Bekymret for utvidet myndighet til EUs finanstilsyn

Norge, Island og Liechtenstein har sendt en felles kommentar til Europakommisjonens forslag om å gi EUs finanstilsyn økt myndighet. De frykter at forslaget kan «raise complicated constitutional and political issues which are challenging to solve».

EØS EFTA-kommentaren ble sendt til EUs institusjoner 24. april, og er et innspill til forhandlingene om forslagene om revisjon av EUs finanstilsyn og ESRB-forordningen. Forslagene ble lagt fram i september 2017.

Kommisjonen foreslår at EUs finanstilsyn får ytterligere myndighet og oppgaver. Blant annet skal EUs finanstilsyn hvert tredje år utarbeide tilsynsplaner med strategiske mål og prioriteringer. Disse skal innarbeides og følges opp av nasjonale myndigheter. Det foreslås også at EUs finanstilsyn skal få større mulighet til å gripe inn, megle og fatte vedtak ved uenighet mellom nasjonale tilsyn. I motsetning til dagens regler, så åpnes det nå for at EU-tilsynet kan involvere seg i tvister på eget initiativ. ESMA (verdipapirbyrået) foreslås å få direkte myndighet på flere områder knyttet til kapitalmarkedsunionen.

EØS EFTA-landene legger i sin uttalelse vekt på:

Deltakelse i beslutningsorganene.
Det vises til lange og kompliserte forhandlinger om tilpasninger da regelverket om EUs finanstilsyn ble tatt inn i EØS-avtalen i 2016. Det understrekes at det er viktig at man opprettholder den balanserte løsningen man fant den gangen knyttet til deltakelse i EU-tilsynene. I kommentaren er man spesielt opptatt av forslaget om at viktig beslutningsmyndighet skal flyttes til et nytt «Executive Board», og at EØS EFTA-landene må få en tilstrekkelig deltakelse her.

Overnasjonale tiltaksplaner og direkte tilsynsoppgaver.
Det er ønske om mer fleksibilitet knyttet til de foreslåtte nye sentraliserte tiltaksplanene, slik at man kan gjøre nødvendige nasjonale tiltak. De nye direkte tilsynsoppgavene bør begrenses til tilfeller hvor nasjonale tilsyn er åpenbart dårligere, og det må tas hensyn til nærhets- og proporsjonalitetsprinsippet.

Overføring av myndighet.
Landene er bekymret for at prosedyren for å overføre ny myndighet fra nasjonale tilsyn til EFTAs overvåkingsorgan ESA kan åpne for kompliserte konstitusjonelle og politiske spørsmål, som kan være vanskelig å løse.

Det europeiske råd for systemrisiko (ESRB).
Når det gjelder ESBR-forordningen, så mener EØS EFTA-landene det er positivt at Kommisjonen foreslår å slette artikkel 9(5), og på den måten fjerner uklarheten om EØS EFTA-landenes deltakelse.

Det ble også sendt en EØS EFTA-kommentar i mai 2017, knyttet til høringen i forkant av at forslaget ble lagt fram. Finansdepartementet sendte også et høringssvar. Departementet understreket den gangen at tilsyn med finansinstitusjoner først og fremst er et nasjonalt ansvar, og at det generelt ikke er behov for at EUs finanstilsyn får ytterligere myndighet. Reguleringer og retningslinjer bør være prinsippbaserte og gi klare rammer, og de nasjonale myndighetene må selv kunne vurdere verktøy og tiltak.

 

Mot et felles dataområde i EU

Kommisjonen presenterte 25. april en rekke initiativ for å øke gjenbruk og deling av data i EU, blant annet data generert fra Tingenes Internett og helsedata. Tilgang til store datamengder er en forutsetning for EUs strategi for kunstig intelligens (AI).

«Det digitale indre marked utvikler seg raskt. Men uten data vil vi ikke få det fulle utbyttet av kunstig intelligens, høyytelsesberegninger (HPC) og andre teknologiske fremskritt. Disse teknologiene kan bidra til å forbedre helsevesen, utdannelse og transportnett, og medføre energibesparelser: det er nettopp det intelligent bruk av data handler om. Vårt forslag vil frigjøre flere data fra den offentlige sektor til viderebruk, herunder til kommersielle formål, så prisen på adgang til data vil falle, og det vil bli lettere å skape et felles dataområde i EU som stimulerer veksten», uttaler visepresident Andrus Ansip i Kommisjonens pressemelding.

