Regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2020

Arbeidsprogrammet omtaler viktige EU-saker det kommende året, og regjeringens planer for oppfølgingen av disse. Programmet gir en kort gjennomgang av svært mange saker på en rekke ulike områder. Vi har valgt ut noen saker som er nye sammenlignet med arbeidsprogrammet for 2019.

Regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2020 følger opp regjeringens strategi for perioden 2018-2021. Mens strategien beskriver de overordnede visjonene, så omtaler arbeidsprogrammet viktige EU-saker det kommende året. I innledningen skriver utenriksminister Ine Eriksen Søreide at «en politikk basert på felleseuropeiske løsninger for å løse felles utfordringer» er summen av alle handlingspunktene i årets arbeidsprogram.

Arbeidsprogrammet følger den samme malen som 2019-programmet, men rekkefølgen og oppdelingen av kapitler er til en viss grad endret. Oppdelingen har gitt nye kapitler: Blå muligheter, Digitalisering og elektronisk kommunikasjon, Kultur, kreativ næring og urban utvikling, Vern av varslere, Bærekraftig transport og luftfart og Arktis. Det er også kapitler/tema som har fått en mer fyldig omtale: Sikkerhet og forsvar, Helse, Videreutvikling av det indre markedet og Klima og energi.

Vi har valgt å se på noen av de enkeltsakene som er nye sammenlignet med arbeidsprogrammet for 2019, og omtaler kort et utvalg av disse nedenfor:

  • Forsvarsanskaffelsesdirektivet: regjeringen vil følge Kommisjonens initiativer i forbindelse med gjennomføringen av direktivet, med særlig vekt på etableringen av Det europeiske forsvarsfondet (EDF). Initiativ under EDF vil kunne få betydning for praktiseringen av direktivet og for norsk forsvarsindustri. Også aktiviteter i EU-programmer som Horisont 2020, Galileo og Copernicus forventes å bli videreført med forsvarsspesifikke komponenter i EDF.
  • Legemiddellovgivning: regjeringen vil arbeide for et europeisk samarbeid om medisinske metodevurderinger (HTA). Forslaget til forordningen om HTA legger opp til at felles kliniske vurderinger av nye legemidler og medisinsk utstyr skal bli obligatorisk. Det ble lagt fram i 2018, men det er ikke oppnådd enighet i EU. Regjeringen omtaler også et arbeidsdokument som er ventet de nærmeste ukene om insentivordninger i regelverket for legemidler til henholdsvis barn og sjeldne sykdommer. EUs oppfølging vil være viktig for balansen i det europeiske legemiddelmarkedet.
  • Matmerking og bærekraftige matsystemer: regjeringen tar sikte på aktiv deltakelse i EUs arbeid med bedre matmerking og bærekraftige matsystemer. Arbeidet vil være en del av den kommende strategien «From Farm to Fork». Revisjon av drikkevannsdirektivet vil også få oppmerksomhet i 2020.
  • Styring av lufttrafikken: EU har satt i gang et arbeid for å møte utfordringer i luftfarten knyttet til kapasitetsproblemer og forsinkelser. Det er lagt fram initiativer som kan reise spørsmål om sentralisering av oppgaver og suverenitetsavståelse. Regjeringen vil arbeide for at norske interesser og behov ivaretas når rammer for luftfarten endres. Europakommisjonen varslet i sitt arbeidsprogram for 2020 at det skal legges fram en luftfartstjenestepakke i fjerde kvartal.
  • Energibeskatning: regjeringen vil følge med på EUs arbeid med en modernisering av rammene for energibeskatning. Arbeidet er en del av European Green Deal.
  • Administrativt samarbeid i skattesaker: et lignende samarbeid som Norge har inngått for merverdiavgift, kan også være aktuelt på området direkte skatt. Det er snakk om EUs regler om opplysningsplikt for skatterådgivere og en eventuell automatisk utveksling av informasjon mellom EU og Norge.
  • Vern av varslere: regjeringen skal vurdere ulike sider ved EUs direktiv om vern av varslere, blant annet spørsmålet om EØS-relevans og konsekvenser for norsk rett. Direktivet skiller seg på flere måter fra de norske reglene om varsling i arbeidsmiljøloven.
  • Minstelønn: Kommisjonen vil legge fram et «lovmessig forslag» for å sikre at alle arbeidstakere har en rettferdig minstelønn, står det i arbeidsprogrammet. Det vises til at verken partene i arbeidslivet eller myndighetene ønsker regler som griper inn i lønnsdannelsen i Norge. EUs prosess, som eventuelt skal føre frem til et forslag, ble startet 14. januar i år da Kommisjonens første høring av arbeidslivet parter ble lansert. Annen gangs konsultasjon starter 4. mars.
  • Trygdeforordningen: arbeidsprogrammet omtaler feiltolkningen av artikkel 21 i trygdeforordningen og at det er satt ned et utvalg som skal levere sin rapport innen juni 2020. Når det gjelder revisjon av trygdeforordningen, så er teksten den samme som i arbeidsprogrammet for 2019: «Regjeringen vil søke å påvirke beslutningsprosessene i EU når det gjelder endringer i regelverket om trygdekoordinering, slik at det blir mulig å begrense eksport av visse trygdeytelser gjennom indeksering eller kostnadsjustering».
  • Migrasjon og returavtaler: «Regjeringen vil kunne vurdere å slutte seg til en løsning som kan anses som felleseuropeisk og som ikke stimulerer flere migranter i Nord-Afrika til å sette ut på en farefull ferd på havet», står det i arbeidsprogrammet om EUs arbeid med reform av asylsystemet. Det omtaler også EUs såkalte «ikke rettslig bindende praktiske prosedyrer» (SOP) . Det er avtaler inngått med enkelte land for retur av personer som ikke har lovlig opphold. Avtalen har en klausul om at andre Schengen-assosierte land kan inngå samme avtale.
  • Revisjon av direktivet om alternative drivstoff: Kommisjonen har varslet en revisjon av det såkalte AFI-direktivet, som omhandler utrulling av infrastruktur (lade- og fyllestasjoner) for alternative drivstoff. I arbeidsprogrammet vises det til at regjeringen mener det er viktig å kombinere offentlige virkemidler med markedsmessige løsninger, og at man fra norsk side vil følge nøye med på EUs regelverksarbeid.
  • Havnestatskontroll: Norge har styrket havnestatskontrollen av sikkerhet og arbeidsmiljø på utenlandske fiskefartøyer innen norsk juridiksjonsområde, står det i arbeidsprogrammet. Regjeringen ønsker å etablere et samarbeid for å effektivisere kontrollen innen EU/EØS-området, og har tatt dette opp med EU på høyt nivå.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 12.02.2020 15:58