Ren energipakke: kritikk av norsk høringsprosess

Olje- og energidepartementet har nylig gjennomført en høring om EUs nye regelverk for elektrisitetsmarkedet i Ren energipakken. Samfunnsbedriftene Energi (tidligere KS Energi) og Kraftfylka er kritiske til at det kun er den engelskspråklige teksten på forordningene/direktivet som ligger til grunn for høringen, og mener at det burde vært utarbeidet høringsnotater hvor departementet ber om innspill til konkrete problemstillinger. Energi Norge mener at vurderingene til RME skulle ha blitt offentliggjort og lagt ved høringen. Industri Norge ønsker en rask gjennomføring i Norge, og peker på at dette ytterligere aktualiseres gjennom EUs arbeid med Green Deal.

Ren energipakke, også kalt fjerde energimarkedspakke, ble vedtatt i EU i 2018 og 2019. Olje- og energidepartementets høring omhandler en revisjon av tre av rettsaktene fra tredje energimarkedspakken: elmarkedsdirektivet, elektrisitetsforordning og ACER-forordning, samt en ny forordning om beredskap i elektrisitetssektoren. Høringsfristen var 15. september.

I høringsbrevet skriver departementet: «I denne høringen orienterer departementet om de vedtatte rettsaktene slik de er vedtatt og kunngjort i EU. Samtidig oppfordres høringsinstansene til å komme med innspill til departementets videre arbeid med rettsaktene. Det pågår et arbeid i departementet med å vurdere regelverkets innhold og antatte konsekvenser, rettsaktenes EØS-relevans, behovet for eventuelle EØS-tilpasninger mv». Det foreligger ikke et høringsnotat, men det lenkes til de vedtatte rettsaktene. Departementet har utarbeidet EØS-notater til alle rettsaktene (elmarkedsdirektivet, elektrisitetsforordningen, ACER, forsyningssikkerhet), men det ble ikke lenket til disse i høringen. EØS-notatene ble opprettet i 2017 og ble oppdatert i juni og juli, etter at høringen ble lansert.

Samfunnsbedriftene Energi, som organiserer ca. 100 energiselskaper, har sendt et omfattende høringssvar. Det pekes innledningsvis på at medlemmene i utgangspunktet er positive til nødvendige tilpasninger for å videreutvikle og styrke samhandlingen i og mellom markeder. I høringssvaret legges det vekt på behovet for en bedre prosess fra myndighetenes side. De etterlyser et høringsnotat som redegjør for innhold, forventede konsekvenser, endringer i norsk rett, og som avklarer EØS-relevans og mulige spørsmål knyttet til Grunnloven. «I beste fall gjør departementets mangelfulle høringsforberedelse saken uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig for parter som ikke har EU-rett og energipolitikk som sitt spesialområde. I verste fall hindres eller forsinkes en viktig demokratisk debatt da aktører verken får tidlig eller tilstrekkelig innsyn og forståelse av det som skjer», står det i høringssvaret.

Samfunnsbedriftene forventer at OED snarest og som et minimum:

  • Trekker høringssaken og legger den fram på nytt med et bedre saksgrunnlag.
  • Avklarer norske myndigheters syn på EØS-relevans. Det gjelder særlig forordningen om beredskap i elektrisitetssektoren, som de mener er et nytt, første steg inn i et område som til nå har vært gjenstand for full norsk suverenitet.
  • Redegjør for hvilke områder norske myndigheter forventer vil bli berørt av de nye rettsaktene.

Kraftfylka skriver i sitt høringssvar at de mener departementet burde ha lagt opp til en mer inkluderende høringsprosess, siden det er «utilgjengelig for mange aktører å bare forholde seg til store EU-tekster på engelsk».

Hovedbudskapet til Energi Norge er blant annet at rettsaktene i Ren energi-pakken er en viktig del av en nødvendig grønn omstilling, at reguleringene ikke medfører endringer som utfordrer den politiske enigheten om tredje energimarkedspakke, og at de ønsker en rask gjennomføring i Norge. Også Energi Norge stiller spørsmål ved om forordningen om beredskap er EØS-relevant.

Når det gjelder prosessen, så er Energi Norge opptatt av en åpen dialog om konsekvenser og tilpasninger. Det vises til prosessen i Sverige hvor den svenske reguleringsmyndigheten har samarbeidet tett med de ulike aktørene ved at de har innkalt til månedlige møter for å diskutere ulike aspekter ved Ren energi-pakken. På basis av dette ble det utarbeidet et grundig, opplysende og offentlig tilgjengelig høringsnotat om rettsaktene.

Energi Norge skriver at de har satt seg inn i regjeringens EØS-notater om de fire rettsaktene som er på høring. «Vi hadde imidlertid ønsket at de vurderingene som er utført av RME skulle ha bli offentliggjort og lagt ved høringen. God informasjon og transparente prosesser er viktig for forståelsen av dette regelverket og hvilken praktisk innvirkning det vil kunne få, og dermed diskusjonene om saken», står det i høringssvaret.

Industri Norge oppfatter Ren Energipakken som en logisk og oppdatert videreføring av de regler som gjelder i dag. De ber om at arbeidet med gjennomføring av pakken forseres: «Dette behovet aktualiseres ytterligere gjennom EUs satsing på New Green Deal, som igjen hviler på eksistensen av et best mulig fungerende kraftmarked». Industri Norge sendte denne uken innspill til Europakommisjonens høring om en framtidig revisjon av fornybardirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. I innspillet understrekes det at Norge er i en spesiell situasjon hvor all elektrisitet industrien bruker kommer fra fornybare kilder, og det argumenteres mot reglene om opprinnelsesgarantier.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 23.09.2020 10:18