Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Nye ESA-saker i 2020 og 2021

Blant sakene på årets pakkemøte er det mange som er nye. De gjelder blant annet flere saker knyttet til trygdeforordningen, hvor vi omtaler spesielt en sak om overgangsstønad for enslige foreldre. Covid 19 og norske innreiserestriksjoner har blitt fulgt tett av ESA under pandemien. ESA er også i gang med å se på Norges gjennomføring av tredje energimarkedspakke, og stiller spørsmål om uavhengigheten til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Andre tema er boikott av Wizz Air, pasientrettigheter, spredt eierskap i finans- og forsikringsselskaper, forsvarsanskaffelser, Langskip-prosjektet og håndtering av farlig avfall.

Tredje energimarkedspakke og uavhengigheten til RME
ESA vurder for tiden Norges gjennomføring av tredje energimarkedspakke, og har bedt om informasjon om regler knyttet til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). EUs energimarkedspakke stiller krav om at det skal opprettes en reguleringsmyndighet som skal være juridisk og funksjonelt uavhengig av andre myndigheter. Norge har opprettet RME som en egen enhet i NVE. Spørsmålene i brevet fra ESA 16. oktober 2020 gjelder norske bestemmelser knyttet til RMEs uavhengighet, oppgaver, myndighet, tvisteløsning m.m. – Olje- og energidepartementet (OED) svarte 22. desember 2020. Departementet beskriver blant annet kompetansefordelingen mellom OED, NVE, RME og systemansvarlige, og forklarer hvordan RME selvstendig kan utføre sine oppgaver. På pakkemøtet ønsket ESA å diskutere brevvekslingen og siste status. I en sak for EU-domstolen i høst om den tyske reguleringsmyndighetens uavhengighet, tapte Tyskland. Avgjørelsen kan ha betydning for grensene for den politiske adgangen til å styre kraftsystemet, skriver Senter for Europerett (UiO).
EU/EØS-nytt om ESAs brev | OEDs svar 22.12.20 | EU-domstolens avgjørelse | Senter for europarett

Trygdeforordningen og overgangsstønad for enslige foreldre
ESA har på eget initiativ åpnet en sak om den norske ordningen med overgangsstønad. Spørsmålet er om stønaden skal anses som en familieytelse som faller inn under trygdeforordningen (forordning 833/2004) artikkel 3 (1)(j). Overgangsstønaden skal sikre inntekt til livsopphold for enslig mor eller far, som alene har omsorgen for et barn. Stønaden gis i en begrenset periode og er avhengig av barnets alder og behovet for stønaden. Et vilkår for stønad er at vedkommende har vært medlem i folketrygden de siste fem årene. Det er også et vilkår at både medlemmet og barnet må oppholde seg i Norge. Det gjøres unntak for kortere opphold i utlandet og opphold som skyldes arbeid for en norsk arbeidsgiver. Etter forarbeidene anses ikke overgangsstønaden å falle inn under virkeområdet til trygdeforordningen.

ESA har stilt flere spørsmål knyttet til regjeringens syn på saken, samt hva som er grunnlaget for et slikt standpunkt. ESA fremholder at de norske vilkårene for overgangsstønad synes å bringe ordningen inn under virkeområdet til forordningen. Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) svarte 10. mars 2021 at stønaden ikke er å anse som en trygdeordningen etter trygdeforordningen, og viste til at dette var akseptert av Europakommisjonen under forhandlingene om EØS-avtalen.

Saken om overgangsstønad er en av flere pågående ESA-saker på trygdeområdet. ESA har også stilt spørsmål om regjeringens håndtering av den såkalte «NAV-saken», som gjelder eksport av trygdeytelser (saksnr. 84329). De har også stilt spørsmål om tilgjengelige rettsmidler for personer omfattet av NAV-saken (saksnr. 85884). I tillegg ønsket ESA på pakkemøte å diskutere spørsmål om eksport av kontantstøtte (saksnr. 86224). Her har Barne- og familiedepartementet (BFD) svart at ny praksis vil bli implementert fra og med 1. januar 2022.
ASDs svar 10.3.21 | EU/EØS-nytt: overgangsstønad | EU/EØS-nytt: eksport av kontantstøtte  | BFDs svar 13.9.21

Tilbakebetaling av kostnader etter pasientrettighetsdirektivet
Saken gjelder gjennomføringen av pasientrettighetsdirektivet (2011/24/EU) og retten til grensekryssende helsehjelp. ESA har mottatt en klage knyttet til norsk lovgivning og administrativ praksis for tilbakebetaling av kostnader ved grensekryssende helsehjelp. I den forbindelse trekker ESA at pasientrettighetsdirektivet stiller krav om tilbakebetaling av kostnader opp til det kostnadsnivået som ville vært godtgjort av medlemslandet, dersom behandlingen hadde vært foretatt på dets område. I Norge praktiseres dette slik at pasienter får tilbakebetalt 80 prosent av prisen for diagnose-relaterte grupper (DRG-prisen). Regjeringen argumenter med at DRG-prisen ikke utelukkende knytter seg til kostnader ved behandlingen av den enkelte pasienten. Den gjennomsnittlige DRG-prisen er derfor antatt å være høyere enn marginalkostnaden for behandlingen. Regjeringen gjør også oppmerksom på at fradrag i DRG-prisen gjelder tilsvarende ved fritt behandlingsvalg innad i Norge.

