Høringen om en revisjon av forordningen om felles regler for utøvelse av lufttransporttjenester ble lansert 8. november. Høringsfristen er 6. desember. Det dreier seg om et høringsnotat om den kommende konsekvensanalysen. Europakommisjonen planlegger å legge fram forslaget til revisjon av forordningen i siste kvartal 2022.

Forordningen om felles regler for utøvelse av lufttransporttjenester (1008/2008) legger rammene for EUs indre marked for utøvelsen av flytransporttjenester. For å få driftstillatelse (lisens) må flyselskapet ha hovedsete i et EØS-land, ha en gyldig AOC (Air Operators Certificate), være eid av EØS-borgere og tilfredsstille visse krav til økonomisk soliditet. Alle som har lisens har rett til å etablere nye flyruter innenfor EU/EØS. Evalueringen i 2019 viste at det var behov for endringer knyttet til:

• Betingelser for driftstillatelser for flyselskaper (lisenser)
  Det er behov for endring av myndighetenes tilsyn med flyselskapenes økonomiske soliditet. Kommisjonen vurderer alt fra retningslinjer til regelendringer. Det siste kan innebære finansielle betingelser for å gi lisens, som økte kapitalkrav eller krav om at flyselskapene må utarbeide beredskapsplaner for å sikre tilstrekkelig likviditet i krisesituasjoner. Kommisjonen vurderer også endringer i den praktiske anvendelse av bestemmelsene om eierskap og kontroll. Det vises til at dagens krav til eierskap og kontroll begrenser flyselskapenes tilgang til kapital. Høyere kapitalkrav og grønn omstilling vil gi økte kostnader for flyselskapene. Kommisjonen vil derfor se på hvordan endringer i regler om eierskap og kontroll kan sikre tilgang til tilstrekkelig kapital, samtidig som det tas hensyn til EUs strategiske autonomi, arbeidstakerrettigheter og det grønne skiftet. I NOU 2019:22 om norsk luftfart anbefaler utvalget at norske myndigheter bør vurdere om det å etterleve arbeidsrettslig lovgivning skal bli en betingelse for å få og opprettholde driftslisens.
  
  
• Klarere regler for forpliktelser til offentlig tjenesteytelse (FOT)
  FOT-ordningen er knyttet til flyruter som ikke kan drives bedriftsøkonomisk lønnsomt, og hvor staten gjennom en avtale kompenserer en del av kostnadene. FOT-ordningen er relativt vanlig i Europa, men ingen land har flere FOT-ruter enn Norge. I høringsnotatet står det at Kommisjonen vurderer enten retningslinjer eller regelendringer for å «præcisere kriterierne og betingelserne for at pålægge forpligtelser til offentlig tjeneste, gøre det lettere at deltage i udbud ved at øge gennemsigtigheden og kræve længere udbudsperioder under normale forhold og/eller åbne mulighed for mere fleksible procedurer i nødsituationer eller krisesituationer, dog uden at undergrave principperne for det indre marked og den eksisterende retspraksis».
  
  
• Klarere regler for nye tjenester, som dronebaserte tjenester
  Kommisjonen vurderer endringer som presiserer at mindre operatører ikke er omfattet av forordningen, eller at man lemper på kravene til disse operatørene.

I evalueringen kom det fram at det har blitt vanskeligere å fastslå hvilket lands arbeidsrett som får anvendelse på kabinansatte. Dette fører til ulike konkurransevilkår og ineffektiv beskyttelse av kabinansatte. Kommisjonen vil ta tak i dette, enten via retningslinjer eller regelendringer. Endringene skal pålegge flyselskapene å underrette relevante myndigheter hvis og når de plasserer kabinansatte på en base utenfor hovedforretningsstedet, og/eller innføre en definisjon av «operasjonsbase» til støtte for en bedre håndheving av dagens arbeidsrett. EFTAs overvåkingsorgan ESA behandler for tiden en klage mot Norge for brudd på forordningen. Det gjelder boikott av flyselskapet Wizz Air, knyttet til manglende arbeidstakerrettigheter, blant annet retten til å organisere seg.

Kommisjonen ønsker å skape mer gunstige betingelser for bærekraftig lufttransport. En løsning kan være å utvide mulighetene for å benytte bærekraftkriterier ved statlig kjøp av flyruter. Et annet alternativ er å tillate at avtalene har lengre varighet slik at flyselskapene har interesse av å sette inn en nyere generasjon av fly på rutene. Kommisjonen vurderer også kriterier for kunne begrense lufttrafikken på visse ruter, hvis det finnes mere bæredyktige transportformer.  

Endringen av forordningen skal også ta hensyn til andre planlagte endringer, står det i høringsnotatet. Det gjelder målene i Fit for 55-pakken om å dekarbonisere luftfarten innen 2050, og EUs mobilitetsstrategi om bærekraftig og smart transport. Rapporten fra EUs revisjonsrett om flypassasjerers rettigheter under pandemien, og det pågående arbeide med å revidere EU-regelverket om passasjerrettigheter skal også inngå.

Opprinnelig hadde Kommisjonen planlagt å legge fram forslag til revisjon av forordningen i slutten av 2020, sammen med en revisjon av direktivet om flyplassavgifter. Evalueringer av forordningen viste at det var behov for endringer. Arbeid med endringene ble stoppet som en følge av covid-19-krisen. Det var behov for å ta hensyn til erfaringer fra krisen, samt krisens strukturelle konsekvenser for luftfartssektoren. I juni i år sendte 11 medlemmer av Europaparlamentets transportkomite (TRAN) et brev til Kommisjonen hvor de kritiserte utsettelsen: «Further delays means that the crisis will continue to undermine social standards and distort competition in the European aviation market».