal rutetrafikk (kabotasje). Det stilles ikke lenger krav om at det må skje som en del av en internasjonal rute. Det innføres en forenklet prosedyre for å utstede tillatelser både for internasjonal og nasjonal rutetrafikk. Her foreslås det en differensiering mellom ruter over og under 100 km i luftlinje fra start- til endestasjon. For ruter under 100 km i luftlinje kan medlemslandene nekte tillatelse med begrunnelsen knyttet til offentlig tjenestekontrakt. Det foreslås også å liberalisere adgangen til terminaler (infrastruktur). Les mer om forslaget og andre forslag i mobilitetspakken i bakgrunnsinformasjonen til møtet i Europautvalget 13. desember 2017.

Den danske regjeringen er positiv til å liberalisere det internasjonale bussmarkedet, og støtter Kommisjonens intensjon om å bedre tilbudet på lengre strekninger. Den er imidlertid skeptisk til forslaget om å liberalisere det nasjonale markedet, og stiller også spørsmål ved den reelle effekten. Spesielt er den danske regjeringen bekymret for tilbudet utenfor byområdene. En ytterligere liberalisering kan føre til at utenlandske selskaper «skummer fløten» ved å gå inn i de attraktive rutene, «hvilket vil betyde, at en opretholdelse av serviceniveauet på de øvrige offentlige rutenet vil forudsætte et øget tilskud».

Det stilles også spørsmål ved om den delen av forslaget som gjelder bussruter under 100 km er i overenstemmelse med nærhetsprinsippet. Den danske regjeringen mener medlemslandene er bedre i stand til å regulere rammene for det nasjonale bussmarkedet. Man kan da avveie fordelen ved en liberalisering, opp mot hensynet til et lokalt og regionalt rutenettverk og trafikkselskapenes økonomiske rammevilkår. Ifølge notatet har også flere andre EU-land uttrykt bekymring for at forslaget ikke overholder nærhetsprinsippet.

Hva mener andre aktører? Notatet til Folketinget omtaler høringsuttalelser fra organsisasjonene for bussjåfører og transportselskaper, samt fra 3F (LO), Dansk Erhverv og Dansk Industri, som alle kommer med innspill og forslag til endringer. Den danske EU-parlamentarikeren Jens Rohde (Radikale Venstre), som sitter i transportkomiteen (TRAN), er også overordnet positiv til forslaget og mener at det ikke vil gi lønnsdumping. «Jeg har meget svært ved at forstå regeringens argumentation, og jeg må undre mig over, at en såkaldt liberal minister er imod en liberalisering af transportmarkedet», sier Jens Rohde til Altinget.dk.

møtet i Stortingets Europautvalg 13. desember i fjor, sa statsråd Marit Berger Røsland at regjeringen vil ha en nærmere dialog med næringen om konsekvensene av det forslaget før det utarbeides en norsk posisjon. Denne uken leverte NHO Transport sitt innspill til regjeringen. De er positive til forslaget om å åpne for økt utenlandsk konkurranse, så lenge den foregår på like vilkår, og sjåførene får norske lønns- og arbeidsvilkår. NHO Transport mener grensen på 100 km er for restriktiv, og at den bør være 50 km. Det forutsettes at endringene kun vil gjelde kommersielle ekspressbusser, og at de ikke indirekte får konsekvenser for den anbudsbaserte fylkeskommunale bussdriften. NHO Transport savner nye forslag til regulering av turbilmarkedet.

 

Initiativ for superdatamaskiner – uten nordiske land

Europakommisjonen planlegger sammen med flere EU-land og Sveits å bygge et europeisk nettverk av superdatamaskiner. Ingen av de nordiske medlemslandene er foreløpig med i initiativet – som åpner for deltagelse for EØS EFTA-landene.

Kommisjonen la 11. januar frem en plan for å bygge opp en infrastruktur for et europeisk nettverk av superdatamaskiner. Fellesforetaket EuroHPC vil være aktivt i perioden 2019-2026, og skal i første omgang anskaffe og drive to superdatamaskiner i verdensklasse, og minst to superdatamaskiner i mellomklassen. Fra 2020  skal EuroHPC forvalte offentlige og private brukeres adgang til maskinene. Et forsknings- og innovasjonsprogram tilknyttet EuroHPC skal støtte utviklingen av europeisk teknologi for high performing computers (HPC). Fellesforetaket skal betale en like stor del av regningen som Kommisjonen, og til sammen skal det investeres 1 milliard euro for å bygge en europeisk superdatainfrastruktur.

«Med EuroHPC-initiativet vil vi gi europeiske forskere og virksomheter superdatamaskinkapasitet i internasjonal toppklasse senest i 2020 – med henblikk på å utvikle teknologier som kunstig intelligens og skape fremtidens hverdagsapplikasjoner på områder som helse, sikkerhet eller ingeniørvirksomhet», sier Kommisjonens visepresident Andrus Ansip.