ESA stilte i september i år spørsmål ved norsk lovgivning angående frister for innlevering av tilbakebetalingskrav, krav til oversettelse av enkelte dokumenter, og åpenheten og forutberegneligheten rundt tilbakebetalingsprosessen. ESA har tidligere igangsatt en annen sak mot Norge om gjennomføringen av pasientrettighetsdirektivet og utformingen av det norske regelverket. Denne saken er vedtatt brakt inn for EFTA-domstolen. Etter ESAs syn mangler det norske systemet den klarhet, presisjon, åpenhet og de rettssikkerhetsgarantier som forutsettes av EØS-reglene.
ESAs brev 23.9.21

Boikott av Wizz Air
ESA mottok i desember 2020 klage på en påstått boikott av flyselskapet Wizz Air fra flere norske kommuner og fylkeskommuner, samt ett statlig selskap (Statnett). I brev til norske myndigheter 19. februar i år etterspør ESA informasjon om det pågår en slik boikott, og om dette er forenelig med artikkel 31 og 36 i EØS-avtalen, og forordning 1008/2008 om felles regler for utøvelse av lufttransporttjenester. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) skriver i sitt svarbrev 19. april 2021 at flere offentlige organer har vedtak på, eller på andre måter gitt uttrykk for, at de ikke ønsker å kjøpe tjenester fra flyselskapet. Argumentet er manglende arbeidstakerrettigheter, blant annet retten til å organisere seg. Departementet skriver at de ikke finner tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at handlingene utgjør en begrensning i etablerings- eller tjenestefriheten. Ifølge departementet kan restriksjonene være berettiget av hensyn til viktige offentlige interesser, og de trekker frem at beskyttelse av arbeidstakeres rettigheter, og spesielt retten til kollektive forhandlinger, er blant de grunnleggende rettighetene i EØS-retten. Wizz Air avviklet i sommer innenlandstrafikken i Norge, men flyr fortsatt utenlands. Selskapet har varslet søksmål mot flere offentlige organer, og stevnet tidligere i år Agder fylkeskommune for ulovlig boikott. Søksmålet ble avvist i en kjennelse fra Agder tingrett i oktober.
NFDs svarbrev 19.4.21 | NRK om kjennelsen i Agder tingrett | Skriftlig spørsmål 14.3.21

Spredt eierskap: erverv av eiendeler i forsikringsselskaper
Spredt eierskap og 25 prosent eierbegrensning i norske finansselskaper har vært tema i flere ESA-saker mot Norge – og også i EFTA-domstolen (Netfond Holdings-saken). I pakkemøtet tar ESA opp en «gammel sak» og en ny. Denne nye saken har utgangspunkt i en klage mot Norge, sendt ESA i april 2020. Klageren viser til avslag på en søknad om å øke eierandelen i et norsk forsikringsselskap fra 24,9 prosent til 29,9 prosent. Norsk praksis, som innebærer en 25 prosent eierbegrensning for ikke-finansielle eiere i forsikringsselskaper, er et brudd på Solvens II-direktivet (2009/138) mener klageren. ESA vurderer for tiden klagen, og ba Finansdepartementet (FIN) 25. august 2020 om å svare på fem spørsmål knyttet til dagens praksis og terskelen på 25 prosent. I svarbrevet slår departementet fast at norsk politikk for spredt eierskap både gjelder banker og forsikringsselskaper: «The importance of banks and insurance companies for the economy as a whole, and the consequences for the general economy as a whole upon failures of those institutions, warrants additional and more robust regulation than for ordinary businesses». På pakkemøtet ønsket ESA å diskutere det norske svarbrevet.
FINs svar 26.10.20 | Svar i Netfond Holding-saken | Netfond Holdings-saken | EU/EØS-nytt 22.3.17

