EUs gjennomføringsrapport om offshoredirektivet ble lagt fram 16. november – mer enn ett år forsinket. Direktivet ble vedtatt i 2013, og regulerer helse, miljø og sikkerhet (HMS) og beredskap, og krever at olje- og gasselskaper må kunne legge fram beredskapsplaner før de får drive leteboring eller utvinning. De må også kunne vise at de kan dekke inn eventuelt økonomisk ansvar. Norske myndigheter mener direktivet ligger utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde og at det derfor ikke skal tas inn i EØS-avtalen.

I gjennomføringsrapporten skriver Kommisjonen at undersøkelsene har avdekket både styrker og svakheter ved direktivet, men resultatene er stort sett positive. Potensielle fordeler ved at man har unngått ulykker overstiger i stor grad kostnadene knyttet til gjennomføringen. Direktivet har ført til økt sikkerhet og like vilkår i hele EU. Kommisjonen mener direktivet bidrar til å nå målene i EUs grønne skifte. I rapporten vises det til at miljøorganisasjoner ønsker økt beskyttelse av miljøet og sterkere mekanismer for økonomisk ansvar. Myndigheter og industri er opptatt av at man trenger mer erfaring med hvordan direktivet virker før en eventuell revisjon.

Kommisjonen vil i det videre arbeidet konsentrere seg om tre tema:

• Ansvar, finansiell sikkerhet og håndtering av erstatningskrav. Kommisjonen vil undersøke om det er behov for mer omfattende EU-regulering og harmonisering av reglene.
• Avvikling og eventuell fjerning av installasjoner. Dette er i dag medlemslandenes eget ansvar, og dagens direktiv omhandler kun krav om at avvikling skal skje på en trygg måte. Kommisjonen ønsker å vurdere om det er behov for anbefalinger om hvordan avviklingsprosessen skal være, og veiledning om hvordan plattformer skal demonteres (eventuelt om de skal bli stående). Det mangler også regler for oppfølging etter at installasjonen er avviklet.
• Gjensidig anerkjennelse av mobile boreenheter (MODU). Kommisjonen viser i rapporten til at industri og myndigheter er delt i synet på om og hvordan medlemsland skal godta risikovurderinger godkjent av et annet EU-land, i henhold til direktivet. Kommisjonen ser ingen teknisk begrunnelse for at et medlemsland skal insistere på å utføre en ny grundig vurdering innen 5 år, og mener dette er i strid med prinsippene i det indre marked.

I et arbeidsdokument som ble publisert sammen med gjennomføringsrapporten omtales Norges vedtak om ikke å ta offshoredirektivet inn i EØS-avtalen: «Although the Directive requires implementation by Norway – the Directive is EEA relevant - Norway did not take steps to comply with this legal obligation. The Commission could not persuade Norway to change its negative stance; accordingly the EEA committee may work on a solution to settle this dispute».

Storbritannia står i dag for 70 prosent av EUs olje- og gassproduksjon til havs. Siden den endelige avtalen mellom EU og Storbritannia ennå ikke er klar, er det uklart om Storbritannia vil anvende direktivet eller deler av det. Kommisjonen mener at direktivet uansett er svært viktig for sikkerheten til installasjoner i Nordsjøen, Østersjøen, Middelhavet og Svartehavet.