Nye regler for regionalstøtte er lagt fram

Kommisjonen publiserte mandag denne uken nye retningslinjer for regionalstøtte etter EUs statsstøtteregelverk. Nytt i retningslinjene som nå er lagt fram er at de gir større rom for å tildele støtte til regionale bedrifter i regioner som tar del i overgangen til et lavutslippssamfunn og det digitale skiftet. Retningslinjene regulerer nasjonale regionalstøttekart, noe som betyr at det norske kartet nå må justeres ut fra de nye retningslinjene og deretter godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan ESA. Viktig for Norge er at kartene legger føringer på ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. De nye støtteordningene vil tre i kraft 1. januar 2022. 

Europakommisjonen har vedtatt reviderte EU-retningslinjer for regional statsstøtte («retningslinjer for regionalstøtte»), som fastsetter regler for når medlemslandene kan yte statsstøtte til virksomheter for å støtte opp under den økonomiske utviklingen av vanskeligstilte områder i EU. Reglene skal samtidig sikre like konkurransevilkår mellom medlemslandene i EU/EØS. Revisjonen er basert på resultatene av Kommisjonens evaluering av statsstøttereglene som ble publisert i oktober 2020.

I regionalstøtteretningslinjene oppstiller Kommisjonen dels betingelser for når regionalstøtte kan betraktes som forenelig med det indre marked, og dels kriterier for utpeking av områder som skal anses som de mest vanskeligstilte områdene, såkalte «a)-områder», og såkalte «predifinerte c)-områder» som er tidligere a)-områder og tynt befolkede områder.

De reviderte retningslinjene inneholder en rekke tilpasninger som er ment å forenkle og innarbeide erfaringer fra anvendelsen av tidligere regler. Utvalgskriteriene for støtteberettigede områder som har fungert god, er videreført i de nye retningslinjene, skriver Kommisjonen i pressemeldingen. Samtidig vil medlemslandene få økt fleksibilitet til å utpeke såkalte ikke-predefinerte c)-områder på regionalstøttekartene. Predefinerte c-områder og utpeking av disse omtalers i punkt 7.3.1 i retningslinjene.

Kommisjonen påpeker at det fortsatt vil gjelde en høyere maksimal støtteintensitet for små og mellomstole bedrifter enn for større virksomheter. Retningslinjene viderefører også tiltak for å sikre at medlemslandene ikke bruker offentlige midler til å tiltrekke seg flytting av arbeidsplasser fra ett EU/EØS-medlemsland til et annet, noe som er avgjørende for å sikre rettferdig konkurranse i de indre markedet. 

Retningslinjene for regionalstøtte er de første i en rekke av statsstøtteregler som vil bli revidert som følge av lanseringen av EUs grønne giv, den europeiske industristrategien og den digitale strategien, skriver Kommisjonen i en pressemelding. De nye reglene utvider samtidig virkeområdet for hvilke regioner som kan motta støtte. Virkeområdet under de nye retningslinjene vil inkludere regioner som er omfattet av mekanismen for rettferdig omstilling. Mekanismen skal bidra til at omstillingen til en klimanøytral økonomi skal skje på en rettferdig måte. De nye retningslinjene innebærer at slike områder kan utpekes som såkalte «ikke-predefinerte c)-områder». Dette kan omfatte områder hvor industrien har vært basert på kullgruver, utvinning av gass eller andre tungindustrier som står overfor særlige vanskeligheter i forbindelse med omstillingen.

I tillegg økes den maksimale støtteintensiteten for å støtte opp om målene i EUs grønne giv og EUs digitale strategi, ved å gi mulighet for ytterligere insentiver til investeringer i vanskeligstilte områder i EU. Dessuten inneholder retningslinjene flere bonuser når det gjelder støtteintensiteten for regioner i den ytterste periferi, for grenseområder, for områder som er omfattet av mekanismen for rettferdig omstilling i de mest vanskeligstilte områdene, og for områder med befolkningstilbakegang.

Distrikts- og digitalministeren Linda Hofstad Helleland redegjorde om revisjonen av retningslinjene for regionalstøtte i Stortingets Europautvalg i desember 2020. Statsråden understreket at revisjonen er «en veldig viktig sak for Distrikt-Norge». For Norge er kriterier for støtte til tynt og meget tynt befolkede områder sentralt. Regionalstøttekartet, som for Norges del skal godkjennes av ESA, gir føringer for ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, siden kommunene i denne ordningen må være innenfor kartet. Det er denne gangen knyttet en del interesse til kommunereformen og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift i sammenslåtte kommuner. Hofstad Helleland sa at regjeringen har: «tatt initiativ til og jobber nå aktivt for å påse at det vil være mulig å ha forskjellig arbeidsgiveravgift i deler av sammenslåtte kommuner etter 2021. Lykkes vi med det, vil det også være en endring fra dagens praksis i Norge».

Hva skjer videre? Først skal ESA vedta tilsvarende retningslinjer for EØS EFTA-landene. Deretter skal det norske regionalstøttekartet og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift justeres ut fra de nye retningslinjene, og godkjennes av ESA. Godkjenningen må skje innen utgangen av 2021, slik at den norske ordningen kan gjelde fra 1. januar 2022.

Kommisjonen planlegger, basert på evalueringen fra 2020, å gjennomføre flere revisjoner av forskjellige deler av statsstøtteregelverket. Ifølge Politico vil Kommisjonen oppdatere fem av regelsettene innen utløpet av året, i tillegg til retningslinjene om regionalstøtte. Dette inkluderer retningslinjer for statsstøtte til viktige prosjekter av felles europeisk interesse (IPCEI), rammeverket for statsstøtte til forskning, utvikling og innovasjon (RDI), retningslinjer for statsstøtte til fremme av risikofinansierte investeringer, retningslinjer for statsstøtte til energi og miljøvern og oppdatering av relevante bestemmelser i gruppeunntaksforordningen (GEBER).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 23.04.2021 11:12