Kommisjonens strategi for kunstig intelligens ble lagt frem samme dag, og medfører en satsning på 20 milliarder euro innen 2020. 1,5 milliarder skal tas fra forskningsprogrammet Horisont 2020, hvor også Norge deltar, og 0,5 milliarder fra fondet for strategiske investeringer. Resten av beløpet skal hentes fra private og offentlige investeringer i medlemslandene.

Ettersom data er råmaterialet i de fleste teknologier innen for kunstig intelligens, foreslår Kommisjonen lovgivning som skal gjøre mer data tilgjengelige for gjenbruk, samt tiltak som skal gjøre datadeling lettere:

Mot et felles europeisk dataområde. Meddelelse som omhandler utveksling av data mellom bedrifter i privat sektor, og mellom private bedrifter og offentlig forvaltning. Kommisjonen presenterer spesifikke prinsipper for å dele alle de anonyme data som genereres av tilkoblede maskiner i Tingenes Internett (IoT), som har en økende betydning for dataøkonomien og i dag ikke dekkes av eksisterende regelverk. I meddelelsen beskriver Kommisjonen hva den mener er rettferdige og konkurransedyktige markeder for IoT-data, og for produkter og tjenester som er avhengige av denne typen data.

Meddelelse om tilgang til helseopplysninger og digitale helsetjenester. Kommisjonen presenterer en handlingsplan som skal beskytte borgernes helseopplysninger, samtidig som den fremmer EU-samarbeid, ved å sikre borgerne adgang til egne helsedata, og mulighet for å dele dem på tvers av grensene. Bruk av større datamengder muliggjør mer individualisert diagnostisering og medisinsk behandling, og det blir lettere å forutse epidemier. Forslaget omfatter også interoperabilitet mellom elektroniske pasientjournaler, samt en mekanisme for frivillig koordinering av datautveksling, herunder genomdata (DNA), til sykdomsforebyggelse og forskning. 

Kommisjonen skriver i meddelelsen at innføringen av de nye personvernreglene (GDPR) 25. mai vil gi EU-borgere kontroll over egne helsedata, og mulighet til å dele disse dataene, og at de derfor bør tilbys sikker tilgang hvor som helst i EU: «Citizens should remain in control of and be able to share their health data securely with authorised parties (for medical treatment, preventive services, research or for any other purpose they deem appropriate). This should be irrespective of where the data is located and in line with data protection legislation. Unauthorised access should be prevented». EU-delegasjonens IKT- og forvaltningsråd, Trond Helge Bårdsen, mener mer deling av helsedata vil skape debatt under behandlingen av forslaget i Europarlamentet og Rådet.

Tilgang til og bevaring av vitenskapelig informasjon. Rekommandasjon med fokus på de politiske og teknologiske endringene som har funnet sted siden Kommisjonens siste forslag om adgang til og bevaring av vitenskapelig informasjon. Inneholder veiledning i hvordan man gjennomfører strategier for åpen tilgang i overensstemmelse med målene for åpen vitenskap, åpne forskningsdata, opprettelsen av en europeisk forskningssky, og tekst- og datautvinning.

Revisjon av viderebruksdirektivet (PSI-direktivet) om gjenbruk av opplysninger fra offentlig sektor. Direktivforslaget omfatter data som lagres av offentlige selskaper innen transport og forsyning. De nye reglene begrenser unntakene hvor de offentlige virksomhetene kan kreve inn mer enn marginale omkostninger ved formidling av data når deres data gjenbrukes. Forslaget fremmer også gjenbruk av åpne data fra offentlig finansiert forskning, og pålegger medlemslandene å utvikle strategier for åpen tilgang. Regelverket stiller også krav om at tekniske løsninger som programmeringsgrensesnitt (API) gir tilgang til data i sanntid, der dette er relevant. Revisjonen er omtalt i en briefing fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS).

 

Irsk sukkeravgift er ikke statsstøtte

Europakommisjonen har godkjent Irlands sukkeravgift på brus og andre sukkerholdige drikkevarer. Avgiften innebærer ikke statsstøtte. Disse varene kan behandles annerledes enn andre sukkeholdige varer ut fra helsepolitiske mål.

Sukkeravgiften ble først foreslått i forbindelse med det irske statsbudsjettet for 2017, og har vært omdiskutert. For å avklare om avgiften er i strid med EUs statsstøtteregler ble den notifisert til Europakommisjonen i februar i år. Forrige uke konkluderte Kommisjonen med at sukkeravgiften ikke innebærer statsstøtte, og 1. mai trådte den i kraft.

