ESA stiller spørsmål om regler for eksport av kontantstøtte

EFTAs overvåkingsorgan ESA har åpnet en sak for å se på norsk lovgivning og praksis knyttet til eksport av kontantstøtte. Spørsmålet gjelder § 3 i kontantstøtteloven om at kontantstøtte gis til den som barnet bor fast hos. ESA mener at dette er problematisk sett opp mot EUs trygdeforordning. Det vises i brevet til EFTA-domstolens avgjørelse i 2013 om eksport av barnetrygd i tilfeller der foreldrene ikke lever sammen. Praksis knyttet til barnetrygdloven ble etter dette endret, men ikke regler om kontantstøtte, skriver ESA.

Brevet fra ESA til Arbeids- og sosialdepartementet ble sendt 10. februar 2021. I brevet vises det til kontantstøtteloven § 2 og 3, og at det kreves at både barnet og støttemottakeren må bo i Norge for å kunne motta kontantstøtte, men ifølge rundskriv til EØS-avtalens bestemmelser om trygd (kapittel 34), gjelder ikke disse reglene for personer som er omfattet av EUs trygdeforordning (883/2004). Personer som omfattes av forordningen får dermed mulighet til å eksportere familieytelser til utlandet. Men i § 3 i kontantstøtteloven stilles det krav om at barnet må bo fast hos forelderen som mottar støtte.

ESA viser til følgende eksempel i rundskrivet: Mor og far har et felles barn på 15 måneder. Foreldrene er skilt. Far bor og arbeider i Norge, og mor og barn bor i Sverige. Far utløser i dette tilfellet ikke rett til kontantstøtte fra Norge.

«The Directorate observes that the national law described above appears difficult to reconcile with the requirements of EEA law», skriver ESA i brevet, og viser til trygdeforordningens § 67 om familiemedlemmer bosatt i et annet medlemsland. ESA viser også til definisjonen av familiemedlem i § 1 (i) og at det i punkt 3 i denne paragrafen står at «dersom en person, etter lovgivningen […] anses som et familiemedlem eller et husholdningsmedlem bare dersom han/hun bor sammen med den som er medlem i trygdeordningen eller er pensjonist, skal dette vilkåret anses oppfylt dersom han/hun i hovedsak forsørges av medlemmet i trygdeordningen eller pensjonisten».

Det vises også til avgjørelsen i EFTA-domstolen i september 2013 i sak E-6/12 som ESA mener gjelder et identisk krav i barnetrygdloven om at støttemottakeren måtte ha barnet boende fast hos seg. EFTA-domstolen slo fast at i tilfeller der barnet ikke bor fast hos forelderen som arbeider i Norge, så må man i henhold til trygdeforordningen vurdere om vedkomende «hovedsakelig forsørger» barnet. Etter avgjørelsen ble norsk praksis endret.

Norsk praksis knyttet til eksport av kontantstøtte ser ikke ut til å ha blitt endret som følge av EFTA-dommen, skriver ESA, og viser til at det i rundskriv til EØS-avtalens bestemmelser om trygd, kapittel 34.1.1. står at: «det bemerkes at EFTA-dommen av 11. september 2013 som gjelder retten til barnetrygd i tilfeller der foreldrene ikke lever sammen, ikke gjelder for retten til kontantstøtte (…) I slike tilfeller vil det kunne foreligge rett til barnetrygd uten at det foreligger rett til kontantstøtte».

ESA ber regjeringen om å gi en detaljert redegjørelse for vilkårene som gjelder for eksport av kontantstøtte i situasjoner som dekkes av EUs trygdeforordning, inkludert vurderingen av hvorfor avgjørelsen i sak E-6/12 ikke er relevant for eksporten av denne ytelsen. Svarfristen er 10. mars 2021.

Samme dag som ESA sendte brevet om kontantstøtte ble det også sendt et brev om overgangsstønaden til enslige foreldre. Dette brevet ble omtalt i EU/EØS-nytt 3. mars 2021.  

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 07.04.2021 14:52