Sveriges riksdag vedtok tirsdag denne uken å sende en såkalt begrunnet uttalelse til EUs institusjoner om Kommisjonens forslag til et direktiv om minstelønn. Riksdagen mener forslaget er i strid med EUs nærhetsprinsipp, siden lønnsdannelse håndteres best på nasjonalt nivå: «Skillnaderna som råder mellan medlemsländerna gör att riksdagen kraftfullt ifrågasätter om målet för de planerade åtgärderna bättre kan uppnås på gemenskapsnivå än på nationell nivå. Det är svårt att finna träffsäkra åtgärder på EU-nivå som fungerar för alla medlemsländer. Det finns inte heller någon tydlig gränsöverskridande dimension i de frågor som avses regleras». Nærhetsprinsippet (subsidiaritetsprinsippet) forplikter EU til å avstå fra å vedta ny fellesskapslovgivning dersom målet bedre kan nås på regionalt eller nasjonalt nivå.

I uttalelse fra Riksdagen kritiseres også andre deler av forslaget:

• Hjemmel: Kommisjonen viser til artikkel 153 nr. 1 bokstav b i EU-traktaten (om arbeidsvilkår) som hjemmel for direktivforslaget. Kommisjonen mener forslaget fullt ut respekterer begrensningene i artikkel 153 nr. 5 som sier at bestemmelsene ikke får anvendelse på lønnsforhold. Riksdagen er uenig i denne tolkningen, og mener det «er ingen tvil» om at spørsmål om minstelønn faller innenfor rammeverk for hva EU-traktaten uttrykker som lønnsforhold, og at Kommisjonen derfor ikke har hjemmel for forslaget. Riksdagen er også bekymret for at Kommisjonen, med utgangspunkt i denne tolkningen, vil legge fram flere forslag på det arbeidsrettslige området. Også forslag som går ut over det som har en klar grenseoverskridende dimensjon.
• Definisjoner: direktivforslaget inneholder definisjoner av begrep som minstelønn, kollektive forhandlinger og tariffavtaler. Riksdagen mener slike sentrale arbeidsrettslige begrep best utvikles i tilknytning til de ulike nasjonale systemenes egenart.
• EU-domstolen: Riksdagen peker på at det er svært vanskelig å få oversikt over konsekvensene av forslaget, siden det vil være EU-domstolen som skal tolke direktivet. «Förslaget innebär ett verkligt hot mot den svenska arbetsmarknadsmodellen eftersom såväl lönerna i Sverige som den svenska kollektivavtalsmodellen kommer att kunna prövas av EU-domstolen», står det i uttalelsen.
• Brudd med behandlingsprosessen: Nasjonalt parlament har en frist på åtte uker til å gi en uttalelse om hvorfor de anser at et forslag ikke tar hensyn til nærhetsprinsippet. Riksdagen peker på at behandlingene i EUs institusjoner først skal starte etter at denne fristen er utløpt, og beklager at forhandlingene i Rådet om minstelønnsforslaget allerede er innledet.

Folketingets Europaudvalg sendte også en grunngitt uttalelse tirsdag denne uken. Et stort flertall i komiteen (Socialdemokratiet, Venstre, Dansk Folkeparti, Socialistisk Folkeparti, Enhedslisten, Konservative Folkeparti og Nye Borgerlige) mener forslaget er i strid med nærhetsprinsippet. De mener også at forslag om lønnsforhold ligger utenfor EUs myndighet, og konkluderer med at: «Direktivets mål kan derfor bedst opnås ved fastsættelse af lønforhold på nationalt niveau».

Det er kun Radikale Venstre som vil stemme mot, skriver Altinget.dk. Partiets EU-ansvarlig, Jens Rohde, mener at forslaget ikke er en stor trussel for Danmark, og kan bidra til å løfte lønningene i land med urimelig lave minstelønner.

Europaudvalget hadde på forhånd bedt om og fått en uttalelse fra Folketingets Beskæftigelsesudvalg. Under behandlingen i Europaudvalg ble det sendt en rekke spørsmål til regjeringen. Et spørsmål om Kommisjonens hjemmelsgrunnlag er allerede besvart. I svaret skriver regjeringen at Kommisjonen i sin begrunnelse viser til EU-domstolens praksis. Ifølge denne praksisen kan det forhold at lønnsnivå ikke kan reguleres på EU-nivå, ikke utelukke regulering av ethvert spørsmål med relasjon til lønn. Den danske regjeringen mener imidlertid at den domspraksis som Kommisjonen viser til gjelder en helt annen situasjon enn forslaget om minstelønn. Danmark har derfor bedt det tyske formannskapet be Rådets Juridiske Tjeneste om å vurdere hjemmelsgrunnlaget.

Muligheten for nasjonale parlamentet å utføre en vurdering av nærhetsprinsippet (subsidiaritetstest) omtales ofte som en «gult kort»-prosedyre, og ble innført i Lisboatraktaten. Parlamentene skal i prinsippet ikke vurdere selve innholdet i forslaget, kun se på forslaget opp mot nærhetsprinsippet, men mange parlament kommenterer ofte også substansen. Hvert parlament har to stemmer i prosedyrene, det vil si at i land med to kammer har hvert kammer en stemme. Dersom en tredjedel mener at Kommisjonen har gått utover sin hjemmel, må Kommisjonen vurdere forslaget på nytt. Så langt har dette skjedd i tre tilfeller. I det ene som gjaldt streikerett, trakk Kommisjonen forslaget. I de to andre, en europeisk påtalemyndighet og et forslag til utstasjoneringsdirektiv, gikk Kommisjonen videre med forslaget på tross av motstanden fra nasjonale parlament. Når det gjelder forslaget om minstelønn er det foreløpig bare Sverige og Danmark som har varslet at de vil bruke «det gule kortet». Fristen er 21. januar 2021.