I pressemeldingen fra Kommisjonen slås det fast at både omfanget og utformingen av sukkeravgiften er i samsvar med de helsepolitiske målene i Irland, som går ut på å hindre fedme og andre sukkerrelaterte sykdommer. Når det gjelder spørsmålet om ikke-diskriminering, så mener Kommisjonen at drikkevarene kan behandles annerledes enn andre sukkerholdige varer, ut fra de helsepolitiske målene. Som eksempel viser Kommisjonen til at brus er den viktigste kilden til «kalorier fri for næringsverdi», og det er også en stor risiko for overforbruk. Avgiften er ikke konkurransevridende, slår Kommisjonen fast.

Den irske avgiften, Sugar-Sweetened Drink Tax, gjelder:

  • Vann- og jusbaserte drikkevarer som er tilsatt mer enn 5 gram sukker per 100 ml. Avgiften vil være 20 cent per liter for drikkevarer som er tilsatt mellom 5 og 8 g/ml, og 30 cent per liter for de som er tilsatt mer enn 8g/ml.
  • Ren fruktjus omfattes ikke av avgifter, med mindre sukker er tilsatt.
  • Meieriprodukter er ikke en del av avgiften. Begrunnelsen er at de har en ernæringsmessig verdi, som kalsium og protein, og at de er mettende og dermed ikke så lett fører til overdrevent forbruk.

Den irske regjeringen venter at sukkeravgiften vil gi en inntekt på ca. 40 millioner euro i året. Mer informasjon finnes i en egen veiledning.

EFTAs overvåkingsorgan ESA behandler for tiden en klage fra NHO på den norske sukkeravgiften som ble innført i forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 2017. I et brev til ESA 19. januar i år, tilbakeviser Finansdepartementet at avgiftsøkningen innebærer statsstøtte. Departementet mener at tiltakene ikke er diskriminerende.

 

Vil forenkle grensekryssende flytting av selskaper

Europakommisjonen vil med to nye direktivforslag gjøre det lettere å flytte et selskap fra et EØS-land til et annet, og harmonisere reglene for å registrere selskaper online. Samtidig foreslås sikringstiltak for å unngå sosial dumping og skatteflukt.

Med direktivforslaget om selskapers grensekryssende mobilitet, ønsker Kommisjonen å finne en balanse mellom selskapers frie bevegelighet i det indre marked, og å hindre misbruk av denne friheten: «Med det forslaget Kommisjonen har fremsatt i dag, innføres det klare prosedyrer for selskapene med strenge regler for beskyttelse av arbeidstakernes rettigheter, og – for første gang – regler som skal hindre kunstige strukturer som har til formål å unngå å betale skatt og på annet vis misbruke reglene», sa visepresident Frans Timmermans på pressekonferansen 25. april.

Direktivforslaget fastsetter felles prosedyrer på EU-nivå for hvordan et selskap kan flytte fra et EØS-land til et annet, fusjonere, eller spaltes i to eller flere enheter på tvers av grensene, uten at selskapet må avvikles i den opprinnelige registreringsstaten. Forslaget er i overensstemmelse med EU-domstolens avgjørelse fra oktober 2017 (Polbud-saken, C-106/16), som sier at det er i strid med etableringsfriheten å kreve at et selskap opprettet etter nasjonal rett må oppløses før det kan flytte sitt registrerte forretningskontor til en annen medlemsstat. Kommisjonen mener domstolens avgjørelse også gjør det nødvendig å få på plass regler som hindrer at prosedyren blir benyttet til skatteunndragelse, og som sikrer at arbeidstakere, aksjonærer og kreditorer beskyttes.

Senioradvokat Hedvig Bugge Reiersen i Wikborg Rein, sier til Rett24 at spørsmålet om omdanning av selskaper på tvers av grensene er det området som har størst behov for avklaring, og at EU domstolen har «avgjort at medlemsstatene har plikt til å tillate grenseoverskridende omdanninger, det vil si omdanning av et selskap stiftet i en medlemsstat til et norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, dersom medlemsstaten tillater omdanning av nasjonale selskaper. Vi mener nok at det har vært usikkert om norsk selskaps- og registreringslovgivning åpner for grenseoverskridende omdanning. I så måte er ethvert forslag fra kommisjonen som kan bidra til avklaring bra for både selskapene og oss advokater, som i så fall kan gi klare råd på dette området».

Det andre direktivforslaget omhandler online-opprettelse av selskaper, og skal gjøre det mulig for selskaper i alle EØS-landene å registrere seg, opprette nye filialer eller sende inn dokumentasjon til virksomhetsregistre på nett, og utfyller Kommisjonens forordningsforslag om en digital portal for informasjon om det indre marked (Single Digital Gateway). I dag er det kun 17 EU-land hvor all registrering kan foregå online. Det antas at registrering og arkivering på nett etter de nye reglene vil gi selskapene årlige besparelser på 42-84 millioner euro.

