Rådet støtter innføring av «digitale grønne sertifikat»

Rådet har vedtatt sin posisjon om digitale grønne sertifikat, og er dermed klar til å forhandle med Europaparlamentet. Sertifikatet skal bidra til å lette fri bevegelse for personer som er vaksinert, har negativt testresultat eller er restituert fra sykdommen. Kommisjonens forslag er også til behandling hos Europaparlamentet, som har vedtatt at saken skal hastebehandles. Det er imidlertid knyttet flere praktiske, personvernmessige og etiske utfordringer til utstedelsen av koronasertifikater.

Rådet vedtok onsdag denne uken sin posisjon til forslaget. Rådet støtter innføringen av sertifikater, og vedtaket betyr at Rådet kan starte forhandlingene med Europaparlamentet. Parlamentet har på sin side vedtatt å hastebehandle forslaget, og tar sikte på å vedta sitt mandat for forhandlingene på plenumssesjonen i slutten av april. Målsettingen er at det skal oppnås en politisk enighet blant EU-institusjonene innen av midten av mai, og at sertifikatet skal implementeres og gjøres operasjonelt i løpet av juni.

Europakommisjonen understreker at forslaget ikke vil gjøre vaksinering til en forutsetning for fri bevegelse, og at det heller ikke vil føre til nye forpliktelser for intern kontroll ved grensene. Europaparlamentet søkte tirsdag denne uken å få klarhet i enkelte spørsmål knyttet til Kommisjonens forslag. Flere parlamentsmedlemmer advarte mot at sertifikatene vil bli en «de facto» forutsetning for å kunne reise i Europa, noe som ville undergrave formålet om å legge til rette for fri bevegelighet. Det er også knyttet bekymring til at det i enkelte medlemsland tas betalt for testing i forbindelse med reise.

Parlamentet ønsket også tilbakemelding fra Kommisjonen om forholdet mellom EU-sertifikatet og forskjellige nasjonale initiativene som er under utvikling i medlemsstatene. Koronasertifikatene bygger på QR-koder og disse avgir en digital signatur fra nasjonale helsemyndigheter som sertifiserer vaksinasjon, et negativt testresultat eller restitusjon. Alle medlemslandene må ha en sikker nasjonal database med signaturer og helsedata. Det er stilt spørsmål om hvordan disse løsningene vil fungere sammen, og om problemene ved innføringen av smittesporingsapper vil melde seg på nytt.

Videre har det europeiske personvernrådet (EDPB) og datatilsynet for EU-organene (EDPS) avgitt en formell uttalelse om forslaget. Uttalelsen er også omtalt av det norske Datatilsynet. Med den felles uttalelsen ønsker institusjonene å oppfordre de europeiske lovgiverne til å sikre at sertifikatene er fullt ut i overenstemmelse med reglene om beskyttelse av persondata. Videre peker EDPB og EDPS på at forslaget må minimere risiko knyttet til bruken av sertifikatene, også utilsiktet sekundær bruk innad i medlemslandene. Institusjonene understreker at bruken av sertifikatene ikke på noen måte må kunne resultere i direkte eller indirekte diskriminering av individer, og at lovgivningen må være forenelig med prinsippene om nødvendighet, proporsjonalitet og effektiv måloppnåelse. Uttalelsen minner om at dersom sertifikatene skal brukes andre steder enn ved grensene, må dette ha et eget rettslig grunnlag for å behandle personopplysningene, som må være forenelig med GDPR. 

EDPB og EDPS kritiserer også at det mangler en konsekvensanalyse av forslaget, og at det dermed ikke fremkommer om andre mindre inngripende tiltak kunne gitt den samme måloppnåelsen. Institusjonene gir samtidig uttrykk for at lovforslaget ikke klart nok gir uttrykk for hvordan informasjonssikkerheten skal ivaretas og at det er flere uløste spørsmål knyttet til datasikkerhet. Videre stilles det også spørsmål ved restitusjonssertifikatet, og det påpekes at det for øyeblikket er manglende vitenskapelig bevis for at rekonvalesens fra sykdommen nødvendigvis gir immunitet.

Enkelte land har allerede utviklet og tatt i bruk koronasertifikater. Blant disse er Danmark, som har startet en gradvis gjenåpning av samfunnet hvor fremvisning av koronpass spiller en sentral rolle. Det danske koronapasset kan utstedes blant annet på grunnlag av negativt testsvar, og dette har ført til lange køer ved testsentrene.

Nasjonal bruk av koronasertifikater vurderes også i Norge. Statsminister Erna Solberg sa i sin redegjørelse til Stortinget om regjeringens plan for gjenåpning av samfunnet 7. april at regjeringen utreder om en forenklet utgave av et koronasertifikat kan brukes nasjonalt for å kunne åpne opp mer og raskere. Et av de store spørsmålene i debatten er hvem som skal gis adgang til de ulike tjenestene og hvem som skal ekskluderes. Professor og overlege ved Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland, bekrefter til Filter Nyheter at det nå utredes en løsning som bygger på komponentene til det danske koronapasset. FHI har i dette arbeidet løftet frem noen bekymringer knyttet til smittefare, diskriminering og prinsippet om frivillig vaksinering. Norge har en mye mindre testkapasitet enn Danmark, og dette kan potensielt bli en betydelig flaskehals, mener Aavitsland: «Hvis det blir veldig stor etterspørsel etter en fersk negativ test, kan det utfordre testkapasiteten vår. Ulempen med det er at de som da trenger en test fordi de er syke eller har vært i en bestemt situasjon som gjør at de frykter de er koronapositive, blir fortrengt av folk som bare skal ha en negativ test fordi de vil inn på noe, som en konsert».

Kommisjonens forslag til innføring av et rammeverk for utstedelse, verifisering og aksept av grenseoverskridende sertifikater, et såkalt digitalt grønt sertifikat for EØS-borgere, ble lagt fram 17. mars i år. Det digitale grønne sertifikatet vil omfatte tre typer sertifikater – vaksinasjonssertifikater, testsertifikater og restitusjonssertifikater. Testsertifikatet omfatter både såkalte NAT-tester, herunder real time PCR-tester, og hurtige antigen-tester. Det grønne sertifikatet skal være gratis, og tilgjengelig digitalt og i papirform på det utstedende lands offisielle språk og på engelsk.

Kommisjonens visepresident for verdier og gjennomsiktighet, Vera Jourová, sier i en pressemelding at «Det digitale grønne certifikat er en EU-løsning, der skal sikre, at EU-borgerne drager fordel af et harmoniseret digitalt værktøj til støtte for den frie bevægelighed i EU. Det er et godt budskab med hensyn til at fremme genopretningen».

Innføringen av sertifikater vil heller ikke begrense nasjonale myndigheters mulighet til fortsatt å bestemme hvilke reiserestriksjoner som skal gjelde. Forslaget inneholder imidlertid bestemmelser om ikke-diskriminering, og forutsetter at de samme betingelsene skal gjelde for reisende med identisk sertifikat. EU-medlemsland som fortsatt krever at personer med sertifikater skal gå i karantene eller la seg teste, må underrette Kommisjonen og begrunne beslutningen.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 15.04.2021 12:33