EU/EØS-nytt - 10. mars 2022

REPowerEU og nye tiltak knyttet til høye energipriser | EUs massefluktdirektiv aktivert, Norge følger etter | Nasjonalt kompromiss om dansk sikkerhetspolitikk | EU vil regulere tilgang og bruk av data | Menneskerettigheter og miljø: bedrifters aktsomhet i leverandørkjeden

REPowerEU og nye tiltak knyttet til høye energipriser

Europakommisjonen la tirsdag fram en ny energiplan. Den har fått navnet REPowerEU. Hoveddelen handler om hvordan EU skal gjøre seg uavhengig av russisk gass, samtidig som man skal øke hastigheten på utplassering av fornybar energi og energieffektivitetstiltak, og få fortgang i konsesjonsbehandlingene av sol- og vindkraftprosjekter. Planen handler også om nye tiltak for å hjelpe forbrukere og bedrifter som rammes av høye energipriser. Kommisjonen mener at verktøykassen fra oktober i fjor ikke er tilstrekkelig. I energiplanen beskriver Kommisjonen hvordan statsstøttereglene kan brukes for å støtte bedrifter, og varsler også en høring om midlertidig krisestøtte for å kompensere bedrifter, tilsvarende det som ble introdusert for å dempe virkningen av pandemien. I tillegg vil Kommisjonen se på alle mulige alternativer for å begrense gassprisens smitteeffekt på strømprisene, for eksempel midlertidige pristak. Energiplanen REPowerEU vil være tema på møtet mellom EUs statsledere denne uken.

EUs massefluktdirektiv aktivert, Norge følger etter

Forrige uke vedtok EUs medlemsland å aktivere direktivet om midlertidig beskyttelse, også kalt massefluktdirektivet. Formålet er å gjøre det mulig for personer som er fordrevet fra Ukraina å få en midlertidig oppholdstillatelse, slik at de raskt kan få adgang til utdannelse og arbeid. Forslaget ble lagt fram 2. mars og vedtatt 3. mars. Under behandlingen i Rådet ble det inngått et kompromiss om hvilke beskyttelsesgarantier som skal gjelde for innbyggere fra tredjeland. Vedtaket vil nå være gjenstand for rask gjennomføring i EU-landene. Massefluktdirektivet er ikke en del av EØS-avtalen, men den norske regjeringen har besluttet å gi midlertidig kollektiv beskyttelse til ukrainske statsborgere, og den vil komme tilbake til detaljene i innrettingen innen kort tid.

Nasjonalt kompromiss om dansk sikkerhetspolitikk

Regjeringen og et bredt flertall i Folketinget har blitt enige om en forsvarsavtale. Partiene anbefaler at Danmark skal avskaffe sitt EU-forsvarsforbehold, og at det gjennomføres en folkeavstemning 1. juni i år. De er også enige om å øke forsvarsbudsjettet på kort sikt, i lys av krigen i Ukraina. I et tiårs-perspektiv skal forsvarsbudsjettet økes til to prosent av BNP. Et annet mål er å gjøre Danmark uavhengig av russisk gass. Mange støtter avskaffelsen av forsvarsforbeholdet, men stiller spørsmål ved om det er lurt å forhaste seg. Sverige og Finland sendte denne uken et felles brev til EU, hvor de minner om EU-traktatens paragraf 42 (7) om gjensidig bistand og hjelp ved et angrep på et EU-land. Brevet er et innspill til møtet mellom EUs statsledere torsdag og fredag.

EU vil regulere tilgang og bruk av data

Europakommisjonens forslag til dataforordning (Data Act) skal klargjøre vilkårene for tilgang og bruk av industridata. Dette er data som genereres fra produkter som smartklokker og netttilkoblede biler, smarte husholdningsapparater (Tingenes internett, IoT), men også fra fabrikkroboter. I dag anvendes kun en liten andel av disse dataene, og Kommisjonen mener at potensialet for vekst og innovasjon er enormt. Kommisjonen foreslår blant annet at industridata bare skal kunne deles, lagres og håndteres med full respekt for europeiske regler. Lovforslaget pålegger leverandører av skytjenester å innføre sikkerhetstiltak for å hindre ulovlig overføring av EU-data til tredjeland. Offentlige myndigheter skal sikres tilgang til data fra privat sektor i nødsituasjoner, og brukere av tilkoblede enheter skal få flere rettigheter til å få tilgang til egne data, og til å dele dem med tredjeparter etter eget valg.

