Teknisk omlegging av nett-tv og videoarkivet

På grunn av en teknisk omlegging vil Stortingets nett-tv og videoarkivløsning være utilgjengelig fra kl. 14.30 til ca. kl. 17.00 torsdag 15. april. For noen brukere vil løsningen være utilgjengelig enda lenger. Vi beklager de ulemper dette kan medføre.

Innspill til sluttforhandlingene om forbrukersøksmål

I en EØS EFTA-kommentar støtter Norge, Island og Liechtenstein Rådets posisjon til direktivforslaget om kollektive forbrukersøksmål, men mener medlemslandene bør gis mer fleksibilitet. Ifølge regjeringens EØS-notat vil forslaget styrke det norske forbrukervernet, men det «reiser visse prinsipielle spørsmål», blant annet ved at forslaget åpner for å gi administrative myndigheter kompetanse til å treffe vedtak om erstatning. Direktivforslaget har også vist seg å være kontroversielt under behandlingen i EU-institusjonene, og det er ventet vanskelige trilog-forhandlinger mellom Rådet, Europaparlamentet og Europakommisjonen.

EØS EFTA-landene publiserte en kommentar 16. desember i tilknytning til de kommende trilog-forhandlingene. I innspillet støtter de innføringen av en minimumharmonisering, siden det vil forenkle tilpasningen av gjeldende oppreisningsmekanismer. EØS EFTA-landene er generelt positive til Rådets posisjon, også vedtaket om å skille mellom nasjonale og grensekryssende saker, men ønsker at flere bestemmelser skal overlates til medlemslandene. EØS EFTA-landene er blant annet uenige i Rådets vedtak om at forbrukere kun skal bære saksomkostninger i unntakstilfeller, og mener det bør være opp til medlemslandene å bestemme i hvilken grad dette skal belastes forbrukere, eller at det innføres en mekanisme som avklarer et maksimumsbeløp. EØS EFTA-landene stiller også spørsmål ved den delen av direktivet som omhandler selgers informasjonsplikt til forbrukere når en beslutning er fattet, og mener hvem som bør bære disse kostnadene sannsynligvis vil variere fra sak til sak.

Direktivforslaget om beskyttelse av forbrukernes kollektive interesser er ett av to direktiv i Kommisjonens pakke A New Deal for Consumers som ble lagt frem i april 2018. Forslaget skal blant annet lette klageadgangen for forbrukere i tilfeller hvor mange er offer for samme rettighetsovertredelse, ved at de kan representeres av kvalifiserte, ideelle organisasjoner. Rådets posisjon ble avklart i slutten av november, hvor det blant annet ble vedtatt å skille mellom nasjonale og grenseoverskridende saker, noe som innebærer at medlemslandene kan beholde eksisterende oppreisningsmekanismer og at direktivet kun vil omfatte grensekryssende tilfeller. Europaparlamentets posisjon ble vedtatt i plenum i mars 2019, og i forrige uke ble det gitt formelt klarsignal til å starte forhandlinger med Rådet og Kommisjonen. 

Ifølge regjeringens EØS-notat bygger Parlamentets forhandlingsmandat blant annet på prinsippet om at direktivet ikke skal erstatte mekanismer som allerede er etablert i medlemsland, men styrke forbrukervernet i de 9 landene som ikke har et system for kollektive forbrukersøksmål. Det har vært delte meninger om forslaget blant norske høringsinstanser, i tråd med reaksjoner fra enkelte EU-land og i Parlamentet. Høringsinstansene har blant annet reagert på at administrative myndigheter kan få kompetanse til å avgjøre gruppesøksmål, noe de påpeker vil være fremmed for norsk rett. Ifølge regjeringen inneholder det opprinnelige forslaget flere kontroversielle elementer, blant annet knyttet til fordeling av midler, men «disse elementene vil neppe inngå i rettsakten som blir vedtatt, gitt Parlamentets og Rådets holdning».

Det første trilog-møtet mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen ble avholdt 14. januar, med mål om å komme til enighet i løpet av den kroatiske formannskapsperioden. Ifølge Politico er det ventet å bli utfordrende forhandlinger grunnet Rådet og Parlamentets ulike posisjoner.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 16.01.2020 09:53