Den 26. januar 2023 kom EU-domstolens generaladvokat med sitt forslag til avgjørelse i  sak C-689/21 «X mod Udlændinge- og Integrationsministeriet». Saken dreier seg om en tidligere dansk statsborger med dansk og amerikansk statsborgerskap som tapte sitt danske statsborgerskap etter at hun ikke formelt hadde søkt om å bevare dette ved fylte 22 år. Det følger av dansk rett at en statsborger født i utlandet med dobbelt statsborgerskap, som ikke har bodd eller hatt en nær tilknytning til Danmark og som ikke søker om bevaring av statsborgerskapet etter fylte 22 år, automatisk mister dette. Å få statsborgerskapet igjen kan kun skje etter de alminnelige reglene om ervervelse av dansk statsborgerskap. Ifølge disse reglene er det blant annet et krav om kontinuerlig opphold i Danmark i lengre tid. Dersom den aktuelle personen ikke er statsborger i et EU-land, mister vedkommende også unionsborgerskapet sitt, noe som var tilfelle i den konkrete saken.

EU-domstolen skal ta stilling til om disse reglene oppfyller EU-rettens krav, nærmere bestemt EU-traktaten artikkel 20 om unionsborgerskapet sett i sammenheng med EU-charterets artikkel 7 om retten til respekt for privatliv og familieliv. 

Etter å ha gjennomgått EU-domstolens praksis på området for tap av status som unionsborger, identifiserer generaladvokaten to prinsipper:

i) Medlemslandenes kompetanse med hensyn til å gi og frata statsborgerskap skal utøves under overholdelse av EU-retten. Det må sondres mellom medlemslandenes enekompetanse hva gjelder statsborgerskap og at utøvelsen av denne enekompetansen må overholde EU-reglene. Det er «betingelsene for erhvervelse og fortabelse af statsborgerskapet» som skal være forenelige med EU-retten, ikke «erhvervelsen» og «fortabelsen» i seg selv.

ii) Domstolsprøvelsen skal foretas i forhold til EU-retten og især proporsjonalitetsprinsippet. Domstolen gir anvisning på en inngående vurdering av proporsjonaliteten i de nasjonale reglene sett hen til EU-retten hvor flere elementer har betydning: hvilke virkninger et tap av unionsborgerskap vil ha for den berørte og dennes familie, dernest kravet om at disse virkningene skal være i overensstemmelse med de grunnleggende rettighetene som er sikret ved Charteret, og til slutt forpliktelsen til i gitte tilfeller å la den aktuelle personen få tilbake statsborgerskapet sitt med en gang.

I utgangspunktet finner generaladvokaten at EU-retten ikke er til prinsipielt hinder for at et medlemsland ut fra allmenne hensyn fratar en person dennes statsborgerskap, selv om dette tapet også medfører at vedkommende mister sin status som unionsborger. Spørsmålet er imidlertid om de danske reglene er i tråd med proporsjonalitetsprinsippet.

Generaladvokaten finner at reglene ikke er proporsjonale. Dette er for det første begrunnet i at tapet av unionsborgerskapet skjer automatisk, uten at det foretas noen individuell vurdering av hva et slikt tap vil innebære for den berørte og dennes familie. Uten en slik individuell prøving vil nasjonale myndigheter ikke kunne sikre at tapet av statsborgerskapet er i overensstemmelse med EUs charter artikkel 7. Dernest er det forhold at man ikke kan få tilbake statsborgerskapet med en gang, selv om man har oversittet den fastsatte fristen, ikke i tråd med EU-retten.

«Hvis man overdrager retten til at bestemme, hvem der er statsborger, og hvem der ikke er, så har man de facto sat landet under fremmed herredømme», uttaler Dansk Folkepartis formann, Morten Messerschmidt til Danske Altinget. Videre påpeker han «at indfødsretsreglerne er en kompetence, som aldrig er blevet overdraget til EU. Derfor har han nu indkaldt både justitsminister Peter Hummelgaard (S) og udenrigsminister Lars Løkke Rasmussen (M) til samråd i Folketinget for at høre, hvordan de ser på sagen. ”Vi bliver nødt til at få regeringen på banen i fuldt ornat, om man så må sige. For os er det hele livsnerven i dansk selvstændighed,” siger Morten Messerschmidt.»

Generaladvokatens uttalelse er uforpliktende for EU-domstolen, men utformet for å veilede domstolen i dens endelige begrunnelse.