Bugge Reiersen mener direktivforslaget neppe vil ha direkte betydning for norsk rett, siden de norske reglene på dette området ligger langt fremme: «Brønnøysundregistrene legger til rette for elektronisk stiftelsesprosess, og for senere elektroniske meldinger om endringer i selskapenes kapitalforhold, styresammensetning, signaturregler og vedtekter. Aksjeselskaper har også adgang til å signere en rekke selskapsdokumenter elektronisk».

De to direktivforslagene supplerer andre initiativ som Kommisjonen nylig har lagt frem for sikre et mer rettferdig indre marked, som regelverket for utstasjonering av arbeidere, bekjempelse av skattesvik og skatteunndragelse, og forslaget om å opprette en europeisk arbeidstilsynsmyndighet.

Den europeiske arbeidstakerorganisasjonen ETUC er positiv til Kommisjonens forslag, men understreker at direktivet ikke må redusere selskapers forpliktelser eller myndigheters håndhevelsesprosedyrer. Arbeidsgiverorganisasjonen Business Europe mener Kommisjonens forslag «fyller et tomrom i EU-lovgivningen» og ønsker forslaget velkommen, men advarer om at forslaget «ikke må skape ytterligere hindringer for selskaper».

 

Skal EU gjøre mindre?

«Doing Less More Efficient» er ett av temaene som utredes i forbindelse med diskusjonen om EUs framtid. En arbeidsgruppe skal legge fram sin rapport i midten av juli. Vi omtaler et nytt notat og to danske innspill. 

Kommisjonen nedsatte i november 2017 Task Force on Subsidiarity, Proportionality and Doing Less More Efficiently. Arbeidsgruppen skal se på hvilke politikkområder som helt eller delvis kan tilbakeføres til medlemslandene, og hvordan lokale og regionale myndigheter bedre kan dras inn i utarbeiding og oppfølging av EU-politikken. I tillegg skal den gi anbefalinger om hvordan man bedre kan anvende nærhets- og proporsjonalitetsprinsippene. I hvitbok om EUs framtid er «Mindre, men mer effektivt» en av Kommisjonens fem scenarioer for hvordan EU-samarbeidet kan utvikle seg.

Arbeidsgruppen møtes en gang i måneden. På møtet 27. april var tema hvilke politikkområder som helt eller delvis kan tilbakeføres til medlemslandene. Det var i den forbindelse utarbeidet et diskusjonsnotat: Re-delegation of policy responsibility and delivering policies more efficiently.

Diskusjonsnotatet presenterer fire framgangsmåter for hvordan EU kan gjøre mindre:

  • Traktatendring
  • Oppheve eksisterende lover/politikk
  • Ikke fremme nye forslag, men legge vekt på gjennomføring
  • Vurdere hvor utfyllende regelverket skal være

EU-byråenes rolle omtales i forbindelse med det siste punktet om hvor utfyllende regelverk skal være. Det vises til at mangel på tillit mellom landene bidrar til at gjennomføringsreglene blir detaljerte. En trend har imidlertid vært at ansvar for gjennomføring av regelverk blir delegert til EU-byråer som samarbeider nært med nasjonale myndigheter. Dette kan bidra til å bygge kompetanse nasjonalt, styrke samarbeidet og bedre overholdelsen av reglene. Energiregulatorbyrået ACER omtales i den sammenhengen som et eksempel, sammen med kjemikaliebyrået (ECHA), og samarbeidet mellom konkurransemyndighetene.

Diskusjonsnotatet trekker ikke fram eksempler på områder hvor EU bør gjøre mindre. Det gjør imidlertid den danske regjeringen i sitt innspill til arbeidsgruppen. Regjeringen er opptatt av at det skal tas hensyn til nasjonale forhold og tradisjon, og viser til følgende eksempler:

  • Direktivet om bedre kjønnsrepresentasjon i styrene til børsnoterte selskaper.
  • Bøtelegging for å sikre at regelverk blir fulgt.
  • Arbeidsmarkedet og utfordringer for den nordiske modellen. 
  • Forslag til direktiv om adgang til det internasjonale marked for busstransport.
  • EUs regelverk for vann.
  • Forslag til direktiv om tilgjengelighet av varer og tjenester for funksjonshemmede.

