I pressemelding 1. mars presenterer Europakommisjonen tre direktivforslag. Kommisjonsforslagene er utarbeidet med formål om å forbedre trafikksikkerheten og hjelpe EU med å nå "nullvisjons"-målet om null dødsulykker i EU innen 2050. Over 20 000 mennesker mistet livet på EUs veier i fjor, og de fleste omkomne var fotgjengere, syklister og førere av scootere og motorsykler. Kommisjonsforslagene sendes nå til Europaparlamentet og Rådet for videre behandling.

Moderniserte regler for førerkort skal gjøre veiene tryggere
Det første direktivforslaget, forslag til revisjon av førerkortdirektivet, endrer yrkessjåførdirektivet fra 2022 og Europaparlaments- og rådsforordning om en digital portal for informasjon om det indre marked, i tillegg til å oppheve førerkortdirektivet og kommisjonsforordning om krav til førerkort med elektronisk informasjon (microchip). Yrkessjåførdirektivet fra 2022 er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen, mens forordningen om en digital portal for informasjon om det indre marked ble innlemmet i EØS-avtalen 19. desember 2022. Førerkortdirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 2008, mens microchips-forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen i 2013.

Et hovedmål med de nye reglene vil være å forbedre trafikksikkerheten med tiltak som inkluderer:

• En prøvetid på minst to år etter bestått førerprøve og nulltoleranse for promillekjøring.
• Ungdom vil kunne ta førerprøven og starte ledsaget kjøring i bil og lastebil fra fylte 17 år for å få mer kjøreerfaring. Mange studier viser at mangel på kjøreerfaring gjør at unge mennesker oftere er involvert i trafikkulykker. Forslaget vil dermed bidra til å forbedre trafikksikkerheten i EU. Når ungdom fyller 17 år vil de kunne ta førerkort. Klarer du førerprøven som 17-åring vil du kunne kjøre alene når du fyller 18 år, og du vil kunne ta jobb som yrkessjåfør, ifølge kommisjonsforslaget.
• En mer målrettet vurdering av helsemessig egnethet som tar i betraktning fremskritt innen medisinsk behandling av for eksempel sykdommer som diabetes.
• For å forenkle godkjenningen av førerkort mellom medlemsstatene foreslår Kommisjonen å innføre verdens første digitale førerkort. Det vil være enklere å erstatte, fornye eller bytte førerkort da alle prosedyrer vil være online. På samme måte vil det også være lettere for innbyggere fra tredjeland med sammenlignbare trafikksikkerhetsstandarder å bytte ut førerkortet med et EU-førerkort. Forslag til direktiv fastsetter minimumskrav for å muliggjøre interoperabilitet mellom digitale førerkort i EU. Kommisjonen foreslår å vedta detaljerte regler om disse innen 18 måneder etter vedtakelsen av direktivet. Etter en omstillingsperiode vil det digitale førerkortet bli utstedt som standard, men sjåfører vil også kunne inneha fysisk førerkort, eller begge deler. Nærmere informasjon om hva man kan forvente av EUs foreslåtte digitale førerkort kan du lese om her.

Effektiv håndheving av sikkerhetsrelaterte trafikkregler på tvers av landegrensene
Det andre direktivforslaget foreslår å endre CBE-direktivet om trafikkbøter over landegrensene. Dette direktivet er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen. Ifølge tall fra 2019 forblir ca. 40 % av grenseoverskridende lovbrudd ustraffede, enten fordi lovbryteren ikke kan identifiseres eller fordi boten ikke håndheves. Forslagene som legges fram tar sikte på å bøte på dette ved å gi rettshåndhevende myndigheter tilgang til nasjonale førerkortregistre. Kommisjonen foreslår å styrke rollen til etablerte nasjonale kontaktpunkter slik at de bedre kan samarbeide med rettshåndhevende myndigheter når de etterforsker lovbrudd. Dette vil adressere nåværende mangler i etterforskning av trafikklovbrudd i EU. Gjeldende lovverk dekker noen av de hyppigste og mest alvorlige lovbruddene som for høy hastighet og promillekjøring. Kommisjonen foreslår å utvide omfanget av trafikklovbrudd til å omfatte:

• utilstrekkelig avstand til kjøretøyet foran
• farlig forbikjøring
• farlig parkering
• kryssing av en eller flere heltrukne linjer
• motsatt kjøring på enveiskjørt vei
• manglende respekt for reglene om nødkorridorer
• kjøring med overlastet kjøretøy

Kommisjonsforslaget søker også å sikre likebehandling av bosatte og ikke-bosatte lovbrytere. Samtlige forslag til rettsakter vil beskytte rettighetene til personer som er anklaget for trafikkforseelser. Ikke-bosatte beholder retten til en rettferdig rettergang, til uskyldspresumsjon og til forsvar. Disse rettighetene vil være sikret gjennom enhetlig innhold og utstedelse av forelegg (bøter). En spesiell IT-portal vil gi innbyggerne enkel tilgang til informasjon om gjeldende trafikksikkerhetsregler i de enkelte medlemslandene og gi dem mulighet til å betale eventuelle bøter i tide. Reglene skal også tilpasses de nye reglene om beskyttelse av personopplysninger (GDPR) og rettshåndhevelsesdirektivet, heter det i kommisjonsforslaget.

Inndragning av førerkort må gjelde i hele EU og sette en stopper for unndragelse av straff
Det tredje direktivforslaget, forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om virkningene på EU-nivå av visse avgjørelser om inndragning av førerkort, er et nytt kommisjonsforslag. Forslaget som legges fram omfatter alvorlige lovbrudd som fartsovertredelse, promillekjøring og trafikkovertredelser som medfører død eller alvorlig personskade. Bakgrunnen for forslaget er at konsekvent håndheving av sanksjoner for veitrafikklovbrudd begått i EU er en viktig del av trafikksikkerheten. Sjåfører bør holdes ansvarlige for farlig kjøreatferd i alle medlemsstater. I henhold til gjeldende juridiske rammeverk, selv når en sjåførs oppførsel er ekstremt alvorlig og bør resultere i tilbakekallelse av førerkortet, kan dette bare skje dersom overtredelsen ble begått i medlemsstaten som utstedte førerkortet. For å utbedre dette tar direktivet sikte på å etablere et system for inndragelse av kjørekort i hele EU når en medlemsstat har pålagt dette. Selv om andelen oppdagede lovbrudd med utenlandsregistrerte kjøretøy varierer betydelig mellom medlemsstatene, blir i gjennomsnitt rundt 18 % av alle fartsovertredelser begått av ikke-bosatte sjåfører.

For nærmere informasjon om kommisjonsforslagene, se spørsmål og svar fra Europakommisjonen.

Forslagene skal nå behandles av Europaparlamentet og Rådet etter den ordinære lovgivningsprosedyren.