Kommisjonen la 6. januar frem en innledende konsekvensanalyse, som en del av prosessen med å sikre at EUs konkurranseregler ikke er til hinder for at personer som utfører oppdrag via digitale plattformer og andre selvstendige næringsdrivende får mulighet til kollektive forhandlinger. Initiativet er en del av Kommisjonens arbeid for å bedre arbeidsforhold for sysselsatte i plattformøkonomien, en prosess som ble startet i fjor sommer. «The Commission has committed to improving the working conditions of platform workers during this mandate. So today we are launching a process to ensure that those who need to can participate in collective bargaining without the fear of breaking EU competition rules», uttalte visepresident Margrethe Vestager den gang.

Det er uklart i hvilken grad plattformarbeidere, frilansere og selvstendig næringsdrivende har rett til å inngå tariffavtaler. Dette er knyttet til EU-traktatens artikkel 101 om forbud mot konkurransebegrensende avtaler. Ifølge rettspraksis er kollektive forhandlinger mellom ansatte og arbeidsgivere utenfor virkeområdet til EUs konkurranserett, mens selvstendig næringsdrivende anses som «foretak» i henhold til EU-lovgivningen, og deres avtaler risikerer å være i strid med artikkel 101 i traktaten.

I den innledende konsekvensanalysen presenterer Kommisjonen fire alternativer for omfanget av initiativet, med en klargjøring av hvilke individer som skal gis muligheten til å inngå kollektive avtaler:

1. Kun personer som leverer sin arbeidskraft gjennom en digital plattform.
2. Inkluderer i tillegg frilansere i tradisjonelle yrker i offline-økonomien og selvstendig næringsdrivende, som skal gis muligheten til å inngå kollektive avtaler med organisasjoner «of a certain minimum size».
3. Inkluderer frilansere og selvstendig næringsdrivende, uten en begrensning på organisasjoners størrelse, men utelukker selvstendig næringsdrivende i regulerte yrker, som for eksempel advokater: «These professionals are often perceived as not being in a position of weakness. An issue to consider under this option would be the absence of a generally applicable EU definition of regulated/liberal professions».
4. Alternativet med det bredeste omfanget vil tillate kollektive forhandlinger for alle plattformarbeidere og selvstendig næringsdrivende, uten begrensninger for størrelsen på organisasjonen de gjør avtaler med: «Those counterparts would be allowed to bargain collectively too, for example across a certain sector, mirroring traditional collective bargaining. This may ensure that also small businesses could gain enough countervailing bargaining power against solo self-employed negotiating jointly».

Arbeidsforhold for plattformarbeidere var også tema i Kommisjonspresident Ursula von der Leyens «mission letter» til visepresident Margrethe Vestager, og er relatert til lovforslaget Digital Services Act (DSA) som ble lagt frem før jul. Kommisjonen varslet i arbeidsprogrammet for 2021 at de i løpet av året vil legge frem initiativ for å bedre arbeidsforhold for plattformarbeidere. I innspillene til fjorårets DSA-høring, var den hyppigst nevnte hindringen en mangel på klarhet rundt ansettelsesstatus for enkeltpersoner som tilbyr tjenester, inkludert risikoen for å bryte konkurransereglene: «A big majority of respondents indicated that they are not able to collectively negotiate their remuneration or other conditions vis-à-vis platforms». Innspill fra DSA-høringen skal sammen med resultatet fra høringen om den innledende konsekvensanalysen danne grunnlaget for en mer detaljert åpen høring i løpet av første halvår 2021.