Folketinget har også sendt et innspill til arbeidsgruppen. I notatet understrekes det at rollen til nasjonale parlament skal være mer enn bare å vokte nærhetsprinsippet. Parlamentene bør involveres mer aktivt i beslutningsprosessen og ta makt tilbake. Folketinget ønsker blant annet: rett til å ta initiativ (grønt kort), en utvidelse av dagene tidlig-varslingsprosedyre (gult og oransje kort), og at Kommisjonen involverer parlamentene når ny lovgivning utformes.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

På gang i EØS : hva har EU og EØS med kommunesektoren å gjøre? – årlig publikasjon fra KS, som belyser «noen av de viktigste sakene våren 2018, som vil ha betydning for kommuner, fylkeskommuner og deres selskaper. Noen temaer som omtales i denne utgaven, er blant annet offentlig støtte og offentlige anskaffelser, utdanning og kompetanse, styrking av arbeids- og sosiale rettigheter i EU- samarbeidet, forslag til ny avfallspolitikk og arbeidet med å gjennomføre den globale klimaavtalen».

Domstolskontrollen med GDPR – avklaringer og nye spørsmål – artikkel i Rett24 av professor Halvard Haukeland Fredriksen. Han kommenterer Justisdepartementets svar til justiskomiteen om EU-domstolens rolle.

The 2018 Pension Adequacy Report: current and future income adequacy in old age in the EU – rapport fra Europakommisjonen. Utgis hvert tredje år. «It examines the current living standards of older people and how they are shaped by pension systems, proceeds with an overview of recent pension reforms and concludes by analysing the main challenges to the adequacy of future pensions and ways of tackling them. Among other issues, the report highlights the gender differences in pension entitlements, the pension adequacy of persons in non-standard or self-employment and the role of supplementary pensions. Volume II provides a more detailed description of the pension system and pension adequacy in each of the 28 Member States».

China's Arctic policy : how China aligns rights and interests – Briefing fra European Parliamentary Research Service (EPRS). Det korte notatet omtaler Kinas første arktiske strategi, som ble lagt fram i januar 2018.

The Nordic electricity market in the EU´s Energy Union – seminar 15. mai, arrangert av Nordisk institutt for sjørett. «What exactly is ACER’s function and responsibility? What does it mean in practice that the national regulatory authorities shall act independent of the national government? What particular challenges arise for non-EU Member States, such as Norway? And which challenges and opportunities do the EU legislation entail for the Norwegian power sector?». ACERs direktør, Alberto Pototschnig, vil holde foredrag om ACERs funksjon og ansvarsområder.

Investment needs in trans-European energy infrastructure up to 2030 and beyond – rapport skrevet på oppdrag fra Europakommisjonen. Rapporten er datert juli 2017, men ble nylig publisert.

Offentlig-private partnerskaber i EU : omfattende mangler og begrænsede fordele – rapport fra EUs revisjonsrett.

Grundlag i gungning? : en ESO-rapport om EU och den svenska offentlighetsprincipen – rapport fra Expertgruppen för Studier i Offentlig ekonomi (ESO): «Eftersom riksdagen kontinuerligt anpassat den svenska lagstiftningen efter EU:s regler är det svårt att upptäcka hur svenska offentlighetsprincipen påverkats av medlemskapet, men enligt författarna finns det numer till och med sekretessregler som går emot Sveriges grundlag».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Switzerland and the EU : lessons for a Post-Brexit UK? – video fra et seminar arrangert av Chatham House: «Examining existing convergences between EU-UK and EU-Switzerland negotiations, with a focus on the role of the European Court of Justice, customs arrangements and the free movement of persons».

Federal Council agrees next steps in Switzerland–UK relations – pressemelding fra den sveitsiske regjeringen: «In view of the EU-UK transition period, the Federal Council has, at its meeting on 25 April 2018, adjusted its Mind the Gap Strategy adopted in October 2016 and introduced the next steps to be taken».

Brexit & financial services – Briefing paper fra House of Commons Library: «Financial Services are of especial importance to the UK economy. The vote to leave the EU has significant implications for the financial services sector. The degree of inter-linkage between the ‘City’ and the EU economies is substantial, economically speaking, and intricate in terms of the legislative interface».

Third country equivalence in EU banking and financial regulation – Briefing fra European Parliamentary Research Service (EPRS): «provides an insight into the latest regulatory developments on equivalence, including elements of the on-going ESA review, the Investment Firm Review, and EMIR 2.2 that are being discussed at Parliament and Council. The focus of this briefing is on the supervisory and regulatory regime for banking and financial services provided on a cross-border basis by third country firms in the EU under equivalence regimes. The briefing also gives an overview on the possible role of equivalence regimes in the context of Brexit».

Brexit : financial impact on the CAP budget – rapport fra tenketanken Farm Europe: «analyzed the financial consequences of the departure of the United Kingdom on the budget of the Common Agricultural Policy and on farm incomes».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 14.05.2018 10:05 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget




Om nyhetsbrevet