Norge vil endre regler om mineralavfall etter ESA-klage

Klima- og miljødepartementet (KLD) varsler i et svar til EFTAs overvåkningsorgan ESA at det nå settes i gang en grundig gjennomgang av avfallsforskriften og dens bestemmelser om mineralavfall. Gjennomgangen kommer som følge av at flere organisasjoner har klaget inn norsk praksis vedrørende vedtak om bruk av sjødeponier til gruveavfall i norske fjorder. ESA har foretatt en bred gjennomgang av norsk lovgivning for håndtering av mineralavfall, og de påpeker flere mangler ved gjennomføringen av mineralavfallsdirektivet. KLD tar sikte på å ha utkast til forskriftsendringer klart i løpet av høsten 2022.

KLD skriver i et brev til ESA, datert 8. desember, at regjeringen umiddelbart skal starte en omfattende gjennomgang av avfallsforskriftens bestemmelser om mineralavfall. Avfallsforskriften gjennomfører store deler av mineralavfallsdirektivet (direktiv 2006/21/EF). Departementet skriver i brevet at de anerkjenner at det kan være hensiktsmessig med en klargjøring av det nasjonale regelverket, og at de derfor vil foreta en grundig regelverksrevisjon. Gjennomgangen skal omfatte flere sider ved bestemmelsene om mineralavfall, for eksempel krav til søknad om tillatelse (artikkel 7(1)), krav til godkjenning av avfallshåndteringsplanen i løpet av søknadsprosessen (artikkel 7(2)(c)), og oppdatering av vilkår for tillatelse (artikkel 7(4)).

Andre forhold som skal inngå i gjennomgangen er gjennomføringen av direktivets virkeområde og definisjoner, direktivets angivelse av hva som er formålet ved avfallshåndteringsplanen, bestemmelsen om bygging og drift av avfallsanlegg, prosedyrer ved lukking og etter lukking av avfallsanlegg, finansiell sikkerhet og myndighetsinspeksjoner. Videre noterer KLD vurderingene til ESA når det gjelder norsk forvaltningspraksis. En del av forskriftsrevisjonen vil derfor omfatte hvorvidt det er nødvendig eller hensiktsmessig å gjøre endringer i forskriften for å sikre overholdelse og riktig anvendelse av kravene i direktivet.

Selve saken har sin bakgrunn i en klage ESA mottok i 2017 fra 11 norske organisasjoner. Organisasjonene mente forvaltningens vedtak om bruk av sjødeponier i norske fjorder, nærmere bestemt Førdefjorden, Ranfjorden og Repparfjorden, innebar brudd på mineralavfallsdirektivet. Med utgangspunkt i klagen har ESA foretatt en bredere undersøkelse av den norske gjennomføringen av mineralavfallsdirektivet og stilt flere spørsmål til norske myndigheter. Tidligere i år sendte ESA sine foreløpige konklusjoner i saken, i et såkalt Pre-Article 31 letter, til norske myndigheter. I brevet fremholder ESA at de anser at det foreligger mangler ved den norske gjennomføringen av direktivet, og at dette særlig bygger på to forhold. For det første er flere bestemmelser i mineralavfallsdirektivet som enten er helt eller delvis manglende gjennomført i norsk rett. For det andre har ikke ESA tillit til at norsk forvaltningspraksis knyttet til håndtering av gruveavfall oppfyller kravene og målene i direktivet. I tillegg mener ESA at Norge har brutt EØS-avtalens artikkel 7 om gjennomføring av direktiver. Brevet fra ESA er tidligere omtalt i EU/EØS-nytt 11. november 2021.

Klagen fra de norske organisasjonene knyttet seg til bruk av sjødeponier og manglende krav om avfallshåndteringsplaner. KLD viser blant annet til at tillatelsene for deponier i Førdefjorden og Repparfjorden ble søkt om før implementeringen av mineralavfallsdirektivet. Også for disse søknadene ble det stilt krav om avfallshåndteringsplaner, og KLD angir samtidig at prosessen anses å være i overenstemmelse med bestemmelsene og målsettingene i direktivet. KLD informerer samtidig om at bestemmelsen om avfallshåndteringsplaner har blitt endret med virkning fra 3. desember 2021.  Avfallsforskriften har nå fått et nytt § 17-7 fjerde ledd, som angir at driftsansvarlig skal vurdere avfallshåndteringsplanen hvert femte år etter at planen første gang har blitt godkjent. Videre skal planen endres dersom det skjer vesentlige endringer i driften eller det deponerte avfallet. Eventuelle endringer skal meddeles myndighetene.

Adgangen til å ta i bruk sjødeponier har nylig vært gjenstand for spørsmål i Stortingets spørretime. Stortingsrepresentant Alfred Jens Bjørlo (V) spurte i spørretimen 17. november i år om det var aktuell politikk for regjeringen å gi nye tillatelser til dumping av gruveavfall i sjø (sjødeponi) i kommende stortingsperiode. Bakgrunnen for spørsmålet er at Norge, sammen med Papua Ny-Guinea og Tyrkia, etter 2023 er de eneste landene som åpner for dumping av gruveavfall i sjø. Til dette svarte klima- og miljøminister Espen Barth Eide at «[b]åde deponi i sjø og deponi på land har miljøkonsekvenser, og vi kan ikke på generelt grunnlag hevde at deponi på land alltid er bedre enn deponi i sjø. Hver sak må vurderes konkret».

Videre har ESA nettopp lukket en annen sak om dumping av gruveavfall i Repparfjorden (sak 78448). Saken gjaldt en klage mot Norge om et påstått brudd på vanndirektivet (direktiv 2000/60/EF).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 15.12.2021 11:52