Menneskerettigheter og miljø: bedrifters aktsomhet i leverandørkjeden

Europakommisjonen foreslår at store selskaper skal stå til ansvar dersom de krenker menneskerettigheter eller skader miljøet. Kommisjonen mener det er behov for et felles rammeverk på EU-nivå, og at det er nødvendig å håndtere bekymringer hos forbrukere som ikke vil kjøpe produkter som er framstilt ved tvangsarbeid eller som ødelegger miljøet. Kravet om såkalt tilbørlig aktsomhet – due diligence – gjelder både egne aktiviteter og selskaper i hele leverandørkjeden. Det skal også gjelde selskaper utenfor EU som har en viss omsetning i EU. Forslaget omtales som banebrytende og som en mulig modell for bærekraftige verdikjeder globalt. Nordiske næringslivsorganisasjoner er svært kritiske til den delen av forslaget som gjelder bærekraftig bedriftsledelse, og mener at EU blander seg inn i styrets ansvar. Samme dag varslet Kommisjonen at den i høst skal legge fram et forslag om forbud mot salg av produkter framstilt ved tvangsarbeid.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Bakgrunnsinformasjon til møtet i Europautvalget 11. mars 2022 – som forberedelse til møtet har Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon utarbeidet en informasjonspakke knyttet til sakene på dagsordenen: Samarbeid med EU om reaksjon på Russlands krig mot Ukraina, industripartnerskap med EU, CBAM (grensejusteringsmekanisme for CO2), WTO-saker, kvotefastsettelse i Nordsjøen og fiskevernsonen ved Svalbard, og markedsadgang til EU for norsk sjømat.

Ekstraordinært plenumsmøte i Europaparlamentet om Ukraina – innberetning fra Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor 1. mars: «Nær full semje i fordømminga av Russland, solidaritet med Ukraina og krav om enda kraftigare reaksjonar frå EU».

Carbon Border Adjustment Mechanism : Norwegian Positions – brev fra Finansdepartementet til Europakommisjonen. Norge støtter intensjonene og målene i forslaget, og kommenterer problemstillinger knyttet til vederlagsfrie kvoter og CO2-kompensasjon og indirekte utslipp fra elektrisitet som brukes i produksjon. For mer informasjon, se bakgrunnsinformasjonen til Europautvalget (ovenfor).

Norges posisjon med forslag om forbud mot adferdsbasert markedsføring rettet mot barn og unge – brev fra Kommunal- og distriktsdepartementet sendt EUs institusjoner 28. februar. Forslaget fra Norge er et innspill til Digital Services Act (DSA), som for tiden diskuteres i EU.

Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien – rapport fra et utvalg oppnevnt av Nærings- og fiskeridepartementet. Den ser blant annet på viktige drivere som vil påvirke industrien i tiden fremover, blant annet styrket markedsadgang. For mer informasjon, se bakgrunnsinformasjonen til Europautvalget (ovenfor).

Green shipping : Nordic actions to foster European and global zero emission – seminar 17. mars arrangert av Norges delegasjon til EU og organisasjonen Transport & Environment.

Fra Norges delegasjon til EU:
Forskningens bidrag til utviklingen av landbruket i EU – rapport fra landbruksråden
EU-nytt om utdanning, forskning og innovasjon
Energinytt – uke 9
Samferdselsnytt – uke 7 og 8

Den polske rettsstatskrisen og EØS-midlene – artikkel av Malgorzata Cyndecka i Lov og rett 2/2022: «Norge og de andre EØS/EFTA-statene må få på plass vilkår som sikrer at vi ikke finansierer myndigheter som bevist bryter med felleseuropeiske rettsstatsprinsipper».

Final Report on Social Taxonomy – rapport fra Platform on Sustainable Finance. Den sosiale taksonomien (røde taksonomien) skal som den grønne veilede finanssektoren mot mer bærekraftige investeringer. I rapporten foreslås klassifiseringen delt i tre hovedbolker: «decent work, adequate living standards and wellbeing for end-users, inclusive and sustainable communities and societies».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth