Den nye strategien for bærekraftige kjemikalier ble lansert 14. oktober. Den inneholder en rekke tiltak, blant annet:

• forby de mest skadelige kjemikaliene i forbrukerprodukter. (Her inngår blant annet regulering av skadelige kjemikalier i materialer som er i kontakt med mat. Denne uken ble det publisert en vitenskaplig artikkel med data fra en ny Food Contact Chemicals database).
• redegjøre for coctail-effekten av kjemikalier når de blandes sammen
• fase ut per- og polyfluoralkyler (PFAS) i EU
• etablere en felles og enklere prosess vår å vurdere kjemikalienes risiko og skadeeffekt - «one substance one assessment»
• bidra til å fremme bærekraftig bruk av kjemikalier globalt og ikke eksportere kjemikalier som er forbudt i EU
• målrettede revisjoner av i REACH-forordningen om kjemikalier og CLP-forordningen om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer for eventuelt å skjerpe kravene

Kjemikaliestrategien er en del av EUs ambisjon om null forurensning og et giftfritt miljø. EUs veikart mot null forurensning er på høring fram til 10. februar 2021. En handlingsplanen som skal bidra til å redusere forurensning fra luft, vann, jord og forbrukerprodukter skal legges fram neste år.

Norge har, sammen med Danmark og Sverige, gått foran i mange saker knyttet til forbud mot eller begrensninger av farlige kjemiske stoffer. I 2014 ble samarbeidet «REACH-up» etablert, en gruppe på ti land som har jobbet langsiktig for å påvirke Kommisjonens arbeid med en strategi. De ble blant annet arrangert en konferanse i 2015, et samlet innspill ble sendt EU i juni 2020, og i september publiserte de en felles debattartikkel i internasjonale media.

Sieps-rapporten Sverige, EU-medlemskapet och kontrollen av farliga kemikalier ble nylig publisert og inngår i en serie av rapporter om Sverige etter 25 år i EU. Den er skrevet i samarbeid med Kemikalieinspektionen. Ifølge rapporten finner man igjen mange av de punktene som REACH-up-landene spilte inn i EUs nye kjemikaliestrategi, men det er fortsatt langt igjen til målet om et giftfritt miljø.

Rapporten viser til en rekke suksessfaktorer i Sveriges påvirkningsarbeid knyttet til EUs kjemikaliepolitikk. Den viktigste faktoren er at Sverige tidlig utarbeidet underlagsmateriale og bygde allianser. I tillegg viser rapporten blant annet til følgende suksessfaktorer: strategisk tilnærming, politisk vilje, kompetente myndigheter, tydelige og godt underbygde standpunkter, tjenestemenn med mandat, personlige gode nettverk og god EU-rettslig kompetanse.

Ifølge rapporten har nordisk samarbeid hatt stor betydning for framskrittene i EUs kjemikaliearbeid. «Det kan ge lärdomar för andra politikområden där samarbetet inte varit lika konkret och målinriktat». I tillegg framheves:

• Agere i stedet for å reagere. Det trengs en langsiktig og strategisk tilnærming, slik at man kan utnytte «mulighetsvinduer» som er åpne i kort tid. Det vil da være behov for godt underlagsmateriale som kan spilles inn på kort varsel.
• Påvirkning krever tilstrekkelige ressurser og politisk kapital. Blant annet har myndighetenes samarbeid med ideelle organisasjoner gitt gode resultater.
• Tidlig og bred forankring. At målet om et giftfritt miljø, med delmål, har hatt bred støtte i Sveriges riksdag sees på som viktig.
• Deltakelse i og forståelse av EUs arbeid. Kontakten med EU-parlamentarikere framheves. Det samme gjelder svenske nasjonale eksperter i Kommisjonen og deltakelse i kjemikaliebyrået ECHA. I beslutningsprosessen bør man være oppmerksom på trilog-forhandlingene mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen.

I rapporten omtales også Norges rolle som ikke-medlem. Etter at Sverige ble med i EU har muligheten til å ha egne posisjoner i internasjonale prosesser, som FNs kjemikaliekonvensjoner, blitt begrenset. I slike sammenhenger kan Sverige benytte et uformelt samarbeid med Norge og Sveits.