Europakommisjonens arbeidsprogram for 2022 ble lagt fram forrige uke. Flere av initiativene er allerede kjent gjennom kommisjonspresident Ursula von der Leyens årstale: «State of the Union» 2022.

Utenriks- og sikkerhetspolitiske initiativ

Forsvarspolitikk vil stå sentralt når Frankrike har formannskapet i første halvdel av 2022. Noe av det viktigste som skal skje er at medlemslandene skal vedta et såkalt strategisk kompass. Det skal vedtas av EUs statsledere, mest sannsynlig i mars 2022, og vil gi retning for EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk de neste 5-10 årene. Prosessen ble startet i 2020 og er styrt av medlemslandene.

Arbeidsprogrammet inneholder flere initiativ knyttet til forsvars- og sikkerhetspolitikk og internasjonalt samarbeid i 2022, blant annet:

• En strategi kalt Global Gateway: et samarbeid med utviklingsland om investeringer til infrastruktur. Strategien omtales som et svar på det kinesiske infrastrukturprosjekt Belt and Road, men med en verdibasert tilnærming.
• En ny felles erklæring fra EU og NATO. NATOs generalsekretær har også tatt til orde for dette, jf Agence Europe 22. oktober.
• En «ekte» europeisk forsvarsunion: Kommisjonen vil framskynde arbeidet.
• Et veikart for forsvars- og sikkerhetsteknologi. Den er en del av forberedelsene for Kommisjonens «forsvarspakke» som vil bli lagt fram på et senere tidspunkt.
• En strategi for internasjonalt energisamarbeid.
• En handlingsplan for internasjonal havforvaltning.
• En meddelelse som beskriver et strategisk partnerskap med Golf-regionen.
• Lovgivning om europeisk cybersikkerhet: for å fastsette felles standarder. I tillegg vil Kommisjonen starte arbeidet med å bygge opp et rombasert globalt EU-system for sikker kommunikasjon.
• Lovgivning for sikker utveksling av nøkkelinformasjon med tredjeland, og en oppdatering av reglene knyttet til forhåndsinformasjon om passasjerer.

Et utvalg andre nye lovforslag

• Klimatiltak: ny rettslig ramme for sertifisering av fjerning av CO2, samt et rammeverk knyttet til nullutslipp i transportsektoren. Ny lovgivning om «retten til å reparere», som en del av sirkulærøkonomien.
• «Plastpakken»: blant annet lovgivning for å redusere utslipp av mikroplast i miljøet (se EU/EØS-nytt 16.12.2020).
• «Chip-lov»: for å fremme tilgangen til mikrochips i Europa.
• Nødinstrument for det indre marked: lovgivningen skal ta hensyn til erfaringene fra pandemien.
• Straksbetalinger – det er uklart om det vil bli lovgivning eller ikke-rettslige tiltak (se EU/EØS-nytt 19.2.2021).
• Media Freedom Act – ny lovgivning om pressefrihet (se EU/EØS-nytt 13.10.2021).
• Overføring av straffesaker: lovgivning inngår i arbeidet med å bekjempe grensekryssende kriminalitet.

Arbeidsprogrammet omtaler også revisjon av eksisterende lovgivning. Et viktig initiativ er en revisjon av EUs legemiddellovgivning. EUs konkurransepolitikk skal evalueres og den generelle gruppefritaksordningen for statsstøtte skal revideres (se EU/EØS-nytt 13.10.2021). Flere av rettsaktene knyttet til nullutslipp fra luft, vann og jord skal endres.

Det er også verd å merke seg enkelte av de nye ikke-rettslige tiltakene. Det skal blant annet legges fram en europeisk omsorgsstrategi, fra barnepass til langtidspleie. Strategien vil sette et rammeverk for framtidige politiske reformer som skal sikre bedre og rimeligere tilgang til kvalitetstjenester for alle. I lys av pandemien, vil Kommisjonen legge fram en ikke-bindende rekommandasjon om minste inntektsstøtte. «The shock of the pandemic highlighted the importance of strong social safety nets. We will propose a Recommendation on minimum income to support the policies of Member States», står det i arbeidsprogrammet.

Vedlegget til arbeidsprogrammet gir en oversikt over alle de nye tiltakene, samt rettsakter som skal følges opp av EUs regelforenklingsprogram (Refit), de prioriterte forslagene som ikke er vedtatt (pending), og forslag som Kommisjonen trekker.

Kommisjonen presenterte programmet i Europaparlamentet 19. oktober, etterfulgt av en kort runde med kommentarer fra de politiske gruppene (se egen omtale). Det skal nå formelt diskuteres med Parlamentet og medlemslandene (Rådet). Målet er å komme fram til en liste over felles prioriteringer av saker, med tanke på rask behandlig i Parlamentet og Rådet.

Flere av de nasjonale parlamentene bruker arbeidsprogrammet for å prioriter hvilke saker de skal følge spesielt nøye. I en ny rapport om en reform av Folketingets arbeidsprogram foreslås det blant annet at Folketinget hvert å velger ut 10-20 prioriterte saker, at det holdes en årlig partilederdebatt i plenum om disse sakene, og at fagutvalgene utpeker saksordførere for de prioriterte sakene (se EU/EØS-nytt 20. oktober 2021).