Kommisjonen mener økt HPC-kapasitet er avgjørende for Europas konkurranseevne og uavhengighet innenfor dataøkonomien. Datakapasiteten skal kunne brukes på en rekke områder, fra tidlig diagnostisering av sykdommer og nye behandlingsmetoder basert på individualisert behandling og presisjonsmedisin, til å stå i mot og svare på IT-angrep, eller utforme kompleks kryptering. Datakapasiteten skal også kunne brukes til å forebygge og håndtere store naturkatastrofer.

Den planlagte infrastrukturen skal eies i fellesskap og drives av medlemmene, som i første omgang består av landene som har undertegnet EuroHPC-erklæringen, 12 EU-land og Sveits, samt private medlemmer fra næringsliv og akademia. Foreløpig er ingen av de nordiske EU-landene med i initiativet, men nye medlemmer, også assosierte land, kan senere tilslutte seg samarbeidet så lenge de bidrar til finansieringen.

Superdatamaskiner er ekstremt kraftige datamaskiner som kan analysere store mengder data. Kina topper listen over verdens kraftigste superdatamaskiner, og har også flest av dem. Sveits har verdens tredje største superdatamaskin, mens den fremste superdatamaskinen i EU eies av Italia og ligger på en 14. plass. Norges innehar 202. plassen med superdatamaskin Fram som er plassert ved Universitetet i Tromsø. I Sverige starter et forskningsprosjekt denne måneden for å utvikle en kraftig kvantedatamaskin, som vil være teknologisk overlegen dagens superdatamaskiner. Prosjektet har et budsjett på nær 1 milliard svenske kroner.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Europaparlamentet drøftar nytt utviklingsprogram for forsvarsindustrien – innberetning fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor: «Ansvarleg komité i Europaparlamentet støttar framlegget om å etablere eit europeisk utviklingsprogram for forsvarsindustrien. Mange er opptatt av om verksemder frå tredjeland kan delta i samarbeidsprosjekt og system for å sikre at pengane i fondet kjem EU-verksemder til gode og at resultata blir i EU».

Europaparlamentet vedtok havrapport med stort fleirtal – innberetning fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor: Resolusjonen er på mange sentrale punkt i samsvar med offisiell norsk politikk. Eit avsnitt som tok til orde for internasjonal regulering av leite og utvinning av olje- og gass vart røysta ut av teksten. Tre andre avsnitt om olje- og gassverksemd vart ståande i teksten.

Folketingets prioriterede EU-sager i 2018 – Europaudvalget velger hvert år ut 5-10 lovforslag, som skal behandles særskilt. Blant årets ti saker finner man: en europeisk arbeidstilsynsmyndighet, sosial beskyttelse for atypiske selvstendige næringsdrivende, og skatt i den digitale økonomien.

Ny app fra EPRS – European Parliamentary Research Service. «The app gives you access to some 4 000 publications from July 2014 onwards, each of them available in full-text. All publications are sorted according to their length, so depending on how much time you have, you can quickly select what type of publication you need. You can also browse all publications by policy area».

Agreement on the European Economic Area: a Commentary – ny kommentarutgave til EØS-avtalen, som lanseres 29. januar. Redaktører for boken er Finn Arnesen, Halvard Haukeland Fredriksen, Hans Petter Graver, Ola Mestad, og Christoph Vedder.

Kartlegging av handelshindringer mellom Norge og de nordiske landene – rapport utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra Utenriksdepartementet, som «ser nærmere på handelsforholdet mellom Norge og de nordiske landene, med et særlig fokus på Sverige. Den baserer seg på en gjennomgang av litteraturen fra de siste ti årene, intervjuer med om lag 30 aktører fra det offentlige og private, i tillegg til handelsdata fra SSB og FNs COMTRADE-statistikk».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Brexit Literature : update 01/2018 – kort 2-siders oversikt fra Europaparlamentet: «Following a relevant request by the Committee on Constitutional Affairs, the Policy Department for Citizens’ Rights and Constitutional Affairs has been compiling, on a regular basis, academic and scholarly material related to the process of, and the negotiations on, the withdrawal of the UK from the EU».  

The Brexit process : what Think Tanks are thinking – kort oversikt fra European Parliamentary Research Service (EPRS): «links to recent commentaries and reports published by major international think tanks and other organisationson EU-UK negotiations and on the implications of Brexit more widely».

Preparing for Brexit – rapport fra Cambridge Econometrics: «The aim of the study was to develop scenarios to model five possible outcomes for the UK and London of the UK leaving the European Union Customs Union and Single Market».

Socio-economic consequences of Brexit for four larger fishing ports and their communities – rapport fra Aalborg Universitet, skrevet på oppdrag fra den danske regjeringen. Den tar for seg to scenarier, som begge innebærer at utenlandske båter utestenges fra britisk farvann.

Employment in Scotland’s Seafood Processing Sector : UK, European Economic Area and Non-European Economic Area Nationals – rapport fra Marine Scotland: “It found 42% of the workforce in the surveyed processors across the UK were non-UK EEA nationals. It suggests the equivalent figure for Scotland is higher at 55%”.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 18.01.2018 09:36 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget


Om nyhetsbrevet