Hvitvaskingspakken – og mulig nytt byrå – utsatt

Europakommisjonen skulle etter planen legge fram ny lovgivning om hvitvasking 12. mai. Lovgivningspakken er nå utsatt, og vil trolig bli lagt fram 6. juli. Finansmarkedsmeldingen, som for tiden er til behandling i Stortinget, omtaler den kommende lovgivningen. Det vises til at forslag om styrket felles lovgivning og felleseuropeisk tilsyn vil være vesentlige for norske interesser. Hvitvaskingsskandalene i Europa er noe av bakgrunnen for at Kommisjonen vil styrke tilsynet på EU-nivå, mest sannsynlig gjennom et nytt byrå. Denne uken åpnet EUs ombudsmann en undersøkelse av EUs banktilsyns håndtering av hvitvaskingsskandalene i Danske bank og Pilatus Bank (Malta).

EU arbeider med å styrke innsatsen mot hvitvasking. Det skjer i lyset av en rekke hvitvaskingsskandaler i EU de siste årene. Det er foreløpig ikke lagt fram endelige forslag til lovgivning eller tiltak, men EU-landene (Rådet) ga i november 2020 retningen for Kommisjonens arbeid med den kommende lovpakken om hvitvasking. Den skulle etter planen bli lagt fram neste uke, men er utsatt til 6. juli. Ifølge Politico vil den inneholde forslag om et eget EU-byrå som vil ha direkte tilsynsmyndighet knyttet til hvitvasking.

I Finansmarkedsmeldingen for 2021 skriver regjeringen at det er to deler av den nye hvitvaskingspakken som «vil være vesentlig  for norske interesser»:

  • et sterkere felleseuropeisk regelverk
    Rådet støttet Kommisjonen i at det er behov for en harmonisering av regelverket på flere områder, slik at reglene gjennomføres likt i alle landene. Dette innebærer at endringer vil bli lagt fram som en forordning.
  • et styrket felleseuropeisk tilsyn
    Rådet støtter også at det på EU-plan opprettes en tilsynsmyndighet som har direkte myndighet overfor utvalgte enheter med høy risiko, og myndighet til å overta tilsynet fra en nasjonal tilsynsmyndighet i klart definerte og spesielle situasjoner. Det er fortsatt uklart om det direkte tilsynet kun skal gjelde finanssektoren. Mest sannsynlig vil den nye lovgivningen også omfatte et visst tilsyn med ikke-finansiell sektor, som for eksempel revisorer, advokater og spillvirksomheter.

Regjeringen skriver i Finansmarkedsmeldingen at et nytt overnasjonalt tilsyn vil kunne kreve «en særskilt EØS-rettslig løsning». Nødvendige tilpasninger vil være avhengig av hvilke enheter som berøres, tilsynets kompetanse overfor private aktører og hvilken deltakelse det er fra nasjonale myndigheter i styringsstrukturen.

Da Kommisjonen la fram sin handlingsplan for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering i mai 2020, viste EU-kommissær Valdis Dombrovskis til Danske Bank-skandalen, og at EUs banktilsyns manglende vilje til å reagere var en stor skuffelse. Selv om det den gangen ikke var klart om tilsynsmyndigheten for hvitvasking skulle legges til EUs banktilsyn eller om det skulle opprettes et nytt EU-tilsyn, er det nå en oppfatning av at det vil bli opprettet et nytt tilsyn.

Hvitvaskingsskandalen i Danske Bank omtales som den største som har rammet en europeisk bank. Denne uken åpnet EUs ombudsmann en undersøkelse knyttet til EUs banktilsyns håndtering av skandalen i Danske Bank og i maltesiske Pilatus Bank. Ombudsmannen følger opp en klage om at banktilsynet ikke vil offentligjøre detaljer om hvorfor Danmark og Malta ikke ble straffet for deres respektive håndtering av Danske Bank og Pilatus Bank. Dokumentene det er snakk om er referater fra debatten og informasjon om avstemningen i styret (Board of Supervisors). I et intervju med Politico i mai 2020 sa EU-kommissær Dombrovskis at: «The fact that they failed to act on one of the largest scandals in Europe … shows that there are needs for more effective governance, decision-making structure and move away from an assembly of national supervisors».

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 06.05.2021 11:04