Norske innreiserestriksjoner som følge av covid-19
ESA åpnet for ett år siden en egeninitiert sak for å undersøke endringer i covid-19-forskriften som trådte i kraft 9. november 2020. ESA har sendt flere brev – og de norske reglene knyttet til restriksjoner på innreise som følge av covid-19-pandemien har løpende blitt endret. I mai 2021 åpnet ESA en traktatbruddsak mot Norge. I åpningsbrevet konkluderte ESA med at innreiserestriksjonene ikke var i samsvar med EØS-avtalen, unionsborgerdirektivet (2004/38) og tjenestedirektivet (2006/123). I svaret fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) 7. juli i år vises det til nye endringer samt bakgrunnen for de restriksjonene som ble innført før sommeren. Som følge av den pågående situasjonen med muterte virusvarianter, anser regjeringen det som fortsatt nødvendig og proporsjonalt å opprettholde visse innreiserestriksjoner. Det vises også til regjeringens plan for gradvis gjenåpning. På pakkemøtet ønsket ESA å diskutere svarbrevet og nye tiltak som er gjennomført i ettertid. ESA ville også diskutere en annen sak om prosedyrer knyttet til visse kategorier EØS-borgere som ønsker å motta koronasertifikat.
ESAs åpningsbrev 26.5.21 | JDs svar 7.7.21 | EU/EØS-nytt 11.3.21

Undersøker anskaffelsespraksis hos Forsvarets logistikkorganisasjon
ESA undersøker forhold knyttet til flere forsvarsanskaffelser gjennomført av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Det har kommet frem i media at FLO kan ha brutt anskaffelsesregelverket i en omfattende vareanskaffelse med en verdi på rundt 200 millioner. Hasteanskaffelsen omfattet blant annet kjøp av bereter til en frivillig organisasjon finansiert av forsvaret, flere forskjellige ferdighetsmerker og bekledning til paradeuniformer, melder bransjebladet Forsvarets forum. FLO benyttet unntakshjemmelen i EØS-avtalen artikkel 123 bokstav b, og unntok derfor anskaffelsen fra EØS-regelverket. Etter denne bestemmelsen kan medlemslandene unnta innkjøp av «varer som er uunnværlig til forsvarsformål». Dette er en unntaksbestemmelsen som skal tolkes strengt.

ESA har i forbindelse med anskaffelsene sendt en forespørsel om informasjon til norske myndigheter. Ifølge Forsvarets forum har ESA bedt om oversikt over både innkjøpene og hjemmelsbruken. ESA spør også om anskaffelsene fortsatt pågår, om det er brukt riktig regelverk i anskaffelsene og hvilke grep som har blitt gjort i forbindelse med de anskaffelsene forsvaret har erkjent at var ulovlige. På pakkemøtet ønsket ESA informasjon om regjeringens syn på bruken av unntakshjemmelen. ESA har p.t. ikke åpnet formel sak mot Norge om de aktuelle anskaffelsene.
Forsvarets forum 7.1.21 | Forsvarets forum 15.6.20

Langskip: lagringstillatelser for CCS-prosjekter
På pakkemøtet 23. oktober 2020 holdt den norske regjeringen en presentasjon av Langskip-prosjektet, som omfatter fangst transport og lagring av CO2. I henhold til artikkel 10 i karbonlagringsdirektivet (CCS-direktivet) har ESA fått i oppgave å gjennomgå utkast til lagringstillatelser for CCS-prosjekter i EØS EFTA-landene. På pakkemøtet 28.-29. oktober i år ønsket tilsynet å få en oppdatering om forventet tidslinje for Langskip-prosjektet og diskutere den kommende prosessen. ESA har også gjennomført en undersøkelse av deler av den norske lovgivningen som implementerer CCS-direktivet, og ønsket avklaringer på noen spørsmål de har identifisert. ESA meldte sommeren 2020 at de godkjente statsstøtte på over 20 milliarder til prosjektet for karbonfangst og -lagring, den største enkelttildeling av statsstøtte ESA har godkjent.
Langskip-prosjektet | ESAs pressemelding

Klage på norsk håndtering av farlig avfall
ESA informerte norske myndigheter i et brev 20. april i år om at de har mottatt en klage på Norges håndtering av farlig avfall, slik det er nedfelt i vedlegget til Miljødirektoratets avfallsplan 2020-2025. Klageren mener at den norske avfallsplanen ikke oppfyller minimumskravene for å utelukke at ulovlige og uegnede arealområder benyttes til avfallsanlegg, og at det ikke er gjennomført en obligatorisk konsekvensutredning av avfallsplanen, som også skal vise lokaliseringskriterier. Klageren mener også at Norge ikke har klart å sikre åpenhet og offentlig deltakelse i planleggingsprosessen. ESA skriver at klagen blant annet er relatert til krav til avfallshåndteringsplaner i avfallsrammedirektivet (2008/98), og at de etter en vurdering av klagen, om nødvendig, vil be norske myndigheter om mer informasjon og kommentarer.
ESAs brev 20.4.21 | Avfallsplan 2020-2025 + Vedlegg

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 22.11.2021 09:11
: